ASK
Ask ligger i bakket lende på leirgrunn ca. 85 meter over havet. Avstanden ned til riksveien ved Landfald er vel 1 km. Gården grenser i sør langs Torsdalsbekken mot Eriksrud, i øst langs Villingbekken mot Landfald, i nord mot Justad langs samme bekken og i vest mot skogen, som strekker seg vestover til Krakken på Storsteinsfjellet med Eriksrud-skogen i sør og Justad-skogen i nord.
Ask (av trenavnet ask) ble trolig ryddet i vikingtida. Gården ble delt i Søre og Nordre Ask i gammelnorsk tid.
Fra Søre Ask ble Søre Åsen skilt ut i 1753, og til dette bruket ble det lagt to parter av Eriksrud (se der) i 1772 og 1800. Bruket ble delt i 1831, og snaut halvparten ble lagt til Nordre Ask-Åsen. Mesteparten av det som var kommet fra Eriksrud, ble skilt ut i 1836 (seinere gnr. 59 bnr. 11 - se Eriksrudbråtan), mens resten av Søre Ask-Åsen lå under Nordre Ask-Åsen fra 1844. Nordre AskÅsen var skyldsatt fra Søre Ask 22/7 1784 med ½ 1p. skyld. Ved skyldsetningsforretning 22/9 1803 ble det lagt til bruket ennå ¼ lp. fra Søre Ask, og fra 1844 lå som nevnt hele Søre Ask-Åsen under Nordre Ask-Åsen. Ask-Hagan, bnr. 8, ble skyldsatt fra Søre Ask 4/12 1829. I 1853 ble Søre Ask delt i bnr. 1 og 5. Ved skyldsetningsforretning 22/8 1856 ble bnr. 2, 6 skil., bnr. 3, 1 ort 19 skil., og bnr. 4, 3 ort 14 skil., skilt ut fra bnr. 1 av Søre Ask. Til bnr. 4 ble det lagt et stykke med skyld 1 ort fra bnr. 5 i 1859. Samtidig ble bnr. 7 skilt ut fra bnr. 5, og året etter ble bnr. 6 skilt ut. Det var 11 bruksnr. på Søre Ask i 1886, 13 i 1904 og 23 i 1952.
Nordre Ask var delt i tida 1696-1772. I 1772 ble Nylendet, 1 lp., seinere bnr. 7, Nordengløkka, 1 lp., og Arka med Kubråtan skilt ut fra Nordre Ask. Arka og Kubråtan ble skyldsatt til 5/8 lp. 15/5 1782, seinere bnr. 6. Nordengløkka ble lagt til Justad i 1856. Nordre Ask ble varig delt i 1786 i bruk I og II. 5/7 1859 ble bnr. 3 skilt ut fra bruk I, og i 1870 ble Bråtan, bnr. 1, skilt ut. Det som var igjen, fikk bnr. 2, men bnr. 1 og 2 har alltid vært brukt sammen fra 1871. Bruk II ble delt i to, seinere bnr. 4 og 5, Stua og Enga, ved skyldsetningsforretning 12/5 1847. Det var 7 bruksnr. på Nordre Ask i 1886, 9 i 1904 og 20 i 1952.
Skogen lå i sameie med Eriksrud og Justad, og ble trolig skiftet ut i siste halvpart av 1700-tallet. Ask-bøndene har drevet med trekullbrenning, og oppe på Kustiflata er det ennå spor etter ei mile.
Setra lå inne på Askfjellet mellom Øvre og Nedre Svarttjern, omtrent 1 ½ times vei fra bygda. Den har ikke vært i bruk etter 1870. Setra ble kalt Seter Miste; etter det folk sier, kom navnet av at de stadig mistet krøtter i det stygge lendet der. Men om de mistet mange krøtter, så hendte det også at budeia fikk hjelp til berging av krøtter. Kristine Mons, som lå der oppe den siste tida, hadde vært nede i bygda en tur en kveld etter mjølkinga. Da hun kom opp igjen, sto seterfjøset i lys lue. Men kuene som sto inne da hun gikk til bygds, gikk nå ute på vollen med lekkene på; de var løsnet fra krampene, og hvem skulle ha gjort det om det ikke var huldra? - Det var 4 av brukerne som hadde seter her oppe. De gikk gjerne opp og «tok opp» hver for seg, d.v.s. de kokte prim, ystet pultost og kjernet smør. Setertida varte til 20. september.
Husmannsplasser. Ellefsbråtan var visstnok tatt opp under Nordre Ask 1723 og ble i 1772 frasolgt sammen med Nylendet og noe av havnehagen. Hagan under Søre Ask var trolig tatt opp 1803 og frasolgt 1829, nå bnr. 8.
Husdyrhold og areal 1955. Søre Ask, gnr. 59, bnr. 1: 1 hest, 5 kuer, 2 kalver, 2 griser, 20 høner. 50 mål dyrket mark, derav 4 mål frukthage, 1 ½ mål bær, 2 mål poteter, 4 mål rotfrukter, 10-12 mål korn og resten eng. 60-70 mål skog. Søre Ask, gnr. 59, bnr. 3, 4: 1 hest, 5 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 25-30 høner. 70 mål dyrket mark og 50 mål skog. Søre Ask, gnr. 59, bnr. 5, 2, 6 og 9: 1 hest, 9 kuer, 2 griser, 40 høner. 23 mål eng, 16 mål åker, 4 mål poteter, 5 mål grønnsaker, 5 mål rotfrukter, 7 mål frukthage, 12 mål kulturbeite, 15 mål annen havn, 40 mål skog og 40 mål annen utmark. Søre Ask, gnr. 59, bnr. 7: 2 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 30 høner. 27 mål dyrket mark og 3 mål skog. Askhagan, gnr. 59, bnr. 8: 1 hest, 1 ku, 1 kalv, 3 sauer, 10 høner. 30 mål dyrket mark, derav 4-5 mål frukthage, vesentlig plommer, 1 ½ mål poteter, 3-4 mål åker og resten eng. 8 mål skog, hvorav halvparten uproduktiv. Ask-Åsen, gnr. 59, bnr. 10: 1 hest, 5 kuer, 2 griser, 10-15 høner. 45-50 mål dyrket mark, derav 9 mål frukthage, 1 mål bær, 1-2 mål poteter, 2 mål rotfrukter, 10 mål havn, resten eng. 15 mål havn, 100 mål skog. Nordre Ask, gnr. 60, bnr. 1, 2 og gnr. 59, bnr. 13: 1 hest, 4 kuer, 1 okse, 2 kalver, 1 gris. 50 mål dyrket mark, derav 3-4 mål frukthage, 2 mål poteter, 2 mål rotfrukter, 6-7 mål åker, resten eng og beite. 60 mål skog. Puffen, gnr. 60, bnr. 3; 1 hest, 1 ku, 4 ungdyr, 4 griser, 20 høner. 30 mål dyrket mark og 70 mål skog. Nordre Ask, gnr. 60, bnr. 4 (Stua) : 1 hest, 3 kuer, 1 kalv, 1 gris, 30 høner. 30 mål dyrket mark, derav 3 mål frukthage, 1 mål bær, 2 mål poteter, 5 mål rotfrukter, 6 mål korn, resten eng. 30 mål skog. Nordre Ask, gnr. 60, bnr. 5, Enga: 2 hester, 5 kuer, 2-3 ungdyr, 20 høner. 50 mål dyrket mark, derav 3 mål frukthage, 2 mål poteter, 1 ½ mål rotfrukter, 4 mål åker, 6-7 mål havn og resten eng. 200 mål skog, derav 50 mål uproduktiv. Arka, gnr. 60, bnr. 6, 19: 1 hest, 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 30 høner. 30 mål dyrket mark og 25 mål skog. Nylendet, gnr. 60, bnr. 7: 1 hest, 2 kuer, 2 griser, 29 mål dyrket mark, derav 1 ½ mål frukthage, vesentlig plommer, ¾ mål jordbær, 1 mål poteter, ½ mål rotfrukter, l ½ mål korn og resten eng.
Folketall.
