ELLEVOG

Gårdsregister

Innhold

Ellevog ligger mellom Nordelva og åskanten nord for Vefferstad i bakket lende ca. 140 meter over havet. Bygdeveien Lier st. - Sylling går over gården. Gården grenser i nord mot Delekant, i øst langs Nordelva mot Hvam og Gurandsrud, i sør mot Vefferstad langs en bekk, og i vest mot skogen.

Gårdsnavnet er nok gno. Elivágar; det var også navnet på den elva som dannet grensen mellom menneskenes og jotnenes verden. Her må navnet sikte til Nordelva, som også kalles Solbergelva. Den er grenseelv mellom Frogner og Sylling. Første ledd i navnet er el n. -- byge, og annet ledd er vágr m. - væske, sjø, fjordbukt. Navnet kan kanskje noe fritt oversettes med «den gufsende elva».

Ellevog ble ryddet i kristen tid. Omkring 1660 ble gården delt i bruk I og II. Bruk I var todelt i tida 1693—1741. Fra bruk I (bnr. 1) ble bnr. 2 skyldsatt 24/5 1861, bnr. 3 25/1 1862 og bnr. 7, Skrangledalen, 23/10, tgl. 3/11 1871. Bruk II ble delt i bnr. 4 og 5 i 1855, men delingsforretningen foregikk først 1/8 1862. Fra bnr. 4 ble bnr. 6 skilt ut 1870, og så ble bnr. 4 og 5 slått sammen 1883. Det var 7 bruksnr. i 1886, 10 i 1904 og 19 i 1952.

Leilendingene på Ellevog anla i 1810 sak mot brukeren på Vefferstad og påsto at han hadde hogd i deres skog. Det kom da fram at ingen kunne påvise hva som skulle være Ellevog-skogen, men det var mange vitner på at brukerne på Ellevog i lang tid hadde hogd i Vefferstad-skogen, og dommen gikk ut på at «gården Ellevogs nuværende og efterkommende besiddere skulle ha rett til gjerdefang og brensel i Vefferstad-skogen. Denne rettigheten ble utskiftet i 1846.

Ellevog-setra lå nordvest for Gjevlekollen, tett ved soknegrensen mot Sylling. Ingen kan huske at setra har vært i bruk.

Plasser. Rønningen nede ved elva rett vest for Gurandsrud var tatt opp i 1778, og ble i den følgende tida brukt som føderådsplass. Plassen ble frasolgt som småbruk, bnr. 2, i 1861. Midten nedafor veien nord for gården var tatt opp 1826 og ble nedlagt kort etter 1900.

Areal i dag: Bnr. 1 -- 28 mål innmark, 30 mål havn. Bnr. 3 - 60 mål innmark, derav ca. 2 mål frukthage, 30 mål skog. Bnr. 4 + 5 - ca. 40 mål innmark, 30 mål havn og 50 mål skog.

Folketall.

1760: Menn, 15-50 år: 2; gamle, kvinner, barn: 9.

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Håndv.folk	Fat.folk
1801	11	2	3
1865	19			6	2

 

 

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	1/8		3/8	1	1/16	2
Midten, plass						2
Bnr. 3	1/8	1/8	½	2	1/8	2
« 4	3/8		¾	2		3
« 5	½		¾	2		3

 

 

Eiere.

Jon Ellevog ga Frogner prestebol 5 øyresbol kort før 1400, og like mye ga Håkon Sumarlidson prestebolet til sjelemesse for seg sjøl og foreldrene. Frogner prestebol eide dermed hele gården eller 10 øyresbol. Gården lå seinere til Lier prestebol. Brukeren Ole Andersen fikk kongeskjøte på sitt bruk for 430 spd. i 1822, og pantsatte bruket for hele summen. Enka etter brukeren Peder Paulsen fikk i 1855 kongeskjøte på den andre halvparten av gården for 1000 spd.

 

Brukere.

Jon nevnes ca. 1400; han eide halve gården og ga den som nevnt bort til Frogner prestebol. I) Per, br. seinest 1593-1625. Bygsla ble så overlatt til sønnen II) Nils Persen, f. ca. 1585. Han måtte i 1657-58 bøte 1 dlr. for «forsømmelser på veiernes ferdiggjørelse». Nils brukte fra omkring 1660 bare halve gården og hadde en medbruker. Gården ble altså delt.

 

Bruk I - bnr. 1

ble omkring 1660 overtatt av 1) Per Sørensen, f. ca. 1635, d. 1675, g. m. Ragne Larsdtr., d. 1700. Av barn nevnes Berte og Marte. Enka giftet seg med 2) Anders Olsen. Han giftet seg annen gang med Anne Larsdtr. Eikeberg. Anders hadde fra 1693 bare halve bruket, og dette ble i 1700 overtatt av 3a) Per Rasmussen Svere, g. m. Anne Bjørnsdtr., f. ca. 1652, d. 1732. Av barn nevnes Mari. Den andre halvparten av bruket var i 1693 overtatt av 3 b) Lars Andersen, f. ca. 1655, d. 1722. Enka etter Per giftet seg i 1705 med 4a) Jon Nilsen, d. 1742. Jon giftet seg i 1732 med Dorte Amundsdtr., f. 1692, d. 1772. Barn: Anne, Marte, Siri. Lars Andersens bruk ble i 1714 bygslet til 4b) Svend Andersen, f. ca. 1680, d. 1769. Svend bygslet i 1741 også den andre halvparten av bruket. I 1768 avsto han på grunn av «alderdom og svakhet» bygsla til brorsønnen 5) Anders Persen, f. ca. 1720, d. 1772, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1721, d. 1784. Barn: Marte (g. m. Hans Andersen Skjeggerud), Anne. Ved skiftet etter Anders i 1772 var bruttoformuen 84 dlr. og nettoformuen 7 dlr. Enka fikk føderåd hos svigersønnen 6) Lars Sørensen, g. m. Anne Andersdtr. Ellevog, f. 1752. Lars pantsatte i 1774 husdyra, nemlig 2 hester 4 kuer og 6 sauer, og løsøre for 60 dlr. Enka Ingeborg Olsdtr. fikk plassen Rønningen som føderåd da Lars i 1778 ikke var i stand til å drive lenger og overlot bygsla til 7) Elling Larsen, f. ca. 1748, d. 1833, g. m. enka Oline Olsdtr. Nordre Brastad, f. ca. 1735, d. 1781. Elling giftet seg igjen med Mari Mikkelsdtr., f. ca. 1753. I 1801 tok han plassen Rønningen som føderåd og opplot bygsla for svigersønnen 8) Ole Andersen Opsalhaugen, f. 1778, d. 1856, g. m. Ingeborg, Ellingsdtr., d. 1857. Barn: Anders, Kari, Marthe, Elling. Ole Andersen fikk kongeskjøte i 1822 for 430 spd., og pantsatte gården for hele summen. I 1839 solgte han for 700 spd. og føderåd til sønnen 9) Anders Olsen, f. 1808, g. m. Ingeborg Sebjørnsdtr. Kulberg, f. 1815. Barn: Ole, Sebjørn, Ingeborg, Lise. Anders solgte fra bnr. 2 i 1861 og bnr. 3 i 1862. Samtidig overdro han resten av bruket for 1320 spd. til 10) -Johannes Andersen, f. ca. 1834, g. m. Karen Markusdtr., f. ca. 1836. Barn: Andreas_. Oline, Martin, Anton, Hans, Ingeborg, Andrine. Enka utstedte i 1918 skjøte til sønnen 11) Martin Johannesen Ellevog, f. 1866, d. 1941, g. m. Gunhild Kristine Eriksen, f. 1867, d. 1951. Barn: Johannes, Einar, Karl, Gustav. I 1941 overtok sønnen 12) Johannes M. Ellevog, f. 1897. Gården brukes nå av broren 13) Karl Ellevog, f. 1905.

 

Rønningen - bnr. 2

ble i 1861 overtatt av Kittel Kittelsen, ngen han må snart ha overdratt bruket til Amund Amundsen Sylling, som fikk auksjonsskjøte 1873. I 1883 ble det utstedt skjøte til 1) Ole Nilsen, f. 1865, g. m. Bolette Eriksen, f. 1851 i Fet. De drev bruket til de i 1908 solgte til 2) skredder Knut Haugen, f. 1880, g. m. Birgitte Tollefsdtr. Kirkebøen, f. 1878, begge fra Hemsedal. Nå tilhører bruket 3) Sverre Ånesland fra Setesdal.

 

Bnr. 3

ble i 1862 skilt ut fra bnr. 1 og overdratt til 1) Birthe Christensdtr., f. 1804, d. 1886 (enke etter Anders Paulsen Nedre Svere, se der). Da Birthe døde, overtok sønnen 2) Jørgen Andersen, f. 1842 på Svere, d. 1917, g. m. Karen Kristoffersdtr. Skustad, f. 1871, d. 1931. Av barn nevnes Berthe, Kristoffer, Anders, Ivar. Jørgen bygde hovedbygning i 1927. I 1931 overtok sønnen 3) Kristoffer Ellevog, f. 1895, g. m. Paula :Martinsen, f. 1895 i Tranby, d. 1942. Barn: Jørgen, Margrete, Knut. Eieren driver vanlig gårdsbruk, men har et par mål frukthage og litt bær og grønnsaker. Han bygde stabbur i 1943 og uthus i 1954.

 

Bruk II

ble omkring 1670 bygslet til 1) Lars. Futen stevnet i 1677 Lars og kona hans «formedelst de skal ha understått seg at grave og krafse i en bråte i seneste nådigst påbudne bededage». Lars nektet, men Halvor Eriksen skomaker vitnet at han hadde sett Lars og kona arbeide i bråten. Etterpå «gikk han frern til Vefferstad, og var der to timers tid, gikk så ut, - - ---, da så han at Lars Ellevogs kvinne gikk der enda og grov; gikk tilbake til Vefferstad og tok en bok der og leste i». Også Ingebret Vefferstad hadde sett at kona på Ellevog grov i bråten på bededagen, og hun ble derfor dømt til å betale «udi sipt for sådan hennes hellige brøde» 3 ort og dessuten saksomkostninger. Når det gjaldt Lars, var det bare et vitne, og «laugens ord er at en manns vidne er som ingen vidne», så han ble frikjent. Seinest 1684 ble gården bygslet til 2) Erik Olsen Holtsmark, d. 1688, g. m. Siri Olsdtr., f. ca. 1654, d. 1733. Enka giftet seg i 1688 med 3) Erik Jonsen. Av barn nevnes Jon, Ole, Ingeborg, Hans og Erik. I 1733 ble bygsla overlatt til sønnen 4) Hans Eriksen, f. 1699, d. 1765, g. m. Åse Andersdtr., d. 1736. Barn: Jon, Ingebret. Annen gang giftet han seg med Marte Rasmusdtr. Berfløt, d. 1752. Barn: Rasmus. Marte hadde før ekteskapet «slegfredsønnen» Elen Pedersen. Ved skiftet etter Marte utgjorde aktiva 207 dlr. og passiva 213 dlr. Av hus nevnes en gammel stuebygning bestående av en stue, bryggerhus, stall, fjøs, låve med lade og skyku, saue- og svinehus og utenglåve. Åbuansvaret beløp seg til 24 dlr. Hans giftet seg tredje gang med Mari Nilsdtr. Justad. Hun fikk i 1768 føderåd hos stesønnen 5) Jon Hansen, f. 1733, d. 1818, g. m. Eli Svendsdtr. Søndre Meren, f. 1748, d. 1829. Barn: Mari (se nedafor), Live (g. m. Torger Christoffersen Konerud), Helle (g. m. Rasmus Paulsen Hvam), Åse, Ole (g. m. Anne Christiansdtr. Sylling), Sven. På grunn av «alderdom og helbreds svekkelse» overlot Jon i 1791 halve bruket til svigersønnnen 6) Peder Paulsen Hvam, f. ca. 1765, d. 1848, g. m. Mari Jonsdtr. Ellevog, f. 1769. Barn: Eli, Paul, Ingeborg, Hans, Malene. Peder giftet seg annen gang i 1825 med enka Ingeborg Christoffersdtr. Hvals-eiet, f. ca. 1777, d. 1859. I 1806 overtok han den andre halvparten av bruket, og fikk i 1809 skjøte på, svigerfarens løsere for 100 dlr. Enka fikk i 1855 kongeskjøte på bruket for 1000 spd. og solgte straks for samme pris til Ole Christiansen og Hans Engebretsen; dermed ble bruket delt i bnr. 4 og 5.

 

Bnr. 4

ble i 1855 overtatt av 1) Ole Christiansen, f. ca. 1802 på Ringerike, g. m. Kristine Olsdtr., f. ca. 1826 i Flesberg. Av barn nevnes Kristian. Ole solgte i 1870 fra bnr. 6 som ble lagt under Brurberg, og overdro i 1883 resten til 2) Jacob Ottersen, f. ca. 1834, g. m. Karoline Guttormsdtr., f. ca. 1857 på Skustad, d. 1910. Barn: Berte, Olga. Jacob var skredder. Han overtok samtidig bnr. 5, og dermed ble de to brukene slått sammen igjen. Enka solgte i 1908 til svigersønnen 3) Albert Pedersen, f. 1878 i Odal, d. 1956, g. m. Berte Ellevog, f. 1881 her. Barn: Per, Kristian, Olaug (g. m. Thorleif Muggerud), Jakob, Bjarne. Pedersen kom til Lier som «flisegutt» på Lierbaneanlegget omkring 1900.

 

Bnr. 5

ble i 1855 overdratt til 1) Hans Engebretsen, som i 1866 makeskiftet til seg Åkerløkka, bnr. 2 av Kosrud (se der), og overlot bruket her til 2) Otter Jacobsen fra Åkerløkka under Kosrud (se der), og han overlot i 1883 bruket til sønnen Jacob, som samtidig overtok bnr. 4 (se ovafor). Brukene ble dermed slått sammen.

 

Husmenn.

Midten. Abraham Auensen, f. ca. 1820 på Ringerike, brukte denne plassen i 1865. Han var gift med Helle Engebretsdtr., f. ca. 1816. Barn: Auen, Edvart, Birthe Mathea, Hanna. Abraham var murmester. I 1875 var plassen overlatt til Lars Olsen, f. ca. 1817, g. m. Birte Andersdtr., f. ca. 1835. Av barn nevnes Hans. Enka brukte plassen i 1900.

Gårdsregister

Innhold