GÅSERUD

Gårdsregister

Innhold

Gåserud ligger 150 meter over havet på leirgrunn i bakket lende omtrent 1 km. nordvest for Frogner kirke, og grenser i nord og nordvest mot Helgerud og Rød langs Gåserudbekken, i vest mot Unnelsrud, i sør mot Eik og i øst mot Haugerud.

Gåserud (av mannsnavnet Gási og ruð= rydning) ble ryddet i kristen tid. Gården ble delt 1823. Det ene bruket ble delt i to, seinere bnr. 1 og 2, ved skylddelingsforretning 8/6 1861. Fra det andre av de to brukene som oppsto 1823, seinere bnr. 3, ble Gåserudplassen, seinere bnr. 5, skilt ut 1824. Det var 5 bruksnr. 1904. I 1925 ble et par småparter, bnr. 6 og 7, skilt ut, slik at det var 7 bruksnr. i 1952.

Det fins flere gamle hus på Gåserud. Stuehuset på bnr. 3 ble trolig satt opp da gården ble delt 1823. På bnr. 5, Gåserudplassen, er det et gammelt stuehus som sannsynligvis har stått her fra den tid bruket var husmannsplass, altså før 1824. Det har to rom, kjøkken, loft og tilbygd bryggerhus. Stuehuset på bnr. 2 er satt opp etter delinga 1861; huset er nå ombygd. Det gamle stuehuset på bnr. 1 ble revet 1950. Huset som hadde kjøkken i midten og en stue i hver ende, sto her ved delinga 1861; dette bruket er det opprinnelige hovedbøle, men det er tydelig at det stuehuset som fantes her ved den første delinga av gården 1823, ble erstattet med et nytt mellom 1823 og 1861.

Plasser. Gåserudplassen var tatt opp 1803, og ble solgt fra som småbruk 1824, seinere bnr. 5. Det fantes visstnok en plass i 1865 også, men nærmere opplysninger mangler.

Krøtterhold og areal i dag. Gnr. 46, bnr. 1, gnr. 45, bnr. 4: 1 hest, 5 kuer, 2 griser, 20 høns. Ca. 50 mål dyrket mark, derav 15 mål kulturbeite, 8 mål frukthage med ca. 200 trær, 2 ½ mål jordbær, 10 mål åker, 15 mål eng, 4 mål poteter og 4 mål rotfrukter. 200 mål skog (av Rød), derav 140 mål produktiv.

Gnr. 46, bnr. 2, gnr. 56, bnr. 2: 1 hest, 4 kuer, 7 griser, 50 mål dyrket mark, derav 2-3 mål kulturbeite, 3 mål frukthage, 2 mål jordbær, 12 mål åker, 3 mål poteter, 4 mål rotfrukter, 1 mål gulrøtter, resten eng. 20 mål skog (av Nordby).

Gnr. 46, bnr. 3, 4, 6, gnr. 59, bnr. 14: 1 hest, 7 kuer. 65 mål dyrket mark og 15 mål kulturbeite. 3 mål frukthage med 160 trær, 2-3 mål bær, 20 mål åker, 33 mål eng, 6 mål poteter og 6 mål rotfrukter. 125 mål skog (av Ask). Gnr. 46, bnr. 5: 1 hest, 3 kuer, 2 griser, 1 sau, 25 høns. 50 mål dyrket mark, derav 2 mål frukthage med 50 trær, 3 mål jordbær, 15 mål åker, 25 mål eng, resten poteter og rotfrukter. 60 mål skog (av Eik).

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

2

3

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

2

      

2

  

1865

12

1

6

1

  

2

 

 

Matrikkelgården Gåserud. - Gnr. 46.

Gåserud var fullgård 1577 og seinere. Gården var visstnok på 10 øyresbol i gammelnorsk tid, og må ha vært halvgård da. Skyld 1647 og seinere 1 skpd. salt. Kvegskatt 1657 av 1 hest, 5 kuer, 4 kviger, 6 sauer og 2 griser. 1661: Ingen skog. Tiende 1666 av 10 settinger rug, 5 settinger erter, 25 tønner havre og 60 brugder lin, og 1690 av 5/8 tn. hveite, 5 tn. blandkorn og 20 tn. havre. 1723: Matr.nr. 32. Skylda - omregnet 15 lp. tunge - foreslått nedsatt 2 lp. Jordart: Steinur. 1760: Ingen skog. Penger til skatter og utgifter skaffes vesentlig ved bordkjørsel. 1803: Skog bare til gjerdefang. 1 husmannsplass. Forbedringsjord nok til å fø ei ku til. 1838: Nytt matr.nr. 48, ny skyld 2 dlr. 13 skil. 1865: 179 mål åker og dyrket eng på vesentlig bakket mark med dels dårlig jord, derav 40 mål på det seinere bnr. 1, 38 mål på bnr. 2, tilsammen 61 mål på de nåværende bnr. 3 og 4, og 40 mål på bnr. 5. Atkomsten måtelig, gården måtelig lettbrukt og bare delvis godt dyrket. Bekvem havnegang, dels utlagt av dyrket mark.

Offisielle oppgaver over husdyrhol, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

4

6

6 ½

25

1723

1

  

4

    

5

15

1760

2

  

4

  

4

6 ½

19 ¾

1803

2

  

6

  

6

8

32

1820

2

  

5

  

4

4

12

1865

    

8

  

10

6 ½

33

 

Høyavling

1723

 9

lass

1760

 16

lass

1865

 102

skpd.

 

Husdyrhold og utsæd av alle slag 1865.
 

Kuer

Sauer

Hveite

Bygg

Havre

Poteter
     

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

2

2

1/8

¼

1

3

Bnr. 2

2

2

1/8

¼

1

3

Bnr. 3+ 4

2

6

  

1

1 ½

3 ½

Bnr. 5

2

    

¼

1

1 ½

 

Eiere.

Bispen i Oslo eidde omkring 1400 10 øyresbol, d. v. s. sannsynligvis hele gården. Av dette var 2 øyresbol ervervet dels i 1391, dels kanskje noe seinere fra Torgils Helgesen, Audulv Torkelsen, Gyda Greipsdatter og Ogmund Algautsen.

Ved reformasjonen ble Gåserud krongods, og skylda var 15 lp. salt 1557/-58. Fra seinest 1601 lå gården til lagstolen i Oslo. 1 1648 ble hele skylda, da 1 skpd. salt, makeskiftet til Hannibal Sehested, men kom under kronen igjen 1651, som det øvrige Sehesteds-godset i Lier, og ble overlatt til handelshuset Marselius 1658. Baron Juel hadde i 1695 overdratt gården til byfogden i Kristiania, Adam Borch, som det året solgte den til kapellanen i Lier, Laurits Eskildsen. Han dreiv gården som underbruk under Eik.

 

Brukere.

Tollef nevnes 1528. Halvard nevnes 1557/-58 og 1560. Mons nevnes 1593/-94. I) Per, br. seinest 1604-1624. II) Jørn, br. 1624-1640. Så overtok III) Kristoffer Kristensen, f. ca. 1618, d. 1692. Av sønner nevnes Kristoffer, Hans, Børre, Ola. De siste åra han levde, brukte han sammen med sønnen IV) Kristoffer Kristoffersen, f. ca. 1645, d. 1694. Året etter han døde, kjøpte kapellan Laurits Eskildsen gården og dreiv den som underbruk under Eik til 1712, da han bygslet bort begge gårdene til Halvor Amundsen, som også dreiv Gåserud som underbruk. I 1720 solgte kapellanen begge gårdene til kaptein Eggert von Thrane, som i 1724 solgte til Gullik Gulsøn. Som det var å vente, gikk det bakover med gården i alle disse årene da den var underbruk, og noe likere ble det nok heller ikke i 1725, da gården ble solgt for 500 dlr. til V) Bjørn Bentsen, Bragnes, som brukte gården som avlsgård. I 1732 ble det utstedt auksjonsskjøte for 300 dlr. til VII) apoteker Gert van der Lith, Bragnes. Arvingene forpaktet i 1746 gården til VIII) Nils Nilsen, som brukte gården til 1749, da den ble solgt for 300 dlr. til IX) løytnant Elias Starop. Han krevde straks synfaring. Stuebygningen var et 6-laftet hus med kjeller under og hadde stue og kjøkken i 1. etasje, 2 kammere i 2. og dessuten sval. Ellers fantes det bryggerhus, stall, fjøs, låve og lade; skyku og vedskjul manglet, og ellers var det store mangler på hus og gjerder, så åboten kom opp i 187 dlr. Gården var mager og utarmet, så høy- og kornavlinger var svært små. Grunnen var at halve avlinga eller mer var ført vekk i mange år. Om gården nevnes det videre: «Jorden og engene er meget med skog forvokset. Og når engene blir oppryddet etter utfordrende fornødenhet. og gjødning eller møkk kjørt til gården, og jorden i alt hevdet således at den kan komme i god og fruktbar stand, vil det kreve en temmelig stor sum». Starop tok straks pantelån på 140 dlr., og solgte i 1752 for 330 dlr. til X) Kristen Kristensen Nøste, f. 1704, d. 1758, g. m. Anne Olsdtr., d. 1786. Barn: Lars, Kristen, Anne, Morten, Marte (g. m. Per Nilsen Helgerud). Han tok straks pantelån på 200 dlr. Ved skiftet. etter Kristen 1758 var bruttoformuen 436 dlr. og nettoformuen 166 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 6 kuer, 1 kvige, 1 stut og 2 sauer. Utsæden ble satt til 6 tn. havre og høyavlinga til 20 lass. Av skog fantes bare en liten hestehage som knapt ga brensel nok. Enka tok i 1769 levebrød hos sønnen XI) Kristen Kristensen, f. 1732, d. 1792, g. m. Kirstine Torgersdtr. Lian, f. 1729. Barn: Kirstine. Kristen tok i 1772 pantelån på 200 dlr. Det var takst her 1786. Husa var de samme som før. Aker og eng var «av temmelig vidde og i hevdelig og veldyrket stand». Utsæden ble satt til 10-12 tn. og høyavlinga til 70 lass i middels år. Taksten ble 1000 dlr. i alt. Ved skiftet. etter Kristen 1792 var bruttoformuen 824 dlr. og nettoformuen 521 dlr. Gårdtaksten ble nå 600 dlr. Enka tok føderåd og solgte for 650 dlr. til svigersønnen X11) Augustinus Kristoffersen Aserud, g. m. Kirstine Kristensdtr., f. 1770. Augustinus flyttet ikke hit, men bodde seinere på Solberg i Eiker, der han døde i 1813. Han var da gift med Marte Nilsdtr., f. ca. 1772, d. 1857, og hadde med henne barna Kristoffer (g. m. Maria Kristensdtr. Ask), Hans, (g. m. Johanne Torgersdtr. Årkvisla), Erik (g. m. Helle Andersdtr.) Marie (g. m. Jon Torgersen Årkvisla) Anne Marie. Enka flyttet visstnok hit da mannen døde. En takst i 1821 nevner at gården ikke egentlig hadde skog, men to havnehager som ga brensel nok og desuten noe bygningstømmer. Husa var gamle og dårlige, og var trolig de samme som ble nevnt i tidligere takster. Utsæden ble satt til 8 tn. som vanligvis ga 5 foll, og husdyrholdet til 2 hester og 6-8 krøtter foruten småfe. Taksten ble i alt 1400 spd. I 1821 giftet enka seg med den 46 år gamle enkemann Nils Nilsen, men noen måneder seinere inngikk de kommisjonsforlik om å leve atskilt fra bord og seng. I 1823 solgte Marte halve gården, resten overdro hun i 1825 til sønnen, og gården var dermed delt.

 

BNR. 1

1) Kristoffer Augustinussen, f. 1799, d. 1887, g. m. Maria Kristensdtr. Ask, f. 1808, d. 1857. 1 1861 giftet Kristoffer seg på ny med Mari Nilsdtr. Gåserud, f. 1821. Han og hans første kone opprettet testament til fordel for lengstlevende. Når den siste var død, skulle Kristoffers brordatter Marte Maria Eriksdtr. arve alt. Det sto nok i forbindelse med dette når Kristoffer i 1861 overdro halve gården til brordatterens mann Kristen Olsen. Enka overdro i 1891 resten til 2) Anders Evensen Årkvisla, som i 1901 utstedte skjøte til 3) sersjant Jørgen Simensen Øksne. Han solgte i 1907 til 4) Jørgen Nielsen Brurberg, som satt med gården til 1915, da han utstedte skjøte for 11.000 kr. til 5) K. K. Bergseth. To år seinere solgte han til Kristoffer Langerud som brukte

Gåserud, bnr. 1. Den gamle stuebygningen ble bygd mellom 1823 og 1861, og ble revet 1950.

 

gården under Rød. Fra 1930 har gården vært drevet av sønnen 6) Per Langerud, f. 1902, g. m. Lilly Sundvold, f. 1908 i Oslo. Da dette bruket ble skilt fra Rød igjen, fulgte også et stykke av Rød-skogen med. Langerud satte opp ny hovedbygning her i 1950.

 

BNR. 2

1) Kristian Olsen, f. 1832, d. 1916, g. m. Marte Maria Eriksdtr., f. 1839, d. 1905. De fikk skjøte for 445 spd. av Marte Marias farbror Kristoffer Augustinussen (se ovafor) i 1861. I 1905 tok Kristian livøre og utstedte skjøte til 2) Julius Hansen Berflødt, f. 1869, g. m. Gunhild Marie Gulbrandsdtr., f. 1877 i Nes, Hallingdal. De solgte i 1940 til 3) Knut Holtegaard, som i 1947 overdro til 4) Asbjørn Temte. I 1952 overtok nåværende bruker 4) Arne Granly, f. 1915 ved Sjåstad, g. m. Gunvor Fuglerud, f. 1922 på Snarum ved Egge. Barn: Helge, Magnar.

 

BNR. 3

1) Tosten Helgesen Eik fikk i 1823 skjøte for 600 spd. og solgte i 1824 fra en part på ½ lp. Resten solgte han i 1826 for 500 spd. til 2) Per Gregersen. 1 1829 ble det. utstedt auksjonsskjøte for 446 spd.

 

Stuehuset på Gåserud, bnr. 3, trolig bygd 1823 eller kort etter.

 

til 3) Reier Stengrimsen Haugerud, som dreiv bruket under Haugerud. Arvingene solgte i 1842 for 530 spd. til 4) Per Andersen Eikhagen (se der). Han solgte i 1858 en del av dette bruket til 5) Anders Andersen, f. 1832 i Nes, Hallingdal, g. m. Karen Hansdtr., f. 1814, d. 1879. Etter at en mindre part, bnr. 4, og Eikhagen var skilt ut, fikk Anders i 1877 skjøte også på resten av bruket. I 1881 giftet han seg med Ingeborg Johanne Markusdtr. Eikhagen, f. 18:33, d. 1892. Hun eidde bnr. 4, som nå ble lagt til bruket her. I 1894 giftet Anders seg med Helene Marie Ottersdtr. Egge. S. å. solgte han for 6.700 kr. til 6) Hans Olsen Sørsdal, f. 1859, d. 1930, g. m. Kari Berntsdtr. Sauve, f. 1866. Barn: Helga (g. m. Anders B. Justad), Olava (g. m. Lars Stavn), Borghild (se nedafor). Sørsdal bygde uthus 1905. I 1921 overdro han gården til svigersønnen 7) Morten Stokke, f. 1892, g. m. Borghild Sørsdal, f. 1895. Barn: Ragna (g. m. Bramvell Nordbagen), Kirsten, Margrethe, Rolf, Ella (g. m. Arthur Åsgård), Hans. Enka solgte i 1953 til svigersønnen 8) Bramvell Nordhagen, f. 1913 i Sylling, g. m. Ragna Stokke, f. 1921.

 

Stuehuset på Gåserud, bnr. 5; det er trolig eldre enn 1824.

 

GÅSERUDPLASSEN, bnr. 5

1) Lars Gundersen Gropa fikk skjøte på denne tidligere husmannsplassen for 350 spd. og 3 ½ spd. i årlig avgift i 1824. Han solgte i 1839 for 520 spd. til 2) gartner Johan Blomquist, som før hadde hatt Vestre Linnes (se der). I 1847 ble det utstedt auksjonsskjøte for 300 spd. til 3) kjøpmann Erik Olsen. Hans enke solgte i 1853 for 400 spd. til 4) Ola Andersen Gåserud, f. 1822 i Nes, Hallingdal, d. 1893, g. m. Kari Kristendtr., f. 1823 i Gol, d. 1895. Barn: Kristen, Anders, Helene, Otto. Ola ervervet også et skogstykke av Sø-Eik, bnr. 2. I 1892 utstedte han skjøte til 5) Johan Olsen Holter, f. 1856, g. m. Helene Olsdtr., f. 1856. Barn: Olav, Marie, Trygve, Thomas, Sigurd, Ingebjørg, Otto. I 1915 solgte han til 6) Jørgen Hansen, som to år seinere overdro til 7) Ola Andersen. Skifteretten utstedte i 1919 skjøte til 8) Olaf og Anders Olsen, som i 1925 utstedte skjøte til 9) Knut Thorset, f. 1876 i Hemsedal, g. m. Olaug Haugå, f. 1881. Barn: Konrad, Gudrun (g. m. Even Johansen), Olga, Karoline, Birger, Ola. Thorset bygde stall og fjøs 1946. De bruker gården nå.

Gårdsregister

Innhold