EIKEBERG

Gårdsregister

Innhold

Eikeberg ligger i bakket lende nord for Onstad, ca. 280 meter over havet. Grunnen består av morenejord.

Gårdens innmark er omgitt av skog på alle kanter. Det er dog bare litt løvskog mellom Eikeberg og Bø i nordøst. Fra gammelt av har grensa i sør og vest fulgt Grobruelva, mens Bøelva danner den sørlige del av østgrensa (mot Rype).

Gårdsnavnet betyr berg som det vokser eik på. Eikeberg ble ryddet i gammelnorsk tid. Det finnes gravhauger fra vikingtida her, men de må sikkert settes i sammenheng med vikingtidsgården Onstad. Eikeberg ble nedlagt etter Svartedauen, men gården var tatt opp igjen av øde i 1577.

15/5 1794 ble plassen Rinnen, 4 skil., skilt ut som eget bruk. 13 skil., bnr. 5, ble skyldsatt fra Rinnen 13/11 1860. Resten av den tidligere husmannsplassen, 17 skil., fikk bnr. 4. Gården ble i 1798 delt i to like store bruk, som ble gjenforent i overensstemmelse med en odelsdom av 1813. Slåttebråtan bnr. 2, 2 ort 17 skil., ble skyldsatt fra bnr. 1 27/5 1861. 1/6 1889 ble Nordenga, bnr. 6, 2,14 mark, skilt ut fra fra bnr. 1. Det var 5 bruksnr. på Eikeberg i 1886, 6 i 1904 og 18 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 1 er gammel, men den ble ombygd i 1935.

På 1800-tallet stod det en vannsag nede i bekken vest for gården. Denne saga hadde to-tre blader. Vannmagasin hadde de ved Slåttebråtan, hvor det nevnes en demning i 1861. Videre var det en dam i Folahavna; herfra gikk vannrenna til vannhjulet. Saga var i drift til 1880-åra, og den ble revet omkring 1900. Ca. 1930 ble det satt opp en motordrevet sag bak den gamle uthusbygningen på det såkalte Grisetrevet. Denne saga ble i 1946 revet og flyttet til sin nåværende plass, like ved der den gamle vannsaga hadde stått.

Husmannsplasser. Rinnen ble tatt opp i den sørligste delen av gårdsområdet før 1722. Denne plassen ble solgt fra i 1793. Eikebergelva ble tatt opp ved Bøelva i begynnelsen av 1800-tallet. Elva ble skyldsatt til 8 skil. 27/5 1861, og fikk senere bnr. 3. Omkring 1830 ble Enga tatt opp 200-300 meter sør for gården. Husene her ble revet i 1924.

Areal og husdyrhold idag. Eikeberg, gnr. 154, bnr. 1 + Bø, gnr. 155, bnr. 5: Ca. 150 mål dyrket mark - eng, rotvekster, poteter og korn. 300 mål skog. 18 melkekuer, 12-14 ungdyr og 4 sauer. Slåttebråtan, gnr. 154, bnr. 2 og 6 + Tømte, gnr. 153, bnr. 5 og 6 + Bø, gnr. 155, bnr. 14 og 15: 86 dyrket mark - mest eng, litt poteter og korn. 9-10 kuer, 3-4 ungdyr og ca. 50 høner.

Folketall.

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Håndv.folk	Fat.folk
1801	10	3
1865	27	2	4	1	1

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	1		2		3	1 ½	2 ½
1723	1		4		2	3 ½	11 ¼
1803	2		10		11	9 ½	47 ½
1820	2		7		7	6 ½	19 ½
1865	2		10		11	12	104

Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 140 skpd.

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	2	11	5	2
Enga, plass		1
Slåttebråtan, bnr. 2	1	2	4
Elva, bnr. 3		2	1
Rinnen, bnr. 4	2	2	1
Rinnen, bnr. 5		1

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	½	½	2	8	½	12
Enga, plass	1/8		¼	½		2
Slåttebråtan, bnr. 2			½	2		4
Elva, bnr. 3	1/8		¼	1		2
Rinnen, bnr. 4	¼		½	2	¼	4
Rinnen, bnr. 5	1/16		¼	¾		2

 

Eiere.

I 1338 hører vi om at Nikalas og Torer var på Løken i Vangsbygd (Haug sogn i Norderhov) og vitnet om at de var til stede da Bård Ulfsen betalt Tubbi og Anund Sveinungssønner 7 kyrlag i Eikeberg på Skjegvegskogen. Denne parten kan imidlertid ikke følges.

 

Eikeberg

 

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 15 penningbol. I 1575 blir Lier prestebol ført opp med 2 skilling med bygsel, men i 1577 er 1 skilling krongods, og det betyr nok at prestebolsparten var redusert til 1 skilling, som den skyldte i 1617. Krongodsparten ble i 1617 forhøyet til ½ ort og i 1627 til ½ dlr., som da utgjorde hele skylda av Eikeberg. I 1658 ble gården pantsatt til handelshuset Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte til sogneprest Børge Olsen, som i 1691 overdro til Asmund Andersen Ila. Han solgte i 1707 til sekretær Christian Albert Ginhemer. Året etter utstedte han skjøte til den forrige eierens svigersønn Lars Robsen, proprietær til Hakadal Jernverk, og det opplyses da at rådmann jens Nielsen hadde fått rett til å hogge 20 lass brenneved årlig i gårdens skog. Lars Robsens enke Sissel Asmundsdtr. solgte i 1711 for 180 dlr. til brukeren Jon Eriksen.

Ca. 1400 eide Asker kirke 10 ertogbol i gården, men denne parten nevnes ikke senere.

 

Brukere.

I) Sakse tok gården opp igjen av øde i annen halvpart av 1500-tallet. I 1617 betegnes Eikeberg som et seterbol i utmarka. Gården ble i 1627 bygslet for 2 dlr. til sønnen II) Ole Saksesen, f. ca. 1595, d. 1677. I 1671 heter det at Ole var blind og at han gikk i barndommen. Fra ca. 1660 ble halvparten av gården brukt av III) Torger Andersen, f. ca. 1625, d. 1699. Hans kone døde i 1677. Så giftet han seg med Anne Larsdtr. Eikeberg. Barn: Lisbeth (se nedenfor). Torger overtok hele gården da Ole Saksesen døde. Enka giftet seg i slutten av året 1700 med IV) Anders Olsen Ellevog, d. 1711 (?), som noen måneder før hadde fått bygselkontrakt på gården. I 1711 utstedte Lars Robsens enke skjøte for 180 dlr. til den forrige brukerens svigersønn V) Jon Eriksen, g.m. I Lisbeth Torgersdtr., f. 1685, d. 1738; barn: Torger, Anne, Mari, Berte, Erik; g.m. II Lisbeth Jonsdtr. Han tok straks pantelån på 160 dlr. Jon flyttet til plassen Rinnen i 1722, da han solgte gården for 180 dlr. til VIa) Ambrosius Gregersen Viulstad (se der). Bruker fra senest 1723 var VIb) Klaus Knutsen, d. 1738. Eieren tok pantelån på 90 dlr. i 1728. Da Klaus døde, overtok trolig VIc) Jens. Han var halvningsbruker. I nødsåra like etter 1740 fikk han kornforsterkning for 3 ¼ dlr., og betegnes da som fattig. I 1742 ble en del av gården overtatt av eierens sønn VII) Gregers Ambrosiusen, f. 1713, d. 1798, g.m. Marte Halvorsdtr., f. ca. 1724, d. 1798. Barn: Ambrosius, Anne Barbara (g.m. enkem. Nils Nilsen Øksn;evoll), Peder, Christoffer (til Onstad), Halvor (til Rinnen - se nedenfor). Han brukte først Eikeberg sammen med sine brødre Hans (f. 1717) og Christoffer (f. 1720), men fra 1745 drev han trolig gården alene. Det året krevde han åbotstakst. Følgende hus nevnes: Stuebygning, stall, fehus, en gammel kjone, den østre skikua, den mellomste skikua, den vestre skikua og et vedskur. Både stallen og fehuset var så dårlig at de måtte erstattes med nye hus. Også skikuene befant seg i en dårlig forfatning, og dessuten var vedskuret og skigardene forfallne. Det ville bli nødvendig å bygge sauehus og svinestall på gården, for slike hus fantes ikke. Heller ikke var det noen kjeller, og Gregers hevdet det var en «høgfornøden» ting. Men kjelleren måtte mures, den kunne ikke bygges av tømmer - noe som angivelig skyldtes grunnens beskaffenhet. Nattstue eller sengekammer ville også bonden bli nødt til å sette opp, og den bygningen skulle han «indrede således som brugeligt og hos bønder sedvanligt er». Ifølge en erklæring av 1748 var Gregers da eneeier av Eikeberg ved arv og kjøp. I 1750 lånte han 200 dlr., og i 1763 steg gjelda til 295 dlr. I 1769 beskyldte Gregers Jon Onstad for å ha stukket ihjel en hest som tilhørte ham (se Onstad). Plassen Rinnen ble solgt til sønnen Halvor i 1793. I 1795 tok Gregers 1.-prior. pantelån på 300 dlr. Samme året bestemte han at gården skulle deles likt mellom de to eldste sønnene. Tre år senere døde begge de to gamle, og da ble gårdtaksten satt til 1100 dlr. Sønnen Christoffer fikk utbetalt 217 dlr., mens datteren Anne Barbara fikk 108 ½ dlr. Den ene halvparten av gården ble nå overtatt av sønnen VIII) Peder Gregersen, f. 1757, d. 1836, g.m. Dorte Andersdtr. Rype, f. 1781, d. 1815. Barn: Marte (g.m. Bernt Christiansen Onstad), Anders, Anne (g.m. Hans Bentsen Kjenner), Gregers (til Slåttebråtan - se nedenfor). Broren Ambrosius som fikk utlagt den andre halvdelen av gården, solgte i 1804. Senere gikk Peder til odelssøksmål, på sin eldste sønns vegne, mot den nye eieren av bruk II. En stiftsoverrettsdom av 1813 slo fast at han var berettiget til å løse inn dette bruket for 3000 riksbankdaler. Peder lånte 200 spd. i 1827. I 1829 overlot han gården for 600 spd. til sønnen IX) Anders Pedersen, f. 1804, d. 1889, g.m. Ingeborg Kirstine Olsdtr. Sørsdal, f. 1808 på Brastad, d. 1860. Barn: Anne Dorthea (g.m. Anders Andreassen Brastad, senere Rype), Peder, Ole, Ellen Maria, Gunhild (g.m. Hans Berhard Andreassen Gjellebekk), Hanna (g.m. Hans Olsen Heia - se under Onstad). I 1861 ble 2 ort 17 skil., Slåttebråtan, bnr. 2, skilt ut. Året etter ble gården utlagt for 2400 spd. og livøre til sønnene Xa) Peder Andersen f. 1834, g.m. I Anne Helene Pedersdtr. Gravdal, f. 1835, d. 1867; g.m. II Ingeborg Kirstine Olsdtr. Kjenner, f. 1846, d. 1877; barn: Anders, Anne Helene, Ingeborg Kirstine; g.m. III Tolline Olsdtr. Kjenner, f. 1859; barn: Oskar (til Drammen), Anna Karine, Kristoffer; og Xb) Ole Andersen, f. 1837, d. 1874. Ole solgte sin halvpart av gården til Peder for 1500 spd. i 1866. Peder drev gården til 1888, da han gikk konkurs. Han flyttet så til Drammen, men ble senere bortsatt på en gård i Lier, hvor han døde. Gården var oppe til auksjon tre ganger før den ble solgt til søstersønnen XI) Anders Andersen Rype, f. 1855, d. 1941, g.m. Gina Andersdtr. Onstad, f. 1856, d. 1919. Barn: Anders, Gunhild Andrea (g.m. Thore Ellefsen Tveten på Rype), Anna Dorthea (ugift), Agnes Kristine (g.m. Torkel Hagestad, Skoger), August Gabriel (lærer, til Hadeland). Anders solgte straks fra Nordenga, bnr. 6. I 1920 overdro han til sønnen XII) Anders Ekeberg, f. 1885 i Drammen, d. 1966, g.m. Helga Amalie Sørli, f. 1898, d. 1970. Barn: Arnt, Hans (til Stokke), Gerd Aslaug (g.m. Einar Hjortnæs, Asker), Agnes (g. m. Hans Langeland). Han kjøpte i 1922 til Eikebergrenna, bnr. 5 på Bø, skyldsatt til 2,34 mark. I 1950 solgte han til sønnen XIII) Arnt Ekeberg, f. 1918, g.m. Reidun Emilie Nilsen, f. 1925 på Frydenlund. Barn: Anders, Gina Elisabeth, Anne Marie. I 1959 kjøpte han til Hagejordet, bnr. 23 av Onstad.

 

Bruk II.

I 1798 ble halvparten av gården utlagt til 1) Ambrosius Gregersen, f. 1745. I 1777 hadde han sønnen Andreas (til plassen Eikebergelva) med Johanne Jonsdtr. Bø-eie, og i 1802 fikk Oline Pedersdtr. Asdøleie datteren Marte med ham. Samme året som han overtok bruket, stevnet han broren Halvor på Rinnen for forlikskommisjonen for bl.a. ulovlig hogst (se nedenfor). Like etter møtte Ambrosius for forlikskommisjonen sammen med broren Peder. Ambrosius mente at han hadde rett il å overta gården udelt - fordi han var eldste sønn. Saken ble henvist til retten, men de to brødrene fortsatte å bruke hver sin halvpart inntil Ambrosius solgte sin del noen ar senere. Han tok i 1802 pantelån på knapt 296 dlr. 1 1804 utstedte han skjøte for 1400 dlr. til 2) Gulbrand Helgesen Ulberg, Sigdal, g.m. Kirsti Torkildsdtr. Barn: Torine, Live, Randi, Helge. I 1805 måtte han kjøpe odelsretten for 800 dlr. av Peder Gregersen, som hadde gått til odelssak, men som til sist var gått med på et forlik. Senere anla Peder odelssøksmål på sin eldste sønns vegne, og i 1813 gav stiftsoverretten ham rett til å løse inn bruket for 3000 riksbankdaler. Dermed var gården samlet igjen - når en ser bort fra Rinnen.

 

Rinnen.

I 1793 solgte Gregers Ambrosiusen plassen Rinnen for 120 dlr. til sønnen 1) Halvor Gregersen, f. 1762, d. 1833, g.m. Rønnaug Larsdtr. Linnevollen, Klemmetsdal, f. 1767, d. 1840. Barn: Lars, Hans, Nils, Magnus, Christoffer, Gregers, Johan. Inkludert i handelen var også en gammel stuebygning på Eikeberg, som skulle flyttes hit. Det frasolgte jordstykket, som grenset til Rype i øst og til bleia i sørøst, ble skyldsaft til 4 skilling. Når alt ble oppdyrket, ville man kunne fø 2-3 fe og 3-4 sauer på bruket. I 1798 ble Halvor beskyldt av broren Ambrosius for å ha hogd tømmerføre graner til gjerdefang i gårdens skog. Med forlikskommisjonens mellomkomst ble imidlertid striden mellom «disse usamdrektige brødre» bilagt. Det var enighet om at Halvor hadde rett til gjerdefang, for det stod i det skjøtet han hadde fått av sin far. Videre ble det nå slått fast at han bare skulle ta topper, vindfall og andre «uveksterlige» trær som ikke var tjenlige til bygningstømmer, bjelker og sagtømmer - «uten å være bunden til vrak og råtten ved». En uenighet om 11 dlr. som Halvor skyldte Ambrosius for en klokke, ble henvist til retten. Halvor tok pantelån på 100 dlr. i 1807. Ved skiftet etter hans enke i 1840 ble bruket utlagt for 230 spd. til sønnen 2) Lars Halvorsen, f. 1790, d. 1841. Boet etter Lars Halvorsen Sundbybråten solgte i 1841 for 400 spd. til hans tante 3) Guri Larsdtr. Bakkene (Haskoll), f. 1774 på Linnevollen av Klemmetsdal, d. 1846, enke etter Sten Jensen, f. 1777 på Kornerud, d. 1840. Barn: Hans, jens (til Rinnen u. Kjenner), Kari, Berte (g.m. Nils Bentsen Kjenner), Lene, Lars. Første gang var Guri gift med Hans Pedersen Nordal, senere Tveiten, Sylling. Så ble bruket solgt ved auksjon, og tilslaget gikk for 315 spd. til Lars Larsen Bø. I slutten av året 1844 utstedte hans enke skjøte for 340 spd. til 4) Per Thomasen Kortnes (Meren), f. 1802 på Nøsted-eie, g.m. Andrea Olsdtr. Eikeberg, f. ca. 1822. Barn: Anne Maria. Han tok pantelån på 240 spd. i 1849, og året etter lånte han 75 spd. Det sistnevnte året kjøpte Peder 23 skil. (bnr. 12 og 13) av Onstad for 310 spd. sammen med Lars Justsen Øksnevoll. I 1861 solgte de Østre Rinnen, 13 skil (bnr. 5) av Eikeberg, for 250 spd. og 10 skil. (bnr. 13) av Onstad for 150 spd. til Jens Jensen Stuvestad. Resten, Vestre Rinnen, 17 skil. (bnr. 4) av Eikeberg og 12 skil. (bnr.12) av Onstad, ble samtidig overdradd for 700 spd. til 5) skreddersvenn Erik Olsen, f. ca. 1824 i Land, g.m. Anne Kirstine Handtr., f. ca. 1816 i Kongsberg. Barn: Olava, Aksel, Martin. Han tok straks pantelån på 244 sp^,d. I 1865 fikk han også skjøte på bnr. 13 på Onstad, for 100 spd. Erik Olsen solgte i 1898 bnr. 4, pluss bnr. 12 og 13 på Onstad, til 6) Isak Pedersen Skåre, f. ca. 1869 i Stryn, g.m. Britta Hansdtr., f. ca. 1865 i Stryn. Barn: Ragnhild Hanna. I 1910 utstedte han skjøte til 7) Edvard Mikalsen Kjenner, f. ca. 1850, g.m. Lina Pedersdtr., f. ca. 1851 i Hof. Barn: Martin, Emma, Esther. Han solgte i 1918 til 8) Johan Braaten, som i 1923 overdro til 9) Aksel Braaten. I 1927 ble det utstedt auksjonsskjøte til 10) Aksel Johansen Syverstad, som i 1938 solgte til 11) Øivind Holtan. Han kjøpte også bnr. 5, Østre Rinnen, og bnr. 10 (utgått fra bnr. 1) i 1949. 1 1957 solgte han bnr. 4, 5 og 10 på Eikeberg og bnr. 13 på Onstad til 12) Herman Sire, f. 1908 i Hallingdal, g.m. Gro, f. 1917. Barn: Oddvar, Nils, Gudrun, Dagny.

 

Østre Rinnen, bnr. 5,

13 skil., ble i 1861 solgt til 1) Jens Jensen Stuvestad (se Nedre Stabekk). Handelen omfattet også bnr. 13 på Onstad. I 1866 overdro enka til sønnen 2) Johan Jensen, f. 1848 på Hallingstad. Han utstedte i 1879 skjøte til 3) Anders Ellingsen fra Bøhagen, f. 1842, d. 1886, g.m. Berte Helene Pedersdtr. Nordal, f. 1848. Barn: August Emil, Petter Marinius, Gustav Sigvart, Helga Augusta, Alma Elise, Anton Ingvald (til Onstadhagen). I 1906 overtok sønnen 4) Sigvart Andersen Ekeberg, f. 1875, d. 1953, g.m. Maren Kirkeng, Spydeberg, d. 1954. Ingen barn. Han solgte i 1940 til 5) Ekeberg Pelsdyrfarm A/S. I 1949 ble det så utstedt skjøte til Øivind Holtan, som eide Vestre Rinnen (se ovenfor).

Gårdsregister

Innhold