Eiere.
I 1617 rådde Nils Lian for bygsla og eide trolig da som i 1624 10 lp.
Resten av skylda, 5 lp., tilhørte i 1624 brukeren Jens, og var i 1635
overtatt av brukeren Karl. I 1647 eide Nils Jensen i Skien hele gården.
Deretter overtok stattholderen Hannibal Sehested, som i 1649 makeskiftet til
kronen. I 1806 ble det utstedt kongeskjøte for 800 dlr. til brukeren
Christen Ingebretsen.
Ca. 1400 eide Røyken prestebol 1 øyresbol og Frogner prestebol ½
øyresbol. Den førstnevnte parten var gitt av Eivind på Hov i Røyken.
Senere nevnes ikke disse partene.
Brukere.
Torbjørn Halvorsen, br. senest 1617-1623, g.m. Siri Rasmusdtr. I 1617
pantsatte han parter i Kroft og Dalenga for 16 dlr. til Håken Mikkelsen
Sørsdal. Hans kone hadde visstnok arvet disse partene etter Even
Klemmetsdal. Så overtok II) Jens, br. til omkring 1631. I 1624 eide han 5
lp. i gården og dessuten like mye i Dalsrud i Sande. Han ble avløst av
IIIa) Karl, nevnt siste gang i 1648. Også han eide 5 lp. i gården. Karl
måtte i 1631-32 bøte 4 dlr. for å ha stukket Lars Gunnerud med kniv. I
1632-33 måtte han ut med knapt 7 dlr. for leiermål. Som bruker i 1643
nevnes IIIb) Syver og i 1646 IIIc) Hans. Fra omkring 1649 ble gården drevet
av IV) Gulbrand. I 1654-55 betalte Va) Oluf Mikkelsen, f.ca. 1610, 18 ½ dlr.
i førstebygsel for halvparten av gården. Det var trolig den andre
halvdelen som i 1657-58 ble bygslet for 14 dlr. til Vb) Bård Halvorsen.
Senest i 1668 ble bygsla overlatt til VI) Daniel. Han hadde minst ett barn.
I 1671 bad han de 6 menn som hadde vært med på å besiktige gårdene, om
å opplyse hvor stor landskyld man hadde fastsatt for Vestre Hennum. Daniel
fikk da vite at gården var blitt skyldsatt til ½ skpd. og at den var
plassert i ødegårdsklassen. Den lave skylda kom av at gården verken hadde
skog eller sommerhamn og at det var lite åker og eng p.g.a. «bergitt» og
annen unyttig jord. Imidlertid ser ikke den nye skylda ut til å ha slått
gjennom, for gården oppgis regelmessig til 15 lp. I skjøtene. Fra 1681
nevnes VII) Syver Jakobsen Hårberg, f.ca. 1642, d. 1730, g.m. Berte Olsdtr.
(søster til Erik Hallingstad), d. 1716. Av barn kjenner vi navnene på to,
nemlig Ole og Berte (se nedenfor). Det opplyses i 1684 at gården var meget
dårlig. I 1720 utstedte fogden bygselseddel til Syvers sønn VIII) Ole
Syversen, d. 1742. Så overtok svogeren IX) Henrik Svensen, f.ca. 1713, d.
1783, g.m. I enka Berte Syversdtr. Hennum, f. 1681, d. 1765; g.m. II Gunhild
Helgesdtr. Sørsdal; barn: Lars. Dessuten hadde han sønnen Sven med Anne
Madsdtr. Hennum. I 1742-43 lånte han korn for 1 ¾ dlr., og det heter da at
han bebodde en slett gård. I 1756 opplot han bygsla for broren X) Nils
Svensen. Berte og Henrik tok livøre, og de beholdt 1 ku og 2 sauer. Nils
måtte forplikte seg til å gi broren og kona en «kristsommelig»
begravelse. I 1772 ble bygsla overlatt til svigersønnen XI) Bent Halvorsen,
f.ca. 1745, g.m. I Kari Nilsdtr. Hennum, f. 1751 på Engereie, d. 1775; g.m.
II Berte Eriksdtr. Rype, f. 1754 på Stustad, d. 1788; barn: Kari, Lars,
Gunhild, Erik, Ambjørg; g m. III Anne Christoffersdtr., f.ca. 1757; barn:
Erik, Birte, Mari, Helle, Kristine. Bent kjøpte i 1786 en del av Kittelsrud,
og i 1797 fikk han skjøte på bruk IIb på Østre Rød. Vestre Hennum ble i
1780 bygslet til XII) Jens Olsen Dauerud (se der). Ved skiftet etter ham i
1783 var bruttoformuen 54 dlr. og nettoformuen 21 dlr. Av sølvtøy var det
en spiseskje med bokstavene O.S.M. og en sukkerhammer med skrue og
korketrekker. Så overtok XIII) Jon Adamsen. I 1784 dømte Bragernes byting
ham til å betale en gjeld på 14 dlr. til Hans Hansen Skauen. Jon ser ut
til å ha vært en dårlig gårdbruker; i 1785 ble han stevnet av fogden for
misbruk og forringelse av gården. Året etter ble det utstedt bygselbrev
til XIV) Ole Pedersen Hennum (se Ne. No. Hennum). Han lånte 300 dlr. mot
pant i Nygård av Ne. No. Hennum i 1788. Da han solgte bruk II på Ne. No.
Hennum året etter, ble gjelda redusert til 150 dlr. I 1790 steg den til 250
dlr., og da måtte han også pantsette 2 hester, 6 kuer og 6 sauer. Da det
var skifte etter Ole i 1795, var boet fallitt. Bruttoformuen var 361 dlr.,
men det var en udekket gjeld på 61 dlr. Blant løsøret fantes noen bøker,
nemlig en bibel, Møllers huspostill, en forklaring og 2 salmebøker. Det
var skifte etter Ingeborg Hansdtr. i 1806. Da opplyses det at sønnen Borger
hadde vert hjemme og tjent moren i 9 år. Samme året ble det utstedt
kongeskjøte for 800 dlr. til XV) Christen Ingebretsen, f.ca. 1769, d. 1855,
g.m. Kristine Hansdtr., f.ca. 1783, d. 1857. Barn: Maren, Gunhild, Kari,
Ingebret, Ragnhild (?), Ellen (se nedenfor), Helle (g.m. Anders Knutsen
Opsal), Anne Marie (g.m. Nils Jensen Opsal). I 1854 solgte han for 900 spd.
og livøre til svigersønnen XVI) Narve Trulsen Solberg, f. 1813, d. 1857
(hengte seg), g.m. Ellen Christensdtr. Hennum, f. 1820. Barn: Christian,
Truls. I 1857 lånte han først 100 spd. og erstattet gjelda med et lån på
450 spd. senere samme året. Enka giftet seg i 1860 med enkemannen XVII)
Anders Arnt Nilsen fra Kristiania, f.ca. 1830. Barn: Nils Julius. I 1861
utstedte han skjøte for 1500 spd. til XVIII) Nils Nilsen Nordalsholmen, f.
1817, d. 1894, g.m. Berte Marie Eriksdtr., f. 1829 i Hole, d. 1920. Barn:
Nikoline Elise, Gustav, Maren Sørine, Johanne Otilde, Martin, Svend, Nils.
I 1891 solgte han til sønnen XIX) Nils Nilsen, f. 1870, d. 1940, g.m.
Bertha Mortensen, Oslo, f. 1872, d. 1956. Barn: Ragnar Nils Kristian,
Morten, Asbjørn, Birger Kristoffer, Nils Harald, Dagny Margrethe Helene,
Georg (til Sandåker). Han kjøpte Rotohavna, bnr. 3 på Øv. Sø. Hennum, i
1916 og Nordhagen, bnr. 19 på Ne. No. Hennum, i 1928. I 1939 utstedte han
skjøte til sønnen XX) Ragnar Nils Kristian Hennum f. 1896, g.m. Edle
Tandberg fra Østre Haugerud, f. 1899, d. 1967. Barn: Randi (g.m. Kaare
Nordal), Rolf. I 1965 overtok sønnen XXI) Rolf Hennum, f. 1931, g.m. Jorun
Sandanbråten, f. 1932. Barn: Mari, Trine, Nils Ragnar, Inger.
Gårdsregister
Innhold
