BØ

Gårdsregister

Innhold

Bø ligger i dels bakket, dels slett lende nordøst for Eikeberg. Høyden over havet er 280 meter, og grunnen består av morenejord.

Gården grenser mot Eikeberg i sørvest og mot Rype i sørøst. Innmarka er imidlertid omgitt av skog på alle kanter.

Gårdsnavnet kommer av gno. Bær m. - gård, bosted. Bø ble ryddet i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men i begynnelsen av 1600-tallet var den gjenryddet.

I 1751 ble et jordstykke, Tangen, solgt fra og lagt til bruk II på Rype. Et skogstykke på 1,00 mark ble 18/6 1913 skilt ut som bnr. 2. Øvre Bø, 4,45 mark, fikk bnr. 3 19112 1922. Samme dato ble plassen Bøhagen, bnr. 4, og Eikebergrenna, bnr. 5, skyldsaft fra med skyld henholdsvis 2,00 mark og 2,34 mark. Samtidig ble skogen utparsellert. Det var 1 bruksnr. på Bø både i 1886 og i 1904, og 32 i 1976.

Den gamle flotte hovedbygningen på Bø brente i 1901. Etterpå ble den bygd opp igjen lengre nede - på Nedre Bø. Uthusene brente i 1919. Det ble satt opp uthus på Nedre Bø i 1925. Da Øvre Bø ble solgt fra som eget bruk i begynnelsen av 1920-åra, ble det igjen bebyggelse her. De nåværende husene her ble bygd etter en brann i 1934.

Det var dampsag på Bø fra senest 1875. Denne saga, som lå nedenfor gården, ble bygd av Lars Bø. Han skar visstnok bare til eget bruk. Stordrift ble det først etter at gården var solgt. Saga ble nedlagt omkring 1935.

På gården finnes en gammel nedlagt jern-, kopper- og blygruve. Jens Kraft, i første halvdel av 1800-tallet, nevner at Bøgruva var blitt drevet på bly.

Husmannsplasser. Bøsetra, som lå oppe i skogen nord for gården, ble brukt som plass fra senest 1730-åra. Den ble trolig nedlagt i 1900. Fjøs og forrom på plassen ble revet før 1920, mens stuebygningen stod der til omkring 1930. Bøhagen var tatt opp i 1750, ca. 500 meter nordvest for gården. Fra omkring midten av 1800-tallet nevnes to og tre husmenn her, men den ene av disse bodde på Sleiverud, ca. 100 meter fra Bøhagen. Sleiverud ble nedlagt i 1910. Bøhagen ble solgt fra som selvstendig bruk, bnr. 4, i 1922. Mellom 1756 og 1767 nevnes Bøplassen, som vi ikke vet hvor lå. Brenna var tatt opp ca. 700 meter nordvest for Bøhagen i 1760, og ble skilt ut som selvstendig bruk, bnr. 11, i 1922. Hestebråtan var tatt opp mellom Bøhagen og Brenna i 1850, og ble nedlagt før 1900.

Areal og husdyrhold idag. Nedre Bø, gnr. 155, bnr. 1, 2 og 18: 80 mål dyrket mark. 400 mål skog og 113 mål annen utmark. Det ble slutt med kuer i 1967. Øvre Bø, gnr. 155,- bnr. 3: 50 mål dyrket mark. Bøhagen, gnr. 155, bnr. 4 og 16: 45 mål dyrket mark - gras og litt poteter og rotvekster. 50 mål prod. skog. 5-6 kuer og 2-3 ungdyr.

 

Øvre og Nedre Bø. Til venstre Rypegårder med Verkensvannet.

 

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

2

3

16

  

2

1865

2

4

30

1

1

 

 

Matrikkelgården Bø. Gnr. 155.

Bø var ødegård i 1617 og senere. I gammelnorsk utid kan gården ha vært på ca. 5 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 6 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 1 hest, 6 kuer, 2 kviger og 5 sauer. 1661: Skog til sagtømmer, bjelker og annen huggenlast. Ingen tiende 1666; tiende 1690 av 5 tn. havre og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 147. Sand- og steinjord. Skog til hustømmer og veksteskog, ligger under jernverket (Dikemark), samt seter. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått redusert med 2 lp. 1739: Skogen er 1770 meter lang og 442 meter bred i sør, den ender i en spiss i nord. Grunnen er noe klippefull enkelte steder, men er ellers god. I sør er skogen hogd nedtil bruk for Dikemark jernverk, men i nord består den av 70- til 80-årige og enda eldre graner, men den er uthogd. De øvrige gjenværende graner kan brukes til sagtømer. 1803: Skog til husfornødenhet. 2 plasser. 1820: Skog til salg 12 tlt. årlig. 1838: Nytt matr.nr. 160, nyskyld 9 daler 3 ort 13 skil. 1865: 248 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels dårlig jord. Hamner i utmarka. Besværlig atkomst, tungbrukt og gården er tålelig dyrket. 45-50 tlt. bjelker årlig av skogen. 5 plasser og en myr er ikke tatt med i arealet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

2

6

2 ½

10

1723

1

  

3

  

2

3 ½

11 ¼

1803

2

  

8

  

8

8

40

1820

4

  

14

  

14

12

42

1865

4

  

12

  

8

9 ¼

66

Høyavling 1723 - 10 lass, 1865 - 216 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

5

19

13

3

Bøhagen, plass

  

2

2

  

Bøhagen, plass

  

1

2

  

Bøhagen, plass

  

1

2

  

Hestebråtan, plass

  

2

    

Brenna, plass

  

2

2

  

Bøsetra, plass

1

4

3

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1

½

  

8

½

20

Bøhagen, plass

    

½

1

  

2

Bøhagen, plass

    

½

1

  

2

Bøhagen, plass

    

½

1

  

2

Hestebråtan, plass

    

½

1

  

2

Brenna, plass

    

½

1

  

3

Bøsetra, plass

¼

  

½

2

  

4

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 1 ertogbol og Asker kirke ½ øyresbol. Disse partene nevnes ikke senere.

I 1620 føres Tor Sjåstad opp med 6 lp. 1 remål i Bø. Ifølge odelsjordeboka av 1624 eide Tor Sjåstad og Rolf Hellum 212 lp. hver. Ole Stokke i Sande hadde ervervet hele gården, dvs. 6 lp., i 1647. I 1662 makeskiftet han Bø mot Tveiten i Sylling til Ellef Eriksen Blakstad i Asker, som visstnok drev gården som underbruk.

 

Brukere.

I) Jon, br. senest 1618-1648. Han måtte i 1625-26 ut med en leiermålsbot på 4 ½ dlr. «for sin festekvinne han besov, førenn de ble ekteviet til sammen». Så ble bygsla overtatt av II) Lars, g.m. Gunhild Syversdtr., f. ca. 1627. Senest i 1688 ble gården ervervet av III) Ellef Eriksen Blakstad i Asker, som trolig drev Bø som underbruk. I 1668 utstedte han pantebrev på 340 dlr. til kjøpmann Mikkel Sørensen i Kristiania. Ellef gikk fallitt i 1676, og gården ble da utlagt til panthaveren, som i 1687 solgte til IV) Greges Christoffersen Stoppen (se der). Han hadde brukt gården under Stoppen siden Ellef Blakstad gikk konkurs. Amund Eriksen Gilhus fikk skjøte på leidangen i Bø av baron Gyldencrone i 1705. I 1721 solgte Ambrosius Gregersen Viulstad og Simen Larsen Stoppen til V) Helge Ingebretsen Rype (skifte 1733). Barn: Ingebret, Halvor (til Rype), Anne, Kari, (g.m. Peder Jørgensen Arnestad (?)). Han drev også halvparten av Rype. I 1721 lånte han først 600 dlr. av de to selgerne, deretter utstedte han en pantobligasjon på 800 dlr. Enka fortsatte å drive gården etter mannens død, og hun nevnes som bruker ennå i 1737. Så overtok sønnen VI) Ingebret Helgesen, f. 1709, d. 1756, g.m. Gyri Toresdtr. Grøstad, f. 1706, d. 1766. Barn: Helge, Anne, Christoffer (til Ila). Han fikk i 1751 skjøte på arveparter på tilsammen 3 lp. 2 ½ remål for 480 dlr. Samme året solgte han fra skogstykket Tangen for 100 dlr. til broren Halvor Helgesen Rype. Ved skiftet etter Ingebret i 1756 var bruttoformuen 1225 dlr. og nettoformuen 1161 dlr. Gårdtaksten ble 800 dlr. Besetningen bestod av 4 hester, 13 storfe, 10 sauer og 14 lam, 8 griser med stort og smått og 5 geiter - mest unge bukker. Det var 3 husmannsplasser under gården, nemlig Hagen, Bøsetra og Bøplassen. Av såkorn var det 14 tønner havre, 1 ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, ¼ tønne erter og 1 skjeppe linfrø. En kopper brennevinskjel med hatt og tønne ble verdsatt til 12 dlr. En ny kakkelovn ble vurdert til 15 dlr. Ellers nevnes bl.a. et gammelt brøstfeldig gevær. Boet eide også 4 nye vognhjul uten beslag til 2 dlr. og 2 jernaksler til en vogn til 212 dlr. Enka giftet seg i 1756 med VII) Christoffer Olsen Bøsetra, f. 1732 i Skrangledalen på Vefferstad-eie, d. 1784 på Heia. Han solgte i 1761 sin halvpart av gården for 400 dlr. til stesønnen VIII) Helge Ingebretsen, f. 1740, d. 1766, g.m. Gunhild Christoffersdtr. Skjæret, Enger, f. 1745, d. 1836. Barn: Ingebret, Kari (g.m. Anders Pedersen Hennum). Han tok pantelån for hele kjøpesummen hos stefaren. Samtidig gav han stefaren kontrakt på plassen Bøsetra. Vedskiftet etter Helge i 1766 var bruttoformuen 1060 dlr. og nettoformuen 318 dlr. Blant løsøret kan nevnes følgende sølvgjenstander: 6 skjeer til 11 dlr., et brunt krus med sølvlokk til 8 dlr., et staup til 3 ½ dlr. og 2 små boller til 2 dlr. Enka giftet seg i 1767 med IX) Lars Mortensen Sørsdal (se Øv.Sø. Srsdal). Han solgte Sørsdal i 1768. Samme året fikk han skjøte på arveparter i Bø på tilsammen 3 lp. 12 bismerpund tunge for 560 dlr. Han fikk også kjøpe en part på 11 4/5 skålpund for 120 dlr. av to kreditorer. Da det var skifte etter Halvor Helgesen Rype i 1772, stod Lars Mortensen fram og hevdet at det skogstykket av Bø, Tangen, som var blitt solgt til Halvor i 1751, skulle falle tilbake til selgeren eller hans arvinger når kjøperen var død. Det skulle riktignok betales 100 dlr. for å få den frasolgte delen tilbake. Men enka etter Halvor Rype benektet at han hadde handlet på en slik betingelse. Hun påstod at det var et reelt salg. Det er ingenting som tyder på at Lars Mortensen fikk medhold. Etter at han hadde kjøpt tilbake Sørsdal, solgte han i 1786 Bø for 896 dlr. til stesønnen X) Ingebret Helgesen, f. 1764, d. 1808, ugift. Ved skiftet etter ham i 1808-09 var bruttoformuen 15985 dlr. og nettoformuen 14961 dlr. Gårdtaksten ble 10 000 dlr. Det opplyses at husene var nesten nye. Av husdyr var det 1 hoppe, 3 vallaker, 11 kuer, 1 okse, 3 kalver, 7 sauer og 1 gris. Boet eide også korn og høy, deriblant en slump «potatos græs» og en liten slump erteris og halm. I kjelleren var det 12 à 16 tønner poteter. En ubrent kullmile av 15 favners størrelse var jordet og boret og ferdig til å brennes. Et forlik angående tilgodehavende for kjørsel og kulldrift til Bærum jernverk nevnes også. Følgende sølvgjenstander føres opp: Et staup, et annet staup (forgylt innvendig) med innskriften Christen Christophersen jordbruk 1681, et sølvlokket krus med bokstavene O.T.S.A.K.N.D.D. og årstallet 1758 på lokket, et annet krus med innskriften C.R.S.B.O.D. 1761 på lokket, 2 spiseskjeer med bokstavene L.M.S.-K.E.B., sølvsignett, et sølv lommeur med sølvkjede og sølvnøkkel, og 2 sølvbeslagne merkums pipehoder med rør. Boet eide også et haglgevær og en geværpipe med ladestokk og lås av jern. 2 speilrammer «i forgylt ramme» ble vurdert til 12 dlr. pr. stykk. En mannssal med bissel ble satt til 5 dlr. Det fantes også en spissslede med hynder og skjeker (16 dlr.), arbeidsvogn med tilbehør (2 dlr.) og ei kjerre. Av bøker nevnes Brockmanns huspostill, salmebok og 3 gamle bøker. Blant den avdødes gangklær fantes bl.a. en skjøttrøye med 14 sølvknapper og en vest med 18 knapper. Løsøret ble solgt ved auksjon i 1808 for 2593 dlr. Gården ble året etter solgt ved auksjon for 11999 dlr. til stefaren Lars Mortensen Sørsdal. Så gjorde Christoffer Ingebretsen Ila sin odelsrett gjeldende og Lars måtte gi ham skjøte for 12 000 dlr. i 1812. Like etter solgte han for 15 000 dlr. til den forrige eierens sønn XI) Lars Larsen Sørsdal, f. 1784, d. 1843, g.m. Anne Marie Hansdtr. Sørsdal, f. 1792, d. 1861. Barn: Gunhild Kirstine (g.m. Christoffer Hansen Tveiten, Sylling, senere til Øv.No. Sørsdal), Maren Johanne (ugift), Lars, Christen (til Gommerud), Anne Lovise (g.m. enkem., malermester August Emil Eriksen, Kristiania), Engebret (til Børreshaugen av Vestre Linnes). Ved skiftet etter ham i 1844 ble Bø og Eikeberg-Rinnen utlagt til enka Anne Marie Hansdtr. for henholdsvis 4200 spd. og 250 spd. Hun tok pantelån på 1000 spd. to år senere. I 1855 utstedte hun skjøte på Bø for 6000 spd. og livøre til sønnen XII) Lars Larsen, f. 1824, d. 1900, g.m. Nikoline Nilsdtr. Krokstad, f. ca. 1832 i Eiker, d. 1904. Han tok straks 2.-prior. pantelån på 2000 spd. og 3.-prior. pantelån på 1425 spd. Lars Bø solgte gården før han døde, men det var enka som i 1901 utstedte skjøte for 100 000 kroner til XIII) trelasthandler Chr. Langerud. Gården ble visstnok drevet av Oskar Langerud. 1 1906 utstedte skifteretten i Chr. Langeruds og hustrus fellesbo skjøte til XIV) Lars Wilhelm Langerud. 1 1922 solgte han fra Bøhagen, bnr. 4, og Eikebergrenna, bnr. 5. Aret etter utstedte han også skjøte på øvre Bø, bnr. 3. I tillegg ble skogen utparsellert. Bnr. 1 og 2 ble i 1923 solgt til XV) Karl Rype, f. 1894, g.m. Martha Grøstad, f. 1898, d. 1971. Barn: Sverre (død), Elsa (g.m. Bjørn Aale, Asker), Ragnar. Han kjøpte Bø sag, bnr. 18, 0,60 mark, i 1938

 

Øvre Bø, bnr. 3,

4,45 mark, ble i 1923, sammen med et skogstykke, bnr. 17, solgt til 1) Engebret G. Stabæk fra Ulven (se Nedre Opsal). Han gikk konkurs, og i 1927 ble det gitt skjøte til 2) Martin Hauger (se Vestre Grøstad). Han overdro i 1954 bnr. 3 til 3) Erik Snoksrud, som i 1966 solgte til 4) lege Robert Kloster, f. 1931, og Gro Kloster, f. 1934.

 

Bøhagen og Sleiverud. Husmenn.

På Bøhagen bodde fra senest 1750 Anders Olsen, f. ca. 1730, d. 1760, g.m. Boel Gundersdtr. Barn: Eli, Malene, Anne. Innen 1775 overtok Lars Jakobsen (bror til Elling Jakobsen på plassen Storenga u. Sørsdal), f. ca. 1741, d. 1817, g.m. Berte Sivertsdtr., f. ca. 1742, d. 1813. Barn: Sørine, Andreas, Peder, Lars. Lars døde på Bø-eie.

I 1865 nevnes tre husmenn på Bøhagen, men den ene av disse bodde sikkert på Sleiverud. Bøhagen ble ihvertfall fra 1848 brukt av Elling Andersen (bror til Knut Brenna og Truls Slåttebråtan), f. 1820 på Holmen-eie i Sigdal, d. 1871, g.m. I Astrid Reiersdtr. fra Gol, f. ca. 1815, d. 1854; barn: Anders (til Rinnen av Eikeberg), Gunhild, Gunder; g.m. II Stine Andrinc Eriksdtr., f. ca. 1819 i Skoger, d. 1890. Så overtok sønnen Gunder Ellingsen, f. 1849, d. 1912, g.m. Maren Heriksdtr. Gulliksrud (Sørsdal-eie), f. 1843, d. 1921. Barn: Elise Amalie, Hilda Birgitte, Elling, Gunda Marie. Sønnen Elling Gundersen fikk skjøte på Bøhagen i 1922 (se nedenfor). Den andre husmannen i 1865 var Andreas Pedersen, f. ca. 1817 i Eiker, g.m. Kari Helgesdtr., f. ca. 1817 i Eiker. Barn: Petronelle, Hans. De bodde her fra senest 1854. Endelig nevnes i 1865 Christoffer Auensen, f. ca. 1798, g.m. Anne Larsdtr., f. ca. 1799 i Eiker. Martin Madsen, f. ca. 1831 i Hurum, d. 1893, kom til Sleiverud i begynnelsen av 1870-åra og bodde her til han døde. Han var gift med Sille Hansdtr., f. 1832 på Tranby-eie (?). Barn: Ingeborg Johanne, Gunnelius, Sille Marie, Anette Lovise. Tidligere hadde de bodd på Tveiten-eie. Sleiverud ble fra senest 1900 brukt av Olof Jensen Aks, f. ca. 1830 i Sverige, d. 1910, g.m. Helene Jensdtr., f. ca. 1850 i Sverige. De var de siste husmannsfolkene her.

 

Brukere.

I 1922 solgte Lars Langerud Bøhagen, bnr. 4, 2.00 mark, og et skogstykke, bnr. 16, til 1) Elling Gundersen, f. 1879 på Bøhagen, d. 1944, g.m. Gunda Gulbrandsen, f. 1883, d. 1960. Barn: Einar (til Røyken), Gunvor Marie (g.m. Henry Danielsen), Gunnar, Eugen, Erik, Martha (g.m. Kristian Gjellum, Lierskogen), Inger (g.m. Lars Larsen, Asker), Nils. I 1951 utstedte enka skjøte til sønnen 2) Eugen Gundersen, f. 1912, g.m. Johanne Kraft, f. 1918.

 

Husmenn.

Bøsetra.

Den første husmannen vi kjenner her, er Ole Guttormsen, f. 1691 i Skrangledalen, Vefferstad-eie, d. 1760, g.m. I Kari Abrahams, dtr.; barn: Jørgen, Dorte (g.m. pottemaker Gregers Andersen, Bragernes), Berte (g.m. Rasmus Olsen Svang), Karen (g.m. I Peder Larsen Torsrud; g.m. II Ole Nilsen Sjåstad-eie, senere Torsrud); g.m. II Karen Christoffersdtr., f. ca. 1703, d. 1770; barn: Christoffer, Guttorm (til Kongsberg). Ole kom til Bø en gang mellom 1732 og 1736. Ved skiftet etter ham i 1760 var bruttoformuen 71 dlr. og nettoformuen 37 dlr. Blant løsøret kan nevnes en lysestake av messing og et krus med tinnlokk. I 1761 overtok sønnen Christof fer Olsen. Han var gift med enka på Bø, Guri Toresdtr., og fikk kontrakt på Bøsetra samtidig som han overlot gården til en stesønn. Christoffer skulle også ha jordstykket Torsbråtan, som han skulle rydde. Avgiften ble satt til 5 dlr., men når Guri Toresdtr. var død, skulle det svares 10 dlr. Christoffers mor Karen Christoffersdtr. fikk rett til å bruke Sollibråtan for ½ dlr. så lenge hun levde, og dessuten skulle hun ha halvparten av Langåkeren på Bøsetra. Hun skulle ha fritt husvære hos sønnen. Ved skiftet etter Guri Toresdtr. på Bøsetra i 1766 var bruttoformuen 552 dlr. og nettoformuen 500 dlr. Løsøret ble taksert til 152 dlr. En rød og blå spiss-slede med skinn og skjeker ble satt til 12 dlr. Christoffer giftet seg i 1767 med enka Johanne Nilsdtr. på Heia og flyttet ditt. Så ble plassen tatt i bruk av brorsønnen (?) Ole Jørgensen, som i 1779 kjøpte bruk II på Onstad (se der). Den neste husmannen her var Iver Andersen, f. 1755 på Bø-eie, d. 1820, g.m. I Ingeborg Nilsdtr.; barn: Mari; g.m. Il Kirsti Knutsdtr., f. ca. 1755; barn: Anne, Anders. Iver brukte plassen sammen sin far Anders Iversen. De tok i 1782 pantelån på 45 dlr., og pantsatte da 1 hest, 3 fe og 5 sauer, samt avlingen på plassen for ett år. Iver døde på Bø-eie. På Bøsetra bodde også Halvor Henriksen, f. ca. 1755, g.m. Marte Bjørnsdtr. (datter av Bjørn Helgesen), f. ca. 1757, d. 1821 på Bø-eie. Barn: Ingeborg, Bjørn, Ragnhild, Anne (g.m. husmann Erik Amundsen, Eiker). Han nevnes på Bø-eie første gang i 1790. I 1810 ble han stevnet for forlikskommisjonen av husbonden sin for å ha hogd til ei kullmile i den løkka han brukte. Dessuten ble han anklaget for ikke ha møtt til arbeid på gården. Forliket som de kom fram til, gikk ut på at Halvor skulle betale 8 dlr. i skogleie for den brente kullmila; like ens forpliktet han seg stil å komme til arbeid når han ble tilspurt og ikke var forhindret. Til gjengjeld lovte husbonden å sette istand taket på Halvors hus slik at det ikke drypte. Dessuten skulle fjøset på plassen repareres innen høsten. I 1865 nevnes Bernt Larsen, f. ca. 1824, g.m. Johanne Trulsdtr. Drag, f. 1824 på Brevik-eie. Barn: Berte, Torger, Oline, Truls. Den yngste sønnen ble født på Bø-eie i 1861. I 1872 dro sønnen Torger til Amerika, og året etter reiste resten av familien etter. Plassen ble så overtatt av Petter Jakobsen, f. ca. 1831 i Asker, g.m. I Maren Arnesdtr., f. ca. 1837, d. 1863; barn: Johan, Anton, Berte, Anders; g.m. II Gunhild Jørgine Jensdtr., f. 1837 på Bakkene, Haskoll; barn: Maren (g.m. Ludvig Johansen Jerpåsen, Asker), Søren, Anna, Karl, Petra Jørgine. Tidligere hadde de bl.a. bodd på Høgda under Tranby. Gunhild og Petter brukte visstnok Bøetra til i 1890-åra. Den siste husmannen her var Carl Normand, f. i Sverige, g.m. Lena Marie Olsen. Barn: Ester, Dagmar Therese. De flyttet trolig fra plassen i 1900.

 

Brenna.

I 1760 ble Christen Larsen, f. ca. 1727, d. 1765, viet til Anne Nilsdtr. Brenna på Bø-eie, f. ca. 1768. Barn: Live, Kari, Nils. Så ble plassen tatt i bruk av Nils Olsen. Barn: Hans, Fra 1849 nevnes Knut Andersen, f. 1826 på Hole-eie i Sigdal, d. 1901 på Heia. Han var bror til Elling Bøhagen og Truls Slåttebråtan. Knut var gift med Kirsti Torgersdtr., f. 1815 på Hørte-eie, d. 1886. Barn: Kirstine (gift i Oslo), Elise (g.m. Rasmus Olsen Pilterud, Modum), Ole (til Heia, bnr. 3 på Onstad), Helene (g.m. Ole Andreassen Opsaleie, senere Kraft), Edvard (til Rype). De bodde her ennå i 1889. 1 1898 eller 1899 ble plassen overtatt av Hartvig Pedersen, f. ca. 1870 i Eidskog, g.m. Olava Olsen, f. ca. 1876 i Eidskog. Barn: Minda, Paula. 1 1922 ble plassen skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 11 og solgt til Aksel Brenna. I 1949 overtok sønnen Ola Brenna.

 

Hestebråtan.

Her bodde fra omkring 1850 Hans Olsen, f. ca. 1805 i Eiker, -g.m. Maren Jørgensdtr., f. ca. 1817 i Asker. Barn: Martin, Anne, Karen, jørgine, Olava, Carl. De flyttet herfra etter 1865. Mellom 1874 og 1877 nevnes Christian Christensen, f. 1847 på Rød-eie, g.m. Anne Ovesdtr., f. ca. 1840 i Vinger. Barn: Carl, Anna.

Gårdsregister

Innhold