Eiere.
Hele gården, 8 markebol, lå under bispestolen i 1400, og var sikkert
geistlig gods fra den første kristne tida. Ved reformasjonen ble godset her
som det øvrige bispegodset i Lier inndratt under kronen, og i 1538 var det
høvedsmannen på Akershus, Peder Hansen, som utstedte bygselbrev. I 1561
fikk Eiler Markvardssøn brev av kongen på landskylda av Huseby, 6 ½ tn.
korn, «dog så at han skal la seg bruke på vårt slott Akershus og
annensteds i vår tjeneste hvor og når vår lensmann der sammesteds ham
tilsier». I 1572 fikk Christen Munk, «vår embetsmann på vårt slott
Aker», brev av kongen på Huseby kvitt og fritt, «dog så at han derimot
skal forsørge vår stod (hopper), foler og føll for vårt slott Aker med
nødtørftig for». Mikkel Nilsen på Huseby søkte i 1616 om å få
makeskiftet til seg Huseby, og det underliggende Gilhus fra kronen mot å
avstå Håkenstad og Berger på Hadeland og Plogstad i Ullensaker. For å
få sitt ønske oppfylt måtte han også avstå Stokke i Røyken og Rud på
Nesodden. Kongen fikk dermed 5 ¾ skpd., mens Mikkel Nilsen fikk igjen 4
skpd. Men i brevet nevnes det at inntektene av laksefisket og rusestedene
på det godset som Mikkel Nilsen fikk, oppveide at det var mindre i skyld.
I løpet av 1650-åra kom gården ut av brukerens eie igjen. I 1662 satt
sønnesønnene til Mikkel Nilsen, nemlig Mikkel og Jens Nilsen Thune med
hver sin part. Jens Nilsen tok sin halvpart, Nordre Huseby, i bruk i 1677.
Mikkels part, 1 ½ skpd., som nå svarte til Søndre Huseby, gikk i arv til
hans barn. I 1720-åra ervervet hans svigersønn Peder Hansen Grønbech alle
disse arvepartene, og tok sjøl gården i bruk.
Brukere.
I følge legenden skal det ha vært en bonde ved navn Vebjørn her i Olav
den Helliges tid. Hans hustru Torny skal ha vært en søster eller
søsterdatter av kongens mor Åsta, og sønnen var Hallvard. Om ham
forteller legenden at han var farmann, og at han ble drept da han forsøkte
å redde en kvinne som flyktet for sine forfølgere. Forfølgerne bandt en
kvernstein rundt halsen på ham og kastet ham i Drammensfjorden. Men seinere
ble liket funnet flytende tross kvernsteinen, forteller legenden. Etter det
ble Hallvard erklært som helgen.
I 1366 måtte ridderen Peter Flemming gi avkall på bygsla over en gård
med navnet Huseby som han hadde bygslet av bispen i Oslo, fordi han ikke
hadde opfylt sine forpliktelser; men det er uvisst om dette gjelder Huseby i
Lier. En gang på 1300-tallet ser det også tit til å ha vært en bruker
med navnet Bjørn her.
Jusse Tommessøn, som var dansk væpner og ombudsmann for bispen, nevnes
her første gang 1419. Han var gift med Kristin Olavsdtr. I 1460 var det
åbotsforretning her etter krav av bispen. Mennene hevdet at Kristin
Olavsdtr. og hennes sønner Knut og Kristen Jønssønner (Jusses sønner?)
hadde forbrutt bygsla. Husene var forfalne og jorda dårlig stelt, så
skaden kom opp i 300 mark. Kristin og sønnene skulle reise til Oslo og
forlike seg med bispen, men hvordan det gikk, vet vi ikke. I 1518 utstedte
bispen bygselbrev til «velbyrdige mann» Kristen Eriksen. I 1547 fikk han
brev av Gude Galle på en foss og sag ved Huseby; det må vel ha vært i en
av bekkene på østsida av elva. Kristen nevnes her så seint som i 1553, da
det falt dom i tvisten mellom Huseby og Linnes om laksefisket. Jesper nevnes
i 1557-58.
Fra seinest 1585 ble gården brukt av I) fut og toller Mikkel Nilsen, d.
1635, g. m. Marte Jensdtr. Barn: Jens, sokneprest i Modum, Nils; sokneprest
i Tune, (tok navnet Thune), Christen, forvalter over Strøm, Åke (se
Viker), Karen (g. m. Johan Jensen Gjedde), Marta (g. m. 1. Iver Sørensen,
2. Hans Mule, 3. Søren Nilsen Kongsberg, alle prester), Gunhild (se
nedafor), Maren, og dessuten en datter, g. m. rådmann Harald Hansen,
Fredrikstad. I 1585 opplyste Mikkel Nilsen at det ikke var et hus som en
kunne sitte tørr i på Huseby. Dette kom av at det ikke hadde bodd noen
bønder her på omkring 30 år. De som hadde hatt gården i forlening den
siste tida, hadde vel bare høstet den og ført vekk foret. Mikkel Nilsen
søkte nå om å få overlatt gården fri for landskylda ei tid, så skulle
han bygge opp husa og forbedre og vedlikeholde gården. Videre ba han om at
han når kongen ikke ville la ham ha gården fritt lenger, måtte få være
den nærmeste til å bygsle den for leie og landskyld. Samtidig ba han om å
få overlatt ødegården Nordby i Strøm for at han kunne hente
bygningstømmer der; det fantes ikke på Huseby. Med henvisning til at
Mikkel Nilsen som fut i Lier og toller i Drammen hadde mye besvær og liten
lønn, ble det innvilget at han skulle beholde gården kvitt og fritt inntil
videre. I 1597 kom det krav om at dette forholdet skulle opphøre. I 1602
ble likevel hans brev på Huseby stadfestet, mens han visstnok måtte gi fra
seg Nordby. Som nevnt fikk Mikkel Nilsen makeskiftet til seg Huseby og
Gilhus. I den forbindelse var det synfaring på Huseby 1617. Utsæden var 20
tn. blandkorn, 10 tn. havre, 1 tn. erter og 1 kvarter hampefrø. Høyavlinga
var 190 lass årlig. Hva skog og fehavn angikk, fantes det bare en liten
hage der det var granskog som bare kunne brukes til brensel. Det var bra med
hus. Til gården hørte det fiske i «Heggsåen», «dog bare med ruser og
ikke annen fiskeredskap». De kunne fiske 1-1 ½ tn. laks og ørret om
året.
Mikkel Nilsen var en meget rik mann. Han eidde omkring 100 skpd.
jordegods, og i 1627 oppga han at han eidde 4300 dlr. som han hadde på
rente. Fra 1612 hadde han stadig 2-3 tjenere. Etter hans død satt enka med
gården. Omkring 1645 ble gården overtatt av Nils Mikkelsen Thunes
svigersønn II) futen Mikkel Kristensen Brasen, g. m. Ingeborg Nilsdtr.
Thune. I midten av 1650-åra ble gården delt.
SØNDRE HUSEBY
ble bygslet av 1) Ola Halvorsen, visstnok fra Egge, f. ca. 1633, d. 1700,
g. m. Gunhild Mikkelsdtr. (datter av futen Mikkel Nilsen). Barn: Karen (g.
m. 1. Aslak Persen Nøstvet i Follo; g. m. 2. Villum Eriksen Nøstvet). Enka
flyttet «formedelst idelig påtrengende svakhet» til svigersønnen på
Nøstvet, som i 1707 solgte alt som fantes av krøtter, kopper, tinn, klede,
og dessuten avlinga for 212 dlr. til 2) Erik Amundsen Gilhus (se der). Han
hadde da i fem år «med megen flid og møye i husbondens sted forestått og
vel disponert» gårdsbruket for enka. Erik overtok farsgården 1715. 1
april 1714 brente alle husene på garden her ned til grunnen. Nils Mikkelsen
Thune som da rådde for bygsla, overlot den da straks til 3) res kap. Mikkel
Nilsen Sverdrup, f. 1680 i Vang, d. 1727, g. m. Elisabeth Worm, f. 1685, d.
1738. Av 7 barn var det bare en datter, Anne Cathrine, f. 1716, som nådde
voksen alder; hun døde ugift 1794. Sverdrup skulle bruke gården uten
avgift i 12 år, og seinere eventuelt mot vanlig avgift. Til gjengjeld
forpliktet han seg til å bygge opp uthusa før mikkelsmess. Dessuten skulle
han bygge en «borgestue» med kåve og ildsted, et to-etasjes våningshus
med kjeller under og med stue, kammer, kjøkken og spiskammer og de
nødvendige ildsteder, og endelig et kammer med to loft ovenpå.
Våningshuset og «borgestua» skulle tekkes med ny rød teglstein, og de
andre husa skulle tekkes med stein eller bord. Sverdrup skulle holde husa i
slik stand at de etter 12 års forløp kunne takseres for 600 dlr. Om
Sverdrup misligholdt kontrakten, skulle han betale 100 dlr. årlig fra 1714.
- Sverdrup lå i krangel med bøndene, og seinere også med soknepresten.
Han ble avsatt fra embetet i 1722 på grunn av fyll. Kort før overdro han
bygsla for de siste 5 åra av kontraktstida for 200 dlr. til 4) Stille
Christensen, Bragnes. Da kontraktstida var ute, ble gården overtatt av
eieren 5) skipper Peder Hansen Grønbech, d. 1755, g. m. Marte Mikkelsdtr.
Thune. Barn: Hans. De flyttet hit fra Strømsø 1739. Grønbech betalte i
1744 formuesskatt av 800 dlr., og en karjolskatt på 10 dlr. Han opplyste at
han måtte bruke karjol på grunn av sin alderdom. Sin formue hadde han
ervervet gjennom 50 års sjømann, skap. I 1746 opprettet Grønbech kontrakt
med en halvningsbruker 6) Sven Gulliksen, f. 1679, d. 1759, g. m. Eli
Larsdtr. Ved skiftet etter Eli 1758 var bruttoformuen 178 dlr. og
nettoformuen 41 dlr. Løsøret ble solgt på auksjon. Blant utgiftene merkes
24 dlr. til eieren fordi hus og gjerder var forfalt og enga nesten grodd
igjen med busker. Barn: Ola (på Sørum), Sven, Gullik (på Kikkut), Randi
(g. m. Ola Simensen), Maren. - Ved skipper Grønbechs død ble gården
overtatt av kapellan Grønbech på Gilhus, som nå fikk en ny
halvningsbruker 7) Lars Trulsen, f. 1696, d. 1773, g. m. Ase Larsdtr., f.
1705, d. 1768. Ved skiftet etter Lars var bruttoformuen 34 dlr. og
nettoformuen 12 dlr. Barn: Truls (på Linnes), Lars (på Sandåker), Simen
(på Sandåker), Ingeborg (g. m. Mikkel Jensen Sandåker), Marte. Om
kapellanen hadde noen halvningsbruker den følgende tida, er uvisst. Først
i 1789 nevnes 8) Lars Haraldsen som halvningsbruker. Gården var i 1787
gått i arv til kapellanens brorsønn, sokneprest Peder Grønbech i Skoger,
som seinere delte den opp og forpaktet den bort til 6 forskjellige, og snart
tok han også til å stykke opp gården ved salg. I 1797 solgte han
Hvitbank, og i 1806 solgte han Haga, 2 lp., Elveløkka, Knarenga, Smedjordet
og Hestebråtan, 5 ½ lp., og Måsarud, 3 lp. Det som nå var igjen, var
Stuejordet, Vestjordet, halvdelen av jordstykket Klokkersanden, havn, skog
og utmark, Storenga med Gråten, «urtehagene», halvdelen av fiskeriet i
fjorden, og de fleste husene på gården, og dette solgte han i 1807 for
7100 dlr. til 9) fut, seinere amtmann Johan Collett, f. 1775,d. 1827, g. m.
Christiane Birgitte de Stockfleth, f. 1782, d. 1829. Barn: Tom John, Hanna
Elise, Holger Gustav, Sophie (g. m. Peter Stenstrup), Peter Jonas, Martine
Jeanette, Johan Christian, Carl. Skjøtet hadde en klausul om at «denne til
Collet solgte part av halve dragonkvarteret Huseby stedse skal være et
hovedbøle for kvarteret, der ikke må avhendes i parseller eller mindre
deler, men alltid være en samlet eiendom». Collett pantsatte eiendommen
for 6100 dlr til selgeren. I 1808 krevde han branntakst og åbotstakst. Av
hus fantes det en to-etasjes tømret hovedbygning med to stuer, et avpanelt
kammer og kjøkken i 1. etasje og like mange rom i 2. etasje. Bygningen
hadde 17 fag engelske vinduer, var tegltekt og hadde to kjellere og sval.
Videre var det en en-etasjes sekslaftet sidebygning med drengestue, matbu o.
l., et tømret hus med stall, låve, lade og skyku, et stort sekslaftet
fjøs, tømret saue- og svinehus, en stor bindingsverks bygning med skur o.
1., og to-etasjes stolpebu med to rom i hver etasje. I Vestjordet var det en
grøft, men det trengtes flere. I Sørjordet hadde det vært to grøfter,
men de var grodd igjen, og over hele jordet var det vier, or, gran, og
lignende unyttig skogkratt som kvalte åker og eng. I havnehagen, der det
nå var dels stubber og dels skog, hadde han tenkt å rydde jord og muligens
sette ned en husmann.
Collett reiv straks den gamle hovedbygningen og satte opp en ny
to-etasjes bygning på samme sted. Den var 41 alen lang og 17 alen bred, og
hadde 8 rom og kjøkken i 1. etasje. 2. etasje var ikke ferdig ennå da det
ble holdt branntakst 1810. I alt var det 39 fag vinduer, og bygningen hadde
tre bjelkekjellere (!) og tre skorsteinspiper.Taksten ble 6000 dlr. I 1830
ble det utstedt auksjonsskjøte for 5000 spd. til 10) kjøpmann Fr.
Kjøsterud, som i 1837 også kjøpte 3/8 av Nordre
Huseby for 3000 spd. I 1842 ble det utstedt skjøte for Kjøsteruds bo for
10000 spd til. 11) Erik Børresen og Hans Bergh. De solgte fra 1/7
til lensmann Alme og 1/5 til Tollef Holter og A.
Eriksen. Størsteparten overdro de for 8000 spd. i 1848 til 12) Tollef
Larsen Mørk, g. m. Regine Hansdtr. Han solgte i 1859 for 14000 spd. til
skipsreder Henrik Grauer, som visstnok straks overlot gården til sønnen
13) Andreas Grauer, f. 1831, g. m. Marianne, f. 1841. Barn: Gunhilde
Henrikke, Johan Reinholdt, Sally Sophie, Kristine Elisabeth, Henrich
Christian, Thorleif, Alf, Einar. Grauer gikk konkurs. I 1891 ble det utstedt
auksjonsskjøte for 32000 kr. til 14) Hans Opsahl, f. 1842, d. 1914, g. m.
Kristi Kolbjørnsen, f. 1855 i Flå, d.1929. Barn: Albert, Marie, Kolbjørn,
Sigrid, Svend, Hans, Kristian, Anna, Alf, Kristoffer, Torleif, Trygve.
Opsahl satte opp ny hovedbygning 1894. Enka tok i 1914 livøre hos sønnen
15) Albert Opsahl, f. 1880 på Sørum, Ringerike, g. m. Emilie Larsdtr.
Sørum i Lier, f. 1885. Barn: Hans, Lars. Kristine, Ingrid, Rolf. Opsahl har
bygd grisehus og uthusbygning. Han har plantet 150 frukttrær. I 1930 tok
han til å anlegge drivbenker og har nå 250 vinduer + 2 drivhus.
Hovedvekten legges nå på grønnsakdyrking. I 1950 forpaktet han bort
gården til eldste sønn 16) Hans Huseby, f. 1915, g. m. Liv Opsahl, f.
1925. Barn: Amund. De bruker gården nå.
NORDRE HUSEBY
ble i midten av 1650-åra bygslet av 1) Ola Persen, f. ca. 1625, g. m.
Karen Gulbrandsdtr., d. 1675. Ola var lensmann fra 1664. På skiftet etter
Ola i januar 1673 pantsatte enka to «sølvkokser», et sølvstøp, to
sølvkanner og 12 sølvskjeer, i alt 248 lodd sølv, for 100 dlr., mens
hennes sønn (i et tidligere ekteskap) Jon Evensen på Hval og svigersønnen
Nils Buttedal (g. m. Kirsten Evensdtr.) pantsatte jordegods for et
tilsvarende beløp. Kreditor var futen. I 1675 gjorde eieren Jens Nilsen
Thune krav på bruket sjøl, da han angivelig ikke hadde noe sted å bo.
Karen ble dømt til å flytte; men hun hadde et søksmål mot ham og for at
hun skulle la det falle, lot han henne bruke gården to år til. Det ble sak
mellom arvingene hennes og eieren om dette. I 1677 ble så gården tatt i
bruk av eieren 2) Jens Nilsen Thune, f. ca. 1635, d. 1702, g. m. Cathrine
Elisabeth Allersdtr. Passow. Barn: Mikkel, Allert, Nils, Hans. Jens Nilsen
hadde i 1674 tatt pantelån på 250 dlr. Gjelda vokste til 600 dlr. i 1685
og 724 dlr. i 1694. Enka innfridde den gamle gjelda med et nytt lån på 826
dlr. i 1705. Kreditor, gen.major Casper Herman Hausman, fikk rett til å
bruke deler av gården om han ønsket i stedet for å motta renter. I 1721
giftet enka seg med 3) Anders Jonsen Stokstad. I 1730-åra ble gården
overtatt av 4) Andreas Valeur, som eidde Dikemark jernverk. Han var gift med
Anna Catharina Krefting. Hun overdro i 1755 til sønnen 5) Herman Valeur, f.
1725, g. m. Mette Jørgensdtr. Wesseltoft, f. 1727. I 1765 solgte han for
6800 dlr. til 6) Henrik Finne på Vestby i Eiker, f. 1727, d. 1805, g. m.
Edvarda Stier, f. 1742, d. 1832. Han pantsatte straks gården her og Vestby
i Eiker, 28 lp., for 4600 dlr. I 1770 solgte han Furua til amtmann Fjeldsted
for 600 dlr. Finne var løytnant i 1765 og steg i gradene til
oberstløytnant. Han overdro i 1803 gården for 9300 dlr. til 7) Hans
Pålsen på Møllenhof i Eiker. Han tok pantelån på 5500 dlr. hos
selgeren. I 3 år skulle selgeren beholde våningshuset for seg selv og sin
familie, men kjøperen skulle bruke 2 overværelser og kjøkken. Videre
skulle selgeren ha rom til 2 hester i stallen, 4 kuer i
Hovedhuset på Nordre Huseby, trolig bygd på slutten av
1700- tallet.
fjøset og noe plass ellers i uthusa. Han skulle bruke kjøkkenhagen og
hagen ved den store bygningen, og endelig skulle han ha havre til 2 hester
og 4 kuer. For dette skulle han betale 80 dlr. årlig. Sønnen Edvard
Nicolai Finne protesterte mot handelen, da han mente at den oppgitte
kjøpesum var mye større enn den virkelige, til skade for ham som
odelsmann. Året etter utstedte han odelsskjøte for 800 dlr. Men like fullt
anla han odelssak på sønnens vegne, og som følge av dommen måtte Pålsen
i 1808 utstede skjøte for 10100 dlr. til Henrik Christian Finne, og gården
ble tatt i bruk av faren 8) kaptein, seinere oberstløytnant Edvard Nicolai
Finne. I 1831 utstedte sønnen Henrik Finne skjøte for 8000 spd. til 9)
Truls Torsteinsen Eik, (se der). Han solgte i løpet av 1830-åra fra store
deler av eiendommen, så gården ble redusert til omtrent en fjerdepart av
hva den hadde vært. Det som var igjen, innbefattet husa på gården, solgte
han for 3000 spd. til 10) garver C. Holter, som i 1839 også kjøpte til
Smedjordet. Han krevde takst i 1840. Hovedbygningen som var to-etasjes,
bordkledd og gulmalt, var 28 alen lang og 17 alen bred. Den hadde 4 rom,
kjøkken og spiskammer i 1. etasje og 4 rom og en uinnredd sal i 2. etasje.
Det var 19 hele og 2 halve fag vinduer. Den 6-laftete bryggerhusbygningen
var ny og rødmalt, og inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og
innmurt bryggepanne, og dessuten to andre rom; den var 20 alen lang og 9
alen bred. Uthusbygningen som var 55 ½ alen lang og 18 ½ alen bred,
inneholdt stall, fjøs, låve og forrom. Dessuten fantes det skjul og
stabbur. Branntaksten ble 2500 spd. Jordveien var i god stand, og kunne fø
14 krøtter, 3 hester og 14 sauer. Utsæden var, «når alt beregnes til
havre», 12 tn., som ga 7-8 foll, og dessuten 20 tn. poteter. Taksten på
jordveien ble 5100 dlr. - I 1851 solgte Holter for 4800 spd. til 11) Nils
Berntsen Renskog, f. 1828, d. 1867. Etter hans død overtok 12) Hans
Berntsen Renskog, (se Renskog), som satte opp ny låvebygning i 1880-åra.
Gården her ble i 1893 overtatt av sønnen 13) Gustav Hansen Renskog, som
flyttet til Vestre Nøste (se der) etter at han i 1923 hadde overdratt
gården her til 14) Arve Halset. Så gikk gården videre til 15) Ragnar
Faaberg i 1926, og til 16) Finn Ruud i 1927. I 1930 overtok så 17) Arne
Sørum, f. 1905, g. m. Ambjørg Stablum, f. 1908 i Drammen. Barn: Thorleif,
Inger, Anne Kari, Arne Steinar. De bruker gården nå. Sørum har drevet opp
gården, anlagt kunstig vanning i 1942, og restaurert husa. I tida fra 1932
har han plantet ca. 350 frukttrær. Samtidig tok han til å anlegge
drivbenker og har nå 350 vinduer. I 1936 bygde han drivhus. Hovedvekten
legges på grønnsakdyrking.
TANDBERG-HUSEBY
1) Kjøpmann Jørgen Wind, Drammen, kjøpte i 1807 E1veløkka, Knarenga,
Smedjordet og Hestebråtan for 3500 dlr., og betalte med pantobligasjon.
Husdyrholdet ble anslått til 1 hest og 5 kuer, og utsæden til 8 tn. I 1811
hadde Wind satt opp en en-etasjes 12-laftet. hovedbygning med to stuer,
forstuegang, kjøkken og bryggerhus. Videre var det en 10-laftet
uthusbygning med stall, fjøs, skur o. l. Husene var malt med tjære og
brunrødt. Wind pantsatte i 1817 sitt hus i Drammen og gården her for 11129
spd. Han gikk konkurs, og i begynnelsen av 1820-åra ble auksjonsskjøte
utstedt for 2500 spd. til 2) assessor, politimester Palludan, som krevde
branntakst 1825. Han
Tandberg-Huseby. Hovedbygningen er bygd kort før 1825,
bortsett fra fløyene som ble bygd til omkring 1850.
hadde da planer om å flytte den gamle hovedbygningen, og hadde satt opp
en ny en-tasjes bygning, 43 alen lang og 10 ½ alen bred, med tre stuer,
kjøkken, bryggerhus og visstnok hagestue. Dessuten hadde han satt opp
låvebygning og stabbur. I 1828 ble husdyrholdet satt til 2 hester og 8
kuer, og utsæden til 8 tn. korn, som ga 6 foll, og 16 tn. poteter som ga
8-10 foll. Eiendommen hadde en «meget betydelig og smukk frukt- og urtehave,
hvor det fins en ualminnelig mengde frukttrær, og er nu i meget god
stand». Bare hagen ble taksert for 600 spd., og jordveien ellers ble satt
til 2000 spd. Palludan solgte i 1828 til 3) malermester Haugan. Han solgte i
1839 Knarenga til gullsmed Wisting, Hestebråtan til Sven Kaspersen Grette
og Smedjordet til Christian Iversen. Resten overdro han s. å. til 4)
kjøpmann And. M. Tandberg, Drammen, som i 1842 også kjøpte til Møysund.
Han bygde på de to fløyene på hovedbygningen og rev de gamle
sidebygningene og bygde nye på samme sted. Etter Tandberg har gården ofte
blitt kalt Tandberg-Huseby. Arvingene overdro i 1867 til 5) F. Kamstrup, som
to år seinere solgte til 6) skipsreder Aleksander Pedersen, f. 1813 i
Halden, g. m. Elisabeth Ursula, f. 1821 i Eiker, d. 1886. Barn: Alexia Elise
(g. m. kaptein Brusgård), Inga Marie (g. m. Bernt Lauritz, Schwencke på
Gullaug), Elisabeth Ursula (g. m. trelasthandler Peder Gulbrandsen),
Christine (g. m. Theodor Mathias Holter, Drammen). Han kjøpte i 1874 bnr.
7, Bråteløkka og Nygård. Aret etter satte han opp ny låvebygning og fra
Tangen flyttet han ei sjøbu som nå brukes til stabbur. I 1889 solgte han
for 45.000 kr. til 7) garver Nils P. Bråthen, f. 1842 i Øvre Eiker, d.
1917, g. m. Marie Elisabeth Falch, f. 1842 i Øvre Eiker, d. 1929. Barn:
Elisabeth, Lotten, Thomas. Enka solgte i 1919 til sønnen 8) Thomas Bråthen,
f. 1890, g. m. Karen Espedal, f. 1900 på Lian. Barn: Nils-Petter, Knut.
Bråthen tok til å anlegge drivbenker i 1922, og har nå 250 vinduer.
Hovedvekten legges på produksjonen av melk og grønnsaker.
HOMLESKAUEN
1) Pål Nilsen, g. m. Maren Olsdtr., kjøpte Homleskauen med Bakketangen
for 400 spd. av Truls Torsteinsen på Nordre Huseby i 1837. I 1841 solgte
han for 700 spd. til 2) Per Arnesen Grinastua, g. m. Petronelle Petersdtr.
De overdro i 1853 for 800 spd. til 3) Kirsti Olsdir,. Sørum, som i 1858
solgte for 1100 spd. til 4) slakter Anders Hansen Ødegården. Sønnen
Christian August Hansen fikk skjøte fra dødsboet i 1861 og overdro straks
til 5) Ola Kristensen Stein, f. 1815, g. m. Randi Isaksdtr. Enger, f. 1837.
Enka solgte i 1878 til 6) Hans Andreasen Haltgerud, f. 1845, d. 1916, g. m.
Anne Simensdtr., f. 1855. Barn: Hilda, Anna Marie. Av ham kjøpte Herman
Eriksen, men han hadde vært her bare kort tid da han i 1909 solgte til 7)
Johannes Hansen, en hjemvendt norsk-amerikaner, som i 1918 solgte for 13.000
kr. til Hans Funnesdal og Christoffer Sørum. De forpaktet bort gården et
års tid, og overdro så for 14.000 kr. til 8) Anton Johansen, som i 1920
igjen solgte for 30.000 kr. til 9) Christoffer Sørum. 1 1921 overdro han
gården til broren 10) Narve Wiker, f. 1890, g. m. Karen Hellum, f. 1891.
Barn: Narve, d. 1943, Ingeborg. Wiker har bygd på atskillig på
hovedbygningen, som før var ganske liten. I 1931 foretok han systematisk
grøfting, og fra 1935 har han etter hvert anlagt kunstig vanning over hele
eiendommen. Ved å bygge demninger for elva er han blitt kvitt de stadige
oversvømmelsene. Da Wiker overtok, var eiendommen på 20 mål; han har
femdoblet den ved å kjøpe til bnr. 9, 10 og 24 av Huseby, bnr. 3 av
Hvalsenga og bnr. 13 av Ødegården. I frukthagen har de vel 200 trær som
ble plantet 1925. Hovedvekten legges på grønnsakdyrking. De første
drivbenkene ble anlagt 1921, og nå har de 1100 vinduer. Videre har de 2
kaldhus og 6 varmhus, der de driver med både grønnsaker og blomster.
BNR. 2.
Bruket ble skilt ut fra Søndre Huseby 3/6 1844, og overdratt for 1600
spd. til lensmann Alme, som brukte det under Linnes. Arvingene solgte i 1876
til sakfører Johan P. Alme, som i 1885 utstedte skjøte til 1) Johan
Håkensen (se Haga). Han overdro i 1908 bruket her sammen med gnr. 17 bnr.
2, Bilitt, for 25.000 kr. til 2) Markus Holmen, g. m. Ingeborg Bjørnstad.
Barn: Trine Dagmar, Petra Olga Dagny. Astrid Birgitte, Peder Olaf. I 1917
solgte han for 32.000 kr. til 3) Peder Espedal. Han bygde drivhus, plantet
frukthage og drev dessuten mye med jordbær. Hovedvekten la han på
grønnsakdyrkingen. Han har nå overtatt Søndre Lian (se der) og overlatt
bruket her til sønnen 4) Osmund Espedal, f. 1923, som bruker gården nå.
Han er gift med Ruth Bruun.
BÆRØ, BNR. 13,
ble skilt ut fra Søndre Huseby i 1917, og solgt til 1) Viktor Lagerquist.
To år etter overtok 2) Svend Opsahl, f. 1887, g. m. Magna Helgerud, f.
1891. Barn: Gunvor, Ragnhild. I 1941 ble gården overtatt av svigersønnen
3) Jens Helgerud, g. m. Gunvor Opsahl. Barn: Grete, Per, Jorunn.
HESTEBRATAN
Gabriel Moe kjøpte i 1837 Hestebråtan, plassen Støkke og et skogstykke
av Sørum av Truls Torsteinsen på Nordre Huseby. Samme året solgte han
Hestebråtan for 700 spd. til 1) Ola og Kristen Kaspersen fra Øvre Hval.
Ola solgte 1846 sin part til Ola Olsen Valle, men Kristen giftet seg med Ola
Valles datter og fikk hele bruket. I 1856 kjøpte han også en liten part av
Gilhus, gnr. 19, bnr. 9, Engetangen.
Stuebygningen på Hestebråtan; den har stått her fra
før 1837.
Kristen Kaspersen, f. 1813, d. 1899, var gift med Oline Olsdtr., f. 1818,
d. 1867. Barn: Grete, Karen. I 1891 overtok svigersønnen 2) Søren Pedersen
Thormodsrud, f. 1843, g. m. Grete Kristendtr., f. 1845, d. 1935. Barn:
Laura, Peder, Kristiane, Kristen, Karl Johan, Sigurd Gerhard, Karen Marie.
Enka overdro i 1934 til de nåværende brukerne, søsknene 3) Kristen (f.
1877), Sigurd (f. 1882) og Karen (f. 1887) Thormodsrud.
Husmenn.
Støkke.
1) Reier Hansen skredder, f. ca. 1605, g. m. Maren, d. 1690, nevnes 1665.
Etter ham fulgte sønnen 2) Erik Reiersen, f. 1647, d. 1730, g. m. Rønnaug
Svendsdtr., f. 1647, d. 1719. Så ble plassen overtatt av sønnen 3) Guttorm
Eriksen, f. 1693, d. 1753. Etter ham overtok to av sønnene, 4 a) Nils
Guttormsen, g. m. Kari Jonsdtr., og 4 b) Erik Guttormsen, g. m. Kirsti
Kristensdtr. Sørsdal, f. 1716, d. 1773. Barn: Åste, Kristen. I 1757 satte
de opp nye hus etter brann og pantsatte dem for 60 dlr. Ved skiftet etter
Kirsti 1775 var bruttoformuen 58 dlr. og nettoformuen 26 dlr. Erik var
trolig aleine på plassen nå. Boet eidde husa, bl. a. en stuebygning med
stue og kjøkken, som ble taksert for 30 dlr.
Bilett.
Anders nevnes 1725, d. 1728, trolig gift med Kari Larsdtr., d. 1735. Jens
Jonsen Haga, f. 1686, d 1783, g. m. Katrine Trulsdtr., f. 1708, d. 1783. Av
barn nevnes sønnen Jon.
Bråtan I.
1) Simen Jonsen, f. 1679, d.1739, tok trolig opp denne plassen omkring
1725. Etter ham overtok sønnen 2) Ola Simensen, f. 1721, d. 1777, g. m.
Mari Augustinusdtr., d. 1770. Barn: Simen, Augustintls, Eli, Jens, Lars. Så
fulgte 3) Tore Persen, g. m. Åse Simensdtr., f. 1741, d. 1790. Barn: Simen,
Anne, Gulbrand, Per. Ved skiftet etter Åse var boets aktiva 40 dlr., mens
gjelda var 73 dlr. Plassen ble trolig straks overtatt av 4) Børger
Kristensen, g. m. 1. Marte Andersdtr., f. 1777, d. 1807. Barn: Klemmet.
Børger holdt ikke husdyr, men sådde litt korn. Sommeren 1808 var utsæden
1 skjeppe bygg «av slett utseende og vekst», og ½ tn. havre. Høyavlinga
var 3 skpd. Ved skiftet det året var bruttoformuen 9 dlr., mens gjelda var
15 dlr. Børger giftet seg 2. gang med Barbro Amundsdtr. Av barn nevnes
Andreas. 1 1828 utstedte husbonden festeseddel til 5) Anders Persen. Han var
trolig den siste husmannen her.
Bråtan II.
Nils Persen, f. 1824 i Odal, g. m. Ellen Kristoffersdtr., f. 1815 på
Kongsvinger, fikk festeseddel 1855, og bodde her ennå 1865. Barn: Peter.
Holta.
1) Kristoffer Andersen nevnes i tida 1766-1771. Så kom 2) Jakob
Halvorsen, f. 1711, d. 1779, g. m. Siri Toresdtr., f. 1709, d. 1785. Etter
ham overtok svigersønnen 3) Henrik Andersen, Katterud, g. m. Berte
Jakobsdtr., f. 1751, d. 1781. De fikk skjøte av husbonden på en
stuebygning med stue og kjøkken, en lade med låve og skyku og et fjøs til
4 dyr for 60 dlr., som de betalte med pantobligasjon. Avgifta for plassen
var 1 ½ dlr. årlig. Ved skiftet etter Berte var bruttoformuen 205 dlr. og
nettoformuen 93 dlr. Henrik hadde bygd flere hus, så verdien på husa var
blitt 140 dlr. Blant løsøret fantes det et 8-dagers stueur, 1 ½ dlr., 2
tinnfat, 1 tinnkopp og 6 tinntallerkner. Barn: Per, Anders. Henrik giftet
seg igjen med Kari Eriksdtr. Ødegården. I 1799 var plassen overtatt av 4)
Hans Gunnersen, som det året pantsatte 2 kuer, avlinga og alt løsøret
ellers for 78 dlr. til husbonden. Han var trolig den siste husmannen her.
Kjørut.
1) Gulbrand Hansen, d. 1737. 2) Lars Elensen, d. 1758, g. m. Kari
Eriksdtr. Av barn nevnes Elen. Enka giftet seg med 3) Jens Sørensen, som
giftet seg annen gang med Marte Nilsdtr. 1 1764-1765 nevnes 4) Gulbrand
Simonsen. Han var gift og hadde i hvert fall en sønn, Ola.
Gårdsregister
Innhold
