AUVI

Gårdsregister

Innhold

Auvi ligger like nord for sognegrensa mellom Frogner og Tranby, ca. 150 meter over havet. Lendet er sydvendt, og grunnen består av leirmold.

Gården grenser i vest mot Overn langs Paradisbakkene, i nord mot Båhus (som tidligere hørte med til Overn) og Skjeggerud, i øst mot skogen og den tidligere matrikkelgården Søndre Auvi og i sør mot Foss.

Gårdsnavnet (gno. Qlfvin) er sammensatt av gno. alfr m.-aur, grus, og vin f. - engslette, beitemark. Auvi ble ryddet i folkevandringstida, og ble i gammelnorsk tid delt i Nordre og Søndre Auvi. Den første gården ble liggende i Tranby sogn og den andre i hovedsagnet. Nordre Auvi ble nedlagt etter Svartedauen, men ble tatt opp igjen for 1577.

Gjellebekk ble skilt ut som eget bruk med skyld 4 lp. i 1788, og ble særskilt matrikkelgård fra 1838. I 1795 ble Båhus, en part på 8 lp. av Overn, kjøpt til. Denne delen ble skilt ut igjen i 1832, og fikk senere bnr. 2. Fra bnr. 1 ble Auvistykket skilt ut som bnr. 6 i 1956. Det var 2 bruksnr. på Auvi både i 1886 og 1904, og 11 ca. 1970.

Skogen. I 1719 ble det oppgått dele i skogen mellom Auvi og Overn (se der). Grensa mot Tranby ble fastslått i 1722. Da heter det at delet skulle gå etter kompasslinje fra «den sten på Overnåsen, hvor udi Overn, Tranby og Auvi gårder sammenstøter, og til den store sten som står på den omtvistede lille bråte, når samme sten først er flyttet en fots mon i nord, og derefter like linje i Kavlebroen.»

Kvernfoss nevnes i 1657, og i 1661 har vi opplysninger om et lite kvernhus. 1 1803 opplyses det at gården hadde en kvern hvor det ble malt til husbehov i flomtida.

 

Auvi, Skjeggerud og Overn med boligområdet Tranby 1. Øverst til høyre Glassåsen.

Foto: Johan Brun

 

Husmannspasser. Første gang i 1651 nevnes en husmann på Gjellebekk (se matrikkelgården Gjellebekk). 1 1748 var Håkebråtan tatt opp. Denne plassen lå nordøst for gården, der hvor motorveien nå går, og ble nedlagt i slutten av 1800-tallet. Dragnehaugen nevnes i 1825, og den var kanskje identisk med Dragonlokka, som det ble utstedt husmannskontrakt på i 1840. Plassen var ikke bebodd i 1855. Taje var tatt opp i 1840, og ble nedlagt en gang mellom 1865 og 1875.

Areal og husdyrhold i dag. Auvi, gnr. 120, bnr. 1: 175 mål dyrket mark - kornproduksjon. 400 mål produktiv skog.

Folketall.

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Arb.folk	Fat.folk
1801	5	6	15	1
1865	7	4	4	1	1

 

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	1	5		3	6	61/4	30
1723	1 ½		8		8	7	24 3/8
1803	2		8		6	8	40
1820	3		10		10	10	45
1865	4		14		8	131/4	99

Høyavling 1723 - 16 lass, 1865 - 270 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	5	15	14	2
Håkebråtan, plass		1
Båhus, bnr.2	1	4	4	1

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¾	½	2	6	½	14
Håkebråtan, plass			¼	½		2
Taje, plass						¼
Båhus, bnr.2	¼	¼	¾	3		6

 

Eiere.

I 1617 rådde Hans Overn for bygsla, og han eide da trolig 9 ½ lp. Denne parten var kommet over i selveie i 1636.

I 1624 eide Rolf Hellum 5 ½ lp., som i 1647 tilhørte Hans Larsen på Bragernes. I 1655 solgte Hans Gyssestad i Vestre Barum 5 lp. til toller Morten Lauritsen på Sand, Drøbak. Parten ble innløst av brukeren ca. 1668.

I 1626 var Tor Sjåstad eier av 5 lp., som senere trolig tilfalt sønnen Hans. Denne parten tilhørte brukeren i 1660.

I 1624 var 2 lp. i selveie. Tore Rød i Hurum eide i 1647 3 lp., som ble innløst av brukeren omkring 1660.

 

Brukere.

Erik nevnes i 1593/94. I) Amund, br. senest 1604-1626. II) Arne, br. 1627-1629. III) Asbjørn, br. 1630-1631. IV) Helge, br. 1632-1635. Så overtok V) Gullik, som brukte gården til omkring 1645. I 1636 eide han, foruten 9 ½ lp. i Auvi, 10 lp. i Vestre Linnes, 5 lp. i Haskoll og 2 ½ lp. i Skjeggerud i Tranby. Fra 1645 nevnes VI) Ole Håkensen, f. ca. 1618, d. 1686, g. m. Maren, d. 1688. Barn: Peder, Håken (til Vestre Egge), Ole. Han registreres som eier av de gårdparter som hadde tilhørt hans forgjenger. I tillegg hadde han 1 skpd. i Austad i Skoger og 1 skpd. i Vestre Egge. Fra 1653 føres Ole opp som eier og bruker av 6 lp. i Haverstad, men han brukte også de resterende 4 lp. i denne gården en tid, og i 1664 ble han stevnet for retten av Hans Hansen Arctander fordi han hadde bemektiget seg og i flere år brukt 4 lp. i Haverstad (se der). Så overtok sønnen VII) Peder Olsen, f. ca. 1650, d. 1731, g. m. Anne Jonsdtr., d. 1729. Barn: Ole, Jon (til Skjeggerud), Mari (g. m. Bård Andersen), Håken, Gullbjørg (g. m. Peder Jensen Ask), Christen, Ingrid, Siri (g. m. Amund Evensen Eriksrud). I 1702 fikk han auksjonsskjøte av Chr. Gyldencrone på føring og leidang i gården for 18 dlr. 2 skil. Peder brukte først Haverstad og siden Skjeggerud under Auvi.

I 1717 inngikk han kontrakt med oberst løytnant Erasmus Olsen på Overn angående et kvernhus med nye kvernsteiner på Auvis grunn. Det kom i 1722 til rettssak mellom Peder og Nils Markussen Tranby, og tvisten gjaldt grensa mellom Auvi og Tranby. Uvennskapet mellom de to naboene hadde trolig oppstått etter St. Hans-kastet på Gjellebekk i 1721. Det ble nå fastslått hvor delet mellom de to gårdene skulle gå (se ovenfor). Ved skiftet etter Anne Jonsdtr. i 1729 var bruttoformuen 514 dlr. og nettoformuen 422 dlr. Løsøret ble verdsatt til 205 dlr. Av husdyr var det 2 hester, 8 storfe, 5 sauer, 2 geiter og 5 griser. Boet eide, foruten Auvi, 5 lp. i Skjeggerud i Tranby og foring og leiding i Vestre Egge. Følgende hus og rom nevnes: Høgstua, kammeret ved stua, kammeret, stueloftet, den søndre kornlade og den gamle stall. Av sølv fantes det en sølvskål med 2 ører, et beger og 3 skjeer til en samlet verdi av 11 ½ dlr. Så overtok sønnen VIII) Ole Pedersen, f. 1692, d. 1769. Han var gift med Dorte Kristine Petersdtr. Holm, d. 1748. Barn: Peder, Anne Barbro (g. m. Baltzer Volmandsen Ramsborg), Petronelle (g.m. Rasmus Hansen Nordal). Annen gang giftet han seg visstnok med Kari Olsdtr. (gift annen gang med enkemannen Hans Tostensen Vierud, Hedrum?). Ole fikk kgl. privilegium på gjestgiverstedet Gjellebekk i 1732. I 1734 og 1735 kjøpte han arveparter i gården av sine søsken, og det sistnevnte året tok han pantelån på 220 dlr. Ole utstedte i 1745 skjøte på «en bergplass av Gjellebekk» til kgl. hoffsteinhogger Jacob Fortlin. I 1747 ble Ole Pedersen stevnet for retten av kaptein Vibe for ulovlig steinkjøring fra Gjellebekk og dessuten for usømmelig opptreden. Kapteinen påberopte seg en opprettet kontrakt med Fortlin om steinkjøring og mente at bonden på Auvi gikk ham i næringa. Vitnene kunne fortelle at Ole hadde kjørt marmor i flere år og at han enkelte ganger hadde måttet låne hester for å komme opp fra steinbruddet til Gjellebekk. En gang han hadde 5 hester foran en diger stein, måtte han låne en hest til for å greie Heggbakken. Ole holdt selv 5 hester, mens kaptein Vibe hadde 14-16 i 1748. Av vitneforklaringene gikk det fram at den førstnevnte hadde en avtale med monsr. Mandorph (en tysker i Fortlins tjeneste) om kjøring av 40 000 (1) kubikk fot stein. Rettsaken, som varte helt til våren 1749, endte med domfelling av Ole, fordi han hadde sagt at kapteinen ville ta brødet ut av munnen på ham. Da kona døde i 1748, søkte Ole om å få sitte i uskiftet bo, men da protesterte svigersønnen Rasmus Hansen Nordal «henseende at han selv som en nylig bosatt mann var husvill, og har nylig sluttet gårdekjøp», hvortil han trengte penger. Rasmus bodde på Gjellebekk og svarte en avgift til svigerfaren. Ved skiftet etter Dorte Kristine Petersdtr. var bruttoformuen 1128 dlr. og nettoformuen 704 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 12 storfe, 9 sauer, 1 purke og 2 ungsvin. Gården med underliggende gjestgiveri ble taksert til 800 dlr. Med denne taksten var svigersønnen Rasmus Nordal misfornøyd. Han sa at han hadde ventet at gården i det minste ville bli satt til 1000 dlr. I skiftebrevet nevnes følgende hus: En spontekt stuebygning med kammer og kjøkken, samt en 1 ½ skippunds kakkelovn i stua, en bygning med 2 buer, «nemlig en melkebu, item ovenpå et sengekammer, og der udi en skippunds jernkakkelovn», videre bryggerhus med bakerovn og innmurt jernbryggepanne «av størrelse 3 kvarter rom», låve og 2 lader med skikuer, hestestall med fôrrom, fehus med 16 båser og kalvbinge, sauehus «med en låve og en lade hos», vedskur, kjone eller tørkehus og kvernhus og kvernstøe. Alle de forannevnte hus var tekt med bord og spon. Til gården var det «en temmelig god skog til husfornødenhet, brenneved, gjerdefang og videre». Også plassen Gjellebekk ble besiktiget, og der fantes det en stor stuebygning med en stor stue, hvor det var en gammel 2 skippunds kakkelovn. Videre hadde huset sengkammer med en liten 1 skippunds kakkelovn og et kjøkken. Ovenpå var det en stor sal med en 1 skippunds kakkelovn og et kleskammer. Bygningen var tekt med teglstein og hadde kjeller under. På plassen var det også en bygning bestående av sengestue, med en 1 skippunds kakkelovn, og ei lita bu. Taket var tekt med teglstein. Bryggerhuset var spontekt og hadde bakerovn og innmurt jernbryggepanne «av omtrent 5 skjeppers rom», og dessuten var det matbu. De andre bygningene var låve med lade og skiku, stall til 4 hester med fôrrom, fehus til 6 kuer, saue- og grisehus, alle med spontak, og endelig var det en kjone eller tørkehus med ovn. Til plassen Gjellebekk var det «en temmelig jordvei av åker og eng». Blant en del løsøre som boet hadde her, kan nevnes en gammel karjol til 2 dlr. Det opplyses at husmannsplassen Håkebråtan med påstående bygninger svarte en avgift på 4 à 5 dlr. årlig. Og «endelig er og på gårdens eie bestående som følger gården, en enkel husmannsstue». Av løsøre på Auvi nevnes en del sølvgjenstander, nemlig 4 staup, 6 par og 6 enkelte skjeer. Sølv-tøyet ble taksert til omkring 43 dlr., og hadde følgende inskripsjoner: P.L.H. 1682, J.A.S. 1716, O.P.S. 1715, Peder Hendrichsen Holm 1720, H.L.S. - A.M.H., C.E.H. 1718, H.P.S 1732, OPS - KPD 1738. Boet eide også en stor gammel bibel, Møllers huspostill og «Catechismi Sang». I stua var det et stueur og et svart speil som enkemannen fikk beholde uten vurdering og skifte. Av våpen nevnes et haglgevær til 1 dlr. En brennevinskjel ble verdsatt til 12 dlr. De eide også kjøreredskaper, deriblant en steinvogn til 16 dlr. og en steinslede med jerntrosser og drag til 6 dlr. Til slutt i skiftebrevet opplyses det at enkemannen svarte 1 dlr. årlig til sognepresten av et stykke jord ved Gjellebekk. I 1759 inngikk Ole en kontrakt med lensmann Schultz og Ole Eriksen, samt Knut Gregersen Nedre Auvi, angående fornyelse og vedlikehold av en damstokk ved «Damvannet», som samtlige tilgrensede eiere skulle koste. I kontrakten nevnes et kvernhus i Fossbekken. Ole Pedersen døde hastig på Gjellebekk høsten 1769. I 1762 hadde han solgt gården for 900 dlr. til sønnen IX) Peder Olsen, f. ca. 1722, g.m. Sibille Siversdtr. Gjellebekk, f. ca. 1722, d. 1769. Barn: Ole (til Gjellebekk), Peder. Foreldrene skulle ha føderåd. Ved skiftet etter Peder tilfalt Gjellebekk med gjestgiveriet, taksert til 650 dlr., den eldste sønnen. Auvi ble satt til 900 dlr. og ble utlagt til den andre sønnen, X) Peder Pedersen, f. 1761, d. 1847, g.m. Ingeborg Kristine Berger, f. ca. 1759, d. 1849. Barn: Anders, Stine (g. m. Torger Jorgensen Skjeggerud). Han kjøpte i 1795 8 lp. av Overn (Båhus) for 1195 dlr. I 1797 innkalte han Torger Julsen Opsal for forlikskommisjonen, fordi denne skulle ha trengt seg gjennom Peders gjerder og kjørt med hest over hans jorder, og dermed forvoldt skade. Innkalte hevdet at han alene hadde gått over Auvi på en tid da marka var oppblott, «men trodde ikke at have forskyldt en så streng begegnelse». Torger stevnet samtidig Peder for overfall med hogg og slag, og det skulle ha skjedd da Torger og flere andre kom gående over Peders jorder. De ble til slutt forlikt om at Torger ikke skulle trenge seg inn på Auvis jorder når det ikke var snø eller barfrost. Peder hadde også stevnet Nils Henriksen Kosrud for å ha trengt seg inn på eiendommen. Til gjengjeld anklaget Nils bonden på Auvi for overfall. I denne saken opplyses det imidlertid ikke noe om forlik. I 1803 kom Peder i forbindelse med forlikskommisjonen på en annen måte, han ble da beskikket til forlikskommissar. Han fikk samme året skjøte av Hans Pedersen Skjeggerud på retten til å anlegge en 2 favner høy dam ved Damhaugen mellom Skjeggerud og Auvi. Kjøperen skulle betale 8 dlr., pluss en årlig avgift på 24 skil. til Skjeggerud. Peder solgte Auvi i 1812, men han eide Båhus til 1832. Auvi ble kjøpt for 4000 dlr. og føderåd av sønnen XI) Anders Pedersen, f. 1795, g.m. Anne Kristine Trulsdtr. Barn: Karen Thalette. Han kjøpte Haverstad i 1838, men solgte igjen året etter, da han kjøpte Gjellebekk. Anders klarte ikke sine forpliktelser; han nevnes i forbindelse med flere kommisjonsforlik og eksekusjonsforretninger. Auvi ble i 1842 solgt ved tvangsauksjon for 3250 spd. til XII) Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne. No. Sørsdal). Enka, Larine Jensdtr., giftet seg i 1845 med XIII) Tollef Larsen Mørk (se Ytre Mørk). I 1847 utstedte han skjote for 5500 spd. til XIVa) Ole Olsen Ila, f. 1786, og XIVb) Anders Olsen Ila, f. 1798, d. 1872. De tok straks 2. prior. pantelån på 2000 spd., og i 1849 kvittet de seg med gammel gjeld ved å låne 1000 spd. I 1872 ble det utstedt skjøte til XV) Ole Rasmussen Ila, f. 1836, d. 1925, g. m. Grethe Mathilde Olsdtr. Foss, f. 1843, d. 1918. Barn: Rasmus, Kristoffer, Anna Margrethe (g. m. meieribest. Martinius Ek, Tranby), Olga Kristine. Inntil 1883 brukte han også bnr. 3 på Mellom-Brastad. I 1913 solgte han til sønnen XVI) Rasmus Olsen Auvi, f. 1865, d. 1944, g. m. Karen Johansdtr. Opsal, f. 1869, d. 1906. Barn: Nicoline Mathilde (g.m. Hans Lyngås på Torsrud), Olaf, Helga Johanne (g. m. Gunnolf Tandberg på Haugerud), Paul Marinius, Margit (g. m. Henry G. Opsahl), Rakel. I 1930 utstedte han skjøte til sønnen XVII) Olaf R. Auvi, f. 1894, d. 1965, g. m. Nikoline Ødegaard, f. 1904. Barn: Karen Marie (g. m. Hans Stabak på Opsal), Eva Synnøve (g. m. Martin Aamodt, Ovre Egge), Reidar, Narve. I 1965 overtok sønnen XVIII) Reidar Auvi, f. 1929.

 

Båhus, bnr. 2.

I 1786 solgte Christen Rasmussen Overn en part på 8 lp. av Overn for 800 dlr. til svigersønnen 1) vaktmester, senere lensmann i Røyken, Johan Wibe Selboe (se Øv. Sø. Sørsdal). Han tok straks to pantelån på tilsammen 706 dlr. I 1795 benyttet svogeren Ole Christensen Kopperud seg av sin odelsrett og kjøpte bruket for 850 dlr. Like etter overdro han for 1195 dlr. til 2a) Peder Pedersen Auvi (se der), som en gang for 1801 bygslet eiendommen til 2b) Ingeborg Jensdtr., f. ca. 1733, d. 1811 (tidligere gift med Halvor Bottelsen). I 1806 fikk hun bygselkontrakt på 10 år, men eieren kunne si den opp hvis han fant på å selge, eller hvis han eller kona døde. Dette bruket kalles både i 1806 og 1811 Tranbybråtan. I 1832 utstedte Peder Auvi skjøte for 400 spd. til svigersønnen 3) Torger Jorgensen Skjeggerud (se Skjeggerud i Sylling). For åra 1834-36 ble Båhus forpaktet bort til Anders Nilsen. I 1838 ble det gitt forpaktningskontrakt til Jon Olsen Hellumsand (se der). I 1864 solgte eieren for 1300 spd. til enka Martha Christoffersdtr. og 4) Torstein Nilsen Brastad, f. 1814, d. 1895. Bruket ble i 1865 drevet av enka Jensine Johanne Larsdtr. (datter av Lars Åkesen Reistad), f. 1830, d. 1907 på Svenskerud under Hennum. Hun hadde barna Petra Birgitte, Nils og Gustav, og deres far het Gulbrand. I 1871 giftet hun seg med Torstein Nilsen Brastad, og hadde med ham datteren Birgitte (g. m. Johan Overn). Han fikk i 1880 skjøte på den andre halvparten av bruket av Peder Nilsen, som var arving etter Martha Christoffersdtr. Torstein brukte bnr. 2 på Nedre Brastad fra 1840 til 1890. I 1905 utstedte enka skjøte til 5) Carl Aksel Carlson, f. 1868, d. 1942, g. m. Maren Hansdtr. Hellum, f. 1872, d. 1955. Barn: Myrthel Gunhild. 1 1953 utstedte enka skjøte på dette bruket og bnr. 6 på Mellom-Brastad til datteren 5) Myrthel Gunhild Carlson, f. 1897, d. 1973.

 

Husmenn.

Gjellebekk - Se matrikkelgården Gjellebekk.

I 1801 var det to husmannsplasser under Auvi. Den ene plassen ble da brukt av Ellef Hansen, f. ca. 1755, g. m. Kari Larsdtr., f. ca. 1752, d. 1828. Barn: Larine, Else, Anna (g.m. Anders Olsen, Bragernes). Ellef bodde på Gjellebekk-eie da han giftet seg i 1784, men fra 1789 til 1828 nevnes han under Auvi. Den andre husmannen i 1801 var Ole Hansen, f. ca. 1749, g.m. Siri Pedersdtr., f. ca. 1760. Barn: Peder, Ole, Maren Karine. De bodde på Nøste-eie i 1791, da datteren ble født.

 

Dragnehaugen (Dragonlokka).

I 1825 satte Erik Andersen, f. ca. 1773, opp en stue på Dragnehaugen. Første gang var han gift med Mari Halvorsdtr., f. ca. 1782, d. 1818. Barn: Anders, Gunhild. Annen gang giftet han seg med Margrete Olsdtr. Eriksrud-eie, f. ca. 1750. Han hadde tidligere bodd på Hafskjoldbekken. I 1840 fikk Erik husmannskontrakt på den plassen han brukte, og den kalles da Dragonlokka. Avgiften skulle vare 24 skil. årlig.

 

Taje.

I 1840 ble plassen bygslet til Ole Andersen, f. ca. 1790 i Lier, g.m. Anne Torsdtr., f. ca. 1780 i Lier. De bodde her ennå i 1865.

 

Håkebråtan.

I 1865 nevnes Lars Andersen, f. 1812 på Torsrud. Han brukte plassen ennå i 1875.

Gårdsregister

Innhold