BREVIK

Gårdsregister

Innhold

Brevik ligger på sandgrunn i bakket lende nordøst for Fuglerud. Høyden over havet er 140 meter. Gården grenser mot Holsfjorden i øst; innmarka er omgitt av skog.

Gårdsnavnet kommer av gno. Breiðavik, den breie vika, og sikter til vika nord for Holmen. Brevik ble trolig ryddet i vikingtida. Fra denne perioden er det gjort gravfunn her. Gården ble nedlagt etter Svartedauen, men ble gjenryddet innen 1588.

Brevik ble i 1701 delt i to like store deler, Nordre Brevik, bruk I, og Søndre Brevik, bruk II. Eieren av Nordre Brevik holdt igjen Øverenga og Kleivbråtan da han i 1831 solgte gården. Denne parten fikk senere bnr. I (Øverby). Resten av Nordre Brevik fikk bnr. 2. Gårdsbruket

 

Øverskogen sett fra Toverud. Ned til venstre «Brygga» hvor D/S Ringerike la til. Over Brevikgårder, lenger opp Fuglerudgårder. Til høyre Tømte. Øverst til venstre Røynegårder.

 

ble 11/8 1906 skilt ut som bnr. 6, skyld 3,66 mark, mens skogen beholdt bnr. 2. Fra Søndre Brevik ble Tømte, bnr. 5, skyldsatt til 22 skil. 19/10 1850. Tangen, bnr. 4, 1 ort 18 skil., ble skilt ut fra den samme gården ved skyldsetningsforretning 23/10 1867. Resten av Søndre Brevik fikk bnr. 3. Det var 5 bruksnr. på Brevik både i 1886 og i 1904, og 29 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen på Øverby ble vel satt opp like etter 1830, da bruket ble utskilt. Her er det også en gammel sidebygning. På Søndre Brevik er det en stuebygning som antas å være ca. 150 år gammel.

I 1667 var det åstedssak angående delet mellom Brevik og Holmen (se der). 1 1720 var det tvist angående et jordstykke på nordsida av den bekken som rant over Brevik. Vitnene var enige om at det omstridte jordstykket bestandig hadde tilhørt bondeparten av Brevik, dvs. det nordre bruket. Delet mellom Nordre og Søndre Brevik skulle følge bekken som «udfalder av Reine gårds eie, og løber lige igjennem» gården Brevik og ned i Holsfjorden. Skogen ble delt mellom eierne av Nordre og Søndre Brevik ifølge en kontrakt av 14/12 1836 (pantebok 3, fol. 507).

Brevik-gårdene hadde seter mellom Furudammen og Vindfallåsen. Den nevnes første gang i 1723, og ble nedlagt i 1938. Seterhusene er nå borte.

Bekkesag nevnes første gang i 1612. I 1651 tilhørte den Simen Lauridsen. Laurids Simensen på Bragernes solgte i 1664 både Breviksaga og Holmensaga til Rasmus Christensen på Holmen. Han betalte 80 dlr. for den førstnevnte. Senere stevnet han To11ef Brevik fordi denne «tilholder seg all den rettighet som citanten kan ha til den saggrunn og redskap som står i Brevikbekken». Tollef fikk skjøte på saga i 1679. Den ble vel nedlagt da sagbrukprivilegiene ble innført i 1688. I våre dager er det ei sag i drift på Søndre Brevik. Den ble satt opp av Andreas Heslien.

Bekkekvern nevnes under Nordre Brevik fra 1670-åra. Denne gården hadde kvern også i 1864.

Husmannsplasser. Det var en husmann på Brevik i 1723, men vi kjenner ikke navnet på plassen. Nyhus ble tatt opp senest omkring 1830. Kleivbråtan var vel ikke husmannsplass i egentlig forstand - her bodde fra 1848 en tidligere eier av Øverby. Etter at hans enke døde i 1873, var denne plassen ubebodd. Flittig, ovenfor Øverby, var tatt opp før 1865, men var ikke bebodd i 1875. Bjørka nevnes i 1865, og ble trolig nedlagt i slutten av 1880-åra. Tangen, ble kalt Brevikenga i 1865, ble skilt ut fra Søndre Brevik som bnr. 4 i 1867,

Areal og husdyrhold idag. Øverby, gnr. 190, bnr. 1: 35 mål dyrket mark - vesentlig korn. 50 mål skog. Det ble slutt med melkekuer i 1969-70. Brevik, gnr. 190, bnr. 3, 4 og 6 + Holmen, gnr. 189, bnr. 6: Ca. 140 mål dyrket mark - eng, korn, grønnsaker og litt frukt. Ca. 2000 mål skog. 12 fôringsdyr. Det ble slutt med melkekuer i 1964.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Andre

1801

14

3

2

  

5

1865

20

1

18

3

  

 

Matrikkelgården Brevik. Gnr. 190.

Brevik var ødegård i 1588 og halvgård i 1648 og senere. I gammelnorsk tid var gården på 10 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 15 lp. tunge 4 skilling, omregnet 15 1/6 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 9 kuer, 9 kviger, 8 sauer, 4 geiter og 6 svin. 1661: Skog til sagtømmer, bjelker og annen huggen last, «dog det ei kan fåes ut». Tiende 1666 av 15 tn. havre, 3 3/5 tn. blandkorn og 5/16 tn. rug, og 1690 av 15 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 172. Jordart: Sand og steinete jord. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel, samt seter. Bekkekvern. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 6 5/6 lp. 1739: Skogen er 3540 meter lang og 1415 meter bred. Grunnen er god på vestsida, men er slett, klippetull og steinete på østsida. I vest finnes 70- til 80-årig uthogd granskog som dog kan gi sagtømmer og bjelker, og i øst er det bjørk og gran. 1803: Skog til husfornødenhet. En ødelagt bekkekvern til Nordre Brevik. 1820: Skog til årlig salg av 5 tlt. tømmer. Besværlig skogsdrift. 1838: Nytt matr.nr. 195, ny skyld 5 daler 4 ort 23 skil. 1865: 359 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark, derav 32 mål med måtelig jord på Øverby, bnr. 1, 157 mål med dels god, dels dårlig jord på Nordre Brevik, bnr. 2, 137 mål med dels god, dels dårlig jord på Søndre Brevik, bnr. 3, og 33 mål med dårlig jord på Tømte, bnr. 5. Av naturlig england er det 18 mål i plassen under bnr. 1 og en mindre del på bnr. 5. Bnr. 1 og bnr. 5 hamner i utmarka. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 2 og bnr. 3, men den er utilstrekkelig. Besværlig atkomst, tunge driftsvilkår (unntatt bnr. 1 som har måtelige driftsvilkår) og gården er tålelig/måtelig dyrket. 12-16 tlt. bjelker årlig av skogen. Bnr. 1 og bnr. 5 har skogs- og hamnerett i gårdens skog.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

3

5

5 ½

23 ¾

1723

1 ½

  

8

  

6

8 ½

267/8

1803

2

  

8

  

12

10

50

1820

2

  

10

  

10

10

35

1865

3

  

11

  

10

1111/1

69 ½

Høyavling 1723 - 14 lass, 1865 - 157 skpd.

Oppgaver over husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Øverby, bnr. 1

2

2

7

Kleivbråtan, plass

  

2

1

Nordre Brevik, bnr.2

2

7

6

Flittig, plass

  

1

1

Søndre Brevik, bnr.3

1

5

7

Nyhus, plass

  

1

1

Bjørka, plass

  

1

  

Brevikenga, plass

  

3

6

Tømte, bnr.5

  

2

6

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Øverby, bnr. 1

1/16

  

1/8

1

2 ½

Kleivbråtan, plass

    

1/8

3/8

1

Nordre Brevik, bnr.2

1/8

1/8

½

2 ½

3 ½

Flittig, plass

  

1/8

½

  

1

Søndre Brevik, bnr.3

¼

3/16

1

2 ¼

5

Nyhus, plass

    

3/16

1

2

Bjørka, plass

    

3/8

  

1 ½

Brevikenga, plass

1/16

  

¼

1

2

Tømte, bnr.5

3/32

  

¼

1

3

 

Eiere.

Ca. 1390 eide Sylling prestebol ½ laup smør (11/3 øyresbol). Da gården ble tatt opp igjen av øde på 1500-tallet, ser det ut til at presten gjorde krav på omkring halve skylda med bygsel. I 1575 var skylda til prestebolet 1 pund ørret, i 1624 5 lp. tunge og i 1647 og senere 7 ½ lp. tunge. Gården ble delt i 1701, og presten ble da sittende med det søndre bruket. Men han hadde bygselretten til hele gården. I 1825 ble det utstedt kongeskjøte på Søndre Brevik for 600 spd. til brukeren Anders Hansen.

I 1617 og senere eide Sylling kirke en part på 4 skilling.

Resten var bondegods. Tord Arnesen vitnet i 1504 at hans far hadde fortalt at en mann ved navn Torkel hadde fått Brevik i medgift, og at Torkels bror Tosten hadde eid Kulberg. I 1522 solgte Harald, Gulbrand og Gudolf Toressønner 1 markebol i Brevik til Aslak Bårdsen. Denne handelen foregikk på gården Øvre Knive i Skoger. Halvor Jonsen Åmot eide i 1617 en part som trolig skyldte 3 lp. I 1624 og senere hadde han 5 lp. Senest i 1644 pantsatte Halvor Åmots sønn Aslak Halvorsen Nøstvedt i Follo dette godset til brukeren Didrik Andersen. Fra 1647 skyldte parten 7 ½ lp., og kom til å utgjøre Nordre Brevik etter at gården var delt i 1701. Men til tross for at brukerne var selveiere, måtte de ta bruket i bygsel av presten, fordi prestebolet hadde hatt bygselretten over hele gården helt fra den ble tatt opp igjen av øde på 1500-tallet. I 1829 ble det utstedt kongeskjøte for 500 spd. til brukeren Ole Alfsen. Dermed ble han eier både av bygselretten og av halvdelen av den lille parten som tilhørte Sylling kirke.

 

Brukere.

Ellef nevnes i 1593/94. I) Amund, br. fra senest 1604. Barn: Karen (se nedenfor). I begynnelsen av 1640-åra ble gården visstnok drevet av svigersønnen II) Knut Torgersen, g.m. Karen Amundsdtr. Brevik (bodde på Utenga u. Svere i 1667). Omkring 1644 overtok III) Didrik Andersen, br. til 1659, g.m. Maren Jensdtr., d. 1684. Barn: Anders (til Søndre Røyne), Jens (til Kornerud), Anne (g.m. Bertel Larsen Stabekk), Gunhild (til Torsrud), Berte (g.m. enkum. Hans Christerisen Kirkerud). I 1643-44 måtte han bøte 10 dlr. «for nogen ringe tiende han ei så rigtig hadde angivet som det seg burde». Enka giftet seg så med IV) Tollef Rasmussen, f. ca. 1623, d. 1701. Barn: Didrik, Kari (g.m. enkum. Lars Olsen Drag), Ragnhild (g.m. I Sven Olsen; g.m. II Ole Svensen Fjulsrud, Hole), Berte (g.m. Ole Larsen Drag), Gullaug (g.m. Ole Hansen Mørk - til Søndre Brevik og Guransrud). I 1679 kjøpte han Breviksaga av Rasmus Christensen på Holmen. Ved skiftet i 1701 var bruttoformuen 190 dlr. og nettoformuen 118 dlr. Boet eide sølvtøy for vel 25 dlr. Så ble gården delt mellom en sønn og en svigersønn.

 

Nordre Brevik, bruk I.

I 1701 utstedte presten bygselbrev til 1) Didrik Tollefsen, g.m. Anne Larsdtr. Drag. De hadde ingen barn. Didrik fikk skjøte på to arveparter i gården i 1702. Ved skiftet i 1710 var bruttoformuen 116 dlr. og nettoformuen 14 dlr. Det opplyses at han eide 7 lp. uten bygsel, taksert til 35 dlr. Åbotsfallet ble satt til 4 dlr. 3 ort. Av husdyr var det 2 hester, 8 storfe, 3 sauer og 4 geiter. Enka giftet seg i 1712 med 2) Erik Amundsen. Barn: Didrik. Han fikk bygselbrev av presten samme året. I 1714 gikk Didrik Andersen Røyne til odelssak mot Erik Amundsen. Saksøkeren var sønnensønn av den tidligere brukeren Didrik Andersen. Didrik Røyne hadde ervervet arveparter på itilsammen noe over 1 lp. i Brevik tidligere samme året. Under rettssaken opplyses det at Tollef Brevik i 1663 hadde kjøpt odelsretten av Simen Pålsen, Aslak Nøstvedts ettermann. Didrik Røyne fikk medhold av retten, idet han ble tilkjent odelsretten til bondeparten, dvs. 7 ½ lp., i Brevik. I 1717 stevnet han Erik Amundsen for 3 års skyldig landskyld og for å ha forbrutt bygsla ved ulovlig hogst. Samme året utstedte presten bygselbrev til 3) Didrik Andersen (se Søndre Røyne). Imidlertid ser det ut til at Erik Amundsen fortsatte å bruke gården, og i 1720 utstedte presten nytt bygselbrev til Didrik Røyne, som nevnes som eier og bruker senere samme året. I 1722 utstedte han skjøte på 7 ½ lp. til odelshaveren 4) Ole Larsen Drag, f. 1694, g.m. Åste Bentsdtr. Helgerud, f. 1697, d. 1775. Barn: Gyri (g.m. Ole Svensen Toverud). Han tok pantelån på 99 dlr. i 1726. Ved skiftet i 1732 var bruttoformuen 302 dlr. og nettoformuen 92 dlr. Boet eide 7 ½ dlr. som ble taksert til 140 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 11 storfe, 7 sauer, 1 geitebukk og 1 grisepurke med 3 unger. Ei fossekvern ble verdsatt til 1 dlr. Ellers kan nevnes en grå vadmelskjole med messingknapper, verdi 2 ½ dlr., og en gammel vadmelskjole til 3 ort. Enka giftet seg i 1732 med 5) Peder Rasmussen Svere, f. 1705, d. 1772. Han fikk bygselseddel av presten. I 1741 tok han pantelån på 99 dlr. Dette lånet ble kanskje innfridd i 1744, da Peder lånte 140 dlr. Den siste obligasjonen ble avlyst i 1746, samme året som han tok pantelån på 100 dlr. I 1765 innfridde han den gamle gjelda med et nytt lån på 100 dlr. Peder hadde fått kornforstrekning for 3 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og ble betegnet som fattig. I 1771 ble det utstedt skjøte på 5 lp. for 93 dlr., pluss bygselseddel, til hans kones datterdatters mann, 6) Alf Didriksen Hørte, f. 1726, d. 1792, g.m. Gunhild Olsdtr. Toverud, f. ca. 1750, d. 1816. Barn: Peder (blind og vanfør), Ole, Gyri. De hadde ytterligere 6 barn, men de døde alle som spebarn. Alf fikk skjøte på resten av bruket i 1779, av sin svigerfar. Ved skiftet i 1792 var bruttoformuen 804 dlr. og nettoformuen 657 dlr. Eiendommen ble taksert til 550 dlr. Enka giftet seg i 1794 med 7) Paul Andersen, f. ca. 1764, d. 1855. Han fikk bygselbrev av presten. I 1800 lånte han 276 dlr. med pant i bl.a. 2 hester, 8 kuer, 8 sauer, 6 spiseskjeer og 1 krus med sølvlokk. Paul utstedte i 1816 skjøte for 300 dlr. sølvverdi til stesønnen 8) Ole Alfsen, f. 1769, d. 1843, g.m. Anne Mikkelsdtr., f. 1795 på Gluggen u. Frogner prestegård, d. 1873. Barn: Alf, Andreas, Gunhild (g.m. Mikal Hansen Hvam), Maren, Martin, Dorthea (g.m. Knut Olsen Horn-eie - til Iledalen u. Guransrud), Andrine. Ole hadde sønnen Knut med Kari Olsdtr. Skjæret (Enger) før han giftet seg. Bygselbrevet fra presten ble tinglyst samtidig med skjøtet. I 1829 fikk Ole kongeskjøte for 500 spd. på bygselretten og halvdelen av den lille parten som tilhørte Sylling kirke. Han tok pantelån for hele kjøpesummen. Men alt i 1831 solgte han for 1200 spd. (pluss livøre til broren Peder og stefaren). Ole holdt imidlertid Øverenga og Kleivbråtan utenfor denne handelen. Kjøperen var 9) Jon Andersen, f. ca. 1802, g.m. Marte Marie Oittersdtr. Drag, f. 1807. Tidligere hadde de eid endel av Søndre Røyne. Jon lånte 100 spd. i 1833, derav 64 spd. av Ole Alfsen. I 1841 utstedte han skjøte for 1000 spd. til 10) Torger Haldorsen Reistad, Sigdal, f. 1796 på Vad i Sigdal, d. 1872, g.m. Mari Andersdtr., f. 1816 på Kroken i Sigdal, d. 1904. Barn: Gunhild, Kari (g.m. Kristoffer Kittelsen Jokstad, Sigdal). Torger makeskiftet i 1864 bruket mot Sø-Kroken i Sigdal til svogeren Knut Andersen Kroken, som straks solgte videre for 2900 spd. til 11) Helge Ellingsen (sønn av Elling Fingarsen og Turid Helgesdtr. Sund i Sigdal), f. 1810, g.m. Live Olsdtr. (datter av Ole Olsen og Live Andersdtr. Kolsrud i Sigdal), f. 1815. Barn: Ole, Truls, Helge, Turid, Live. Han tok pantelån på 550 spd. i 1866. Skifteretten i hans konkursbo utstedte i 1870 skjøte til 12a) Anders Andersen (sønn av Anders Knutsen og Guri Andersdtr. Solumeie i Sigdal), f. 1822, d. 1896, g.m. Anne Jørgine Paulsdtr., f. 1855 på Synsterud i Hole, d. 1942; barn: Anne Karine (g.m. Johan Jakobsen Myrbråten, Holmen), Anders (til Fuglerud), Agnes Olea; og hans bror 12b) Knut Andersen, f. 1832 i Sigdal, d. 1910, ugift. Enka etter Anders, Anne Jørgine Paulsdtr., giftet seg med Halvor Olsen på Fuglerud. 1 1906 ble det utstedet auksjonsskjøte på skogen, bnr. 2, til A/S Krogstad Cellulosefabrik. Gårdsbruket, utskilt som bnr. 6, ble samme året solgt ved auksjonen til 13) Sigvart Andersen Røine, f. 1874 på Fuglerud, d. 1955. I 1929 ble det utstedt auksjonsskjøte til 14) ingeniør Johan L. Hagen, som i 1932 overdro til 15) Hilmar Lønås. I 1933 solgte han til 16) Erik Bakken. Han utstedte i 1935 skjøte til 17) Hans P. Kværnstuen, som i 1938 solgte til 17) Ingeborg Lie. Hun ovedro i 1940 til 19a) Bernhard Engermann, d. 1951, og 19b) Karl J. Karlsen. Margit Engermann og Karl J. Karlsens dødsbo utstedte i 1955 skjøte til 20) Arvid Røine, f. 1919, som i 1960 solgte til sin far 21) Andreas A. Røine, f. 1886 på Fuglerud, d. 1970, g.m. Helga Mathilde Kind, Modum. Barn: Arvid, Trond, Margit (g.m. Olaf H. Setra, Sjåstad), Rolf. I 1968 overtok sønnen 21) Trond Røine, f. 1921, g.m. Eli Baldersheim, f. 1921. Barn: Anders. Han utstedte i 1972 skjøte til Kolbjørn Heslien, som eide Søndre Brevik (se nedenfor).

 

Øverby, bnr. 1.

1) Ole Alfsen Brevik holdt igjen Øverenga og Kleivbråtan da han i 1831 solgte Nordre Brevik (se ovenfor). Han forbeholdt seg visse rettigheter i gårdens skog. I 1841 lånte han 70 spd. Enka, Anne Mikkelsdtr., giftet seg i 1845 med 2) Jakob Christensen, f. ca. 1821, d. 1857. I 1848 solgte han for 300 spd. til 3) Christoffer Paulsen, f. 1811 på Ellevog-eie, d. 1896, g.m. Helle Larsdtr., f. 1813 i Sylling, d. 1892. Barn: Paul, Lars (til Røyne), Andreas, Hans, Karl, Karen (se nedenfor). Selgeren forbeholdt seg bruken av Kleivbratan så lenge kona levde. Når hun var død, skulle eieren av Øverby betale Jakob, eller arvingene, 90 spd. I 1885 overdro Christoffer til svigersønnen 4) Lars Gulliksen fra Tomas u. Solberg, f. 1854, d. 1888, g.m. Karen Christoffersdtr. Brevik, f. 1857. Barn: Gustav, Karl, Trine Marie (d. ung), Ole. I 1929 ble det utstedt auksjonsskjøte til 5) Gustav Røine. Han fikk nytt auksjonsskjøte i 1934, men solgte straks til 6) Arne Jensen. I 1935 overdro han til 7) Johan Stensby, Ullensaker, f. 1892, d. 1969, g.m. Minda Fløtberg, Vinger, f. 1905. Barn: Anne (g.m. Steinar Dahlen, Oslo), Knut (til Oslo), Tor (til Asker). Han satte opp nytt uthus i 1938. Jorda blir nå forpaktet bort.

 

Søndre Brevik, bruk II (bnr. 3).

I 1701 ble det utstedt bygselbrev på halvparten av Brevik til Tollef Rasmussens svigersønn 1) Ole Hansen Mørk (se Guransrud). Han kjøpte Guransrud i 1714, og samme året ble Søndre Brevik bygslet til 2) Tore Gundersen, d. 1732, g.m. Mari Simonsdtr., d. 1751. Barn: Anne (g.m. Mathias Pålsen Tømte, Lierskogen), Simon (til Gampedalen u. Kirkerud), Peder, Gunder. I 1732 ble bygsla overtatt av sønnen 3) Peder Toresen, d. 1756, g.m. Eli Olsdtr. (datter av Ole Halvorsen Svarteberg, senere Hårberg), f. ca. 1702, d. 1776. Barn: Tore, Mari. Han lånte korn for 3 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43. Det heter da at han var fattig og at han bebodde en liten gård. Ved skiftet i 1756 var bruttoformuen 130 dlr. og nettoformuen 32 dlr. Åbotsfallet beløp seg til 10 dlr. Buskapen bestod av 2 hester, 8 storfe, 5 sauer med 4 lam, 5 geiter og 3 griser. I 1757 ble det utstedt festebrev til sønnen 4) Tore Pedersen, f. 1734, g.m. I Anne Kristine Andersdtr. Holmen, f. 1732 på Svangstrand, d. 1767; barn: Anders; g.m. II Åse Simensdtr. Drag, f. 1742, d. 1790 på Huseby-eie; barn: Simen, Anne Kristine. Da det var skifte etter Anne Kristine i 1767, var bruttoformuen 198 dlr. og nettoformuen 135 dlr. Begravelsn kostet 20 dlr. Blant løsøret kan nevnes en grønn damaskes kåpe til 7 dlr. I 1771 ble bruket bygslet til 5) Hans Hansen Horn, f. 1757. Han forpliktet seg til å gi den forrige leilendingens mor livøre. I 1785 vek han bygsla for svogeren 6) Simon Bentsen Hørte, oppr. fra Holtsmark, f. 1751, d. 1796, g.m. Grete (døpt Margrete) Hansdtr Horn, f. 1759, d. 1821. Barn: Bernt, Hans, Kirsten, Karine, Berte (g.m. Ole Jansen Horn), Jørgen. Ved skiftet i 1796 var boet fallitt. Aktiva var på 157 dlr. og passiva beløp seg til 643 dlr. Av sølvtøy var det 6 spiseskjeer (12 dlr.) og 1 sukkerklype. Det nevnes også noen tinngjenstander. Et 8-dagers stueur ble verdsatt til 6 dlr. Det opplyses at den eldste sønnen, som var 19 år, var i krambulære på Bragernes. Enka giftet seg i 1800 med enkem. 7) Anders Hansen Eik (se der). Han fikk bygselbrev av presten samme året. Anders fikk kongeskjøte på bruket for 600 spd. i 1825, og pantsatte da eiendommen for hele kjøpesummen. Men senere samme året solgte han for 1200 spd. og livøre til 8) Tron Narvesen Enger (se Østre Enger). I 1826 tok han 2.-prior. pantelån på 300 spd. Tron utstedte i 1841 skjøte for 1000 spd., pluss livøre til Anders Hansen og kona, til 9) Anders Torgrimsen, g.m. Kari Rasmusdtr. Barn: Karine. Han hadde brukt gården fra senest 1839. Anders møtte i 1840 for forlikskommisjonen for gjeldssaker fordi han skyldte Tron Narvesen 216 spd. pluss renter. Året etter tok han 2.-prior. pantelån på 200 spd. Han hadde stadig vanskeligheter med forpliktelsene, og i 1845 solgte han for 1000 spd. til 10) Torsten Eriksen (sønn av Erik Torstensen og Guri Kristoffersdtr. Eikje-eie i Sigdal), f. 1802, d. 1857, g.m. I Ingrid Iversdtr. (datter av Iver Håkensen Kringstad i Sigdal), f. 1806, d. 1845; barn Erik (til Nedre Skustad), Håken (til Søndre Røyne), Ingeborg (g. m. I Peder Olsen Drag; g.m. II Hans Ottersen Eik - til Nedre Skustad), Torsten, Iver, Guri; g.m. Il Mari Torstensdtr. (datter av Torsten Narvesen og Turid Olsdtr. Vik i Sigdal), f. 1817, d. 1891; barn: Ingrid (g.m. Christian Hansen Solberg, senere Holmen), Åse (g.m. Kolbjørn Heslien, Krødsherad), Tolline (g.m. Kristoffer Nilsen Berg, Modum), Christoffer, Torsten. Han hadde vært skoleholder da han bodde i Sigdal. I 1851 solgte han fra Tømte, bnr. 5, skyldsatt til 22 skil. Enka avhendet Tangen, 1 ort 18 skil., bnr. 4, i 1867. I 1892 ble det utstedt skjøte på bnr. 3 til sønnen 11) Christoffer Torstensen Brevik, f. 1854, d. 1921, g.m. Berte Christoffersdtr. Skustad, f. 1864 på Drag, d. 1952. De hadde to barn som begge døde som små. Tangen, bnr. 4, ble kjøpt til igjen i 1904. I 1912 solgte de til Bertes halvbror 12) Peder Christoffersen Brevik, f. 1883. Han kjøpte til Støkke, bnr. 6 på Holmen, i 1917. I 1919 ble bruket igjen overtatt av Christoffer Torstensen, og året etter ble det utstedt skyte til søstersønnen 13) Andreas K. Heslien, Krødsherad, f. 1892, d. 1975, g.m. Ingeborg Solberg, f. 1898. Barn: Kolbjørn, Truls, Kristoffer, Narve, Torstein. I 1964 overtok snnen 14) Kolbjørn Heslien, f. 1921, g.m. Oddveig Rytterager, f. 1924. Barn: Andreas, Erik Kristian. Han kjøpte til Nordre Brevik, bnr. 6, i 1972.

 

Husmenn.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde fra senest 1801 Hans Christensen, f. 1727, d. 1809 på Brevik-eie, g.m. Mari Torstensdtr., f. ca. 1733.

 

Nyhus.

Denne plassen ble ca. 1830 overtatt av Gulbrand Jakobsen, f. 1796 på Horn-eie, d. 1832, g.m. Anne Bjørnsdtr., f. 1797 på Kopperud-eie, d. 1833. Barn: Bernt, Anne, Jakob. I 1865 nevnes skomaker Lars Christoffersen, f. 1820 på Drag-eie, d. 1898, g.m. Eli Svensdtr. Røyne, f. 1814, d. 1881. Barn: Kristoffer (til Skjeggerud av Holmen), Sven. Innen 1875 overtok Erik Jonsen (sønn av gårdbr. Jon Eriksen Grini, Bærum), f. ca. 1819, g.m. Marie Marie O1sdtr. Horn, f. 1826.

 

Kleivbråtan.

Denne plassen ble i 1848 tatt i bruk av Jakob Christensen, som det året solgte Øverby, bnr. 1 (se ovenfor). Han fikk rett til å bo her så lenge kona, Anne Mikkelsdtr., levde. Når hun var død, skulle eieren av Øverby betale Jakob, eller arvingene, 90 spd. Jakob døde først; Anne levde til 1873.

 

Flittig.

I 1865 nevnes Even Ellingsen, f. 1816 i Krødsherad (?), g.m. Ragne Hansdtr., f. 1824 på Skretteberg-eie i Modum. Barn: Kari. Plassen ble nedlagt innen 1875.

 

Bjørka.

Innen 1865 overtok Johannes Larsen Eik (se der). Johannes og kona døde her henholdsvis i 1886 og 1887.

 

Tangen.

Fra 1861 nevnes skredder Bernt Isaksen Fuglerud, f. 1827, d. 1903, g.m. Kirsti Hansdtr. Røyne, f. 1832. Barn: Isak (d.ung). Plassen kalles Brevikenga i 1865. I 1867 ble Tangen skilt ut som eget bruk (bnr. 4). Enka solgte i 1904 til Christoffer Torstensen, som eide Søndre Brevik (se der).

Gårdsregister

Innhold