GIFSTAD

Gårdsregister

Innhold

Gifstad ligger på leirgrunn ca. 150 meter over havet, nord for Justad. Bygdeveien Lier st.-Sylling går over eiendommen. Gården grenser i nord og nordøst mot Svere, i øst og sørøst langs Glitra mot Mørk, i sør mot Justad og i vest mot skogen, som ligger mellom Justad-skogen i sør og Svere-skogen i nord og nordvest.

Gårdsnavnet må i gammelnorsk ha hatt formen Gipstaðir, og er trolig dannet av mannstilnavnet Gipr, som betyr gap eller kjeft, og staðir - bosted.

Gifstad ble ryddet i vikingtida og delt i to like store bruk, seinere bnr. 1 og 2 i 1810. Det var 2 bruksnr. I 1886, 4 i 1904 og 39 i 1952.

Gifstad har hatt seter, Gifstadvollen, en halv times vei fra gården oppe ved Veslevannsbekken, men ingen kan nå huske at det har vært seterdrift her.

I 1803 nevnes det at gården hadde en liten bekkekvern; den malte til husbruk. Herman Christensen bygslet i 1842 bort 5 mål jord og en foss i bekken til Herbrand Vebjørnsen, som skulle ha stampemølle der. Det er nok denne stampemølla som har gitt bekken på grensen mot Justad navnet Stampebekken.

Husmannsplasser. Haslerud var tatt opp i 1711 og ble nedlagt før 1826. Flåret var tatt opp i 1739 ved Veslevannsbekken, og skal være nedlagt for omtrent 50 år sida. Veierud var tatt opp i 1760, og var nedlagt 1826. Fagerhus nær Glitra sørøst for gården var tatt opp i 1768 og ble skilt ut som småbruk med bnr. 18 i 1910. Bråten var tatt opp i åskanten sør for gården i 1826, og ble nedlagt før 1900 og skilt ut som tomt, bnr. 24 i 1925. Høgda oppe i skogen var tatt opp i 1830, men ble lagt ut til skog igjen før 1900. Løkka, et kvarters vei vest for gården var tatt opp i 1873, og ble skyldsatt som småbruk i 1939.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Gården

1

7

Plassene

2

6

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

10

3

6

6

2

1865

8

5

11

  

6

 

 

Matrikkelgården Gifstad. Gnr. 83.

Gifstad var fullgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 27 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1 skpd. 9 lp. 1 gås, omregnet 1 ½ skpd. Gården skattet i 1628 av 7 kuer og kviger og 6 sauer, og 1657 av 2 hester, 6 kuer, 4 kviger, 6 sauer og 2 griser. 1661: Små bjelkeskog og noe rydningsland. Tiende 1666 av 321/2 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 11/4 tn. rug, 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 53. Leir og litt sandjord. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel, ligger til Dikemark Jernverk. 2 husmenn, sår 1 ½ tn. havre. Skylda foreslått forhøyet 21/2 lp. 1728: Etter militærel og siviles tilståelse god nok til et dragonkvarter, og settes i stedet for Svang. 1739: Skogen er liten og uthogd til bråter. 1760: 2 tlf. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjøring. 2 plasser, Veierud og Flåret; på den første sås 1 t.n. havre, avles 3 tn. havre og 2 lass høy og føs 1 ku; på den siste er utsæd, avling og husdyrhold ikke nevnt. 1803: 2 husmannsplasser. En liten bekkekvern. 1820: Et ubetydelig elvefiske. Skog til salg 3 tlf. årlig. 1838: Nytt matr.nr. 85, ny skyld 12 skylddaler, 1 ort 12 skilling. 1865: 388 mål åker og dyrket eng, fordelt med halvparten på hvert av de to brukene; stort sett bakket lende med vesentlig god jord. Måtelig atkomst, tungbrukt, men godt dyrket. 8-10 tlf. bjelker årlig av skogen. Adgang til fiske gir inntekt på 8-10 spd. årlig.

Offisielle oppganer over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

9

  

4

8

9 ½

47 ½

1723

3

  

12

  

8

13

40 ½

1760

3

  

12

  

8

13 ¼

47

1803

4

  

14

  

11

14

70

1820

4

  

20

  

20

20

90

1865

4

  

20

  

12

9 ½

114

Høyavling 1723 - 35 lass, 1760 - 46 lass, 1865 - 320 skpd.

 

Eiere.

Rosenkrantz eide i 1624 en part på 13 lp., part 1. Dessuten hadde han hatt 6 ort i landskyld av fossen, men denne skylda ble slettet da saga her ble avdømt i 1616. Parten ble så overtatt av Chrfr. Urne, som i 1648 makeskiftet den til Sehested. Derpå kom den under kronen i 1651, og ble i 1658 overlatt til Marselius. Baron Juel som rådde over godset fra 1688, utstedte i 1695 skjøte til Johan von Cappelen. Ved dødsboauksjon i 1699 ble det utstedt auksjonsskjøte for 250 dlr. til Svend Nilsen Nordal, som seinere tok gården i bruk.

Nils Lian eide i 1615 6 lp., part 2, som tilhørte brukeren fra 1624 til 1660, da Ola Vefferstad ble eier av parten. Hans enke pantsatte i 1669 for 25 dlr. til Bragernes borgeren Peder Guttormsen. Peders enke Sibille Engebretsdtr. overdro parten til byfogden i Bragernes, Peder Poulsen, som i 1702 solgte den for 24 dlr. til brukeren Svend Nilsen.

Frogner kirke eide ca. 1400 6 øyresbol, part 3, som etter reformasjonen lå til Lier kirke; parten skyldte i 1575 og seinere 5 lp.

Frogner prestebol eide ca. 1400 6 øyresbol, part 4, som etter reformasjonen lå til Lier prestebol, og skyldte 6 lp. i 1575, seinere 5 lp.

Heggen prestebol i Modum eide ca. 1400 1 øyresbol, part 5. Presten ved Heggen kirke stevnet 29/2 1400 Gudulv Klemetsen, som hadde sverget fra prestebolet denne part. Resultatet ble at prestebolet fikk beholde parten. Den skyldte i 1648 1 lp.

 

Brukere.

Jon betalte i 1528-29 gjengjerden (en skatt), ½ tlt. huggenbord i våpenvite og 1 tlt. i hjelp til Akershus slott. Sigurd nevnes 1557-58, men var trolig død da. Helge Olsen nevnes i tida 1557-1604. Han måtte i 1657-58 punge ut med 20 dlr. for å ha forført Sigurds hustru (eller enke). Helge var lagrettesmann i 1575. Han var sannsynligvis gift med Ragnhild som nevnes 1612.

I) Karl, br. 1613-1635. Han eide 6 lp. i gården, og denne parten ble overtatt av (sønnen?) II) Anders, br. 1635-1663. Omkring 1650 fikk Anders en medbruker, II b) Gunder Olsen, f. ca. 1616, g. m. Birgitte Jensdtr., d. 1679. Av barn nevnes Hans. Anders' del av gården ble i 1663 overtatt av III a) Håken Siversen, g. m. Ingri Torsdtr. Håken ble i 1667 stevnet for å ha skjelt ut nabokona Birgitte med «ærerørige ord» som trollkjætte og trollkjerring. Striden hadde tatt til 4 år før da Håken hadde slått en av Birgittes kuer fordervet. Ved påsketid året før hadde de også vært i krangel; både da og en gang tidligere hadde Håken stått utafor Birgittes dør om natta og skjelt henne ut. Vitnet Marte Ellefsdtr. kunne fortelle at for 4 år sida kom Håken inn til Birgittes mann Gunder som satt på bordet og lappet en sæle; han tok Gunder i håret og dro. Men da sprang Birgitte ut av veven, løsnet Håkens hender fra Gunders hår, og så lempet hun og vitnet Håken på dør uten å la seg skremme av kniven han hadde i hånda. For å motbevise beskyldningene om trolldom la Birgitte fram et 12-mannsbrev og skussmål, tatt ved Sylling kirke «i menige kirkealmues påhør, som intet har hatt henne at beskylde», dat. 8/10 1667. Håken forlikte seg etter det med Birgitte. Kort etter døde Birgittes mann, og hun giftet seg med III b) Ole Gulbrandsen. Han var nok ikke så tålmodig som Gunder, for da Håken fortsatte å krangle, skjøt Ole ham ned. Det var i 1669. Dermed ble det ny rettssak. Ole og Ingri ble forlikt om at Ole skulle flytte fra Gifstad, og Ingri skulle da ikke strebe etter hans, liv og velferd. Ole skulle betale Ingri 8 dlr. og 8 ertoger sølv, og dessuten skulle han betale 13 dlr. i tegngjeld (bot til kongen for drap på fri mann) etter Mannhelgebolken (lovens avdeling om rettstrygd). Dommeren stadfestet forliket. Men saken kom likevel for lagmannsretten. Her kom Ole fram, og med hånd på bok avla han «høyeste juramente og æd på at han hadde vært høylig forårsaket til det ulykkelige drap». Derpå kom 12 mann fram og stadfestet eden. Med dette var saken ute av verden, og Ole ble sittende som bruker på Gifstad. Håkens bruk ble omkring 1670 overtatt av IV a) Rasmus, d. 1699, g. m. Live Andersdtr. Brurberg, f. ca. 1652, d. 1742. Av barn nevnes Barbra, Siri og Ellef. Oles bruk ble i 1684 overtatt av IVb) Jon Rasmussen Svere, f. ca. 1651. Av barn nevnes Berte og Rasmus. I 1702 ble gården tatt i bruk av den nye eieren V) Svend Nilsen Nordal, d. 1717, g. m. Anne Trulsdtr., f. ca. 1669, d. 1729. Av barn nevnes Christoffer, Ragnhild (g. m. Anders Madsen), Kirsten, Anne, Berte. Svend fikk skjøte på Cappelens part, 13 lp., for 250 dlr. i 1699, og i 1702 fikk han skjøte på ytterligere 6 lp. for 24 dlr. Han bygslet i 1711 bort plassen Haslerud til Even Eriksen for livstid mot en avgift på 60 dlr. en gang for alle. Enka overlot i 1729 gården til sønnen VI) Christoler Svendsen, f. 1702, d. 1759, g. m. Ragne Markusdtr. Tranby, f. 1701, d. 1774. Christoffer var verge for sin hustrus brorsønn Markus Hansen Tranby Høyer. I 1744 klaget guttens stedfar over at Christoffer ikke hadde avlagt regnskap for arven. Christoffer tapte den rettssaken som fulgte, og det førte til at hans besetning, avling og løsøre ble solgt ved tvangsauksjon. Christoffer måtte til og med låne seg seng etterpå. Gården måtte han pantsette for 1121/2 dlr. i 1747, og to år etter forhøyde han lånet til 450 dlr. Enka giftet seg i 1761 med en fjern slektning VII) Svend Jonsen fra Lille Gui i Asker, f. ca. 1720, d. 1772. Han tok pantelån på 350 dlr. hos sin mor, Mari Persdtr., enke etter Jon Andersen Lille Gui. Svend var prestens medhjelper. Etter hans død, gjorde Ragne, som ikke hadde livsarvinger, Markus Hansen Tranby til universalarving, bortsett fra at hennes svigermor skulle ha 900 dlr. og eventuelle utarvinger 12 dlr. Ragne skulle foreløpig bruke gården, men når Markus overtok, skulle hun ha fritt opphold for seg og en tjenestepike. Da presten førte inn hennes dødsfall i kirkeboka, føyde han til: «Ragne gjorde Markus Tranby til sin arving. Allikevel fikk hun en måtelig begravelse, ingen preken og liktale, skjønt hun var en av sognets aktbareste kvinner». I overensstemmelse med testamentet ble gården overtatt av VIII) Markus Hansen Tranby, men han solgte alt i 1776 for 2096 dlr. til lensmann Joh. Schultz og Ole Ellensen Meren, som året etter overdro for 2200 dlr. til IXa) Gulbrand Bjørnsen Sandum i Krødsherad og IXb) Håken Guttormsen Solum fra Flå i Hallingdal. De pantsatte gården for 1000 dlr., og i 1779 solgte de for 2300 dlr. til X) Christen Bentsen Holtsmørk, f. 1755, d. 1834, g. m. Helle Hermansdtr. Solberg, f. 1763, d. 1812. Barn: Herman, Kirsten Johanne (g. m. Lars Larsen Mørk), Helle Marie (g. m. skomaker Christian Hansen, Drammen), Berte. Christen tok pantelån på 1000 dlr. i 1799. Han solgte fra løkka Veierud for 130 dlr. til Jørgen Ottersen Justad i 1792, men kjøpte den tilbake i sønnens navn i 1796. I 1802 fikk Kristoffer Hansen Walbom skjøte på løkka for 200 dlr., men i 1803 kjøpte Christen den igjen for samme pris. I 1810 solgte Christen halve gården for 2200 dlr. til sønnen Herman, som straks overdro den til Gullik Torgersen. I 1812 overdro Christian den andre halvparten,

 

bnr. 1

til sønnen 1) Herman Christensen, f. 1783, d. 1870, g. m. Eli Ellingsdtr. Vefferstad, f. 1792, d. 1872. Barn: Christen, Elling, Helle, Siri, Sille, Gunhild, Andreas, Bent. Herman tok pantelån på 200 spd. i 1835. I 1856 utstedte Herman skjøte til sønnen 2) Elling Hermansen, f. 1820, ugift. Hans gjenlevende søsken overdro i 1901 gården til 3) Karl Høibro, som to år etter solgte til 4) Lars Børsting. Han overdro i 1911 til 5) Erik Kristensen Rød, f. 1868, d. 1945, g. m. Karen Kulberg, f. 1874, d. 1941. Barn: Marie (g. m. Håkon Rød), Thea (g. m. Trygve Bakkerud), Kristen, Anna (g. m. Kåre Mørk). Erik tok i 1936 føderåd hos sønnen 6) Kristen Eriksen Gifstad, f. 1904 på Korsrud, g. m. Agnes Siqueland, f. 1909 i Alta. Barn: Alfhild, Einar.

 

Bnr. 2

ble i 1810 overdratt til 1) Gullik Torgersen Eikenga, f. ca. 1756, d. 1833, g. m. Siri Torsdtr., f. ca. 1768, d. 1850. Av barn nevnes Ingeborg (g. m. Svend Amundsen Mørk), Torger, Anne Sørine (g. m. Sebjørn Knutsen Rød). Gullik betalte 4000 dlr. for gården og dessuten 700 dlr. i odelsskjøte. Han solgte i 1824 til sønnen 2) Torger Gulliksen, f. 1797 i Eikenga, d. 1849, g. m. Ingeborg Knutsdtr. Rød, f. 1793, d. 1837. Barn: Berte Karine (g. m. Halvor Kristensen Søndre Unnelsrud i Skoger, til U.S.A.), Gullik, Christen, Sille (g. m. Kristoffer Hansen, på Bugården i Sandar), Anne Jørgine (g. m. Anders Holm fra Våle, til Wisconsin), Jørgen (g. m. Johanne Martine Eriksdtr. Vestby i Skoger, til Vestby). Sønnen Gullik druknet etter tradisjonen 14 år gammel i Glitra. Han hadde vært ved mølla en mørk novemberkveld, og da noen kom med lys for å møte ham, tok han feil av lyset og gikk rett i elva. Torger tok i 1849 føderåd hos sønnen 3) Christen Torgersen, f. 1826, a. m. Anne Margrete Eriksdtr. fra Ingelsrud i Asker. Christen flyttet til Unnelsrud i Skoger og seinere til Wisconsin. Gården overdro han i 1851 for 3400 spd. til 4) Bent Hermansen Gifstad (fra bnr. 1), f. 1830. Han utstedte i 1897 skjøte til 5) Martin O. Kulberg, f. 1855. Han overdro i 1910 eiendommen til Lier kommune, som driver kursted her. Kommunen solgte straks fra bruksnumrene 6-21.

 

Østenga - bnr. 8

ble skilt ut fra bnr. 2 i 1910 og overdratt til 1) Kristoffer Andersen, f. 1850, d. 1915, g. m. Eli, f. 1849, d. 1932. Kristoffer bygde hus her. I 1915 utstedte han skjøte til sønnen 2) Bernt Kristoffersen. I 1929 overtok svogeren 3) Andeas Johansen, f. 1878 i Kokopp, g. m. Ingeborg Kristoffersen. Barn: Johan, Elida, Karen, Klara, Aslaug.

 

Grønvoll -- bnr. 19

ble skilt ut fra bnr. 2 i 1910 og overdratt til Martin Kristiansen, f. 1873 på Løkka under Gifstad, g. m. Birgit Olsen Bakken, f. 1878 i Valdres.

 

Husmenn.

Haslerud.

Svend Gifstad bygslet i 1711 plassen til Even Eriksen og hustru Mari Haraldsdtr. (Eriksdtr.?) for livstid mot en avgift på 60 dlr. en gang for alle.

 

Flåret.

Ole Olsen nevnes i 1733, da han giftet seg med Kari Olsdtr. I 1760 ble plassen brukt av Gullik Torgersen. I 1801 var den festet til Haldor Gulbrandsen, f. ca. 1749, g. m. Mari Torkildsdtr., f. ca. 1757. Husbonden krevde i 1805 Haldor for en gjeld på 9 ¼ dlr., som han måtte forplikte seg til å betale innen 3 mnd. Han skulle betale 6 dlr. i årlig avgift av plassen. Seinest 1865 ble plassen overlatt til Fredrik Seiersted Lund, f. ca. 1829 i Heggen, Modum, g. m. Marte Hansdtr., f. ca. 1823. Barn: Ingeborg, Julie (til Amerika). Enka brukte plassen ennå i 1900.

 

Veierud.

Karl Christensen brukte plassen i 1760. Kort etter ble den overtatt av Nils Olsen, som satt her som husmann i 1765.

 

Fagerhus.

Ole Olsen, f. ca. 1732, d. 1799, g. m. Johanne Ellefsdtr. Hårberg, f. ca. 1737, fikk kontrakt på denne plassen i 1768. Avgiften skulle være 8 dlr., og Ole skulle bygge hus selv. Ole skulle være med i onnene så lenge han orket. Barn: Mari (g. m. Jon Olsen Horns-eiet), Anne, Eli. Ved skiftet etter Ole var bruttoformuen 260 dlr. og nettoformuen 194 dlr. De hadde 4 kuer. Husa ble taksert for 20 dlr. Plassen ble overtatt av svigersønnen Anders Olsen fra Mælum i Modum, f. ca. 1765, g. m. Anne Olsdtr., f. ca. 1775. Ved juletider 1809 ble Anders sagt ut. De ble forlikt om at Anders skulle beholde plassen så lenge hans svigermor levde «om han ellers ikke gir grunnet anledning til klage». Avgiften skulle være 6 dlr. årlig og dessuten skulle han arbeide 3 uker for husbonden med daglønn på 8 skil. om sommeren og 6 skil. om vinteren. Jens Larsen fikk kontrakt på plassen i 1856. Han var gift med Ingeborg Nilsdtr. Av barn nevnes Karen og Nikoline. I 1875 ble plassen brukt av Kristoler Andersen, f. 1851 i Sylling, g. m. Eli Olsdtr., f. ca. 1849. Av barn nevnes Maren og Karen. Før 1900 ble plassen overtatt av Erik Olsen, f. 1853, g. m. Thea Andreassen, f. 1864. Av barn nevnes Berthe, Martha, Olaf, Andreas, Hjalmar. Erik kjøpte plassen i 1910. Enka solgte i 1916 til Svend Sætrang, som i 1921 overdro til Kristen Røine.

 

Bråtan.

Anders Olsen, f. ca. 1800, d. 1885, g. m. Marte Hansdtr., f. ca. 1815 i Sylling, brukte plassen fra seinest 1862. Anders var bøkker.

 

Høgda.

Jon Gulbrandsen Øksnevoll, f. ca. 1759, d. 1829, brukte plassen da han døde. Han var gift med Anne Marie Christiansdtr. Barn: Johan. Enka giftet seg i 1830 med Tor Guttormsen Utenga, f. ca. 1794 i Norderhov. Han giftet seg annen gang med Kari Jensdtr., f. ca. 1795. Tor var visstnok siste husmann her.

 

Løkka.

Kristian Thorsen, f. ca. 1838, g. m. Ingeborg Johanne Kristiansdtr. Bergarn under Svere, f. ca. 1851, brukte plassen fra seinest 1873. Av barn nevnes Martin, Marte Karine, Christian, Jørgen, Olaf, Karl, Karoline. Før 1900 overtok svigersønnen Kristian Kristiansen, f. ca. 1862 i Kristiania, g. m. Marte Karine Kristiansdtr., f. ca. 1875. I 1939 ble plassen solgt fra som småbruk.

Gårdsregister

Innhold