FORORD 1, 2, 3, 4, 5.
FORORD 1
Liers Historie skal etter planen foreløbig omfatte to avdelinger, nemlig bygdehistorie, som skal gi ett kronologisk sammen hengende framstilling av utviklingen og livet i bygda fra de eldste tider, og gårdshistorie, som forteller om hver enkelt gårds utvikling fra den ble ryddet og fram til i dag, og om folkene på gården gjennom tidens iden kan det bli anledning til å utgi en slektshistorie.
Av praktiske grunner utarbeides gårdshistorien først. Rekkefølgen av gårdene blir den samme som i matrikkelen av 1904.
På grunn av det store art tall bruk i Lier har det ikke vært mulig å ta inn brukerhistorie for alle bruk. I hovedsaken gjelder den regel at alle bruk som i følge den trykte matrikkel av 1904 hadde større skyld enn 1 skyldmark, er tatt med. Mindre bruk er tatt med om de er eldre enn 1838. da den første trykte matrikkel ble utgitt. De brukene som ikke er kommet med, er altså i alle tilfelle yngre enn 1838, og det vil være lett for den interesserte å finne fram til brukerrekken på slike bruk.
Gårder som er gått inn i Drammen, er fulgt bare til de ble innlemmet i byen. Mesteparten av dette bindet er skrevet før 1953, og forandringer som er skjedd nylig på gårdene, er det for bare sjelden kommet med.
Styringsverket, de fleste embetsmennene og skriftspråket var dansk i en stor del av den perioden hvor det fins noenlunde rikelig med kilder. Dette har satt sine tydelige spor i navneverket - i Lier som andre steder. For det første er personnavnene blitt omformet i retning av dansk uttale og dansk skrive form hver gang de er blitt skrevet ned. Per er blitt til Peder, Ola til Ole, Oluf o. l., Lars til Laurs, Lauridz og så videre. K-lyden er skrevet med Ch i Kristen, Kristian o. l. Men de danske formene er ikke benyttet konsekvent; i kildene kan navnet på én og samme person være skrevet på flere forskjellige måter til og med i samme dokument. I en bygdebok er det hverken mulig eller ønskelig å bruke de forvanskede formene av norske personnavn som kildene har. Derfor er alle personnavn her normalisert i retning av den uttale som navnet har hatt i bygdemålet. I nyeste tid er det ikke foretatt noen slik normalisering.
Under de danske embetsmenns hånd er også gårdsnavnene i mange tilfelle omformet i retning av dansk uttale og dansk skriftspråk. Og i regelen finnes det mange forskjellige staveformer for navnet på en og samme gård. For å finne fram til mest mulig korrekte og forsvarlige skriveformer for gårdsnavnene har man benyttet forskningsstipendiat ved Norsk Stadnamnarkiv, cand. philol. Alv Muri som konsulent. Cand. philol. Muri har reist rundt i Lier og samlet opplysninger om uttalen av stedsnavnene i bygda. Derpå har han avgitt innstilling om tolking av og skriveform for gårdsnavnene. Hans forslag er gjennomsett av styreren ved Norsk Stadnamnarkiv, cand. philol. Per Hovda. Navneformene er lagt nær opp til gjengs uttale i bygda.
Familienavn som opprinnelig har vært gårdsnavn skrives slik som vedkommende familie pleier å skrive navnet.
Bruksdeling og oppstykking er beskrevet mest mulig fullstendig inntil midten av forrige århundre av hensyn til det praktiske behov som det alltid vil være for slike opplysninger. Etter den tid er det lett å finne fram til bruksdeling og utskilling av bruk ved hjelp av panteregistrene, slik at en har kunnet begrense dette stoffet sterkt for den nyeste tida.
I eldre tid var det sjelden at den som brukte en gård, også eidde den. Jorda tilhørte for det meste kongen, adelen, kirken eller i nyere tid by-borgerne. Eierne bygslet eller leidde bort jorda til bønder, som altså var leilendinger. Det er grunnen til at det er én rekke av brukere og én av eiere. Fra siste del av 1600-tallet og et par-tre mannsaldre utover gikk jorda etter hvert over i bøndenes eie; de ble både eiere og brukere, og kalles sjøleiere. Dette er grunnen til at eier-rekkene oftest bare går fram til omkring 1700.
Boltallet forteller om gårdens størrelse i gammelnorsk tid. Av ett gard på et markebol skulle leilendingen svare en forngild mark (gammelnorsk myntenhet) i landskyld eller avgift til eieren. Landskylda ble betalt i varer, og omregnet i smør vil dette si at leilendingen måtte ut med 3 lauper smør eller 9 bismerpund. Omregnet til moderne vektenhet svarer dette til vel 46 kg. Markebolet ble delt i 8 øyresbol eller 24 ertogbol.
Også i nyere tid ble landskylda betalt i varer, og- størrelsen på landskylda var fortsatt mål for gårdens størrelse. I Lier ble landskylda oftest regnet ut i korn eller mel, som i denne forbindelse vanligvis kalles tunge, en forkortelse for «tunge varer». Tungeskylda måles i skippund, som deles i 20 lispund. Et skippund var 185,17 kg. Av andre fart landskyldslag eller spesies som ble brukt i Lier, kan nevnes salt og smør. Et skippund salt svarte til ¾ skippund tunge, og 3 bismerpund smør svarte til et skippund tunge.
Ofte mangler det opplysninger om boltallet i gammelnorsk tid. Boltallet er da i alle tilfelle der det er mulig, beregnet på grunnlag av det gjennomsnittlige forhold mellom boltall ca. år 1400 og skyld 1647 der det fins oppgaver av begge slag.
***
Da jeg påtok meg å utarbeide en bygdebok for Lier i 1950, fikk jeg overlatt det materiale som var samlet inntil da under ledelse av E. W. Orholt. Under det fortsatte innsamlingsarbeid har jeg til dels hatt hjelp til avskriving og registrering i arkivene av lærer Chrf. Holt og cand. philol. Kaare Bjerke, som også hadde arbeidet for nemda tidligere. Frk. Gulla Bjørhuus har skrevet av panteregistreite i Drammen og foretatt en vesentlig del av innsamlingsarbeidet på Åssida.
Forskningsleder, cand. philol. Andreas Holmsen har vært min konsulent under arbeidet. Manuskriptet er lest av dr. philos. Lars Reinton. Formannen i Lier bygdeboknemd, gårdbr. Klaus Landfald har gjennomgått manuskriptet, og har i det hele tatt vært en god støtte under arbeidet. Enkelte avsnitt av manuskriptet er dessuten lest av flere andre bygdefolk. Jeg benytter anledningen til å takke alle for hjelpen.
Oslo, den 10. desember 1953.
Rolf Fladby.
FORORD 2
Dette bind av gårdshistorien for Lier omfatter gnr. 51-102. Det som gjenstår etter dette, er gårdshistorien for gnr. 103-200, foruten de nødvendige registre til gårdshistorien.
Manuskriptet til det foreliggende bind ble utarbeidet for 8-10 år siden, og utgis nå stort sett i den form som det da fikk, men når det gjelder brukerrekkene, har man forsøkt å foreta en ajourføring før trykningen.
Manuskriptet har vært forelagt bygdebokkomiteen til gjennomgåelse. Jeg vil særlig takke den tidligere og den nåværende formann for den verdifulle hjelp som de med sitt lokal- og personalkjennskap har ytt meg i forbindelse med finpussingen av manuskriptet.
Når det gjelder opplegget for gårdshistorien, viser jeg til forordet i første bind.
Haslum, den 12. mars 1963.
Rolf Fladby.
FORORD 3
Dette bind av gårdshistorien omfatter gnr. 103-148. Opplegget er det samme som i de to første bindene. Når det gjelder datering av gårdene og gårdsnavnenes betydning, har jeg gjort bruk av de resultater nåværende instituttbestyrer Rolf Fladby har lagt fram i bygdehistorien.
Jeg vil her benytte anledningen til å takke Lier bygdeboknemnd for godt samarbeid. Nemnda består nå av adjunkt Magne Finsrud, gårdbr. Bjarne Foss (formann), gårdbr. Per Grimsrud og ordfører Jul Hanssen. Jeg takker også gårdbr. Erik Buttedahl, gårdbr. Martin A. Hennum og gård br. Trygve Skui, som har vært med rundt som kjentmenn i hvert sitt område.
Oslo, april 1975
Ola Bjerkås
FORORD 4
Dette bind av gårdshistorien omfatter gnr. 149-200, dvs. Lierskogen, Sylling og Øverskogen. Og dermed er Liers Historie fullført, idet den generelle bygdehistorien, bd. 5 og 6, er utkommet før. Navneregister til gårdshistorien gis ut som eget bind.
Jeg vil her benytte anledningen til å takke bygdeboknemndas formann, Bjarne Foss, som har vært en god støtte under arbeidet. Han har satt meg i forbindelse med lokalkjente folk i de forskjellige deler av bygda, og har lest gjennom manuskriptet etter hvert som arbeidet har skridd framover. Dessuten har han tatt del i korrekturlesningen av trykkeriets prøvetrykk. Men det er også andre bygdefolk som i høy grad fortjener å nevnes her, nemlig gårdbr. Arnt Ekeberg, tidl. gårdbr. Elisabeth Horn, gårdbr.kone Gunhild Røssum og tidl. gårdbr. Ole Sylling. De har alle med sitt lokal- og personalkjennskap vært til uvurderlig hjelp under arbeidet.
Også denne gang har vi vært så heldige å få fotograf Johan Bruun til å ta de fotografiene som er med i boka.
Oppdal, april 1977
Ola Bjerkås
FORORD 5
I desember 1953 kom 1. bind av gårdshistorien for Lier ut, skrevet av daværende lektor, nåværende instituttstyrer Rolf Fladby. Det var da meningen å utarbeide gårdshistorien for hele Lier først, for så deretter å gå i gang med den mer generelle bygdehistorie. Av visse grunner ble planene imidlertid endret, og arbeidet med bygdehistorien begynte så etter at gårdshistorien for halve bygda var ferdig.
Da underskrevne i desember 1958 påtok seg arbeidet med å redigere den bygdehistoriske del, var allerede en mengde stoff samlet. Denne innsamlingen, som fra først av hadde foregått under kyndig ledelse av arkivar E. W. Orholt, ble fortsatt i 1950 da Rolf Fladby overtok arbeidet med Liers historie. Den sistnevnte har ikke bare samlet stoff til dette bindet, men også forfattet alle avsnittene fra den første bosetting og til middelalderens slutt ca. 1500. Etter oppfordring fra bygdeboknemnda skrev professor Olaf Holtedahl i 1947 en artikkel om geologien i Lier. Det forelå også en avhandling om arkeologien av daværende magister, nå professor Anders Hagen, omtrent på samme tid. Den opphavlige plan gikk nemlig ut på en bok bestående av enkelte artikler. Da en så besluttet å gå over til en mer sammenhengende framstilling med kronologisk inndeling, kunne denne avhandlingen vanskelig passes inn. Men med det verdifulle arbeidet som var utført i og med denne avhandlingen, ble den sjølsagt til uvurderlig nytte under utarbeidingen av den eldste bygdehistorien.
På samme måte som i 1. bind av gårdshistorien er person- og stedsnavn ofte normalisert i retning av den gjengse uttale i bygdemålet, særlig når de er altfor ille fordansket - og forvansket. Stundom brukes den daværende form, dersom den er med på å gi en viss tidskoloritt. Dette gjelder også lengre sitat, som oftest er forsiktig modernisert for å prøve å skape litt større ensartethet ut av de vidt forskjellige og høyst inkonsekvente former, særlig på 1500- og 1600-tallet. Dermed skulle en kanskje gjøre forståelsen av de ofte særdeles snirklete og innfløkte setningene, avfattet i den såkalte «bendelormstil», litt lettere uten å forsynde seg altfor grovt mot den strenge åndsverksloven.
Til avskriving og registrering i arkivene har jeg hatt god hjelp av cand. philol. Kaare Bjerke. Instituttstyrer Rolf Fladby har vart min konsulent, lest gjennom manuskriptet og gitt gode råd. Det sistnevnte er også tilfelle med bygdeboknemndas formann fra 1939 til 1961, gårdbruker Klaus Landfald, som med aldri sviktende interesse og stor innsikt har fulgt levende med i arbeidets gang. Han har dessuten skrevet den vakre hyllingssangen til Lier som innleder bygdehistorien. Nemndas nåværende formann, gårdbruker Olaf Foss, har også vart til stor hjelp med råd og vink. Enkelte avsnitt av manuskriptet er lest av andre medlemmer i nemnda. Når det gjelder innsamling av billedstoff, har personalet ved Drammens Museum gitt både kyndig og elskverdig bistand. Redaksjonskomiteen for Drammen byhistorie har velvillig utlånt flere klisjeer fra boka «Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie», bind I, ny utgave.
Til slutt vil jeg takke alle for verdifull støtte og behagelig samarbeid, ikke minst Lier formannskap, som ved sin sjenerøse garanti muliggjør utgivelsen av verket.
Steffen Gausemel.
Klaus Landfald Adolf Kleven
Formann til 1961 Medlem til 1956
Halfdan Tveten Olav Sørsdal
Medlem til 1954 Medlem til 1961
Fra venstre: Finn Myhre, Kaare Nordal, Steffen Gausemel, Olaf Foss (formann), M. Aasgård og Olaf Helgerud (medlem av komiteen siden den ble oppnevnt i 1939).
