ÅMOT

Gårdsregister

Innhold

Åmot ligger ca. 60 meter over havet på leirgrunn i bakket lende ved Lierelva litt sønnafor det stedet hvor Glitra og Nordelva renner sammen. Navnet på gården betyr da også elvemøtested (av gno. á - elv, og mot - møtested).

Gården grenser mot Meren langs Snuskerudbekken i sør, mot Mørk i vest, langs Glitra mot Korsrud i nordøst og langs Lierelva mot Opsal i øst.

Åmot ble trolig ryddet i vikingtida. I 1762 ble gården delt i Øvre og Nedre Åmot. Øvre Åmot ble tredelt i tida 1857-1859, men to av disse delene ble slått sammen til bnr. 1 i 1868. Nedre Åmot ble delt i bnr. 3 og 4, Øverby, i 1885. Det var 4 bruksnr. på Åmot i 1886 og 1952.

Gamle hus. I slutten av 1920-åra brant den gamle hovedbygningen på Øvre Åmot; det var en stor tømret bygning på 21/2 etasje med 3 rom i hver etasje. Åmot og Mørk hadde før sine jorder om hverandre; det skyldtes muligens at noe av Åmot kom under Mørk i forrige århundre. Utskiftning ble foretatt i 1901.

Skog har det ikke vært til gården, og heller ikke seter i egen skog. Men det fortelles at de skal ha setret i Justad-skogen i ei seter på Nordsida av Glitra i lia under Neverkollen; setra skal ha blitt kalt Køllesetra, og er sannsynligvis identisk med Neverkollsetra, som er avmerket på et kart fra 1826 rett sør for Neverkollen. De leide sannsynligvis seter der.

Av herligheter kan det nevnes at gården har fiskerett i Glitra og Nordelva.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

 

1

7

 

 

Bondefolk

Tjen.folk

Fat.folk

1801

18

2

 

1865

14

 

1

 

Matrikkelgården Åmot. Gnr. 78.

Åmot var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården var på minst 19 øyresbol ¾ ertogbol eller muligens 2-3 øyresbol mer. Skylda som i 1624 var 11/4 skpd., var i 1647 nedsatt til 1 skpd., kanskje på grunn av elvebrudd, jordras eller lignende. Gården skattet i 1628 som odelsbondegård av 7 kuer, 8 sauer og i 1657 av 3 hester, 10 kuer, 4 kviger, 9 sauer og 4 griser. 1661: Skog til brensel. Tiende 1666 av 25 tn. havre, 71/2 tn. bygg, 5 settinger erter, 5 settinger hveite og 40 brugder lin, og 1690 av 221/2 tn. havre, 4 tn. blandkorn og ½ tn. hveite. 1723: Matr.nr. 51. Leirjord. Tar skade av elvebrudd. Skylda foreslått forhøyet 2 ½ lp. 1739: Bare åker og eng bortsett fra små hestehager. 1760: Ingen skog. Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1803: Ingen skog. Leier sommerhavn. 1820: Adgang til fiske. 1838: Ny skyld 4 daler 4 ort 7 skil., nytt matr.nr. 80. 1865: 194 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med stort sett god jord, derav 43, 35 og 35 mål på de tre delene som Øvre Åmot var delt i da, og 81 mål på Nedre Åmot. Besværlig atkomst, dels måtelig, dels besværlige driftsvilkår, og dels godt, dels måtelig dyrket. Fiske verdsatt til 5 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

8

 

5

6

9 ½

35

1723

2

 

9

 

4

9 ½

29 ½

1760

3

 

9

 

9

8 ½

28

1803

3

 

8

 

10

13

61

1820

3

 

9

 

9

10

40

1865

2

 

13

 

4

9 ½

71 ½

Høyavling 1723 - 20 lass, 1760 - 36 lass, 1865 - 155 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Øvre Åmot, bnr. 1

 

3

2

(uten nr.)

1

3

 

bnr. 2

1

2

 

 

 

Hveite

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Øvre Åmot, bnr. 1

1/8

½

1

1/8

3

(uten nr.)

1/8

½

1

1/8

3

bnr. 2

1/8

½

1

1/8

4

Nedre Åmot brukes under Mørk, bnr. 1.

 

Eiere.

Sigurd Gestson og hans kone Sigrid Assersdtr. solgte i 1368 14 øyresbol i Åmot til Torstein Lodensen, som samme året kjøpte 3 øyresbol 21/4 ertogbol av Helga Kroksdtr. og sønnen Halvard Eilivson og 1 ½ øyresbol av Eirik Eiundson. Det er mulig at det var Torstein Lodensons etterkommere som satt på Åmot på 1500-tallet og seinere. I 1528 solgte Amund Torkelson, lagrettesmann i Norderhov, 4 øyresbol i Åmot i Meren fjerding for 20 norske mark sølv til brukeren på Åmot, Halvor Torsteinson, og året etter inngikk Halvor forlik med Eivind Torgjulsen om jordegods, slik at Halvor skulle ha 8 øyresbol i Åmot i Meren fjerding, mens Eivind skulle ha 9 øyresbol i Sørsdal «øvregården og nordre».

I 1615 eide brukeren Halvor Jonsen Åmot hele gården, 11/4 skpd. Sønnen Aslak Halvorsen, seinere på Nøstvet i Follo, arvet gården, og etter ham hans to barn Per Aslaksen på Nøstvet og Gunhild Aslaksdtr., g. m. Amund Gilhus, som i 1684 kjøpte Pers part på 13 lp. 1 1687 overdro Amund gården til Jens Hansen Grøndbeck og betalte dessuten 110 dlr. i vederlag mot å få igjen 1/2 skpd. med bygsel i Gilhus. Samme året kjøpte Amund igjen gården her for 230 dlr., og overdro den i 1698 til Kristen Olsen Åmot, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Kjetil nevnes 1394. Halvor Torsteinson ervervet i 1528 og 1529 12 øyresbol i Åmot. Gulbrand nevnes 1593-94.

1) Halvor Jonsen, br. seinest 1604-1633, g. m. Marte Aslaksdtr. (sønnedatter av Kristoffer Landfald på Åssida). Barn: Aslak (seinere til Nøstvet i Follo), Anne (g. m. Åsmund Arnesen på Nøstvet i Follo), Jøran (g. m. Halvor Torsen Skjeggerud). Foruten gården her eide Halvor i 1624 15 lp. i Nedre Egge, 71/2 lp. i Haskoll, 5 lp. i Brevik og vel ½ skpd. utabygds. Det samme året måtte Halvor bøte 80 dlr. fordi han ikke hadde gitt opp sitt odelsgods til øvrigheten slik som kongens skattebrev påbød. Godset økte stadig, slik at da arvingene skiftet det mellom seg 17/3 1635, mens Halvor ennå levde, falt det 2 ¼ , skpd. tg. og 6 lp. salt på sønnen Aslaks lodd, 1 ½ skpd. tg. på datteren Annes lodd og tilsvarende på datteren Jørans lodd. Boet eide på den tid 20 lp. i Åmot, 5 lp. i Brevik, 5 lp. i Vefferstad, 15 lp. i Nøstvet i Follo, 10 lp. i Dal i Ski, 20 lp. i Gjøklepp i Botne, 4 lp. salt i Østern i Asker og 2 lp. salt i Gui i Asker. Fra 1633 ble gården brukt et par år av sønnen II) Aslak Halvorsen, som måtte bøte 20 dlr. for å ha opptatt og avført avgrøden hos en av sine landbønder i Tønsberg len. Så bygslet han bort gården til III) Ola, g. m. Mari, d. 1698. Av barn nevnes Nils, Kristen, Mari (g. m. Anders Larsen Drag), Gunhild (g. m. Anders Larsen Opsal). Enka giftet seg visstnok i 1663 med IV) Jon Kristoffersen fra Nedre Svere, f. ca. 1637, som i 1699 fikk føderåd hos stesønnen V) Kristen Olsen, f. ca. 1653, d. 1734, g. m. Ellen Amundsdtr. Eriksrud, d. 1744. Kristen fikk skjøte på gården i 1698. Enka tok i 1734 føderåd hos svigersønnen VI) Ole Pedersen Vestre Meren (se der), g. m. Maren Kristensdtr., f. 1700. I 1743 forpaktet hans svigermor bort gården til VII) Gulbiand Eriksen. Avgifta besto av 6 tn. god havre, 6 favner godt høy og halvdelen av det som Gulbrand fisket; Eli skulle holde fiskegarn. Ole solgte i 1748 for 540 dlr. til VIII) Lars Kristensen Ekeberg i Sande, f. ca. 1703, d. 1762, g. m. I Randi Hansdtr., d. 1739; g. m. II Anne Olsdtr. I første ekteskap hadde han barna Åse, Hans og Martine, og i annet ekteskap Kristen, Morten og Reinert. Den første sommeren Lars var her, krevde han synfaring og takst fordi gården viste seg å være dårligere enn han hadde kunnet «se og fornemme» ved handelen «formedelst den store sne som var i avvikte vinter, der bedekket både de nederste parter av gårdens hus og takene samt overgikk gjerdesgårdene». Stuebygningen besto av stue med skorsten i 1. etasje og to loft ovenpå. Den var 6-laftet og hadde 20 omvarv til røstet. Åbufallet ble satt til 44 dlr. Videre fantes det 4-laftet nattstue, et 8-laftet hus med to små buer, bryggerhus, stall, saue- og svinehus, et fjøs som måtte bygges om, låve, vedskur, kjone og utenglade. I alt kom åbutaksten opp i 293 dlr. I 1756 fredlyste Lars fisket i Glitra og Nordelva; det var stjålet fisk fra ham ved nattetider. Ved skiftet etter Lars i 1762 var bruttoformuen 1131 dlr. og nettoformuen 570 dlr. De hadde 3 hester, 18 storfe (derav en stut med navnet Widtfeldt), 16 voksne sauer, 14 lam og 3 griser. Sølvet 11 skjeer og et støp, ble verdsatt til 23 dlr. Av bøker nevnes Olger Danskes Krønike, Kong Christian den 5’.s Krigs Articulers instruction, en bibel og to religiøse bøker. Gården ble tatt på odel av Nils Halvorsen Mørk (g. m. Ragne, datter av Ole Pedersen Meren). Han betalte 540 dlr. og dessuten 150 dlr. for de forbedringene som Lars hadde foretatt. Han solgte straks gården, og den ble da delt.

 

Øvre Åmot

ble overtatt av 1) Halvor Pedersen Meren, f. 1734, g. m. Marte Håkensdtr. Barn Dorte, Eli, Mari, Live. Kjøpesummen var 462 dlr., og han tok straks pantelån på 210 dlr. og forhøyet det til 400 dlr. i 1769. I 1774 solgte han for 450 dlr. til 2) Christen Engebretsen Meren, f. ca. 1723, d. 1789, g. m. Berte Jensdtr., f. ca. 1730, d. 1815. Han tok straks pantelån på 350 dlr. og reduserte det til 250 dlr. i 1787. Gården ble så overtatt av eldste sønn 3) Engebret Christensen, f. 1770 på Reistad, d. 1841, g. m. Anne Hansdtr. Hørte, f. 1767, d. 1826. Barn: Christen, Berte (g. m. Jens Christensen Sjåstad-eie), Ase, Hans, Marie (g. m. Nils Torstensen Lille Moen). Da Engebret døde, ble gården overdratt for 900 spd. til sønnen 4) Christen Engebretsen, f. 1795. I 1857 ble gården delt i to, men to år etter foregikk det en ny deling slik at det foreløpig ble tre bruk. Hovedbølet, bnr. 1, ble overtatt av 5) Jakob Syversen Sørsdal-eiet, f. 1828 på Kittelsrud, d. 1903, g. m. Anne Kirstine Svendsdtr., f. 1835, d. 1921. Barn: Marthe, Syver, Svend, Andrea, Martin, Maren Maria, Inga Kirstine. I 1868 fikk Jakob skjøte på et av de andre brukene som var oppstått ved delinga 1859, av Svend Svendsens enke Alette Johanne Nils dtr., og i 1893 fikk han skjøte også på det siste av de tre brukene som oppsto 1859; dette bruket hadde bnr. 2. Kort etter 1900 overtok sønnen 6) Syver Jakobsen, f. 1862, d. 1938, g. m. Anne Dorthea Gudbrandsdtr. Haga, f. 1868 i Ullensaker. Barn: Georg, Astrid (g. m. Svend Ulsaker på Kåtarud), Anne Margrete (g. m. Einar Borgen på Åmot). I 1917 kjøpte de til bnr. 4, Øverby. Fra 1926 ble gården brukt av 7) Christoffer G. Mehren inntil den i 1928 ble overtatt av forrige brukers sønn 8) Georg Åmodt, f. 1895, g. m. Asta Hennum, f. 1895. Barn: Dordy (g. m. Arne Laache), Magnhild Johanne (g. m. Nils Høyem), Svenn, Martin, Nils Jakob. Georg Åmot innredde og gjorde istand husa, som var reist etter brann i forgjengerens tid. Han har grøftet en del og plantet en del frukttrær, slik at det er 4 mål frukthage. Ved siden av gårdsbruket driver de en del med bær, og har gjerne 3 mål jordbær, og dessuten har de i alminnelighet omkring 5 mål grønnsaker.

 

Nedre Åmot

ble i 1762 overtatt av 1) Christoffer Svendsen Hemgjeld, f. 1727 på Mørk, d. 1789, g. m. Mari Persdtr., f. ca. 1702, d. 1767. Så giftet han seg med Kari Jonsdtr. Brurberg, f. 1745, d. 1817, og fikk med henne barna Maren, Svend og Anne. Kjøpesummen var 462 dlr., og han tok straks pantelån på 280 dlr., som han forhøyet til 595 dlr. i 1770. Christoffer flyttet i 1776 til Mørk og solgte gården her for 460 dlr. til 2) Peder Pedersen Justad, f. 1743, g. m. Agnete Olsdtr. Barn Peder, Sigrid Maria, Lars, Oline, Anne, Nils, Ole. Peder tok straks pantelån på 240 dlr. og forhøyet lånet til 450 dlr. i 1790. I 1793 overdro han for 990 dlr. til 3) Hans Larsen fra Hadeland, men to år etter ble gårder tatt igjen på odel av Peder Pedersen, som solgte med 300 dlr. i fortjeneste til 4) Jørgen Olsen Landfald. Han tok pantelån på 400 dlr., men reduserte lånet til det halve, da han solgte fra tredjeparten av bruket til Anders Sebjørnsen i 1796. I 1800 overdro han resten for 800 dlr. til 5) Peder Olsen Norstad, Ringerike, f. ca. 1747, g. m. Berte Marie Olsdtr., f. ca. 1756, d. 1802. Barn: Mari, Ole, Christoffer, Anne, Anders, Gunhild, Gulbrand, Karen, Sofie. Peder tok pantelån på 400 dlr. Ved skiftet etter Berte Marie i 1803 var bruttoformuen 635 dlr. og nettoformuen 183 dlr. Gården ble overdratt for 630 dlr. til svigersønnen 6) Christoffer Christensen Mørkhaugen, f. ca. 1778, g. m. Marie Pedersdtr. Han overlot i 1809 gården til broren 7) Sebjørn Christensen, f. ca. 1776, d. 1847, g. m. Anne Hansdtr. Barn: Hans, Maren Maria (g. m. Christoffer Svendsen Mørk), Christine (g. m. Andreas Jensen Berfløt), Christen, Anne Marie (g. m. Paul Christian Hermansen Mørk), Bernt, Ole. I 1810 fikk Sebjørn skjøte på omtrent halvparten av det som var skilt ut i 1796, for 420 dlr., og i 1820 fikk han auksjonsskjøte på resten for 261 spd. Gården ble i 1848 overdratt for 1030 spd. til sønnen Hans Sebjørnsen, g. m. Marte Olsdtr. Mørk, og dermed ble gården brukt under Mørk (det seinere bnr. 1) inntil 1885. Da ble bnr. 4 skilt ut med navnet Overby og overlatt til Sten Hermansen Mørk (fra 1917 under Øvre Åmot), mens Marte Olsdtr.'s arvinger overdro hovedbølet til 8) Bernt Jensen, f. ca. 1848, g. m. Helene Mehren, f. ca. 1857. Barn: Jens, Karl, Alfred, Martin. Bernt var den egentlige brukeren også etter at han i 1917 hadde utstedt skjøte til sønnene. 1 1931 ble gården overdratt til 9) Margrete Åmodt, f. 1899. Hun giftet seg i 1937 med Einar Borgen, f. 1899. Barn: Randi Dorthea, Martin.

Gårdsregister

Innhold