ÅRKVISLA

Gårdsregister

Innhold

Årkvisla ligger ca. 190 meter over havet på leirgrunn i bakket lende oppe ved åskanten vel 1 ½ km. vestafor Viulstad. Gno. Årkvisl betyr et sted der to elver eller bekker renner sammen, og det passer her.

Gården grenser i øst mot Stein langs elva fra Eikdammen, i sør mot Tormodsrud langs elva fra Myredammen, i vest og nord mot skogen, som strekker seg nordover mot Pantegutten og Purkebråtan.

Årkvisla ble ryddet i kristen tid, nedlagt etter Mannedauen, og tatt opp igjen av øde på første halvdel av 1500-tallet. Gården var udelt til slutten av 1820-åra, men da begynte en deling som i løpet av omkring 30 år førte til en fullstendig oppstykking. Ved skyldsetningsforretning 7/11 1828 ble gården tredelt; en del, bruk A, omfattet halvparten, og de to andre brukene, bruk B og C, omfattet fjerdeparten hver. De tre brukerne delte også husa. Bruk D, Nordenga, ble 29/6 1829 skilt ut fra bruk A med tredjeparten av skylda, og ble i 1832 slått sammen med halvparten av bruk C til det seinere bruksnr. 7, mens den andre halvparten av bruk C, Bekken, seinere fikk bruksnr. 6. Myra ble skilt ut fra bruk A med skyld 7/24 lp. el. 10 skil. ved skyldsetningsforretning 28/6 1830, og ble i 1846 slått sammen med halvparten av bruk A, og begge deler ble i 1855 lagt til bruk B; det bruket som oppsto derved, fikk seinere bruksnr. 2, mens det som var igjen av bruk A, fikk bruksnr. 1. Bruksnr. 5, Støperplassen med Hestebråtan, ble skyldsatt til 5 skil. 16/11 1842, bruksnr. 4 ble skyldsatt til 3 skil. 7/10 1853, og bruksnr. 3 ble skyldsatt til 16 skil. 6/10 1857, alle fra bruk B.

Etter hvert er en stor del av Årkvisla igjen blitt samlet under bruksnr. 7. Støperplassen (seinere skrevet Stoppenplassen - sikkert p. g. a. feillesning) med Hestebråtan, bnr. 5, ble lagt inn under bnr. 7 1861. Mesteparten av bnr. 2 ble skilt ut med bnr. 8 i 1908 og ble lagt til bnr. 7 1952. Også bnr. 1 har i det siste vært brukt under bnr. 7. Bnr. 2 kom under Grette i 1911.

Da Årkvisla ble solgt til brukeren ved kongeskjøte 1822, fikk prestegården rett til gjerdefang i skogen. Soknepresten avsto disse rettighetene ved forlik dat. 7/6 1866 mot at tredjeparten av skogen ble lagt til prestegården. Bruksnr. 5 hadde i forrige århundre rettigheter i skogen som hørte til bruksnr. 2, og Bekken har ennå vedrett i Hvals skog. I en rettssak i 1679 kom det fram at brukeren på Årkvisla hadde utslått på ei myr i det nordvestre hjørne av skogen en menneskealder før.

Kvern har brukeren sikkert hatt fra eldgammel tid; i 1732 hører vi at brukeren hadde malt ei tønne bygg til gryn for en Bragnes-borger og fått 1 ort 8 skil. for det. I 1789 nevnes et kvernhus.

Husmannsplasser. Myra ble tatt opp 1793 langt oppe i skogen, kanskje på den tidligere utslåtten, ble frasolgt som eget bruk 1830 og kom seinere under bruksnr. 2. Dammen var tatt opp 1828 og ble nedlagt før 1865. Støperplassen ved Hestebråtan, også kalt Nordbråtan, ble tatt opp i 1823 i skogen nordafor gården, ble skyldsatt sammen med Hestebråtan 1842 og frasolgt som eget bruk.

Krøtterhold og areal i dag. Gnr. 42, bnr. 6, Bekken: 1 hest, 2 kuer, 7 griser, 25 høner. 23 mål dyrket mark, derav 2 mål frukthage, 1 mål jordbær, ¼ mål bringebær, 2 mål åker, 15 mål eng, 4 mål poteter og 1 ½ mål rotfrukter. 4 mål skog. Gnr. 42, bnr. 7, 5, 8; dessuten ved forpaktning bnr. 1: 2 hester, 8 kuer, 3 griser, 1 sau, 30-40 høns. 155 mål innmark (hvorav 22 mål i forpaktning), som drives som vanlig gårdsbruk med åker, eng, poteter og litt jordbær.

Folketall.

 

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

 

 2

 4

 

 

Bondefolk

Småbr.folk

Tj.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

 8

 

1 

3 

 

 

1865 

 12

22 

 

 

  14

  2

 

Matrikkelgården Årkvisla. - Gnr. 42.

Årkvisla var ødegård 1577 og halvgård fra 1598. Det er uråd å si hvor stort boltallet var i gammelnorsk tid. I 1647 og seinere var skylda 10 ½ lp. Kvegskatt 1657 av 1 hest, 3 kuer, 2 kviger, 5 såuer og 4 svin. 1661: Skog til sagtømmer, bjelker og annen huggen last. 1665: Sår 6 tønner sæd, før 1 hest, 6 fe. Tiende 1666 av 11 ¼ tn. havre, 10 lettinger blandkorn, 10 settinger rug og 40 brugder lin, og 1690 av 12 ½ tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn, 1 ½ tn. hveite og 1 ½ tn. rug. 1723: Matr.nr. 83. Skylda foreslått forhøyet 1 ½ lp. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. 1739: Middels god skog-grunn. Skogarealet er fra 450 til 800 meter bredt og 530 meter langt. 1760: 2 tlt. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel og salg av ved. 1803: Skog såvidt loven hjemler. 1820: 4 tlt. årlig av skogen. 1838: Nytt matr.nr. 44, ny skyld 2 dlr. 4 ort 14 skil. 1865: 180 mål åker og dyrket eng i bakket lende med stort sett middels god jord, derav 18 mål på det seinere bnr. 1, 35 mål på bnr. 2, 20 mål på bnr. 5, Støperplassen med Hestebråtan, 22 mål på bnr. 6, Bekken, og 77 mål på bnr. 7. Besværlig atkomst, tungbrukt, men stort sett godt dyrket jord. Havn i utmarka. En liten plass felles for bnr. 6 og 7.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

5

  

1

4

5

10

1723

1

  

4

  

2

4 ¼

13

1760

1

  

4

  

4

5 1/8

14 ½

1803

2

  

5

  

8

6

30

1820

2

  

4

  

4

4

12

1865

2

  

14

  

8

8 ¼

53

 

Høyavling

1723

 8

lass

1760

 14

lass

1865

 192

skpd.

Husdyrhold og utsæd av alle slag 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

  

2

2

1/8

  

½

1

2

Bnr. 2

1

3

4

1/8

1/16

5/8

2

5

Bnr. 3

  

1

      

¼

  

1 ½

Bnr. 4

              

½

Bnr. 5

                

Støperplassen m. Hestebråtan

1

          

½

½

Bnr. 6 Bekken

  

2

2

    

½

¾

2 ½

Bnr. 7

1

5

  

¼

  

½

1

4

 

Eiere.

Frogner prestebol eidde omkring 1400 3 øyresbol. Men det ser ut til at kirken hadde fått en liten del i dette gned skyld 15 penninger.

Til bispestolen skyldte gården på samme tid 2 spann smør (2 2/3 øyresbol). Andre eiere kjenner man ikke til, og de var glemt da gården ble tatt opp av øde på 1500-tallet.

Prestebolsparten skyldte i 1575 1 tlt. bord, i 1624 5 lp. mel, og i 1648 og seinere 8 lp. mel. Kirkeparten er ikke nevnt etter reformasjonen. Bispeparten ble krongods ved reformasjonen, og skyldte 1577 og seinere 2 ½ lp. korn. I 1822 fikk brukeren kongeskjøte på hele gården for 850 spd., men dessuten skulle han betale en jordavgift på 1 tn. 2 ½ skjeppe bygg og 8 lp. blandmel etter kapiteltakst til soknepresten. Han utstedte pantobligasjon til Opplysningsvesenets fond på 850 spd., og av dette ble 1/3 avsatt til en uoppsigelig kornrente på 2 tn. 2 ½ skjeppe bygg omregnet i penger etter kapitelstaksten.

 

Brukere.

I) Lars nevnes 1593-94. II) Markus, br. seinest 1604-1626. III) Kristoffer, br. 1627-1635. IV) Rasmus, br. 1635-1648. V) Engebret Simensen, f. ca. 1630, br. ca. 1650-1666. Så overtok VI) Bård Sørensen, f. ca. 1635 på Nedre Egge, d. 1715. Hans kone døde 1712. I 1704 opplot han halve bygsla for sønnen VII) Engebret Bårdsen, d. 1748, g. m. Berte, d. 1744. Barn: Ola, Eli, Hans, Marte. Engebret fikk i 1713 bygselseddel også på den andre halvparten. Av en gjeldssak 1732 ser vi at han dreiv med kjøring og med salg av ved til Bragnes, og noen skillinger tjente han også på å male korn for Bragnes-borgere. Da han døde, ble bygsla overlatt til sønnen VIII) Hans Engebretsen, f. 1710, d. 1785, g. m. Berte Evensdtr. Renskog, f. 1709, d. 1789. Barn: Per, Bent. Hans ble utkommandert til København da han var 18-19 år, og ble der i 11 år. I 1787 ble enka stevnet av jordherren som påsto at hun og mannen hennes hadde hogd skogen hardere enn en leilending hadde rett til. Retten mente at saka stort sett var foreldet, og fant dessuten at skogen sto riktig bra og var i god vekst, så enka slapp med å betale et par daler som hun hadde fått for tømmersalg nylig. Det var åbotstakst i 1789. Stuebygningen besto av stue, to kover, tilbygd kammer og sval, og var spontekt. I den ene koven var det jordgulv. Huset var gammelt, men brukbart. Videre fantes det tømret vedskjul, fjøs med 10 båser, saue- og svinehus, låve med to lader og to skykuer, stall, tørkehus og kvernhus. Husa var delvis dårlige. Jordene var noenlunde godt brukt. Lagrettesmennene bemerket at det fantes «forbedringsjord» her, og mente vel med det jord til nydyrking; denne jorda »burde ha vært arbeidet og kunne da ha gjort gården bedre, skjønt - - - gården består meget av bakker som ikke lar seg så lett og vel arbeide at man til forbedring kunne dermed skiftet aker, og hvorav følger at gården ikke vel kan brukes eller ha vært brukt annerledes enn den nå befinnes, da akeren her står som på andre gårder». Men hist og her i jordene fant man en del trær som «av en omhyggelig oppsitter burde ryddes og pyntes». To år før hadde presten utstedt bygselseddel til løytnant Hans v. Holst. Men enka etter leilendingen protesterte og mente at gården skulle ha vært bygslet til hennes sønn Per, og etter det ble bygselseddelen visstnok annulert. I 1790 ble bygsla overtatt av IX) Torger Narvesen, f. ca. 1752, d. 1828, g. m. Berte Tovsdtr., f. ca. 1748, d. 1824. Barn: Johanne, Toline (g. m. Johan Fredrik Jensen, Bragnes), Mari, Jon. Torger, som før hadde brukt Sagvollen, forpliktet seg til å sette i stand husa, noe som etter åbotstaksten ville komme på ca. 50 dlr. foruten utgifter til materialer; dessuten skulle han forbedre jordveien. Skogen «som ennå måtte være i behold», ble fredet. I 1822 fikk Torger kongeskjøte. Ved skiftet etter Berte ble gården delt mellom arvingene.

 

BRUK A, SEINERE BRUKSNR. 1

ble i 1828 overtatt av 1) Jon Torgersen, f. 1795, d. 1855, g. m. Mari Augustinusdtr., f. 1795 i Eiker (se Gåserad), d. 1884. Barn: Augustinus, Torger, Kristoffer, Bernt, Berte. Jon solgte i 1839 fra halvparten for 300 spd. til Anders Hansen Finnebråten. Resten overdro han i 1850 til sønnen 2) Kristoffer Jonsen, f. 1823, d. 1907, g. m. Anne Hansdtr. Årkvisla, f. 1827, d. 1906. Barn: Johan, Olava, Hans, Maren, Anette Karoline. Kristoffer var veioppsynsmann i 1865. I 1901 ble det utstedt skjøte for 4.000 kr. til svigersønnen 3) Leonard Jonsen Hang, f. 1858, g. m. Anette Karoline Kristoffersdtr., f. 1866, d. 1930. Barn: Asbjørn, Thorleif. Leonard var hjulmaker, og hadde Haug av Viulstad før han kom hit. Ved skiftet etter ham i 1933 ble gården overdratt til 4) Thorleif Haug, f. 1894, som er vidkjent som skiløper; en statue av ham er reist på Grev Wedels plass i Drammen. Hans enke Edith utstedte i 1938 skjøte til 5) Christian Sørnes (se Holmen, gnr. 26), som i 1940 overdro til Hans J. Wetlesen; han forpaktet straks bruket til Ottar Gjøslien på bnr. 5 og 7 (se der).

 

BRUK B, SEINERE BR UKSNR. 2

1) Hans Kristoffersen Ila, f. 1787, d.1855, g. m. Johanna Torgersdtr., f. 1786, d. 1855, arvet fjerdeparten av Årkvisla etter svigerforeldrene. Han solgte fra et par småparter og overdro i 1853 størsteparten for 147 spd. til 2) Martin Kristiansen, som to år seinere solgte for 300 spd: til 3) Anders Hansen Finnebråten, f. 1800, d. 1885, g. m. Mari Ellingsdtr., f. 1807, d. 1886. Barn: Elling, Anne, Maren, Olava, Otto. Anders hadde i 1839 kjøpt halvparten av Jon Torgersens bruk, i 1846 kjøpte han det lille bruket Myra, og i 1852 kjøpte han Hvalsbekken. I 1874 overdro han til sønnen 4) Elling Andersen, f. 1833, d. 1900. Ved hans død overtok søstrene 5) Anne Årkvisla, f. 1837, og Olava Årkvisla, f. 1845. De overdro i 1907 til Anders Hval, og han solgte i 1911 til Iver Rode, slik at gården kom under Grette.

 

BRUK C, BEKKEN, SEINERE BRUKSNR. 6

1) Anders Isaksen Hegg, g. m. Mari Torgersdtr. Årkvisla, f. ca. 1790, arvet fjerdeparten i gården etter svigerforeldrene. Det ble snart tatt utlegg i parten for gjeld, og i 1832 slo Erik Håkensen Hennum gården til seg på tvangsauksjon for 335 spd. Han solgte halvparten for 200 spd. til Helge Fingalsen, som slo parten sammen med sitt bruk Nordenga. Resten overdro Erik for samme pris til 2) Hans Gunnersen Hvalsbekken, f. 1786, d. 1868, g. m. Oline Hansdtr., f. 1786, d. 1877. I 1852 utstedte han skjøte for 200 spd. til sønnen 3) Gunner Hansen, f. 1821 i Asker, d. 1889, g. m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1823 i Eiker. Barn: Karen, Line (g. m. Olaf Kristian Skalstad, Drammen), Stina. Enka overdro i 1890 til svigersønnen 4) Nils Kristiansen Ingvaldsåsen, f.1855 i Skoger, g. m. Karen Gunnerdtr., f. 1857, d. 1899. Barn: Andrea. Fra omkring 1909 ble gården brukt av 5) Johan Hansen Werner. I 1911 overtok 6) Peder Gulliksen, f. 1868 i Drammen, d. 1946, som først var gift med Tora, og annen gang med Anne Haugen, f. 1880 i Gol. Barn: Steingrim, Guri (g. m. Ivar Leikvoll). Enka utstedte i 1948 skjøte til sønnen 7) Steingrim Gulliksen, f. 1909, g. m. Hjørdis Haugen, f. 1903 på Toten. Barn: Knut, Marit, Arne. Han har brukt gården fra omkring 1930, men driver ved siden av med lastebilkjøring.

 

BRUK D, SEINERE BRUKSNR. 7 M. FL.

1) Helge Fingalsen, g. m. Else Olsdtr., fikk i 1828 skjøte for 300 spd. på et jordstykke som delvis var udyrket og tilvokst med krattskog. Han tok pantelån på 150 spd. I 1832 kjøpte han til halvparten av bruk C. Han overdro i 1846 det hele for 1200 spd. til 2) Fingal Ellefsen, f. 1792 i Sigdal, d. 1872, g. m. Helga Helgesdtr., f. 1798 i Sigdal, d. 1876. Barn: Helge, Ragne, Helene. Fingal kjøpte til Støperplassen med Hestebråtan, bnr. 5, i 1861. I 1872 ble det utstedt skjøte til sønnen 3) Helge Fingalsen, f. 1836 i Krødsherad. Han solgte i 1884 for 8. 800 kr. til 4) Kittil Haldorsen Hovden, f. 1853, d. 1902, g. m. Mari Eriksdtr., f.1844, begge fra Krødsherad. Barn: Marte, Elise, Haldor. Kort før han døde, solgte Kittil for 12.000 kr. til 5) Ingeborg Jørgensen Næss, som i 1904 utstedte skjøte for 10.500 kr. til 6) Marinius Edvardsen Helgerud. I 1906 gikk gården videre for 12.500 kr. til 7) Hans Nilsen, og i 1909 til 8) Hans Thoresen Gjøslien, f. 1865 i Modum, g. m. Mathilde, f. 1875, d. 1925. I 1935 overdro han til sønnen 9) Ottar Gjøslien, f.1906 i Modum, g. m. Olaug Olsen, f.1908. Barn: Unni (g. m. Kristian Arka), Laila Margrete, Ulf Arild. De forpakter bnr. 1 av Wetlesen og kjøpte i 1952 også bnr. 8.

 

Husmenn.

Myra.

Gulbrand Monsen, f. ca. 1733, g. m. Gyri Knutsdtr., f. ca. 1733, d. 1817. Barn: Guri, Knut. Gulbrand fikk festeseddel 1793. Han døde som legdslem mellom 1801 og 1817, og enka eidde ingen ting da hun døde. Datteren hadde da sørget for henne lenge, og hadde fått lagt seg til ei ku og en kalv.

 

Dammen

ble i 1828 brukt av Jakob Olsen.

Helge Fingalsen, som seinere ble sjøleier (se foran), fikk i 1823 festeseddel på en del av Hestebråtan, sikkert den plassen som i 1828 ble kalt Nordbråtan og seinere Støperplassen.

Gårdsregister

Innhold