VEFFERSTAD

Gårdsregister

Innhold

Vefferstad ligger i bakket lende på leir- og sandgrunn ca. 140 meter over havet mellom Nordelva og åskanten, et par hundre meter nord for Svere. Bygdeveien til Sylling går nedenfor husa på gården.

Gården grenser i nord mot Ellevog langs en bekk, i øst langs Nordelva mot Gurandsrud, i sør mot Brurberg og Svere langs en bekk, Roaldsrudbekken eller Vefferstadbekken, og i vest mot skogen, som strekker seg inn til Sneisa mellom Svere-skogen i sør og Solberg-skogen i nord. Det var grensetvist mellom Vefferstad og Vestre Solberg i Sylling 10/7 1702. Dommen fastslo at grensen skulle gå fra Ålbogkrogen» (visstnok en brå sving på den gamle veien over Badstudalen) til nordenden av Hyttemyra, så langs dalføret nordvestover under Gjevlekollen til Dammen i Damvannet, og derfra til mellomste Sneisa. - Delekant som er en del av Vefferstad, ligger atskilt fra gårdens innmark av Ellevog, men grenser inn til Vefferstad-skogen og har opprinnelig vært en del av Vefferstads utmark. I nord grenser Delekant til Nordelva, som danner soknegrense mellom Frogner og Sylling, og det er sikkert dette forholdet som har gitt Delekant navn.

Navnet Vefferstad er dannet av mannsnavnet Vefrøðr og staðir - bosted, gård. Gården ble ryddet i vikingtida. Delekant ble skilt ut i 1829, og utgjorde inntil 1837 halvparten av gården, seinere tredjeparten. Hovedbølet omfattet i tida 1829-1837 halvparten av gården, seinere to tredjedeler. Gjevlekollskogen, bnr. 20, ble skilt ut i 1909. Det var tre bruksnr. i 1886, 9 i 1904 og 43 i 1952.

Av gamle hus kan nevnes hovedbygningen på Vefferstad, bygd 1842, og sidebygningen, som er noe eldre.

Skogen som har vært på 2000 mål, har vært av stor betydning for gården, men den er nå som nevnt solgt fra. Gården har hatt seter på Øvre Vefferstadvollen, midtveis mellom gården og Gjevlekollen. Folk husker ennå rester av fjøset, men ingen minnes at det har vært seterdrift der. Også på Nedre Vefferstadvollen har det trolig vært seter.

Herligheter. Gården hadde fiskerett i elva. Omkring 1665 må det ha vært en vass-sag på gården, for en husmann her ble kalt sagmester og en dreng på gården var sagdreng. Fra seinest 1661 hadde de bekkekvern. I 1850 var det et ganske betydelig møllebruk på Delekant; det var bygd av tømmer og var 9 al. x 91/2 al. og 6 al. høyt, og hadde sammalingskvern og siktekvern, hver med en stein på 13/4 al. i diameter.

Fra seinest 1803 fantes det teglverk på Vefferstad. Det heter i 1848 at det lå «ganske isolert og langt nord for gården», og på et kart fra 1825 er det avmerket

nedafor bygdeveien på sørsida av bekken mellom Vefferstad og Ellevog. I 1848 var det et ovnshus av bindingsverk, 17 al. x 11 al. og 41/2 al. høyt, og et tørkehus, 63 al. x 16 al. og 3 al. høyt. I det siste var det tre rader «tørkeblekker» eller hyller, hver 34 al. lange og med 10 hyller i høyden. Stedet kalles ennå Brenneriet.

På oversida av veien litt nord for Vefferstad var det tjæreovn i gamle dager. Anders Sebjørnsen Vefferstad møtte opp på tinget i 1783 og fikk tingsvitne om sin tjærebrenning. Han «anmeldte at han for et års tid siden har bygget ferdig en ny tjæreovn, således innrettet som den tegning derom er utgitt og på kirkebakken publisert, hvilken således skal være brukelig i Sverige. I samme ovn har han allerede brent over 100 tønner tjære så god og flytende som den kan finnes. Derforuten har han oppbygget en annen likedan skikket tjæreovn, dog så stor at han visst venter 4 á 5 tønner i brenningen derav, men den er ennå ikke så ferdig at han deri kan brenne førenn lenger ut på sommeren». Han la fram en «beskrivelse over sådan tjæreovn i trykken utgitt av hr. magister Lorentz Wintrup i Trondhiem efter den til det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innsendte beretning og modell fra sognepresten på Vinger hr. Mogens Rønning, trykt 1778».

Husmannsplasser. Tronstad var tatt opp i 1623 ved Nordelva nord for Delekant, og var nedlagt 1875. Roaldsrud, også kalt Tangen, var tatt opp på tangen mellom Vefferstadbekken og Nordelva i 1673. Plassen nevnes ikke på 1700-tallet, men var i bruk igjen 1826. Den ble visstnok nedlagt før 1900, og ble frasolgt 1911 med bnr. 29. Asen var tatt opp i 1750 i skogkanten nord for Vefferstad og ble nedlagt før 1900. Rinnen var tatt opp i 1760 og ble seinere brukt som plass under Delekant. Plassen ble skyldsatt i 1895 som bnr. 5. Bråtan var tatt opp i 1793 i skogkanten ved bekken nord for gården og ble frasolgt som bnr. 31 i 1911. Hagan var tatt opp i 1856 og ble nedlagt før 1900. Beliggenheten er ukjent. Midten tett ved Bråtan ble tatt opp omkring 1900 og ble frasolgt som småbruk i 1911, bnr. 32.

Areal i dag: Vefferstad, bnr. 1 har 105 mål innmark og 200 mål havn. Frukthagen er på 5-6 mål. Det drives ellers vanlig jordbruk. Eieren har 575 mål skog på Øverskogen, gnr. 183, bnr. 9 og 10. Delekant har 100 mål innmark og 100 mål havn. Det drives vanlig gårdsbruk.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Gården

3

7

Plassene

3

2

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

8

4

19

    

1865

8

5

12

3

2

 

 

Matrikkelgården Vefferstad. Gnr. 86.

Vefferstad var fullgård i 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 40 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 21/4 skpd. Gården skattet i 1628 av 9 kuer og kviger og 8 sauer, og i 1657 av 2 hester, 8 kuer, 6 kviger, 10 sauer og 3 svin. 1661: Skog til sagtømmer og bjelker. En liten bekkekvern. 1665: 2 hester, 12 fe, 8 sauer. 10 tønner utsæd. Tømmer- og bjelkeskog. Godt «stubbegang». 1 husmann. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 21/2 tn. blandkorn 5 settinger hveite, 21/2 tn. rug, 60 brugder lin, og 1690 av 221/2 tn. havre, 7 tn. blandkorn, 1/2 tn. hveite. 1723: Matr.nr. 56. Skog til husbehov, gjerdefang og brensel. Bekkekvern. 3 husmenn, sår 2 tn. havre. Skylda foreslått redusert 21/2 lp. 1727: Dragongård. 4 hester, 14 fe, 8 sauer. Utsæd 12 tn. havre, 1 tn. blandkorn. 46 lass høy. 3 husmenn, sår i alt 3 tn. havre. Bekkekvern maler til husbehov. Fjøs, stall og bryggerhus må repareres. Et slemt elvefall (ras) gjør skade på englandet. 1739: Skogen er uthogd. 1760: 3 tlt. bjelker årlig av skogen. Kontanter skaffes ved skogsdrift og kjørsel. 3 plasser nevnes; Åsen sår 1 ½ tn. havre, avler 4 tn. havre og 2 lass høy og før 1 ku. Delekant sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 2 lass høy og før 1 ku. For Rinnen var tallene de samme son. for Delekant. 1803: Skog til husbehov og noe til salg. 4 husmannsplasser. Kvernehus, tegl- og mursteinsbrenneri. 1820: Skog til salg 10 tlt. årlig. Et meget ubetydelig fiskeri. 1838: Nytt matr.nr. 88, ny skyld 12 skylddaler 1 ort 12 skilling. 1865: 382 mål åker og dyrket eng i bakket lende med god jord, derav 200 mål på bnr. I og 182 mål på bnr. 2. Måtelig atkomst, tungbrukt, men godt dyrket. Ca. 20 tlt. årlig av skogen. Årlig inntekt av fiske 11/2 spel.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

7

  

3

5

8

40

1723

4

  

14

  

8

14

48 ¾

1760

3

  

9

  

7

16 ½

37 ¾

1803

4

  

12

  

12

13

65

1820

5

  

16

  

16

16

72

1865

5

  

17

  

12

11 ½

105

Høyavling 1723 - 24 lass, 1760 - 46 lass, 1865 --- 270 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folkevellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

3

11

5

1

Hagan, plass

  

1

    

Roaldsrud, plass

  

1

1

  

Bnr. 2

4

8

8

2

Tronstad, plass

    

2

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

3/8

3/8

1½

3½

¼

4

Bråtan, plass

    

1/8

    

½

Hagan, plass

  

1/8

      

½

Roaldsrud, plass

    

¼

½

  

1½

Bnr. 2

¼

3/8

1¼

5

  

8

Tronstad, plass

    

1/8

    

¼

 

 

Eiere.

Rosenkrantz eide i 1624 11/4 skpd. med bygsel over hele gården, part 1. I 1647 hørte parten til Urne, og ble året etter makeskiftet til Sehested. Så kom parten under kronen i 1651, og ble i 1658 overlatt til Marselius. I 1687 ble den solgt til Christen Stillesen, som i 1708 overdro parten til brukeren Ingebret Olsen.

Frogner prestebol fikk mellom 1377 og 1392 2 øyresbd av Bendikt Nøste, og må seinere ha fått så mye til eller vel så det. Denne parten, part 2, skyldte i 1575 5 lp., og lå da og seinere til Lier prestebol.

Mikkel Nilsen på Huseby eide fra 1620 5 lp., part 3. Parten gikk i arv og tilhørte i 1647 Mikkel Kristensen Huseby, i 1660 Mikkel Nilsen og i 1677 herr Jens Nilsen. I 1678 hadde president Lauritz Jacobsen overtatt parten. Samme året var han blitt eier av 5 lp., part 4, som i 1615 hadde tilhørt Gunder Meren. Nå makeskiftet han de to partene på tilsammen 10 lp. mot tilsvarende skyld i en gård på Hadeland til brukeren Ingebret Olsen og Ole Olsen justad. Ingebret fikk skjøte på Oles 5 lp. i 1686 og var dermed eier av 10 lp., part 3 og 4.

5 lp., part 5, tilhørte i 1647 Asbjørn Jonsrød i Sande, i 1660 Ola Stokke i Sande, og fra ham ervervet brukeren Ingebret Olsen parten i 1688.

 

Brukere.

Auen og Torer nevnes 1528. Tommes nevnes 1593-1604. I) Ingebret, br. seinest 1612- 1636, g. m. Mari. Enka overlot omkring 1640 bygsla til sønnen II) Ole Ingebretsen, f. ca. 1612, g. m. Randi, d. 1676. Barn: Gullik, Ingebret, Ole (visstnok til Nedre Svere), Per (g. m. Ellen Ellingsdtr. Sjåstad). Enka Randi giftet seg i 1672 med III) Anders Christensen, som samme året måtte betale bot på grunn av for tidlig leiermål. Da Randi døde i 1676, ble bygsla overlatt til hennes sønn IV) Ingebret Olsen, f. ca. 1641, d. 1734. Han var først gift med Kari Olsdtr. Justad. Barn: Sebjørn, Ole (til Delekant), Ingeborg (g. m. Lars Olsen Enger i Sylling). I 1711 giftet Ingebret seg med Åse Kristensdtr. Renskog, f. ca. 1682, d. 1760. Barn: Hans (til Hegg), Rasmus, Christen, Gullik. Ingebret ervervet i 1678 51p. i gården, i 1686 5 lp., i 1688 enda 51p. og endelig i 1708 25 lp., slik at han fra det året eide i alt 2 skpd. Ved skiftet etter Ingebret i 1735 var bruttoformuen 610 dlr. og nettoformuen 395 dlr. Jordegodset, 1 skpd. i Vefferstad, ble taksert til 320 dlr.; barna eide også 1 skpd. i gården. De hadde 3 hester med dragonhesten, 15 storfe, 10 sauer og 4 griser. Blant løsøret merkes en fossekvern med redskap, 11/2 dlr., sølv for 35 dlr., derav en kanne på 47 lodd, et sekskantet beger og 2 par skjeer. Av hus nevnes nattstue, Oriansladen, Oreladen, Labråteladen, Roaldsrudladen og Skrangeldalladen. Enka brukte en tid halve gården, men flyttet seinere til sønnen på Hegg. Den andre halvparten av gården ble straks overtatt av hennes stesønn V) Sebjørn Ingebretsen, f. 1685, d. 1750, g. nr. Helga Kristensdtr. (enke etter Ola Larsen Haugerud), d. 1742. Barn: Anders, Kari (g. m. Nils Olsen Delekant). Sebjørn hadde brukt Øvre Egge før han overtok her. I 1750 delte Sebjørn boet mellom sine to barn «formedelst alderdom og skrøbelighed». Bruttoformuen var på 227 dlr. og nettoformuen på 68 dlr. Gården ble alt på forhånd brukt av sønnen VI) Anders Sebjørnsen, f. 1720 på Haugerud, d. 1790, g. m. Eli Bentsdtr. Rød, f. 1722, d. 1773. Barn: Helle (g. m. Anders Nilsen Egge), Berte, (g. m. Hans Paulsen Holter), Elling. Anders tok i 1753 pantelån på 200 dlr. I 1759 solgte han plassen Delekant for 310 dlr. og dessuten en årlig avgift på 3 dlr. til svogeren Nils Olsen, men han kjøpte plassen tilbake for 320 dlr. i 1770. I 1761 solgte han plassen Åsen for 50 dlr. til Jens Olsen, som dessuten skulle høste et engstykke for Anders eller betale 4 dlr. årlig i 5 år. Anders økte pantegjelda til 700 dlr. i 1770. Han overlot i 1788 gården til sønnen VII) Elling Andersen, f. 1758, d. 1830, g. m. Sigrid Torgersdtr. fra Skjeggerud i Sylling, f. 1767, d. 1810. Barn: Torger, Eli (g. m. Herman Gifstad), Gunhild (g. m. Anders Paulsen Svere), Sille (g. m. Paul Paulsen Justad), Anne, Birte (g. m. Truls Tronsen Gurandsrud), Anders, Jørgen. Elling møtte opp på tinget høsten 1786 og viste fram skinnet av en «ulvegaupe» som han hadde skutt i juni samme året. Lars Justad var med og fortalte om begivenheten; han og Elling hadde vært på jakt da Elling «ved en hendelse fant leilighet at gjøre skudd på dette skadedyr». Før sin død delte Elling gården slik mellom sønnene at den eldste Torger, fikk halvparten, den andre, Anders, en tredjedel, og den tredje, Jørgen, en sjettedel. Anders og Jørgen byttet parter, og i 1837 solgte Anders den parten han da hadde, nemlig en sjettepart av gården, for 600 spd. til den eldste broren Torger, som dermed satt med 2/3 av gården, mens den yngste eide resten, Delekant. VIII) Torger Ellingsen, f. 1789, d. 1867, g. m. Åse Hansdtr. Solberg, f. 1796, d. 1839. Barn: Elling, Hans, Siri (g. ni. Ole Sebjørnsen Kulberg), Andreas, Herman, Andrine, Gunnerius, Karen. Torger skal ha bygd hovedbygning etter brann i 1842, og den står ennå. Han utstedte i 1855 skjøte for 4000 spd. og livøre til sønnen IX) Elling Torgersen, f. 1819, ugift. Elling solgte i 1898 for 21000 kr. til X) Jørgen Solberg, f. 1867 i Drammen, g. m. Andrea. Jørgen solgte i 1904 for 17000 kr. til XI) Karelius Mathisen, som solgte fra Gjevlekollskogene. I 1908 overdro han gården for 17000 kr. til XII) Otter Rustan, f. 1870 på Svarteberg, d. 1948, g. m. Stina Røine, f. 1875 på Røine, d. 1920. Barn: Kirstine, Hilda, Lovise (g. m. Anders Ellevog), Agnes, Lea, Artur, Hilda (g. m. 1. Arne Østvold, død; g. m. 2. Peder Ringstad). Rustan var skogbestyrer for A/S Børresen. I 1938 overtok sønnen XIII) Artur Rustan, f. 1910, ugift. Han bruker gården nå.

 

Delekant - bnr. 2.

Ole Engebretsen Vefferstad, f. 1688, d. 1755, brukte plassen her fra omkring 1725 og bygde hus her. I 1735 overlot han sin arvelodd i Veflerstad til broren Sebjørn og beholdt plassen for en årlig avgift på 5 dlr. Da Ole døde, overlot Sebjørn Veffferstad plassen til svigersønnen Nils Olsen, g. m. Kari Sebjørnsdtr. Vefferstad, f. 1726, d. 1762. Barn: Helle, Nils giftet seg i 1763 med Mari Halvorsdtr. Sylling-eie. Barn: Ole, Kari, Halvor, Anders. Nils fikk skjøte på plassen for 310 dlr. og en årlig avgift på 3 dlr. i 1759. Han hadde ingen arbeidsplikt. I 1765 tok han pantelån på 70 dlr., og økte gjelda til 275 dlr. i 1770; da pantsatte han også løsøre og husdyr, bl. a. 2 hester, 4 kuer, 4 sauer og 2 lam. Anders Sebjørnsen overtok så igjen plassen, kanskje fordi gjelda var blitt for stor for Nils; den ble visstnok festet bort til Even Larsen. Seinest 1794 overtok Nils Danielsen, f. ca. 1764. Han var først gift ined Marie Eriksdtr., d. 1794. Barn: Erik, Daniel, Johannes, Kari. Så giftet han seg med Kirsti Mikkelsdtr., f. ca. 1767, d. 1821. Barn: Hans, Nils, Christen, Svend, Mikkel, Mari (g. m. Magnus Hansen), Berte. Kirsti hadde dessuten datteren Marte Pedersdtr. før hun ble gift. Resultatet av den deling av gården som Elling Andersen foretok i 1828, ble at Delekant i 1829 ble overtatt av hans yngste sønn 1) Jørgen Ellingsen Vefferstad, f. 1807, g. m. Helle Hansdtr. Solberg, f. 1801. Barn: Elling, Siri, Hans, Andrine, Andreas. Jørgen holdt igjen skogen og flyttet til Gurandsrud da han i 1848 overdro bruket her for 2250 spd. til 2) Thomas Ulriksen Fotnes fra Nord-Aurdal i Valdres, f. 1818, g. m. Mari Ellingsdtr., f. 1818 i Valdres. Barn: Ulrik, Jørgen, Anne Jørgine (g. m. Martin Olsen Kulberg), Andreas. Arvingene utstedte i 1892 skjøte for 12000 kr. til 3) Andreas Th. Vefferstad, f. ca. 1860, ugift. Andreas, som seinere flyttet til Mosarud, solgte i 1895 for 9000 kr. til 4) Nils Andreassen Wam, f. 1872, g. m. Elise Gunnerud, f. 1873. Av barn nevnes Arne og Karen. I 1910 overtok 5) Andreas Martin Helgesen, d. 1923, g. m. Marie Olsen fra S. Odal. Barn: Martin, Ole, Gudrun. Annen gang giftet han seg med Gina Olsen fra S. Odal, d. 1945. Barn: Hilda, Leif. I 1938 overtok sønnen 6) Leif Helgesen, f. 1914, g. m. Lovise Larsen, f. 1914 i Sylling. Barn: Arvid, Gunnar.

 

Husmenn.

Trondstad.

Erik rytter nevnes i tida 1623-1628. Tron Jensen, f. ca. 1605, brukte denne plassen i 1665, og var sagmester. Det er sikkert etter han plassen har fått navn. Av barn nevnes Knut, f. ca. 1655. 1 1686 ble plassen brukt av smeden Lars Torgersen, d. 1692. Så overtok sønnen Ole Larsen, g. m. Mari Jensdtr. Av barn nevnes Claus, Lars, Jens. Ole mistet høsten 1700 en bukk, «som han skulle ha sagt at Bjørnen skulle ha bort taget». Etterpå måtte han fram på tinget og erklære at han med dette ikke hadde «ment enten Ole Bjørnsen Solberg eller hans sønn Bjørn Olsen i nogen måte - - --, helst efterdi han i alt ikke vet dem noget at eftersige enn det en ærlig mann og en ærlig karl vel sømme og anstå i alle måter». - I 1725 ble plassen brukt av Peder Amundsen. Fra seinest 1791 ble plassen brukt av Ole Olsen, f. ca. 1773, som først var gift med Anne Eriksdtr., f. ca. 1774. Barn: Ole. Annen gang giftet Ole seg med Anne Andersdtr. Solberg. Av barn nevnes Anders og Anne. Fra seinest 1852 ble plassen brukt av Hans Mikkelsen, f. ca. 1804 på Ringerike, g. m. Gunhild Nilsdtr., f. ca. 1799. Av barn nevnes Michal. Hans var skomaker. Han sluttet som husmann her før 1875.

 

Roaldsrud.

Roald Olsen giftet seg i 1673 med Johanne Toresdtr. Det var sikkert Roald som tok opp plassen, og den fikk navn etter ham. Roald stevnet i 1691 Pål Johansen på Enger i retten for «udførmelse på kirkeveien». Vitnet Jens Solberg fortalte at «noget før jul sistleden da han gikk fra Sylling kirke, så han at Pål slo Roald i hodet med neven og spente ham med foten bak på rompen, og hørte han at Roald ba for seg og sa til Pål: La bli meg; jeg vil intet anse deg». - Hans Andersen, f. ca. 1697, d. 1767, brukte denne plassen fra seinest 1765. Av barn nevnes Anders (husmann på Meren), Lars (husmann på Sjåstad), Ambjør (g. m. Christen Jonsen Holtsmark), Ingeborg (g. m. Paul Hvam). Ved skiftet etter Hans var bruttoformuen 40 dlr. og nettoformuen 19 dlr. Husa, som tilhørte boet, ble taksert for 14 dlr. Fra 1835 ble plassen brukt av Markus Olsen, f. ca. 1813, g. m. Elisabet Kaspersdtr., f. ca. 1813. Av barn nevnes Hans, Marie (g. m. Julius August Nilsen, Drammen). Markus brukte plassen ennå i 1875.

 

Åsen.

Jens Olsen, f. ca. 1704 på Tronstad, d. 1767, nevnes her fra 1750. Han var gift med Sibille Halvorsdtr., f. ca. 1700, d. 1774. Jens fikk skjøte på plassen for 50 dlr. i 1761 mot å høste et engstykke eller betale 4 dlr. årlig i 5 år. Når de døde, skulle plassen falle tilbake til gården. Ved skiftet etter Jens var bruttoformuen 46 dlr. og nettoformuen 21 dlr. Plassen ble så overlatt til Anders Nilsen, f. 1742, d. 1778, g. m. Turi Knutsdtr. Solberg-eie. Barn: Nils. Ved skiftet etter Anders var bruttoformuen 45 dlr. og nettoformuen 40 dlr. - I 1865 ble plassen brukt av bøkkeren Lars Olsen, f. ca. 1820, g. m. Anne Svendsdtr., f. ca. 1815. Lars brukte ikke jord. Det var vanlig plass her igjen i 1875, da plassen ble brukt av Johannes Larsen, f. ca. 1833, g. m. Maren Andersdtr. Av barn nevnes Lise, Julius, Hans, Lars, Hanna, Andreas. Johannes var visstnok den siste husmannen her.

 

Rinnen.

Lars Hansen brukte plassen i 1760. I 1865 ble den brukt av Mathias Pedersen, f. ca. 1790, g. m. Anne Danielsdtr., f. ca. 1787. Det lå da ikke jord til plassen. I 1875 var plassen overtatt av Syvert Olsen, f. ca. 1831 i Krødsherad, g. m. Karen Ottersdtr., f. ca. 1837. Av barn nevnes Ole, Bernt, Marte, Otter. Syvert var skomaker. Plassen ble i 1895 skyldsatt fra gården og overdratt til sønnen Bernt Syversen, f. ca. 1869, g. m. Gunhild Kristiansen.

 

Bråtan.

Simon Christoffersen, g. m. Kirsti Pedersdtr., brukte denne plassen fra seinest 1793. Barn: Christoffer, lise, Petronelle. Da det skulle foretas skifte etter Kirsti i 1796, viste det seg at boet var så lite at skiftet måtte innstilles. Simon giftet seg annen gang med Anne Olsdtr. Mørk. Av barn nevnes Ole. I 1801 ble denne plassen visstnok brukt av Peder Halvorsen, f. ca. 1775, g. m. Maren Hansdtr. Vefferstad-eie. Av barn nevnes Marte, Helle (g. m. Anders Christensen Tveten-eie), Halvor (g. m. Anne Jacobsdtr. Hørte-eie), Live (g. m. Hans Torsen Tandberg-eie i Modum). I 1838 ble plassen festet til Hågen Hansen, f. ca. 1803, d. 1863, g. m. Kirsti Hansdtr., mot en årlig avgift på 31/2 spd. Både mann og kone hadde arbeidsplikt i høyonna, men bare kona i skuronna. Daglønna i høyonna skulle være 12 skil. for mannen og 8 for kona. Hun skulle ha 12 skil. for å skjære et mål havre, 16 skil. for hveite og 4 ort for å spinne et bismerpund striegarn. Hågen som tydeligvis var skredder, skulle ha samme betaling som andre når han sydde klær for husbonden. Enka bodde her ennå i 1875, men hadde ikke jord lenger da. Hun drev som bakstekjerring og fikk noe understøttelse ved siden av. I 1900 var plassen festet til Ingebret Larsen, f. ca. 1846, g. m. Marie Nilsen f. ca. 1848. Ingebret kjøpte plassen i 1911.

 

Hagan.

Anders Ellingsen fikk kontrakt på et jordstykke her i 1856. I 1865 var plassen overtatt av Nils Hågensen, f. ca. 1821 på Sylling, g. m. Karen Olsdtr., f. ca. 1819. Barn: Helene, Ole, Bernt, Kristoffer. Nils bodde i 1900 på Bråtan og var da dagarbeider.

Gårdsregister

Innhold