Eiere.
I 1612 eide Mikkel Nilsen på Huseby 30 lp. i gården. Av dette var
18 lp. ervervet som pant i 1594. I 1614 og senere var denne parten på 33
lp. Den gikk siden over til Mikkel Nilsens sønn, Åke Viker, som omkring
1644 tok gården i bruk.
I 1647 var ½ bismerpund humle kanonigods. I 1660-åra kalles parten
Thanches kanoni, og den fulgte i 1672 Nils Toller. Siden gikk den over til
hans arvinger, men innen 1760 ble parten innløst av brukeren.
Ca. 1400 eide Frogner prestebol ½ øyresbol. Parten var i 1624 og senere
på 6 merker humle.
Ca. 1400 eide Frogner kirke ½ øyresbol. Parten var i 1575 på i
skilling. Siden varierte den mellom ½ og 1 skilling.
Brukere.
Jon nevnes i 1528. Han var kanskje identisk med Jon Nilsen som vi hører
om i 1544. Jon Nilsen var gift med Gunhild Hansdtr. Av barn nevnes Amund.
Det er kanskje den samme Amund som var bruker i 1593/94. 1) Lars, br. senest
1604-1614. II) Nils, br. Senest 1617-1639. Han hadde sannsynligvis en sønn
som het Hans, for i 1628 hører vi at Hans Nilsen måtte bøte 5 dlr. for
leiermål med Birgitte Åsmundsdtr. som han ville gifte seg med. III) Reier,
br. 1640-1643. Så kom gården over i selveie ved at den ble overtatt av IV)
Åke Mikkelsen (se eiere), f. ca. 1601, d. 1677, g. m. Dorte Jørgensdtr.,
d. 1675. Barn: Jørgen, Mikkel, Hans, Jens, Anne (g. m. Lars Gommerud),
Karen (g. m. Lars Rød), lngeborg (g. m. Mons Larsen Solstad, se nedenfor),
Mari (g.m. Hans Ambroiussen Sandåker), Marte (se nedenfor). Han hadde
tidligere brukt Gilhus. Åke Mikkelsen hadde mye jordegods som han sikkert
for det meste hadde arvet etter sine foreldre. I 1647 eide han, foruten
Viker, parter i Lian, Foss, Solstad, Store og Lille Reistad, Onstad og
Skafstad. Av utenbygds gods kan nevnes parter i Albjørk og Strand i Sigdal,
Huseby og Bjørnstad i Hurum, og Hekleberg i Røyken. Men Åke var stadig i
økonomiske vanskeligheter, og flere ganger måtte han pantsette både Viker
og deler av det øvrige godset. I 1659 pantsatte han Viker for 200 dlr. til
Nils Gundesen på Bragernes, og han lovte å tilbakebetale lånet i løpet
av ett år. Det skjedde imidlertid ikke, og i slutten av det etterfølgende
år lånte han ytterligere 187 dlr. av den samme Nils Gundersen, også denne
gang mot pant i Viker. Åke lovte stadig å tilbakebetale lånet hurtig. Da
det så viste seg at han var like lite villing til å punge ut, stevnet Nils
Gundersen ham for retten i 1662. De kom fram til en avtale, og året etter
utstedte Åke et nytt pantebrev til Nils Gundersen, lydende på 340 dlr. Men
Åke var uforbederlig, og i 1672 gikk Nils Gundersen til ny rettssak. Da
saken kom opp på etterjulsvinteren året etter, utgjorde gjelda vel 443 dlr.
Det går fram av rettsreferatet at Åke ifølge avtalen 10 år tidligere
hadde fått lov til å bruke gården mot å svare landskyld, tredjeårstake
og annen rettighet. Han hadde imidlertid misligholdt sine forpliktelser som
leilending og pantehaveren krevde derfor å få utlagt gården. Åke reddet
seg ved å låne 462 dlr. av svigersønnen Reier Olsen Bergan mot pant i
gården. I den tida han brukte Viker, pantsatte Åke Mikkelsen også Store
Reistad og Høvik, og dessuten Vestre Sjøren og Stenbekk i Tune. Han ble, i
tillegg til de ovennevnte tilfellene, stevnet for retten for økonomiske
misligheter to ganger i løpet av sine siste leveår. Etter hans død ble
datteren Marte og hennes mann Peder Ambrosiussen på Bergan i Sigdal
innstevnet til åstedssak på Viker i 1678 for å ha fjernet dokumenter som
vedrørte eiendomsretten til gården, etter Åkes begravelse. Det tilstod de
også å ha gjort. Gården ble etter Åkes død tatt i bruk av svigersønnen
V) Mons Larsen Solstad (se der). Omkring 1682 overtok så en annen
svigersønn, ovennevnte VI) Peder Ambrosiussen, d. 1709, g. m. Marte
Åkesdtr., f. 1646, d. 1728. Barn: Dorte (g. m. Ole Pedersen Øksne), Signe
(g. m. Ellef Erlandsen Blakstad i Asker), Anne (g. m. Jørgen), Marte (g. m.
Gregers Rasmussen Hegg), Marie (g. m. Lars Ask), Ingeborg (g.m. Halvor
Amundsen Linnes). Marte hadde dessuten 5 barn fra sitt første ekteskap, med
Reier Olsen Bergan: Ole (til Kvisle i Sigdal), Jens (til Sandåker), Åke,
Reier og Guro (g.m. Jon Stenersen Sønsteby i Modum). Ved skiftet etter
Peder i 1709 var bruttoformuen 1060 dlr. og nettoformuen 827 dlr. Av
jordegods var det, foruten 33 lp. i Viker, 25 lp. i Store Reistad og ½ skpd.
salt 5 lp- tunge i Søndre Haskoll. Besetningen bestod av 4 hester
(deriblant 2 dragonhester), 24 kuer, 12 sauer og 6 griser. Av rom og hus
nevnes daglig. stue, sengekammer, loft og stolpebu. Halvparten av en
fossekvern hørte også med til boet. Videre var det 2 sølvkanner, 4
sølvbegre og flere sølvskjeer til en samlet verdi av bortimot 95 dlr. En
jernkakkelovn i dagligstua ble verdsatt til 8 ½ dlr. Enka fortsatte å
bruke gården etter sin manns død. I 1720 anla skomaker Jørgen Christensen
på Bragernes sak mot Marte fordi ett av de fire slaktefe han hadde på
beite hos henne, var blitt slått i hjel av bjørnen. Marte hadde satt inn
sine egne dyr om natta, men latt skomakerens dyr gå ute. Hun hevdet at hun
ikke var skyld i det som hadde hendt. Enhver måtte motta «den risesnert
Gud behager at give ham». Retten fant imidlertid at Marte ikke hadde vært
omhyggelig nok, og hun ble dømt til å erstatte tapet. I 1728/29 ble det
holdt skifte etter Marte Åkesdtr. Av jordegods var det, foruten Viker, som
i 1727 med underliggende kvernfoss var blitt taksert til 900 dlr., 1 skpd. 5
lp. i Store Reistad og ½ skpd. salt 5 lp. tunge i Søndre Haskoll. Det ble
en vidløftig prosedyre å få fordelt jordegodset mellom arvingene og
prokuratorer ble derfor engasjert. Jens Reiersen Sandåker, Martes sønn fra
første ekteskap, og Gregers Rasmussen Hegg, hennes svigersønn, kjøpte
hver sin halvpart av Store Reistad av medarvingene, mens Mons Olsen kjøpte
Søndre Haskoll ved auksjon i 1729. Ole Pedersen Øksne fikk skjøte på
Viker for 950 dlr. i 1729. Av bøker nevnes ved skiftet en gammel
huspostill, «Paradiis urttegaard», «Thomas Kingos første part», bønne-
og salmebok, kirkebok, «Alle bønners kjerne» og «Fruentimmerets
Contrafei». Videre fantes det en sort emaljert gullring til 1¾ dlr. og
sølv som var taksert til 72 dlr. Av det sistnevnte var det en høy
sølvkanne til over 20 dlr., et forgylt sølvkjede til litt over 1 dlr., et
beger og to par og en enkelt sølvskje. Avdødes gangklær ble verdsatt til
20 dlr. Da Ole Pedersen Øksne kjøpte Viker, utstedte han en pantobligasjon
på 1020 dlr. til sin bror VII) AnstenPedersen Øksne,d. 1774, g.m. Eli
Ellefsdtr. Blakstad (datterdatter av Marte Åkesdtr. Viker), f. ca. 1715, d.
1795. Barn: Peder, Gunhild (g. m. Torger Jørgensen Skjeggerud), Marte (g.
m. Nils Ellingsen Sylling), Tollef, Ambjørg. Ansten fikk kontrakt på
forpaktning av Viker fra 1729 til 1740, mot å betale en avgift på 12 dlr.
pr. år. Men da Ole døde, kjøpte Ansten gården i 1732 for 1284 dlr. I
1734 tinglyste VIII) Reier Jensen Sandåker (se der), sønnesønn av Marte
Åkesdtr., en pengemangelslysning, og anla senere odelssøksmål mot Ansten
Pedersen. Ifølge en dom av 1739 fikk Reier rett til å løse inn gården.
Dommen ble stadfestet av Høyesterett, og året etter ble Viker innløst for
950 dlr. Ansten Pedersen kjøpte i 1747 Saue og flyttet dit. Reier Jensen
bodde trolig ikke på Viker, for alt tidlig i 1730-åra var han borger på
Bragernes. Dessuten brukte han Sandåker, og han eide i tillegg mye annet
jordegods. Etter hans død giftet enka seg med IX) Jørgen Frost, som det
ble holdt skifte etter i 1753. Barn: Jorine. Enka, Berte Katrine Rømer,
giftet seg for tredje gang med X) Nils Løchstør, borger på Bragernes. I
1782 anklaget han drengen på Viker, Klemet Johansen fordi han mente denne
var skyld i den dårlige høyavlingen det året. Gården ble i 1788 solgt
ved auksjon til Andreas Robsahm for 2011 dlr. Det blir opplyst ved samme
anledning at avdøde Nils Løchstør ikke hadde noen livsarvinger. Jens
Reiersen, sønn til ovennevnte Reier Jensen, ville forhindre auksjonen. Han
gjorde krav på odels- og løsningsrett til Viker og ble støttet i dette av
sin bror Hans Reiersen. Men auksjonen ble fremmet allikevel. Det heter at
gården hadde visse herligheter: Tilstrekkelig hamnegang hjemme på Holmen,
laksefiske i Lierelva, skog hvor man årlig kunne hogge bjelker og et
kvernstøe i Brastadbekken. Auksjonsskjøtet til Andreas Robsham ble
annullert da det viste seg at Nils Løchstør hadde en arving, nemlig
Laurits Bang. Sistnevnte solgte straks for 2500 dlr. til XI) kjøpmann Ole
Holter på Bragernes, g.m. Magdalene Elisabeth Rødder, f. ca. 1752. Av barn
nevnes Casper og Iver. Holter tok pantelån på 1000 dlr. Etter mannens død
fortsatte enka å drive Viker. I 1801 bestyrte Ole Paulsen, f. ca. 1749(?),
d. 1816, gården for henne mot betaling. Han var gift med Mari Håkensdtr.,
f. ca. 1765, og hadde med henne barna Paul, Kristine og Hans. Ifølge en
fredlysning av 1805 hadde Casper Holter og hans svoger Lars Christensen på
Sommerro ervervet eneretten til jakt og fiske innenfor følgende gårders
enemerker: Viker, Lille Reistad, Sommerro, Mellom-Sørum og Østre Sørum.
Den som kunne angi en overtreder, ble lovt 2 dlr. i dusør. I 1806 utstedte
enka skjøte for 8000 dlr. til sønnen XII) Casper Holter. Han tok straks
pantelån på 1000 dlr., og Økte det med 6000 dlr. i 1808. Moren forbeholdt
seg for sin levetid «det øverste i Kogstadjordet beliggende sauetræde»,
i tillegg til sommer- og høsthamn for 5 kuer og 1 hest, samt rett til å
samle løv. Videre skulle et jorde på gården bli gitt i forpaktning til
kjøperens bror XIII) Iver Holter. I tillegg skulle han ha hamnerett for 2
kuer og 1 hest. Da Casper døde, arvet Iver hele gården. I 1813 solgte han
fra et stykke på 10 lp. Etter hans død ble det i 1819 utstedt
auksjonsskjøte for 3500 spd. til XIV) prokitrator Ole Holter Christensen. I
1837 solgte han for 6000 spd. til XV) proprietær Johan Gotfred Schwencke,
g. m. Lovise Michelsen. Barn: Wilhelmine Louise, Jens Clausen. Han solgte i
1844 for 5400 spd. til XVI) proprietær Jens Clansen Thams, f. ca. 1794 (?),
g. m. Maren Kirstine Larsdtr. Onstad, f. 1815, d. 1879. Han satte garn i
elva på en slik måte at de andre grunneierne ble skadelidende. I 1845 kom
det til forlik mellom Thams på den ene side og Jørgen Øksne, Jørgen
Vefferstad og mange flere på den annen. Da Maren Kirstine Thams var blitt
enke, giftet hun seg i 1867 med XVI I) Kristoffer Pedersen Hafskjold, f. ca.
1805 i Skoger. I 1891 ble det utstedt skjøte til XVIII) Johan
Christoffersen Sørum, f. 1854, d. 1926, g.m. Karen Nilsdtr. Opsal, f. 1854,
d. 1924. Barn: Kristoffer, Nils (til Børreshaugen), Hans, Ivar (til
Stokke), Narve (til Holmeskauen av Huseby), Ingeborg Nicoline. I 1921
overdro han til sønnen XIX) Kristoffer Sørum, f. 1879 i Norderhov, d.
1947, g.m. Kari Andrea Larsen, f. 1879, d. 1963. Barn: Johan, Bjarne, Karen
Kristine, Knut. De solgte i 1938 til sønnene XX a) Johan Sørum, f. 1916,
g.m. Astrid Østenfor, f. 1923 på Nesbyen; barn: Kristoffer, Nils, Thor; og
XX b) Bjarne Sørum, f. 1919, g.m. Solveig Olava Lyngås, f. 1929; barn:
Erik, Kari, Anne. I 1949 solgte Bjarne Sørum sin del av gården til Johan
Sørum, men han holdt igjen Kogstad, bnr. 8. Johan Sørum satte opp ny
stuebygning i 1965. I 1969 kjøpte han en del av Mellom-Sørum.
Vikerholmen.
Husmenn:
Lars Larsen nevnes første gang i 1731. Barn: Mari, Lars (?). Han ble
trolig etterfulgt av Jørgen Larsen, d. 1745, g.m. Dorte Andersdtr. Barn:
Kari. Peder Olsen nevnes i 1760. I 1764 nevnes Ole Svensen, g.m. Åse
Jørgensdtr. Barn: Johanne (g.m. Sven Svensen, husmann under Sø. Gullaug),
Jørgen, Eli, Lars. Ved skiftet etter Åse Jørgensdtr. i 1764 var
bruttoformuen 28 dlr. og nettoformuen 16 dlr. Av husdyr var det 1 høstbær
ku, 1 sau og 1 bukk. Blant løsøret var det et par briller. Det nevnes at
den eldste sønnen var husmann under Frogner prestegård, og at den yngste
sønnen og den yngste datteren tjente henholdsvis på Sandåker og Lyngås.
I 1800 ble det utstedt kontrakt på plassen til Ole Guttormsen, f. ca. 1751.
Barn: Kari, Eli. Han giftet seg annen gang med Lisbeth Svensdtr. Kjelstad og
tredje gang med Birte Christoffersdtr. Vikerholmen. I 1821 krevde eieren av
Viker, Ole Holter Christensen, at husmannen skulle flytte fra plassen. Det
kom imidlertid til forlik mellom dem. Kontrakten fra 1800 skulle fremdeles
gjelde, således at Ole Guttormsen skulle beholde plassen på de samme
vilkår så lenge han levde, men etter hans død skulle enka fravike
plassen, hvis det ikke ble enighet om noe annet. En del av Vikerholmen ble i
1849 solgt fra som eget bruk (bnr. 2). På den delen som fremdeles lå under
hovedbølet, bodde fra senest 1856 Erik Larsen. Han flyttet til Øv. No.
Hennum i 1868 (se Hennum).
Brukere.
I 1849 ble det senere bnr. 2 kjøpt av 1) Nils Olsen Reistad-eie, f. 1815
på Eriksrud, d. 1885, g.m. Kirsti Andersdtr., f. ca. 1805, d. 1891. Barn:
Ole, Lene (g. m. Fredrik Hansen Ask), Andreas, Maren, Olava, Lars. Nils var
smed. Det samme var tilfelle med den neste brukeren, sønnen 2) Ole Nilsen
Vikerholmen, f. 1835 på Reistadeie, d. 1912. Han kjøpte i 1890 til bnr. 4.
I 1912 overtok brorsønnen 3) Johan Larsen Wikerholmen, f. 1878, d. 1951, g.
m. Karen Svendsen, f. 1880, d. 1959. Barn: Ove Lorentz, Ella Marie, Signe
Olava. Enka solgte til 4) Erik Ransborg, men i 1959 ble bruket tatt igjen
på odel av den forrige eierens sønnesønn Odd Vikerholmen, f. 1948, g. m.
Liv Møgebust fra Fauske. Han forpakter bort eiendommen til eieren av Vestre
Linnes.
Husmenn.
En plass under Viker ble fra omkring 1865 brukt av Knut Larsen, f. 1835
på Horn-eje, d. 1901, g. m. Anne Helene Hansdtr., f. ca. 1838 i Røyken.
Barn: Lars, Hanna, Bernhard, Johan. De hadde tidligere bodd på Sørum-eie.
Knut døde på Viker.
Gårdsregister
Innhold
