FUGLERUD

Gnr. 185

Gårdsregister

Innhold

Fuglerud ligger i hellende lende på sandgrunn nordøst for Røyne. Høyden over havet er omkring 230 meter. Gården grenser mot skogen på alle kanter.

Første leddet i gårdsnavnet, gno. Fuglaruð, kommer av gno. fugl - fugl, storfugl. Gården ble ryddet i gammelnorsk, men ble lagt øde etter Svartedauen. I 1612 var den imidlertid gjenryddet.

Fuglerud ble delt i to like store bruk i 1834. Fra den ene halvparten, bruk I, ble Lybråtan, bnr. 1, skyldsatt til 2 ort 10 skil. 24/9 1841. Kleivbråtan, 7 skil., ble skilt ut fra Lybråtan 19/6 1845 og gikk inn i bnr. 5. Dermed gjenstod 4 ort 21 skil. av bruk I, og herfra ble Nerjordet, 1 ort 15 skil., solgt i 1843. En part på 9 skil., som ble skilt ut fra bruk I 20/8 1853, ble slått sammen med Nerjordet til bnr. 3. En part på 3 skil. ble 29/11 1845 skilt ut fra bruk I og lagt til bnr. 5. 20/8 1853 ble en part på 6 skil. skyldsatt fra bruk I. Den gikk inn i bnr. 4. Resten av bruk I fikk bnr. 2. 3 ort 19 skil. ble i 1845 solgt fra bruk II. Sammen med Kleivbråtan, 7 skil. av Lybråtan, og 3 skil. av bruk I fikk denne delen bnr. 5. De resterende 3 ort 12 skil. av bruk II ble delt i to like store deler ved skyldsetningsforretning 24/11 1846, tgl. 1854. Den ene halvdelen, Øverenga, fikk sammen med 6 skil. av bruk I bnr. 4. Resten, Nerenga, tilsvarer bnr. 6. Det var 6 bruksnr. på Fuglerud i 1886, 7 i 1904 og 21 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen på Lybråtan skal være satt opp omkring 1880. Den er siden blitt tilbygd og restaurert. Også uthuset her er gammelt. Det er også et par gamle hus på bnr. 5 - uthus fra 1890 (bygd opp etter en brann) og stabbur.

Husmannsplasser. Det var en plass her i 1801, og det var trolig Fuglerudenga, som ble nedlagt en gang mellom 1865 og 1875. Denne plassen lå under Nerenga, bnr. 6.

Areal og husdyrhold idag. Lybråtan, gnr. 185, bnr. 1: Ca. 15 mål dyrket mark - eng, rotvekster, litt poteter, og grønnsaker til eget bruk. Ca. 100 mål skog. Ca. 10 mål hamn. Noen sauer og griser. Fuglerud, gnr. 185, bnr. 2 og 13: 30 mål dyrket mark. 30 mål hamn. Fuglerud, gnr. 185, bnr. 5, 6, 7 og 10: 23 mål innmark - korn. 25 mål hagemark. 317 mål prod.skog. Ungdyr og sauer. Det ble slutt med melkekuer i 1956.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

7

2

5

      

1865

24

1

3

2

5

2

 

Matrikkelgården Fuglerud. Gnr. 185.

Fuglerud var ødegård i 1612 og senere. I gammelnorsk tid var gården på minst 2 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 4 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 4 sauer, og i 1657 av 1 hest, 3 kuer, 1 kvige og 2 sauer. 1661: Temmelig god skog, «kan dog intet ut fåes». Tiende 1666 av 5 tn. havre og 5/8 tn. blandkorn, og 1690 av 7 ½ tn. havre og 5/8 tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 178. Sand- og steinurjord. Skog til gjerdefang og brenneved. Skylda ble foreslått forhøyet med 4 lp. 1739: Skogen er 885 meter lang og 355 meter bred, og består av 40-årig gran, bjørk og or. Grunnen er god. 1803: Skog til brensel og gjerdefang - må leie sommerhamn. 1 plass. 1820: Fornøden skog. 1838: Nytt matr.nr. 190, ny skyld 2 daler 4 ort 14 skil. 1865: 272 mål åker og dyrket eng på skrånet og bakket mark med dels dårlig, dels. måtelig jord, derav 48 mål på Lybråtan, bnr. 1, 30 mål på bnr. 2, 39 mål på jordet, bnr. 3, 65 mål på Øverenga, bnr. 4, 47 mål på bnr. 5 og 43 mål på Nerenga, bnr. 6. Av naturlig england er det 7 mål på bnr. 2 og 5 mål på bnr. 5. Hamn med bekvern beliggenhet, men utilstrekkelig. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 1. Besværlig, atkomst, tunge driftsvilkår (unntatt på bnr. 5 og 6 som har tålelige driftsvilkår) og gården er måtelig/ tålelig drevet (unntatt bnr. 4 som er dårlig drevet).

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

4

  

0

4

2 ¼

5

1723

1

  

4

  

2

3

10

1803

2

  

4

  

6

5

25

1820

2

  

4

  

4

5

20

1865

    

9

  

4

815/16

467/8

Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 97 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Lybråtan, bnr. 1

1

2

5

Bnr. 2

  

2

7

Jordet, bnr. 3

  

2

7

Øverenga, bnr. 4

3

2

3

Bnr. 5

  

4

10

Nerenga, bnr. 6

  

2

9

Fuglerudenga, plass

  

1

  

 
 

Hvete

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

Lybråtan, bnr. 1

1/8

¼

1

3

Bnr. 2

1/16

¼

1

3

Jordet, bnr. 3

1/16

¼

1

3

Øverenga, bnr. 4

    

3/8

5

Bnr. 5

¾

5/8

1¼

6

Nerenga, bnr. 6

  

3/8

1¼

2 ½

Fuglerudenga, plass

  

1/8

¼

1 ½

 

Eiere.

Omkring 1390 eide Sylling prestebol 2 øyreshol. Om det var flere eiere, vet vi ikke. I 1624 og senere tilhørte ihvertfall hele skylda, dvs. 4 lp., Lier prestebol. Brukeren Bent Andersen fikk kongeskjøte på gården for 450 spd. i 1823.

 

Brukere.

I) Brønulf eller Brønild, br. senest 1612-1624. Så ble bygsla overlatt til IIa) Hans, nevnt til 1639. Som brukere i 1632 og 1633 nevnes imidlertid henholdsvis IIb) Christen og IIc) Johannes. Så overtok III) Rasmus, br. 1640-1648. Fra omkring 1649 var det to brukere som drev hver sin halvpart av gården. Den ene var IVa) Hans Paulsen, f. ca. 1622, d. 1676. Barn: Mari (se nedenfor). Medbrukeren het IVb) Amund Torgersen, f. ca. 1610, nevnt til 1681. Barn: Ole. Han ble etterfulgt av sønnen Va) Ole Amundsen, f. ca. 1642, d. 1716, g.m. Anne Olsdtr. De hadde flere barn, men vi vet ikke hva de het. Hans Paulsen var blitt avløst av svigersønnen Vb) Jens Jonsen, d. 1682, g.m. Mari Hansdtr. Fuglerud, d. 1723. Barn: Jon, Ingeborg (g.m. Lars Olsen Røyne). Enka giftet seg i 1682 med Vc) Lars Pedersen «Døell», d. 1691. Barn: Peder. Tredje gang, i 1692, giftet Mari Hansdtr. seg med VIa) Ole Olsen Mørk, f. ca. 1663, d. 1728. Barn: Hans. Ved skiftet etter Mari i 1723 var bruttoformuen 137 dlr. og nettoformuen 65 dlr. Av husdyr var det 3 hester, 8 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 2 griser. Den avdØdes gangklær ble taksert til 1 ½ dlr. Av våpen fantes det en flintlåsbørse. Følgende uthus nevnes: Hesteladen, feladen, den øvre laden, utengladen, ei skiku og stalltrevet. Ole nevnes som den eneste brukeren fra 1698, men i 1714 måtte han overlate halvparten av gården til VIb) Erik Gulbrandsen. Sønnen Gulbrand ble født her. I 1717 ble denne delen bygslet til Ole Olsens sønn VII) Hans Olsen, d. 1747. Første gang var han gift med Berte Paulsdtr., d. 1740. Hennes søsken var Lars Paulsen, som i 1740 bodde på en plass under gården «Lent» (Leine?) på Ringerike, og Marte Paulsdtr., som i 1740 var enke etter Christen Jonsen. Så giftet Hans seg med Ragnhild Bentsdtr. Kulberg, f. 1714, d. 1755. Barn: Ole (d. ung), Mari (d. ung). Han fikk forstrekningskorn for 13 dlr. i nødsåra 1742-43. Ved skiftet i 1747 var bruttoformuen 180 dlr. og nettoformuen 94 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 8 storfe, 7 geiter, 10 sauer og 1 gris. Husene var til dels dårlige, og åbotsfallet ble satt til 20 dlr. Av sllvtøy etterlot den avdøde seg 1 beger og 3 skjeer, verd tilsammen 4 dlr. Enka giftet seg i 1748 med VIII) Jakob Andersen, f. ca. 1723, d. 1801. Barn: Hans (til Røyne-eie), Anne (g.m. Tarald Johansen Synsterud, Hole), Ingeborg (g.m. Paul Hansen i Hurum). Så giftet han seg med Mari Christoffersdtr. Fuglerud, f. ca. 1732, d. 1766. Barn: Anders (til Horn-eie), Christoffer (til utlandet), Jakob (d. ung). Jakobs tredje kone var Marte Didriksdtr. Hørte, f. 1716, d. 1783. Da hun døde, giftet han seg med Berte Nilsdtr., f. ca. 1757, d. 1810. Barn: Marte. Ved skiftetetter Ragnhild Bentsdtr. i 1756 var bruttoformuen 243 dlr. og nettoformuen 47 dlr. Ei kullmile på Fuglerud ble verdsatt til 6 dlr. Løsøret ble solgt ved auksjon. Da det var skifte etter Mari Christoffersdtr. i 1766, var bruttoformuen 222 dlr. og nettoformuen 86 dlr. Jakob, som i 1785 avstod bygsla p.g.a. alderdom, var senere husmann på Holmen. Det påbegynte skiftet etter ham ble innstilt da det viste seg at de etterlatte midlene bare utgjorde 2 ½ dlr. Enka Berte Nilsdtr. giftet seg i 1801 med Knut Pettersen Skjærleie. Fuglerud var i 1785 blitt bygslet til IX) Anders Simonsen (sønn av Simon Toresen Brevik - til Gampedalen u. Kirkerud), f. 1730, d. 1803, g.m. I Berte Karlsdtr.; barn: Ole, Peder, Anders (til Bakkene av Haskoll) Helle, Simon; g.m. II Gunhild Olsdtr., f. ca. 1738, d. 1807; barn: Bent, Mari (g.m. Peder Knutsen Røyne, Johanne (g.m. Christoffer Jonsen), Marte (g.m. Christen Hansen Skustad). Han lånte i 1785 74 ½ dlr. med pant i løsøre. I 1798 ble det utstedt bygselbrev til sønnen X) Bent Andersen, f. 1774 på Solberg-eie, d. 1833, g.m. Mari Knutsdtr. Røyne, f. 1776 på Tveiten, d. 1852. Barn: Anders, Knut, Gunhild (g.m. enkem. Hans Olsen Holmen), Ole (til Myrbråtan av Holmen), Marie (g.m. Sven Christoffersen Skustad - til bruk I), Eli (g.m. Ole Kaspersen Hval). Han skulle gi foreldrene føderad av gården og 10 dlr. årlig i håndpenger. I 1799 fikk Bent skjøte på løsøre for 160 dlr. av sine foreldre. Dette beløpet skulle fordeles mellom 7 gjenlevende søsken og en brorsønn. Løsøret ble pantsatt for 100 dlr. i 1800. I 1823 fikk Bent kongeskjøte på gården for 450 spd., og han lot hele beløpet bli stående i eiendommen mot pant. Ved skiftet i 1834 ble gården delt mellom de to eldste sønnene. Mari Knutsdtr. tok livøre.

 

Bruk I (bnr. 2)

ble i 1834 utlagt for 375 spd. til I) Anders Bentsen, f. 1796, d. 1866, g. m. Kirsti Larsdtr. Enger, f. 1795, d. 1858. Barn: Bernt (til Hørte), Lars (til Lybråtan, bnr. 1), Christian (til Lybråtan), Tolline (g.m. Elling Sebjørnsen Røyne), Maren (g.m. Anders Larsen Tømte, Brevik), Karen (g.m. Christoffer Olsen Drag - til Skustad). Han pantsatte straks Iøsøret for 50 spd; i 1839 lånte han 60 spd. Anders fikk vanskeligheter med forpliktelsene, han nevnes -i forbindelse med flere kommisjonsforlik og eksekusjonsforretninger. Derfor så han seg nødt til å selge i 1841. Han holdt imidlertid igjen Lybråtan (bnr. 1) da han utstedte skjøte på 2/3 av eiendommen, inkludert husene, for 300 spd. til svogeren 2) Sven Christoffersen Skustad, f. 1810, d. 1892 (som fattiglem), g. m. Marie Bentsdtr. Fuglerud, f. 1811, d. 1884 på Sandbakken u. Enger. Barn: Christoffer, Bernt (se nedenfor), Maren (g.m. Ole Sørensen på Røyne), Christian, Ole, Kirstine. Han solgte fra Nerjordet (bnr. 3), 1 ort 15 skil., i 1843. I 1847 solgte han for 300 spd. til 3) Syver Halvorsen Sørsdal, Norderhov, f. ca. 1792 i Hedalen, d. 1874, g.m. Guri Andersdtr., f. 1804 på Sørsdal i Norderhov, d. 1859. Barn: Inger (se nedenfor), Marte (g.m. Christen Pedersen Enger-eie -til Svingen u. Hørte), Anders, Elling. Han overdro i 1874 til sønnen, 4) skredder Anders Syversen, f. 1842 på Sørsdal i Norderhov, d. 1932, g.m. Maren Trons dtr. (datter av Tron Torstensen Solum-eie i Sigdal), f. 1850, d. 1909. Barn: Sigvart (til Brevik), Theodor (se Søndre Røyne), Gustav, Inga, Andreas (se Søndre Røyne og Brevik), Anton. Han solgte bruket i 1889, og flyttet så til Haugen, bnr. 5 på Søndre Røyne. Kjøperen var svogeren 5) Bernt (døpt Bent) Svensen Røyne (sønn av nr. 2 Sven Christoffersen), f. 1840, g.m. Inger Syversdtr. Fuglerud, f. 1837 på Pukerud-eie i Norderhov. Barn: Gunhild Marie (g.m. meierimaskinist Julius Jørgensen Teigen). Selgeren holdt igjen et lite skogstykke (bnr. 7), som Bernt fikk skjøte på i 1904. Tidligere hadde han eid bnr. 12 på Søndre Røyne (fra 1865). I 1912 solgte han bnr. 2 og 7 til sin kones brorsønn, 6) Sigvart Andersen Røine (se Brevik), som i 1913 overdro bnr. 2 til 7) Edvard Antonsen. I 1919 utstedte Edvard Fossum skjøte til Jonas Kind, som straks solgte til 8) Thomas Larsen, d. 1948, g.m. Serene Dingen, d. 1944. Barn: Konrad. I 1924 fikk han skjøte på bnr. 13 (utgått fra bnr. 6 i 1920). I 1948 overtok sønnen 9) Konrad Larsen, f. 1896 i Ømøyhavn, d. 1972, g.m. Karoline Asheim, f. 1909 i Leirfjord. Barn: Truls Ståle.

 

Lybråtan, bnr. 1.

1) Anders Bentsen holdt igjen en part på 2 ort 10 skil. (bnr. 1) da han i 1834 solgte bruk I. I 1847 overdro han for 180 spd., pluss livøre til sin mor, til Torger Haldorsen Brevik, som straks solgte videre for 250 spd. til 2) Halvor Bjørnsen Brevik-eie, f. ca. 1794, d. 1852, g.m. Ragnhild (Randi?) Olsdtr. Enka utstedte i 1856 skjøte for 195 spd. til 3) Lars Andersen Enger (sønn av nr. 1 Anders Bentsen), f. 1826 ,d. 1857. Selgeren forbeholdt seg jord og gjødsel til dyrking av ¼ tønne poteter så lenge hun oppholdt seg på Øverskogen eller Nederskogen. Så overtok hans bror 4) Christian Andersen, f. 1828, d. 1906, g.m. Helene Madsdtr. (datter av Mads Hansen og Kari Hansdtr. Pilterud-eie i Modum), f. 1827, d. 1909. Barn: Karen, Andreas (til Nygård u. Holmen), Martin, Kirstine (se nedenfor). Han fikk skjøte av sine søsken i 1870. Innen 1900 overtok svigersønnen 5) Hans Arnesen, f. 1872 i Bærum, g. m. Kirstine Christiansdtr. Fuglerud, f. 1872. Barn: Arne, Helene (g.m. Karl Bekkevold), Gudrun Caroline. Han fikk skjøte i 1909. I 1923 overdro han til sønnen 6) Arne H. Fuglerud, f. 1897. Så ble bruket solgt ved auksjon til 7) Harald Røedsåsen. Auksjonsbudet ble stadfestet i 1930, men skjøtet ble utstedt først i 1941, samme året som han solgte til 8) h.r. advokat Ernst Wilhelm Hilditch, f. 1902 i Oslo, d. 1972, g.m. Ellen Lange Gundersen, f. 1909 i Oslo. Barn: Grethe. I 1974 overtok datteren, 9) adjunkt Grethe Hilditch Holbye, f. 1945, g.m. gårdbruker Jan Sverre Holbye, f. 1944 i Oslo. Barn: Sverre Andreas Hilditch Holbye. De bor på Husby hovedgård i Nesna i Nordland. Lybråtan blir forpaktet av Kirsti og Sigmund Rotbæk.

 

Jordet, bnr. 3.

I 1843 ble Nerjordet, en part på 1 ort 15 skil. av bruk I, solgt for 200 spd. til 1) Isak Olsen Holmen-eie, f. 1794 på Kirkerud, d. 1846, g.m. Ingeborg Bjørnsdtr. Hørte, f. ca. 1794. Barn: Ole, Bernt (til Tangen av Brevik). Enka solgte i 1851 for 100 spd. og livøre til sønnen, 2) skomaker Ole Isaksen, f. 1822 på Tveiten-eie, d. 1896, g.m. Maren Olsdtr. fra Lauvlia u. Horn, f. 1821, d. 1873. Barn: Isak, Ingeborg (g.m. Kristoffer Larsen Skjeggerud, Holmen), Johanne (g.m. Truls Olsen Horn,eie), Ole, Andreas, Jørgine, Karen Marie. I 1853 kjøpte han til 9 skil. av bruk I for 80 spd. Denne parten grenset mot Skjeggerud av Holmen. 1 1894 overdro han til svogeren 3) Elling Olsen, f. 1839 på Lauvlia, d. 1909, g.m. Åse Knutsdtr. Fuglerud, f. 1836. Han utstedte i 1909 skjøte til 4) Sylling skolekommune. Det var skole her inntil 1961, da skolen ble nedlagt og kretsen slått sammen med Sylling. Skolehuset med tomt ble overdradd til kretsen. Et andelslag eier og driver nå stedet som samfunnshus. I 1966 solte Lier kommune jordveien til 5) Arne Roar Nilsen.

 

Bruk II.

I 1834 ble halvparten av gården utlagt for 375 spd. til 1) Knut Bentsen, f. 1803, d. 1840, g.m. Marie Svensdtr. Røyne, f. 1803, d. 1882. Barn: Maren, Bent, Sven, Åse (g.m. Elling Olsen på bnr. 3), Karen. I 1837 og 1838 ble han innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker flere ganger. Han utstedte en pantobligasjon på 60 spd. i 1839. I 1845-46 ble eiendommen tre-delt.

 

Øverenga, bnr. 4.

I 1846 ble 1 ort 18 skil. av bruk II overtatt av) Ole Torsen, f. 1809 i Krødsherad, d. 1881, g.m. I Kirsti Gulliksdtr., f. ca. 1815, d. 1850; g.m. II enka Mari Willumsdtr. Fuglerud, f. ca. 1812; g.m. III Ingeborg Andersdtr. Gåserud, f. ca. 1826. Senest i 1847 overtok han en part på 6 skil. av bruk I (skyldsatt i 1853). I 1855 utstedte han skjøte for 200 spd. til Anders Andersen Fuglerud (se bnr. 6). I 1865 fikk imidlertid Ole auksjonsskjøte for 163 spd. på bruket av boet etter sin andre kone, og han tok d.a pantelån på 346 spd. Han overdro i 1879 til Karl Andersen, som eide bnr. 6 (se der).

 

Bnr. 5.

Enka Marie Svensdtr. solgte i 1845 en part på 3 ort 19 skil. for 230 spd. til 1) Halvor Pedersen Hornstua, f. 1811 på Vefferstad-eie, d. 1884, g. m. Anne Jakobsdtr., f. 1804 på Hørte-eie, d. 1885. Barn: Peder, Ingeborg Marie (g.m. lærer Andreas Christensen Nordby), Maren Johanne (se nedenfor), Andrine. Samme året kjøpte han til Kleivbråtan, en part på 7 skil. av bnr. 1, for 35 spd. Dessuten ervervet han 3 skil. av bruk I. Halvor tok 2.-prior. pantelån på 100 spd. i 1848 og 2.-prior. lån på 125 spd. i 1854. I 1868 lånte han 150 spd. Innen 1875 overtok svigersønnen, 2) lærer Lars Olsen, f. 1838 i Lårdal i Telemark, d. 1904, g.m. Maren Johanne Halvorsdtr. Fuglerud, f. 1842 på Guransrud, d. 1914. Barn: Anne (g.m. skomaker Anton Jensen på Kirkerud), Anette (g.m. dagarbeider Otto Johannesen fra Hole), Ole (til Søndre Skustad), Hilda, Halvor, Ingeborg (d. ung), Thorleif. Omkring 1900 overtok sønnen 3) Halvor Olsen, f. 1876, d. 1951, g.m. enka Anne Jørgine Paulsdtr. Brevik, oppr. fra Synsterud i Hole, f. 1855, d. 1942. Barn: Ingeborg Marie, Lilly Pauline. Anne Jørgine hadde tidligere vært gift med Anders Andersen Brevik. Halvor Olsen fikk skjøte av sine medarvinger i 1911. I 1934 ble -det utstedt auksjonsskjøte stil stesønnen 4) Anders Brevilt, f. 1893, d. 1970, g.m. Olga Haugen, f. 1888 på Meren, d. 1974. Barn: Lea (g.m. Bernhard Tandberg, Nesbyen), Arne. I 1966 overtok sønnen 5) Arne Brevik, f. 1921, g.m. Elfrid Olsen, f. 1927 i Modum. Barn: Kari, Knut Anders. Han kjøpte til bnr. 6, 7 og 10 av Hans Drag Bautz i 1971. I 1975 satte han opp nytt våningshus.

 

Nerenga, bnr. 6.

En part på 1 ort 18 skil. ble i 1846 overtatt av 1) Anders Andersen Stein (sønn av Anders Olsen og Kari Helgesdtr.), f. 1820 på Bergsund-eie i Norderhov, d. 1897, g.m. Randi Torsdtr. (datter av Tor Aslesen og Kristi Torsdtr. Hamremoen i Krødsherad), f. 1816, d. 1884. Barn: Karl, Anne Kirstine. Randi var søster til Tor Torsen Skustad. I 1870 utstedte Anders skjøte til sønnen 2) Karl Andersen, f. 1844 på Hamremoen i Krødsherad, g.m. Gunhild Arnesdtr., f. ca. 1839 i Aurdal. Barn: Anders, Marie. I 1879 kjøpte han bnr. 4 av Ole Torsen. Så gikk bruket i arv til sønnen 3) Anders Karlsen Fuglerud, som flyttet til Nordre Røyne (se der). Hans kone utstedte i 1916 skjøte på bnr. 6 og bnr. 10 (utgått fra bnr. 4) til 4) Sigvart Brevik (se der). Han hadde kjøpt bnr. 7, et skogstykke av bnr. 2, i 1912. I 1924 solgte han fra bnr. 13, kalt Nerenga, til Thomas Larsen på bnr. 2. I 1929 utstedte Lier Sparebank skjøte på bnr. 6, 7 og 10 til 5) Werner Drag, Haga, Lierbyen. I 1937 solgte han til 6) Hans Drag Bautz (se Nordre Drag). Han overdro i 1971 til Arne Brevik på bnr. 5 (se ovenfor).

 

Husmenn.

Fuglerudenga.

Det var trolig her Peder Andersen, f. ca. 1759, bodde fra omkring 1790. Han var gift med Anne Andersdtr., f. ca. 1759. Barn: Birte, Anders. De flyttet fra Fuglerud-eie etter 1801. Omkring 1860 overtok Ole Knutsen Saga, Horn, f. 1817, d. 1885, g.m. Berte Johanne Borgersdtr., f. ca. 1820, d. 1865. Barn: Berte (g.m. Andreas Christiansen Syllingeie), Knut, Johan, Hans, Andreas, Ingeborg Marie. Han flyttet til datteren på Sylling-eie innen 1875.

Gårdsregister

Innhold