GRETTE
Grette ligger ca. 45 meter over havet på sletta sørøst for Frogner kirke. Navnet kommer av gno. * Grepta som betyr grøft, noe som er utgravd. Det kan sikte til den bekken som renner her; men tolkingen av navnet er usikker.
Grette
Gården grenser nå mot Valle i øst, mot Sandåker i sør mot Hval i vest og mot Frogner i nord. Slik var grensene trolig også før Grette ble en del av Frogner.
Grette ble sannsynligvis ryddet i yngre jernalder. Etter Mannedauen ble gården nedlagt og lagt til prestegården. Ved skyldsetningsforretning 6/5 1862 ble Grette skyldsatt til 6 dlr. 3 ort 21 skil. og skilt fra prestegården. Seinere er det tilkjøpt noe jord fra tilgrensende eiendommer og dessuten noe av Årkvisla-skogen.
Mens Grette lå under prestegården, ble mesteparten av jorda brukt som slåtteland. Ved en synfaring i 1854 ble det konstatert at en stor del av Grette var vokst til med skog, og denne måtte ryddes vekk før jorda kunne dyrkes. Resten av jorda var utmagret. I denne forbindelse skrev presten: «Den del av Grette som ikke er tilgrodd med skog og kratt, har i en lengre rekke av år ikke vært dyrket annerledes enn at man årlig har pløyd opp et visst antall mål av gresslandet, sådd det til et år med havre, og derpå atter latt det ligge uten gjødning. Alle grøfter er gjenngrodde, og skogen og krattet brer seg mer og mer».
Husmannsplasser. Grettehagan nevnes 1621, og er sannsynligvis den plassen som seinere ble kalt Grette. Plassen lå sikkert der husa på gården ligger nå, og den ble nedlagt i 1864 da det ble gård her i stedet. Grettehaugen ble tatt opp omkring 1790 sørøst for Grette på vestsida av Kattingbekken ved en vei som før gikk fra Sandåker til Store Valle. Plassen fulgte Grette ved salget 1864 og ble nedlagt og lagt til innmarka ca. 1900. Vestre Grette var tatt opp 1825, fulgte Grette ved salget 1864 og ble nedlagt og lagt til innmarka før århundreskiftet. Grettebråtan var tatt opp ved grensen mot Valle i 1865, og ble nedlagt og lagt til innmarka ved århundreskiftet. Gluggeløkka var tatt opp i 1876 tett ved Gluggen, og ble trolig nedlagt kort etter århundreskiftet.
Husdyrhold og areal i dag. 4 hester, 30 kuer, 20 ungdyr, 100 griser. 450 mål dyrket mark, derav 130 mål kulturbeite, 100 mål frukthage med 4-5000 trær, 75 mål grønnsaker, 5 mål poteter, 150 mål korn, resten eng. 400 mål skog.
Matrikkelgården Grette. - Gnr. 50, bnr. 2.
Grette var omkring 1400 på minst 12 øyresbol, og var trolig halvgård. Klokkeren hevdet i 1759 at Grette hadde vært fullgård; boltallet må i så fall ha vært større, men det er uvisst om klokkeren hadde noen hjemmel for sin påstand. Skylda er ikke nevnt i nyere tid. Gården ble slettet av matrikkelen da den kom under prestegården, og er i nyere tid matrikulert sammen med denne.
Eiere.
Frogner prestebol eidde omkring 1400 12 øyresbol i gården. I nyere tid tilhørte gården Lier prestebol. Den ble ved skjøte 10/ 10 1864 solgt til Otto Rode, som tok gården i bruk.
Husmenn på Grette.
Sakse i Grettehagan nevnes 1621. Ola Hansen, f. ca. 1605, nevnes 1665. Kristen nevnes 1681.
1) Anders Jensen, d. 1697, g. m. Marte Jørgensdtr., fikk festeseddel på plassen i 1695. Enka giftet seg i 1700 med 2) klokker Hans Jensen, f. ca. 1623, d. 1715. Presten utstedte i 1715 bygselseddel til 3) Ola Hansen, d. 1753, g. m. Karen Andersdtr., f. 1685, d. 1759. Barn: Hans, Dortea (g. m. Erik Persen på Nøste-eiet), Maren (g. m. Ole Jonsen på Ellevo-eiet). Presten sa ut Ola i 1748. Ola hevdet at han hadde bygselseddel og livstids feste og at han derfor ikke kunne kastes ut. Saka kom for retten, men da varte det ikke lenge før Ola foretok fullstendige tilbaketog, og «av kjærlig medlidenhet» med Olas kone gikk presten med på at Ola skulle bruke plassen på vanlige husmannsvilkår mot en avgift på 3 dlr. årlig. Ved skiftet etter Karen i 1759 var bruttoformuen 57 dlr. og nettoformuen 23 dlr. Plassen ble nå overtatt av sønnen 4) Hans Olsen, f. 1718, g. m. Anne Engebretsdtr., f. 1726, d. 1761. Barn: Anne Marie, Gunner, Mette. Hans flyttet til Nøste-eiet, og plassen ble trolig overtatt av 5) Mikkel Larsen, som nevnes her i 1765. 6) Isak Jørgensen satt med plassen i 1783. I 1793 fikk han makeskiftet til seg plassen Landfald (se der) mot et mellomlag på 40 dlr. til 7) Ola Halvorsen, g. m. Anne Olsdtr. Barn: Halvor. Ola pantsatte straks hus og løsøre for 56 dlr. Ikke lenge etter ble plassen festet bort til 8) Jakob Johansen, f. ca. 1752, g. m. Oline Amundsdtr., f. ca. 1775. Barn: Guri, Johannes. Ola fikk fornyet festeseddel i 1799. Avgiften var 6 dlr., og sammen med et par andre husmenn skulle han høste inn alle engene på søndre Grette for presten, som til det arbeidet skulle holde 2 gutter og 2 jenter i 12 dager og dessuten hester til innkjøringa. På grunn av tvisten med presten ble han nødt til å flytte, og i 1801 utstedte han skjøte på husa for 130 dlr. til 9) Nils Andersen, g. m. Else Hansdtr. Kors-Valle. Barn: Anders, Kristine. Nils pantsatte husa for 99 dlr. i 1804, og solgte dem i 1806 for 130 dIr. til 10) Per Larsen fra Auvi-eiet. I 1810 overdro han husa for 123 dlr. til 11) Bernt Eriksen, f. ca. 1780, d. 1849. Han var først gift med Berte Amundsdtr. Hegg, f. ca. 1784, d. 1815. Barn: Elen, Per. Annen gang giftet han seg med Kirsti Olsdtr. Barn: Karen, Bent, Sille, Oline. I 1855 brukte 12) Søren Ellensen, g. m. Anne Jakobsdtr., plassen. Han var den siste husmannen her.
Brukere på Grette.
1) Otto Fredrik Waldemar Rode, f. 1842, d. 1911, fikk i 1864 skjøte på Grette for 6900 spd., og tok straks pantelån på 6000 spd. Han var sønn av den daværende soknepresten i Lier, og var gift med Valborg Sofie Rotnes, f. 1850 i Nes på Romerike. Barn: Fredrik, Iver, Karl, William. Rode bygde hus her, og ryddet jordene, som for en stor del var vokst til med kratt. Han kjøpte til atskillig fra Viulstad, Sandåker og Hval. Rode hadde mange tillitsverv i og utafor kommunen, og var i en periode varamann i Stortinget. Etter ham overtok sønnen 2) Iver Holter Rode, f.1884, g. m. Elisabeth Ursula Schwencke, f.1885 på Gullaug. Barn: Otto Fredrik Waldemar, Inga Marie, Iver Holter. Iver Rode dreiv en del med bær og grønnsaker, og hadde bl. a. tre små drivhus. I 1928 overtok 3) Anders Hafskjold, f. 1901, g. m Ragnhild Paulsen, f. 1901. Barn: Auen (g. m. Unni Haraldsen, Drammen), Anne Margrete, Helga, Per. Hafskjold har lagt hovedvekten på grønnsakdyrking. Han bygde det første drivhus med kunstig oppvarming i 1934, også fulgte et i 1935, et i 1941, et i 1942, et i 1944/-45, og tre i 1951/-52. Disse drivhusene dekker i alt 3,5 mål. Dessuten har han 2000 drivbenkvinduer. Frukthagen har han utvidet fra 30 til 100 mål, hvorav intet nå er eldre enri fra 1938/-39. Over hele eiendommen er det kunstig vanning fra 1942. Hafskjold bygde sidebygning med garasje, bryggerhus og gutterom i 1940, og verksted og vognskur i 1942.
Husmenn.
Grettehaugen. Borger Kristoffersen, f. ca. 1753, g. m. Magdalena Olsdtr., f. ca. 1762, fikk fornyet festeseddel i 1799, og hadde altså brukt plassen før denne tid. Barn: Kristoffer, Anne Kristine, Ola, Berte Marie, Erik. Borger skulle bl. a. betale en avgift på 5 dlr., høste inn avlingene på Grette sammen med et par andre husmenn og hogge 24 favner ved for presten. Som de andre husmennene ble han dømt til å fravike plassen etter tvisten med presten, og solgte i 1804 husa som besto av stue med kjøkken og vedskur, stall, fjøs og lade med låve, for 101 dlr. til Kasper Svendsen, g. m. Gullaug Olsdtr. Soli fra Sigdal. Barn: Svend, Ola, Nils, Kristen. I 1855 var plassen overtatt av Halvor Persen. To år seinere ble plassen overlatt til Martin Gulliksen, f. ca. 1832, d. 1869, g. m. Maren Hansdtr., f. ca. 1820. Barn: Hans, Marie; Dortea. 1 1875 ble plassen overtatt av Lars Johansen, f. ca. 1845, g. m. Stina Andreasdtr., f. ca. 1842 i Båhuslen. Barn: Maren, Hilda Mathilde, Andreas, Johan Ludvik, Harald, Helga Lovise. Lars var visstnok den siste husmannen her.
VESTRE GRETTE
Kristen Larsen, f. ca. 1791, d. 1837, g. m. Ase Kristensdtr., f. ca. 1797, d. 1862, var husmann på denne plassen fra seinest 1825. Barn: Karoline, Berte Katrine, Elisa Martine. I 1857 festet presten plassen til Kristen Hansen. I 1865 var plassen overtatt av Andreas Olsen, f. ca. 1833, g. m. Andrine Olsdtr., f. ca. 1826, d. 1912. Barn: Oluf, Martin, Ola. Andreas var den siste husmannen her.
GRETTEBRÅTAN
var i 1865 festet bort til Per Olsen, f. ca. 1830, g. m. Antonette Olsdtr., f. ca. 1827. Barn: Ola, Martinius, Pål, Karen, Birgitte, Niaren. I 1875 var plassen overtatt av Hans Hansen, f. ca. 1841, g. m. Berte Larsdtr., f. ca. 1841. Barn: Kirstine; Hans, Lars, Ingeborg.
GLUGGELØKKA
Johan Jensen, f. ca. 1822, fikk i 1876 kontrakt på «Nedre Gluggen», som må være det samme som Gluggeløkka. Han var gift med Berte Aslesdtr., f. ca. 1822. Barn: Martin, Helene. I 1878 ble plassen overtatt av Andreas Trulsen fra Vikersund, f. 1836, g. m. Trine Elisabeth Hansdtr. Gjethus, f. 1842. I 1900 ble plassen brukt av Per Olsen, f. 1842 i Sør-Odal, g. m. Gina Gulbrandsdtr., f-. 1837 i Nes, Romerike. Barn: Elise, Torleif.
