GOMMERUD

Gårdsregister

Innhold

Gommerud ligger ca. 40 meter over havet på leirgrunn i stort sett slett lende østafor Lierelva ved soknedelet mot Tranby. Ringeriksveien går over gården. Gården grenser i nord mot Overn, i vest langs Lierelva mot Renskog, i sør mot Haskoll og i øst mot Foss.

Det er funnet tallrike spor etter en steinalderboplass på Gommerud (se bygdehistorien).

Den eldste kjente skriftformen av gårdsnavnet er Gumberud i 1528. Første ledd i navnet er det gammelnorske mannsnavnet Guðmundr, eller en kjeleform av dette navnet, Gummi, og siste ledd er gno. ruð - rydning. Gården ble ryddet i tidlig kristen tid. Plassen Haskollbekken, nå Gommerud, bnr. 2, ble skyldsatt 19/7 1769 til 11/2 lp., og en annen part med samme skyld ble skilt ut 1831 og seinere brukt under Nordre Haskoll. Gommerudmyra, 17/10 lp., ble skilt ut 1834 og seinere brukt under Søndre Haskoll.

Det var en del teigblanding før det ble foretatt utskiftning på Gommerud og Haskoll i 1913.

Husmannsplasser. Haskollbekken var tatt opp i 1676 og ble frasolgt i 1769, nå bnr. 2. Hagan var tatt opp sør for gården i 1806, og var nedlagt og lagt til innmarka i 1865. Elvejordet var tatt opp nede ved elva i 1831, og ble nedlagt før 1865 og lagt til innmarka. Bakken var tatt opp i 1845, men ble nedlagt igjen før 1865.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Gården

2

5

Plassen

2

1

 

 

Bondefolk

Tjen.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

7

6

  

2

1865

2

2

9

  

 

Matrikkelgården Gommerud. Gnr. 91.

Gommerud var fullgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården må ha vært på omkring 36 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 2 skpd. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og kviger, og 1657 av 2 hester, 11 kuer, 4 kviger, 11 sauer og 5 svin. Gården var postbondegård fra 1658. 1661: Skog til gjerdefang. Tiende 1666 av 55 tn. havre, 4 tn. bygg, 10 settinger hveite, 11/4 tn. rug, 10 settinger erter og 60 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre og 5/8 tn. hveite. 1723: Matr.nr. 57. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda foreslått redusert 7 ½ lp. 1739: Ingen skog, bare åker, eng og fehage. 1760: 1 tlt. bjelker årlig av skogen. Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 2 lass høy, og før 1 ku. 1803: Skog knapt til brensel, ingen sommerhavn. 1820: Et fiskeri, verd 30 spd. 1838: Nytt matr.nr. 93, ny skyld 6 skylddaler 2 ort 9 skilling. 1865: 226 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 189 mål på bnr. 1, 23 mål på bnr. 2 og 14 mål på det seinere gnr. 92, bnr. 4. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket; bnr. 2, Haskollbekken, var utmerket dyrket. Inntekt av fiske 2 spd.

 
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

8

  

4

  

9 ¾

35

1723

2

  

12

  

8

13

40

1760

3

  

8

  

6

9 ¼

28

1803

3

  

11

  

8

14 ¼

71

1820

3

  

9

  

9

9 ¾

44

1865

3

  

11

  

3

8 ½

84 ½

Høyavling 1723 - 24 lass, 1760 - 40 lass, 1865 - 200 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865 på bnr. 1:

3 hester, 5 kuer, 2 svin. 1 tn. hveite, ½ tn. rug, 2 tn. bygg, 4 tn. havre og 6 tn. poteter.

 

Eiere.

Jørgen Askestad i Røyken eide fra seinest 1617 1 skpd: tunge med bygsel over hele gården. Denne parten, part 1, tilhørte i 1662 Søren Pedersen, Bragernes, og i 1665 hans sønn Gunder Sørensen, som i 1668 hadde overdratt parten til brukeren Lars Asgautsen. Han fikk odelsskjøte i 1678. Part 2, 6 ½ lp., var i brukerens eie i 1644 og seinere. Part 3, 3 ½ lp., tilhørte Per Nilsen Eiknes i Eiker, som før 1647 pantsatte parten til Nils Jensen i Skien, seinere toller i Bragernes; hans svigersønn Kristoffer Hansen, byfogd i Bragernes, overdro i 1676 parten til brukeren Lars Asgautsen ved et «panteavståelsesbrev». Part 4, 5 lp., tilhørte i 1647 Bjørn Herre, Eiker. Parten var i 1660 overtatt av sønnen Arne Bjørnsen Lobben, Øvre Eiker, og i 1675 solgte han parten til brukeren Lars Asgautsen, som dermed eide 13/4 skpd. i 1678. Part 5, 5 lp., tilhørte Oslo Hospital fra seinest 1603 inntil 1737, da brukeren ble eier av parten.

 

Brukere.

Nils nevnes 1528. Jakob nevnes 1593-94, og var trolig gift med Barbra som nevnes 1604. I) Lars, br. seinest 1612 - ca. 1640, var trolig gift med Maren Ambrosiusdtr., d. 1671. Barn: Kristen (til IIa), Henrik (til Høvik). Så overtok II) Lars Asgautsen, f. ca. 1614, d. 1699. Han var postbonde. I 1698 overlot han gården til sønnen III) Hans Larsen, d. 1738, g. m. Live Arnesdtr., f. ca. 1654, d. 1739. Barn: Lars, Arne (til Meren), Anne (g. m. Hans Klausen Kvakstad). Hans og Live delte boet mellom barna i 1737. Løsøret ble delt likt. Mot føderåd for seg og 200 dlr. til Arne og Anne overlot de, gården til eldste sønn IV) Lars Hansen, f. 1698, d. 1748, g. m. Ambjørg Olsdtr. Kors-Valle, f. 1715, d. 1755. Barn: Hans. Lars tok straks pantelån på 400 dlr. Ved makeskifte i 1746 overtok svogeren Peder Iversen Brastad 2 skpd. i denne gården, mens Lars fikk halve Nedre Brastad, 8 lp., og 200 dlr. Lars skulle beholde en del av Gommerud og bo der i den nye, nordre bygningen til han døde. Når hans kone døde, skulle også dette tilfalle Peder. I 1748 ble kontrakten gjort om slik at de byttet roller. Ved skiftet etter Lars samme året var bruttoformuen 674 dlr. og nettoformuen 350 dlr. Gården ble taksert for 500 dlr. Ved takseringen tok de hensyn så vel til Per Iversens rettigheter ifølge makeskiftebrevet av 1748 som til at «gården er ansatt i matrikkelen for en temmelig (sc. høy) skyld, og den dog ikke har noen særdeles herlighet av skog og mark». De hadde 2 hester, 5 storfe, 4 sauer og 2 griser. Av løsøre kan nevnes en bibel og Doctor Møllers huspostill. Avdødes gangklær ble taksert for 32 dlr., derav en brun kledesvest med 29 sølvknapper for 11 dlr. Av sølv fantes ellers et beger med innskriften «Peder Sørensen 1668» og 3 skjeer med innskriften «AOD LHS». Av husrom nevnes stue, kammer, kjøkken og sval. Enka giftet seg i 1748 med V) Lars Haraldsen Haskoll. Barn: Lars. Ved skifte etter Ambjørg i 1755 var bruttoformuen 1023 dlr. og nettoformuen 894 dlr. Gården ble nå taksert for 800 dlr. Lars opplyste at siden han kom til gården, hadde han betalt pantegjelda, som med renter utgjorde 252 dlr., han hadde utløst Per Iversens rettigheter med 54 dlr., og han hadde kostet på husa 115 dlr. Blant annet hadde han bygd kvernhus og ny stuebygning på husmannsplassen. De hadde 17 storfe, 6 sauer, 8 svin og 4 hester. Utsæden var 16 tn. havre og høyavlinga i gode år 45-50 lass. I havnehagen fantes det gjerdefang og brensel. Sølvtøyet ble taksert for 18 dlr., og et gammelt slagur med brunmalt kasse for 4 dlr. Framgangen fra 1748 tyder på at Lars var en driftig bruker. Stesønnen anla odelssak i 1767. Lars flyttet da til Nord-Eik og overdro sin og sønnen Lars' andel av Gommerud til stesønnen VI) Hans Larsen, f. 1747, g. m. Marte Brynildsdtr. Hennum, f. 1751, d. 1829. Barn: Lars, Ole. Hans fikk dessuten datteren Marte med Anne Pedersdtr. i 1766. I 1768 utstedte han skjøte på gården for 2000 dlr. til Kristen Rasmussen Eik, men han kjøpte den igjen året etter, og brukte den sikkert sammenhengende. Nesten alle husa brant ned i mai 1769, men i 1775 var alt bygd opp igjen. Han tok i 1769 pantelån på 800 dlr. Samme året solgte han fra Haskollbekken for 290 dlr. til Paul Olsen Inglingstad. Enka solgte i 1805 for 2300 dlr. og føderåd til sønnen VII) Lars Hansen, f. 1774, d. 1836, g. m. Oline Larsdtr. Holmen, f. ca. 1769, d. 1819. Barn: Hans. Annen gang giftet Lars seg med Marie Hansdtr. Gommerud, f. ca. 1796, d. 1868. Barn: Oline. Lars tok i 1811 pantelån på 400 dlr. I 1831 solgte han fra et jordstykke på 11/2 lp. til Kristen Andersen Gommerud for 200 spd., og i 1834 solgte han fra Gommerudmyra for 230 spd. til Kristoffer Pedersen Hafskjold. Enka giftet seg i 1837 med VIII) Lars Augustinussen Utenga, f. 1803, d. 1860. Av barn nevnes Lise og Anne Helene. Lars overdro i 1841 sin halvdel av gården for 1400 spd. til Nils Andersen Stabekk og Anders Halvorsen Rype, som året etter overdro til Lars' stedatter IX) Oline Larsdtr., f. 1824. Hun hadde arvet den andre halvparten av gården etter faren. Det er vel tvilsomt om hun brukte gården selv. I 1844 giftet hun seg med Ole Mortensen Sørsdal, og han utstedte i 1848 skjøte på hele gården for 4100 spd. til X) Christen Larsen Bø, f. ca. 1825, g. m. Maria Olsdtr. Foss, f. 1826, d. 1848. I 1877 ble det utstedt auksjonsskjøte til XI) Gjert Paulsen Skajem, f. 1838 i Aurland, d. 1916, g. m. Kari Atlesdtr., f. 1841, d. 1880. Barn: Paul, Ingeborg (g. m. brukseier Fossum). I 1899 overtok sønnen XII) Paul Skajem, f. 1879 her, d. 1946, g. m. Sigrid Hansdtr. Opsal, Huseby, f. 1885 i Røyken. Barn: Kari (g. m. Helge Dehli), Bergljot (g. m. Johan Georg Frølich). Paul Skajem var herredstyremedlem, formann i styret for Lier Meieri og Lier Brannkasse. Han bygde låvebygning her i 1901 og hovedbygning i 1924. Gården forpaktes nå av Torstein Hjelle.

 

Gommerud - bnr. 2.

Husmenn.

Fjell-Goro bodde her i 1676. Christen Olsen nevnes 1699. Lars Hansen nevnes fra 1705. Hans var husmann fra 1712. Av barn nevnes Hans, Ole og Berte. Nils Danielsen nevnes 1726. Ole Alfsen brukte plassen i tida 1730-1760. Seinest 1764 ble den overtatt av Erik Ellefsen, g. m. Guri Andersdtr., f. ca. 1708, d. 1764.

 

Brukere.

1) Paul Olsen Inglingstad fra Hurum, f. ca. 1692, d. 1774, g. m. Eli, f. ca. 1701, d. 1774, kjøpte denne plassen for 290 dlr. i 1769. I 1774 ble det utstedt auksjonsskjøte for 201 dlr. til sønnen Lars Paulsen og svigersønnen 2) Lars Larsen, f. ca. 1732, d. 1808, g. m. Kari Paulsdtr., f. ca. 1730. Lars overtok straks svogerens part, og tok pantelån på 60 dlr. Året etter økte han lånet til 160 dlr. Lars ble i 1782 stevnet for gjeld til kjøpmann Ole Wexal. Lars fortalte at han var «commissionair eller tiener av Ole Wexal», og at han hadde tatt imot en del kramvarer «for at udsette på landet for ham, hvorav en del er avsatt og en del Ole Wexal tilbakelevert, så at Wexal har hatt en temmelig fordel ved hans og hustrus besværlige reiser på landet». Lars hadde levert en

 

Gammelt bilde fra Paradisbakkene.

 

del varer på borg, og skulle ta en tur for å få inn pengene. Han mente at Wexal fikk være glad til om han måtte vente litt på pengene når han «slipper for ansvar for en dreven ulovlig landkram». Enka solgte i 1810 for 1200 dlr. til Wilhelm Steenblock Bugge, og dermed ble bruket lagt under Nordre Haskoll. Bugge solgte i 1816 for 500 spd. til 3) Jørgen Nilsen Grøstad, som i 1817 utstedte skjøte for 1100 spd. til Amund Gulbrandsen Griserud. Etter det lå bruket under Griserud av Hårberg inntil sønnesønnens enke seinest 1875 overdro bruket til 4) Johan Alain Dahlgren. Han bygde hovedbygning her og plantet frukthage. I 1886 flyttet han til Kosrud (se der) og utstedte i 1889 skjøte til 5) Hans Jensen. Så gikk bruket videre til 6) Tollef Olsen i 1891, til 7) Marinius Larsen Sørsdal i 1892 og i 1897 til 8) Ansten Olsen Foss, f. 1860 på Foss, d. 1916, g. m. Bertha Kathrine Tvedt, f. 1872 i Modum, d. 1935. Barn: Olaf (til Landfald), Knut (fylkesgartner i Telemark), Margrethe (g. m. Peder Steen), Bjarne, Leif. Foss var sløydlærer. Han kjøpte også Borge, gnr. 93, bnr. 2, og slo de to brukene sammen. Borge kom etter utskiftning til å ligge under Lier Sykehus' eiendommer. 1 1937 overtok sønnene 9) Bjarne Foss, f. 1905, og Leif Foss, f. 1911. De driver vesentlig med fruktdyrking, og har et frukttreareal på ca. 25 mål med 1000 trær. De har ca. 300 benkevinduer, og dyrker dessuten grønnsaker på friland.

 

Husmenn.

Hagan.

Jens Halvorsen, g. m. Gunhild Zakariasdtr., brukte denne plassen til han døde i 1806. Barn: Ingeborg, Halvor, Lars. Bruttoformuen ved skiftet i 1806 var 14 dlr. Verdien av huset var 10 dlr., og like mye hadde husbonden til gode. Enka giftet seg med Ambrosius Iversen. Av barn nevnes Inger Maria. Han hadde i 1807 fått et par støvler av husbonden, og skulle arbeide 12 dager på husbondens kost for dem. Han skyldte dessuten husbonden 17 dlr., og skulle betale innen 4 mnd. Innen første faredag skulle han flytte vekk sine hus fra plassen.

 

Elvejordet.

Lars Hansen Gommerud utstedte i 1831 festeseddel mot 3 spd. i årlig avgift til Andreas Sørensen Utenga.

 

Bakken.

Ole Olsen brukte denne plassen i 1845. Avgifta var 9 spd.

Gårdsregister

Innhold