FROGNER

Gårdsregister

Innhold

Frogner prestegård ligger på leir- og sandgrunn i lia ved Frogner kirke, ca. 120 meter over havet. Navnet (gno. * Fraunar, flt, av fraun) betyr kanskje fruktbar slette.

Gården må i gammel tid før Hegg og Grette ble lagt under prestegården, ha grenset mot disse gårdene i øst; i sør grenser Frogner mot Hval langs Kattingbekken, i vest mot Eik og i nord mot Saue. I nordøst må Frogner ha grenset mot en gård som hette Skustad, og som nå er forsvunnet.

Frogner ble trolig ryddet i eldre jernalder (se bygdehist.). I nyere tid omfattet Frogner også Hegg, Grette, Skustad og Landfald, som alle var sjølstendige gårder før Mannedauen. (Ang. Hegg, Grette og Landfald vises til særskilte avsnitt om disse gårder). Skustad ble ryddet i vikingtida og nedlagt etter Mannedauen. Gården kom så under prestegården og ble ikke tatt opp igjen som sjølstendig gård seinere.

En part med navnet Hegg ble skyldsatt fra Frogner 18/12 1827 med skyld 2 dlr. 2 ort 18 skil., og utlagt til klokkergård. Landfald, Landfaldhaugen og Landfaldenga ble frasolgt ved tre skjøter datert 9 /8 1857 tgl. 30/1 1858. Grette ble skyldsatt fra prestegården 6/5 1862. Nedre Hegg ble skylddelt fra prestegården ved forretning avholdt 30/4., tgl. 1/ 5 1889, med skyld 2 mark 19 øre og med bnr. 11. En stor del av det område som den gammelnorske gården Hegg må ha omfattet, er nå samlet under denne gården. Samtidig ble Nedre Frogner og flere andre bruk utskilt. Det var 3 bruksnr. i 1886, 14 i 1904 og 84 i 1952. Første gang et hus nevnes på prestegården, var i 1380; da satt biskop

 

Frogner kirke og prestegård. Etter akvarell fra 1862.

 

Jon og Gulbrand Sigmundsen i «svevnstova» på Frogner og avgjorde en handel. Den nåværende hovedbygningen på prestegården ble bygd ca. 1740 av soknepresten Bent Jerne, etter at den hovedbygningen som var satt opp av Lorents Angell mellom 1724 og 1738, var brent natta mellom 8. og 9. april 1740.

I forbindelse med søknaden om salget av Landfald i 1854 ga presten en del opplysninger om innmarka på prestegården: «Lier prestegård består av tre hoveddeler, Frogner med Skustad, Grette og Landfald, som tilsammen antas å utgjøre 1500 mål, dels dyrket, dels dyrkbar jord. - Frogner med Skustad er den egentlige hovedgård, og henimot to tredjedeler av samme, som av min formann er meget vel dyrket og betydelig forbedret, utgjør nu vesentlig prestegårdens aker og england, mens den ene tredjedel er bevokset med skog, og dels tjener til havnegang, dels avgir den største del av den fornødne brenneved». Som en ser, nevner ikke presten Hegg, kanskje fordi klokkergården var utskilt, eller fordi han ikke visste at Hegg hadde vært sjølstendig gård i likhet med de andre. Presten hevdet videre at ikke noen prest kunne tenke på å dyrke opp Landfald, som lå så langt unna, når - «prestegården foruten det som er oppdyrket, og hvorpå det kan fødes minst 30 kjør og 8 hester, har flere hundre mål i nærheten som trenger til oppdyrking, og efterhånden med fordel kan dyrkes, så at den (prestegården) med tiden vil kunne utbringes til å avgi betydelig mer enn nu er tilfelle».

Presten nevner at det vokste en del skog rundt omkring på eiendommen. Noen annen skog var det ikke til gården fra gammelt av. Derimot hadde prestegården rett til gjerdefang og brenneved i Årkvisla-skogen etter at den benefiserte gård Årkvisla var solgt til brukeren i 1822. Ved forlik dat. 14/6 tgl. 8/10 1866 ble denne rettigheten avløst ved at prestegården fikk omtrent tredjeparten av Årkvislaskogen; stykket ligger i den nordre enden av skogen på sørsida av Brokebekken.

Selv om prestegården ikke hadde skog, hadde den likevel seter en gang. Presten skrev ca. 1730 at prestegården hadde «fritt seterbol på gården Sagvollen i Tranby, som er en av prestebolets gårder, og beliggende omtrent ½ mil fra prestegården». I 1740-åra sluttet presten å bruke seterhavna. Presten Krejdahl skrev om dette i 1759: «Et halvt bøsseskudd fra den gård hvor seterhavnen ellers hadde vært og skulle være, var anlagt et kobberverk, seterboden står midt inne på gården, og altså har min antecessor (formann i embetet) ikke lenger villet drive sine kreaturer til seters der. For resten holder enhver det rådeligst å holde sine kreaturer hjemme når det kan skje, og aller rådeligst holder en prest det, som umulig kan ha sådan oppsikt med sine folk, der er i seter, som en bonde kan ha».

Husmannsplasser. (Om plasser på Grette, Hegg og Landfald - se under disse gårdene). Leiret var tatt opp 1657 ved elva øst for Klokker- Hegg, og ble lagt til prestegården igjen kort etter 1900. Holmen var tatt opp 1657 på østsida av elva rett vest for Ila, og ble solgt fra prestegården i 1889. Jorda ligger nå under Hegg. Hagan var tatt opp 1657 litt sørvest for det nåværende stasjonsområde. Plassen ble nedlagt i 1860-åra; mesteparten av den gikk med til jernbanen. Gluggen var tatt opp rett nedafor kirken i 1700, fulgte Grette ved salget i 1864, og ble nedlagt som plass før 1900. Elvebakken ble tatt opp nede ved elva 1865 og frasolgt 1889.

Husdyrhold og areal i dag. Prestegården, bnr. 1: 15 kuer og ungdyr, 1 hest, 4 avlspurker, 10-20 slaktegriser. 200 mål dyrket mark, derav 110 mål åker, 10-15 mål poteter, 10 mål rotfrukter, resten eng. Noe havn. Nedre Frogner, bnr. 4, 12: 2 hester, 12 kuer, 4 ungdyr, 8 griser, 25 høner. 120 mål dyrket mark, derav ca. 20 mål kulturbeite, ca. 10 mål frukthage, ca. 10 mål rotfrukter, 6 mål poteter, resten fordelt likt mellom åker og eng.

 

Folketall.

Eiere.

Frogner tilhørte Frogner prestebol omkring 1400, seinere Lier prestebol, og har så langt tilbake en kjenner til vært brukt som prestegård.

I Skustad eidde Frogner kirke 4 øyresbol og Lauten præbende 8 øyresbol. Skylda er ikke nevnt seinere, og ble trolig slettet da gården ble lagt inn under Frogner.

 

Brukere.

Guttorm Valtersøn nevnes som prest her 1377-1392. Herman Jonsøn nevnes 1402. Ravald Reidarsøn nevnes 1459. Amund Helgesøn nevnes 1516-17.

I) Daniel Kristoffersen skal ha vært den første presten etter reformasjonen. II) Per Øyersen nevnes 1543 og -45. Sønnen ? III) Oluf Persen (Pharsøn) nevnes fra 1573 og var visstnok prest til omkring 1600. Etter ham ble embetet og dermed også gården overtatt av IV) Kristoffer Olufsen, som sannsynligvis var sønn av forgjengeren, og som nevnes i tida 1607-1616. Embetet og gården ble derpå visstnok overtatt av 4. generasjon, V) Hans Kristoffersen, som døde 16. juni 1637. Så overtok VI) Jochum Wedege, d. 1655, g. m. Kirsten. Han var den siste presten som bodde her mens Lier og Bragnes hadde prest sammen. De følgende prestene bodde i Bragnes og brukte prestegården som avlsgård, med den følge at gården forfalt temmelig fort; husa var ubeboelige alt 1665 (se ovafor).

Løsøret som fulgte gården denne tida, er registrert 1678. Husdyra besto av 1 hest til 7 dlr., 3 unge kuer, á 3 dlr., 2 gamle kuer, á 2 ½ dlr., 1 gammel ku, 2 dlr. og 1 første kalvs kvige, 2 ½ dlr. Til prestens seng hørte en dyne til 4 dlr., en dundyne til 3 dlr., et hodelaken til 3 ort, en liten pute til 2 ½ ort, et teppe til 1 dlr., og et par gamle slitte laken til 2 ½ ort. Drengens seng var utstyrt med en slitt grå dyne til 5 ½ ort, et hodelaken til 1 ort, et hår-sengeklede til 1 ½ ort og et par gamle strielaken til 1 ½ ort. Ellers fantes det benkedyne til 1 ½ dlr., en flamsk benkedyne av samme verdi, en koppergryte til ½ dlr., en utbrent gryte med fot, 1 ort, en gryte med to fetter, 1 ort; i en 3-punds kjel, verd 6 dlr., var det 3 ½ pund flesk, verdi 1 ¾ dlr. Endelig fantes det tre tomtønner, tre tomme kar, 8 gamle forbrente tretallerkner og en gammel kornbøle. Omtrent det samme inventaret ble overlevert fra prest til prest i over 100 år.

Sokneprest Berge Olsen satte opp stall, som ble verdsatt til 40 dlr., og herremakk til 160 dlr. Han fikk i 1690 godkjent kravet om at bøndene skulle betale dette, som ble utlignet med 1 ½ dlr. på hver fullgård og tilsvarende mindre på de andre gårdene. I 1693 gikk enka rettens vei for å få inn det hun hadde til gode, og bendene måtte ut med pengene.

I 1723 fikk sokneprest Hans Angell drevet igjennom at det store kallet ble delt. Prestegården ble da tatt i bruk av den nye soknepresten i Lier, Hans Angells sønn VII) Lorents Angell, f. 1695, d. 1737, g. m. Maren Madsdatter Wiel, d. 1751. Barn: Maren, Susanna, Lorine Marie. Angell krevde synfaring i 1724 for å få fastslått hva det måtte gjøres med husa etter at gården bare hadde vært brukt som avlsgård så lenge. Av hus som det var prestens sak å holde i stand, nevnes fjøs, låve med 2 lader og et stort hus med drengestue, kjøkken og mjølkebu under og to kornloft og et matloft over. Det sistnevnte huset var bygd av Hans Angell, men måtte kostes på 70 dlr. Av hus som almuen skulle holde, nevnes «Wohnhuset» (våningshuset), som besto av et lite kjøkken, en liten stue og loft. Dette huset var angivelig så skralt at presten ikke kunne bo der, og det ble ikke verdsatt til noe. Derfor fikk almuen pålegg om å dekke utgiftene til ny borgstue og herremakk, «som loven befaler almuen å skaffe». Angell anslo utgiftene til 1120 dlr., men nøydde seg med at 800 dlr. ble utlignet på gårdene i bygda. Almuen skulle også holde en stall, og til reparasjon av den krevdes 35 dlr. Angell satte i stand det lille våningshuset. Dessuten bygde han ny to-etasjes hovedbygning med i alt 12 rom og 2 kjellere. I sørenden i første etasje lå borgstua, og rett over den var herremakket; det var de to rommene som almuen skulle vedlikeholde. Utgiftene til bygging av dette huset ble i 1738 anslått til 1800-2000 dlr. Videre bygde han et 6-laftet hus med fatebu, mjølkebu og to loft til 70 dlr., et 6-laftet hus med matbu og vognskur til 50 dlr., et stabbur til 140 dlr., en stall med 4 spilltaug, vognskur og skyku til 65 dlr., en smie til 30 dlr., sauestall og hønsehus til 30 dlr., vedskur til 24 dlr., skyku til 8 dlr., englade på Gretteenga til 20 dlr. og en kjone. Utenom disse husa var det i 1738 5 utenglader på sjølve prestegården og 4 på Landfald-enga. Angell har notert at kallsboka omkring 1730 at både åker og eng var gode, men tungvinte. Utsæden satte han til 40 tn. og høyavlinga til 200 lass.

Det ble tvistigheter et par år mellom enka og den nye presten om vilkårene for overdragelsen før de endelig ble forlikt i 1740. Enka flyttet til enkesetet Nordre Renskog og bodde der til hun i 1743 giftet seg med apoteker Peter Johan Holst, Bragnes. Ved skiftet etter Angell 1743 var nettoformuen 7931 dlr. Hans etterfølger var VIII) Bent Jerne, f. ca. 1700 i Ribe, d. 1743, g. m. Karen Magdalena Hansdtr. Drucken, f. ca. 1741, d. 1807. Han bygde den hovedbygningen som ennå står, etter at den gamle var brent ned i april 1740. Enka flyttet i 1743 til enkesetet og gården ble overtatt av IX) Hans Gjerdrum, f. 1694 på Rogstad i Gjerdrum, d. 1757, g. m. Ulrikka Hedvik v. Post. Av barn nevnes Mette Elisabeth. Så overtok X) Mads Grøn Krejdal, f. 1718, d. 1774, g. m. Anna Sophie Leth, f. 1736. Barn: Augustinus, Mette, Christen Linde, Hans Georg, Torger Mathias. Krejdals etterfølger var XI) Niels Brønlund Bloch, f. 1720 i Øksnes, Vesterålen, d. 1792, g. m. Catharina Wibe, f. ca. 1720, d. 1775. Barn: Pauline Catharina (g. m. kaptein Hans Hoel), Jens, Birgitte Kirstine. I 1792 utnevntes XII) Peter Dybdahl, f. 174-8, d. 1829 i Øyer, g. m. Hanna Holmboe Irgens, f. 1760 i Lesja, d. 1826. Barn: Pauline Bergitte, Petter, Gjertrud, Margarete Holst, Olava Reinholdine, Bergitte Marie, Poul Irgens. Dybdahl søkte seg i 1798 til Øyer, og prestegården ble overtatt av XIII) Torbjørn Lechve, f. 1760 på Nedre Lekve i Ulvik, Hardanger, d. 1820. Han giftet seg i 1793 med Frederikke Lohmann, d. 1794. Derpå giftet han seg med Christine Lovise Broch, f. ca. 1772, d.1857. Barn: Magdalene Margrete (g.m. kapellan Johan Henrik Gude). Som husbonde her på gården gjorde han seg bemerket ved å lage krangel med alle husmennene. Grunnen til tvisten var at han påla husmennene større byrder enn de hadde hatt før. I 1821 overtok XIV) Jens Aars, f. 1780 i Kristiania, d. 1834, g. m. Nikoline Elisabeth Nielsen, f. 1783, d. 1873. Barn: Niels Fredrik Julius, Antonette Augusta (g. m. sokneprest Bernt Sverdrup Maschmann), Jens Ludvig, Karen (g. m. byfogd Jacob Rieck, Halden), Martin, Elise Nikoline (g. m. Enevold Munch Falsen). Aars ble etterfulgt av XV) Ludvig Lumholtz, f. 1773, d. 1853, g. m. Karen Sophie Bukier, f. 1775, d.1854. Barn: Carl Sophus, Paul Nicolai, Marie Dorothea (g. m. Sokneprest Stenersen). Året etter at Lumholtz døde, utnevntes XVI) Jens Mathias Pram Kaurin, f. 1804 i Lårdal, d. 1863, g. m. Petronelle Louise Hanna Thomasine Magelsen, f. 1808, d. 1867. Barn: Eiler Rosenvinge, Anne Marie, Christian, Wilhelm Andreas, Edvard, Susanna Kristence Pram. Kaurin gikk straks inn for å få solgt Landfald. Han mente at prestegården, som ble anslått til over 1500 mål, var for stor til at presten rådde med å drive hele gården skikkelig. Han ville derfor heller ha 4 % renter av den summen som ville oppnås ved salg av Landfald enn de inntektene han kunne ha av Landfald som en del av prestegården. Det endte da også med at Landfald ble frasolgt, og seinere gikk det samme veien med andre deler av prestegården. Stort annet foretok ikke Kaurin med prestegården, bortsett fra noen reparasjoner. Han ble i 1858 biskop i Bergen, og ble da etterfulgt av XVII) Frederik Rode, f. 1800 i København, d. 1883. Han var først gift med Olava Magdalena Holter, f. 1807, d. 1828. Barn: Hans Iver. Så giftet han seg med sin første hustrus søster, Anne Lucie Holter, f. 1809, d. 1860. Barn: Carl Theodor, Olava Magdalena, Charitte Wilhelmine Dorthea, Wilhelmine Elisabeth, Fredrikke Pauline Augusta, Ludvig Wilhelm, Otto Fredrik Waldemar, Ferdinand Kristofer. Rode tok avskjed i 1875. Aret etter kom XVIII) Fredrik Waldemar Hvoslef, f. 1825, d. 1906, g. m. Alette Cathrine Frost, f. 1825, d. 1905. Barn: Henriette Sofie, Elisabeth Christine, Marie, Jens, Fredrik Waldemar, Jacob, Johan Georg. Hvoslef ble her bare til 1881, da han ble biskop i Bergen. På denne tid ble prestegården bortforpaktet til XIX) Ole Svendsen, visstnok fra Skrovle under Meren, f. 1830, d. 1929, g. m. Ingeborg Marie Bentsdtr. Egge, f. 1827. Barn: Svend (utvandret til Australia), Bernt, Andreas, Olava (g. m. Bernt Pålsen Jaren). Han var blitt husmann på Leiret i 1851. Forpaktningen ble seinere overtatt av sønnen XX) Bernt Olsen, f. 1862, g. m. Elise Svendsdtr., f. 1870 i Asker. Barn: Sverre, Ole, Erling, Ingeborg (g. m. Torbjørn Sauve), Ella. Bernt forpaktet gården til 1924. Derpå ble den brukt av prestens sønn XXI) Vilhelm Johannes Koren, f. 1903 i Son. XXII) Sokneprest Nils Kristian Nissen, f. 1879, g. m. Inga Birch-Reichenvald, f. 1880, lot Koren beholde forpaktningen inntil 1939. Da overtok sokneprest Nissen for egen regning, med sønnen Øyvind Nissen som gårdsbestyrer; han var da assistent ved Norges Landbrukshøyskole, og er nå professor der. Nissens øvrige barn er Ellen Nissen og Alette Nissen (g. m. gårdbr. Leif Buttingsrud). - Etter at sokneprest Nissen var blitt avsatt av Quisling-regjeringa våren 1942, ble gården forpaktet av XXIII) Hans Hellum, g. m. Synøve Røed fra Hurum. I 1945 ble gården bortforpaktet til XXIV) Hans Opsahl, g. m. Nora Sørsdal, som bruker gården fremdeles.

 

NEDRE FROGNER

ble skyldsatt fra prestegården 30/4 1889 og solgt til 1) byggmester Eilertsen, som bygde hus her. Han overdro i 1900 til 2) gartner F. Andresen. Enka solgte i 1903 til 3) Amund Mjøseng fra Krødsherad, som tre år seinere overdro til 4) Ole Nøland. I 1913 solgte han til 5) Einar Hafskjold, f. 1882, d. 1948, g. m. Sigrid Bjørnstad, Sandåker, f. 1882. Barn: Eva (g. m. Johannes Røyne), Asbjørn, August, Olaf, Margit, Ella, Ragnhild (g. m. Frank Kristensen), Amalie (g. m. Sigm. Waaler). Hafskjold bygde nye uthus etter brann i 1917. Han grøftet mye av jorda, og brøt dessuten opp en del.

 

Husmenn.

LEIRET

1) Lars Andersen, f. ca. 1610, d. 1690, var husmann her seinest 1657 -1686. Barn: Anders, Mikkel, Kristoffer, Berte. En av de pliktene Lars hadde, var å høste halve Grette-enga. I 1686 ble plassen overlatt til svigersønnen 2) Amund Kristoffersen, d. 1701, g. m. Berte Larsdtr., d. 1729. Barn: Maren, Barbra, Karen, Amund, Anne. Ved skiftet etter Amund i 1707 var bruttoformuen 58 dlr. og nettoformuen 48 dlr. Buskapen besto av 1 hest, 5 storfe og 2 sauer. Av tøy nevnes bl. a. et par flamske hynder med tre bilder på hvert, verdsatt til 1 ¼ dlr. Enka giftet seg med 3) Svend Nilsen, Sylling, d. 1722. Presten utstedte i 1722 bygselseddel til Svends stesønn 4) Amund Amundsen, f. 1701, d. 1138, g. m. Kari Kristensdtr., d. 1773. Barn: Kristoffer, Berte. Enka giftet seg i 1739 med 5) Jørgen Toresen, f. 1704, d. 1784. De hadde ingen barn. Da Jørgen døde, ble plassen overlatt til stesønnen 6) Kristoffer Amundsen, f. 1726, g. m. Siri Amundsdtr. Kristoffer beholdt jordstykket Sand på østsida av elva, da han i 1787 solgte husa for 120 dlr. og tok føderåd hos den nye husmannen 7) Amund Olsen Sandåker (se Søndre Hegg). Ved skiftet etter hans første hustru Guri Eriksdtr. i 1791 var bruttoformuen 313 dlr. og nettoformuen 289 dlr. I forbindelse med tvisten mellom presten og husmennene ble Amund dømt til å flytte fra plassen, og flyttet til Søndre Hegg etter at han i 1804 hadde solgt husa, nemlig stue med kammer og kjøkken, låve med to lader, stall, fjøs og tre skykuer, for 170 dlr. til etterfølgeren 8) Anders Torsen Eik, g. m. Kirsti Isaksdtr. Barn: Tron, Berte. Enka solgte i 1809 husa for 195 dlr. til 9) Rasmus Jakobsen Gluggen, f. ca. 1777, d. 1828, g. m. Elsebet Augustinusdtr., f. ca. 1779, d. 1834. Barn: Kari, Anne, Augustinus. I 1854 opprettet presten kontrakt med 10) Erik Knutsen, som etter den tid bare brukte plassen et par år. I 1857 overlot presten plassen til 11) Ole Svendsen. Han forpaktet fra 1880 prestegården (se der) samtidig som han brukte denne plassen. Omkring 1885 overtok sønnen Bernt forpaktningen av prestegården, og Ola brukte da bare Leiret; han var siste husmannen her.

 

HOLMEN (KLOKKER-HOLMEN)

Kristoffer nevnes 1657. Jakob nevnes 1684-1693. I 1708 utstedte presten bygselbrev til Marte Jakobsdtr. Plassen ble lagt ut til skoletomt ved kgl. res. 17 /11 1721, men det ble aldri oppført noen skole her. Nils Pålsen nevnes 1738. I 1746 utstedte Halvor Linnes, forstanderen for Lier prestegjelds skoleklasse, grunnseddel på Holmen til den beskikkede skolemester i Lier, Phedro Lindahl, som brukte plassen til 1751. Han skulle svare 4 dlr. årlig til skoleklassen, og forpliktet seg til å sette i stand husene. Så ble plassen overlatt til klokker og skoleholder, «hederlige studiosus monsj». Johannes Risting (se Lille-Valle). Risting gikk i 1759 hardt inn for å få Nordre Hegg til klokkerbolig, men presten avviste kravet. I midten av 1770-åra ble plassen overtatt av klokker Mathias Ilstorph, f. ca. 1730, d. 1799, g. m. Sibille Justesen, f. ca. 1756. Barn: Laurits Kristian, Kristiane Marie, Halvor, Massi. Klokkeren anla i 1780 sak mot kirkevergen for å få refundert utgifter som han hadde hatt på plassen, og fikk godkjent kravet etter en langvarig rettssak. Litt seinere tok kirkevergen taket av huset hans for å reparere det. Da anla Ilstorph sak mot ham for hærverk. Men nå tapte han, og reparasjonene gikk i stå, ser det ut til. I hvert fall forfalt husa slik at åbotstaksten kom opp i 842 dlr. da klokkeren døde. Verdien av det han eidde, var bare 42 dlr. Han hadde også en del gjeld, slik at fordringene på boet utgjorde i alt 970 dlr. Den neste klokkeren, O. Evensen,. kunne derfor ikke få mer enn 11 dlr. å reparere husa for, og han erklærte da også at husa var så elendige at det var uråd å bo der. Omkring 1803 ble plassen overtatt av klokker Jens Torkildsen, f. ca. 1770, d. 1821, g. m. Anne Kirstine Nilsdtr. Frogner, f. ca. 1778, d. 1826. Barn: Torkild, Birte Marie. Den neste klokkeren Nils Nilsen Hilsen slo seg ned på den nye klokkergården Hegg i 1824., og plassen her ble festet bort til andre. 1 1855 sluttet presten kontrakt med Ola Kristensen. Året etter fantes det to stuebygninger på plassen, en som var 10 al. X 12 al., og en som var 12 al. X 9 al.; den siste var ny, og inneholdt stue og kjøkken. Dessuten var det fjøs, låve og ladebygning her. I 1878 nevnes Ola Markussen. Han var den siste husmannen her, og fikk skjøte på plassen i 1889. Ola var gift med Trine Martinsen, f. ca. 1843, d. 1896. Barn: Torvald, Karl, Markus, Petronelle. Ola solgte til Frantz Hegg i 1916.

 

HAGAN

Kristoffer, som var født ca. 1643 og døde 1741, var kanskje den første husmannen her. Presten bygslet i 1713 plassen til Marte Kristoffersdtr. Da hun døde i 1738, ble plassen overtatt av Nils Ellensen. Barn: Per, Alette, Torbjørg. I 1757 utstedte presten bygselbrev på plassen og en del av den tilgrensende Skustadhagan til Rasmus Ingebretsen. Han utstedte i 1759 skjøte på husa, en sekslaftet stuebygning med stue, kjøkken og kammers, fjøs, låve og lade, for 150 dlr. til Jakob Jakobsen Kvakstad, f. ca. 1719, d. 1783, g. m. Anne Jensdtr. Berfløt, f. ca. 1731. Barn: Lars, Jakob, Kristen, Jens, Anders, Rasmus (til Eriksrud). Jakob pantsatte straks hus og løsøre for 60 dlr. Ved skiftet etter ham i 1784 var bruttoformuen 151 dlr. og nettoformuen 126 dlr. Enka fortsatte å bruke plassen til hun ble dømt til å flytte i 1803 i forbindelse med rettssaken mellom presten og husmennene. Hun utstedte da skjøte på husa for 161 dlr. til Ola Eriksen Kjelstad (se der). Ola overdro i 1810 husa på plassen for 143 dlr. til Per Larsen, g. m. Marte Andersdtr. Barn: Ragne, Jørgen, Anne.

Det er noe usikkert hvem som hadde plassen de første åra etterpå. Men trolig var det først Per Olsen, g. m. Else Hansdtr.; de nevnes i 1825. I 1847 nevnes Jens Bårdsen, g. m. Johanne Gundersdtr. Fra seinest 1855 ble plassen brukt av Svend Johansen, f. ca. 1824, g. m. Petronelle Andersdtr., f. ca. 1822. Barn: Johan, Karl, Anette Otilie, Edvard, Peter, Maren, Sigvard, Anders. Svend var trolig den siste husmannen lier. Svend Johansen var den første poståpneren ved Lier st. etter at jernbanen kom, og han ble etterfulgt av sin datter Anette Otilie.

 

GLUGGEN

1) Ingebret, nevnes 1700. 2) Hans, nevnes 1706. 3) Mikkel Laugesen, d. 1754, var husmann seinest fra 1716. Barn: Lauge, Anne (g. m. Amund Larsen Ask), Lars, Anders. Omkring 1754 overtok sønnen 4) Anders Mikkelsen, f. 1721, g. m. Berte Amtindsdtr. Leiret. Barn: Maren, Oline, Mikkel, Kristine. Omkring 1790 overtok svigersønnen 5) Ola Olsen, g. m. Kristine Andersdtr. Barn: Marte. Ola solgte i 1799 stuebygningen, bryggerhus, låve med lade og fjøs for 50 dlr. til 6) jomfru Sara Maria Dybdahl. Hun var datter av den forrige soknepresten, og fikk plassen uten arbeidsplikt. I 1803 overdro hun husa på plassen for 50 dlr. til soknepresten, som solgte for 110 dlr. til 7) Rasmus Jakobsen Kosrud-eie. Han flyttet i 1809 til Leiret (se der) og solgte husa for 125 dlr. til 8) Anders Pålsen, g. m. Kari Nilsdtr. Anders solgte i 18.14 husa for 80 riksbankdaler navneverdi til 9) Jørgen Helgesen, g. m. Siri Pålsdtr. Barn: Ingeborg, Hans, Pål. I 1855 opprettet presten kontrakt med 10) Hans Andersen. Da Grette ble overdratt til Rode, fulgte Gluggen med. Rode festet i 1865 plassen til 11) Johan Helgesen, f. ca. 1818, d. 1875, g. m. Maren Larsdtr., f. ca. 1818, d. 1875. Barn: Anders, Trine, Martine. 1 1876 overtok 12) Lars Larsen, f. ca. 1832, g. m. Petra Mortensdtr., f. ca. 1834. Barn: Martin, Lina, Berte, Karl. Lars hadde før vært husmann på Elvebakken. I 1890 ble plassen overlatt til 13) Anders Johansen, f. 1849, g. m. Karoline Otilie Brynhildtsdtr., f. 1856, d. 1900. Barn: Gustava, Johan, Andreas, Bernhard. Trine, Anna, Ragna, Borghild. Anders var kirketjener, og var siste husmannen her.

 

ELVEBAKKEN (LEIRET)

ble i 1865 festet bort til 1) Lars Larsen, som satt her til 1876, da han fikk kontrakt på Gluggen (se der). Plassen her ble da festet bort til 2) Nils Larsen Opsal, som trolig satt med plassen til den ble frasolgt i 1889. Kjøperen var Erik Gundersen (se Klokker-Hegg). I 1929 fikk sønnen Gunnar Leret, f. 1899, skjøte. Han er gift med Sofie Andersen. Barn: Erik, Ingrid.

Gårdsregister

Innhold