TVEITEN

Gnr. 162

Gårdsregister

Innhold

Tveiten ligger i stort sett slett lende sør for Gravdal. Høyden over havet er 240 meter, og jordsmonnet består av myr- og morenejord. Motorveien Oslo-Drammen går over gården.

Gården grenser i nord mot Gravdal, i øst mot Heia og Sagvollen, i sør mot Kjenners skog, i vest mot Gjellebekk og i nordvest mot Grøstad.

Gårdsnavnet kommer av þveitin, bestemt form av gno. þveit, som betyr jordstykke, grasflekk i skog eller mellom berg og knauser, eller også rydning. Tveiten ble ryddet i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men i 1529 var den gjenryddet.

Engstykkene Haugløkka og Hesteenga, 2 ½ lp.,ble skilt ut 3115 1809. Gården ble delt i to bruk, bruk I og bruk II, i 1811. Bruk I var først på 8 ¹/₃ lp., men i 1820 gikk halvparten av dette inn i Gravdal. Resten av bruk I, 4¹/₆ lp., ble samtidig slått sammen med de 2 ½ lp. som var blitt skilt ut i 1809. «Kjensbakken», ½ lp., senere bnr. 3, ble solgt fra i 1836. Bruk I ble delt 13/9 1862, slik at bruk Ia, senere bnr. 1, fikk en skyld på 4 ort 18 skil., mens bruk Ib, senere bnr. 2, ble skyldsatt til 4 ort 19 skil. Tveitajordet, bnr. 15, ble skilt ut fra bnr. 2 med skyld 1,50 mark 6/5 1929. Bruk Il var på 4 ¹/₆ lp. Dette bruket fikk bnr. 4. Bnr. 5, 16 skil., ble skilt ut fra bnr. 4 30/10 1855. 7/10 1924 ble Veltopp, bnr. 14, 1,80 mark, skyldsatt fra bnr. 4. Solvang, bnr. 22, ble skilt ut fra bnr. 14 1/7 1940, og fikk en skyld på 1,72 mark. Det er i de senere år blitt utskilt en del tomter på gården. Det var 5 bruksnr. på Tveiten i 1886, 6 i 1904 og 43 i 1976.

Rettighetene til å bryte ut marmor på gården ble solgt i 1751.

Areal og husdyrhold idag. Tveiten, gnr. 162, bnr. 1 og 11: 45 mål dyrket mark. 1 hest, 10 ungdyr og 30 griser. Solvang, gnr. 162, bnr. 22: 40 mål dyrket mark - bær, grønnsaker og korn.

Folketall.

	Bondefolk	Tjen.folk	Arb.folk	Fat.folk
1801	8
1865	21	1	1	1

 

 

Matrikkelgården Tveiten. Gnr. 162.

Tveiten var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på ca. 12 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 15 1p. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 5 sauer, og i 1657 av 2 hester, 7 kuer, 4 kviger og 8 sauer. 1661: Skog til brenne og gjerdefang. Tiende 1666 av 16 ¼ tn. havre og 5 tn. blandkorn, og 1690 av 7 ½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 154. Steinur-jord. Skog til gjerdefang og brensel. Skylda ble foreslått redusert med 4 lp. 1739: Skogen begynner ved Grobruelva («Graa Elbe») og blir på Bragernesveien delt av to små daler på venstre og høyre hånd helt til den store eika. Den består av få graner og bjørker. 1803: Skog til husfornødenhet. 1 husmannsplass. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 167, ny skyld 3 daler 3 ort 16 skil. 1865: 207 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark, derav 57 mål med dårlig jord på bnr. 1, 45 mål med dårlig jord på bnr. 2, 13 mål med måtelig jord på bnr. 3, 72 mål med tålelig jord på bnr. 4 og 20 mål med dårlig jord på bnr. 5. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 2 og 4, men den er utilstrekkelig på bnr. 2 og bnr. 4. Lett atkomst, tålelige driftsvilkår (unntatt bnr. 5 som har lette driftsvilkår) og gården er måtelig dyrket (unntatt bnr. 5 som er godt dyrket).

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	2	5		3	6	5	20
1723	1		5		3	5 ¼	16 ¼
1803	2		6		6	7	35
1820	2		7		5	6 ½	22
1865	1		7		3	8 ½	50 ½

Høyavling 1723 - 10 lass, 1865 - 105 skpd.

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1		4	3
Bnr. 2, 3 og 4	3	5	14	1
Bnr. 5		3

 

	Hveite	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¼	¾	2 ½	¼	8
Bnr. 2, 3 og 4		2	6	½	8
Bnr. 5		¼	½		3

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 1 ½ øyresbol. Parten er ikke nevnt senere.

Ca. 1400 eide Tranby kirke 1 øyresbol. Denne parten skyldte 4 skilling i 1617, men nevnes ikke senere.

Størsteparten av gården, 10 lp., var krongods i 1529. Mads skriver hadde godset i fri forlening da. Senere var det lagstolsgods. Skylda var i 1647 15 lp., som i 1649 ble makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested. Gården kom under kronen i 1651, og ble i 1658 pantsatt til handelshuset Marselis. En gang før 1723 tilegnet Markus Bjørnsen Tranby seg gården. Sønnen Ole Markusen fikk skjøte for 232 dlr. av sine medarvinger i 1729. Han tok da pantelån på 120 dlr. I 1736 ble det utstedt auksjonsskjøte for 318 dlr. til kaptein Christoffer Jonsen, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

I) Tore nevnes som bruker mellom 1612 og 1614. Så overtok trolig II) Ole, br. senest 1617-1640. Fra begynnelsen av 1630-åra drev han visstnok gården sammen med III) Syver, nevnt til 1648. Senest i 1653 ble bygsla overlatt til IV) Henrik Christoffersen, f. ca. 1615, d. 1674. Så overtok V) Bent, nevnt til 1697. Han hadde visstnok en datter som het Jøran. I 1697 og 1698 nevnes VI) Anders. Barn: Amund. I 1699 ble det utstedt bygselseddel på halvparten av gården til VIla) Jon Rolfsen. Den andre halvdelen ble senere samme året bygslet til VIIb) Anders Knutsen. Siden nevnes bare Jon som bruker, så han overtok sikkert hele gården. Omkring 1709 ble han avløst av VIII) Ole Pedersen, f. ca. 1650, d. 1720, g.m. Siri Pedersdtr., d. 1722. Så overtok IX) Jon Halvorsen, f. ca. 1661, d. 1743. I 1735 døde eieren Ole Markusen Tranby, og året etter ble det utstedt auksjonsskjøte for 318 dlr. til X) kaptein Christoffer Jonsen, d. 1756, g.m. Judith Toresdtr., f. ca. 1720, d. 1778. Barn: Jon, Tore, Jøran (g.m. Anders Jakobsen, Bragernes). Han utstedte straks en pantobigasjon på 200 dlr. I 1751 solgte han retten til å bryte ut stein på gården for 100 dlr. til Jacob Fortlin. Det var dog ikke lov å ta stein nærmere enn 18 alen fra husene. Christoffer måtte i 1753 (1751?) kjøpe odels- og åsetesretten for 200 dlr. av Markus Hansen Tranby. Ved skiftet i 1756 var bruttoformuen 499 dlr. og nettoformuen 274 dlr. Gården ble taksert til 300 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 12 storfe, 11 sauer med lam og 4 unggriser. Blant løsøret kan nevnes en gammel kjerre til 2 dlr. og en del hjul av en gammel vogn. Enka giftet seg i 1757 med XI) Even Nilsen Buttedal (se Østre Grøstad). I 1772 kjøpte han det senere bnr. 5 på Østre Grøstad. Året etter ble han utlagt 2 lp. i Tveiten ved skiftet etter stesønnen Jon. Even solgte i 1777 alt han eide i gården, 12 lp., for 240 dlr. og livøre til stesønnen XII) Tore Christoffersen, f. 1748, d. 1816, g.m. Petronelle Iversdtr., f. ca. 1754, d. 1822. Barn: Jørgine (g.m. Bent Hansen Kjenner), Christoffer, Iver, Mari, Even, Ingeborg, Johanne. Mor til det første barnet kalles Anne Johansdtr. Stefaren og moren forbeholdt seg livsopphold av engstykket Nordjordet. Tore lånte straks 200 dlr., og Økte lånet med 47 dlr. i 1779. Han fikk skjøte på sin søsters arvepart, 1 lp., for 20 dlr. i 1785. I 1795 steg pantegjelda til 300 dlr., og fire år senere kom den opp i 500 dlr. I 1802 innfridde han den gamle pantegjelda med et lån på 800 dlr. De to innhegnede engstykkene Haugløkka og Hesteenga, tils. 2 ½ lp., ble solgt fra for 600 dlr. i 1809. Allikevel måtte Tore låne 800 dlr. samme året for å kvitte seg med gammel gjeld. I 1811 ble gården delt mellom to sønner.

 

Bruk I,

8 ¹/₃ lp., ble i 1811 kjøpt for 1050 dlr. av 1) Christoffer Toresen, f. 1781. Han lånte straks 1266 dlr. 1 1818 gav han foreldrene føderåd. Christoffer måtte imidlertid gå fra gården alt året etter, da det ble utstedt auksjonsskjøte for 1300 spd. til 2) Peder Toresen Gravdal (se der). I 1820 solgte han 4 ¹/₆ lp., pluss en part i Onstad, for 500 spd. til sin far 3) Tore Pedersen Gravdal (se der), som fra før eide en part på 2 ½ lp. i Tveiten (kjøpt i 1809). Tore og Peder Gravdal tok pantelån på 1800 spd. i 1822. Enka etter Tore giftet seg i 1833 med 4) Anders Christoffersen Ila. Han solgte i 1836 fra «Kjensbakken», 12 lp., senere bnr. 3, for 100 spd. Anders lånte 250 spd. i 1838 og 500 spd. i 1855. I 1862 ble bruket delt i to jevnstore deler.

 

Bruk Ia, bnr. 1,

ble i 1862 overtatt av 1) Iver Iversen Heia, f. 1832, d. 1899 på Kjenner, g.m. Randi Marie Toresdtr. Tveiten, f. 1821 på Gravdal. Barn: Thorvald (til bnr. 3 på Kjenner), Ingeborg (sinnsyk). Han kjøpte Gjellebekk, bnr. 8 på Tranby, i 1874. Samme året ble bnr. 1 på Tveiten overdradd til 2) Ellef Thoresen Tveten, f. 1851, d. 1939, g.m. Karen Marie Andreasdtr. Hallingstad, f. 1847 på Nordal, d. 1886. Barn: Thore (til Rype), Anne Dorthea, Hilda, Andrea (til Amerika), Maren Johanne (g.m. enkem. Johan Hansen Langeland, Grøstad). I 1908 utstedte han skjøte til 3) Olaf Olsen, f. ca. 1879 i Skoger, g.m. Gustava Ingeline Andersdtr. Stubberud, Skoger, f. ca. 1888. Barn: Margit. Han overdro i 1910 til 4) Edvind M. Sundby, som i 1912 solgte til 5) Engebret G. Stabæk fra Ulven (se Opsal). I 1919 utstedte han skjøte til 6) Einar Rype, f. 1890, d. 1971, g.m. I Hjørdis Hesleberg, Asker (død); barn: Eivin, Marthinius; g.m. II Ingrid Hesleberg, Asker, f. 1902; barn: Randi, Knut, Solveig, Thordis, Ruth, Inger, Hjørdis, Peder, Kari, Einar. Han drev butikk ved siden av gårdsbruket. Gården forpaktes nå av sønnen Knut Rype.

 

Bruk Ib, bnr. 2,

ble i 1862 overtatt av 1) Thore Ellefsen Østre Grøstad, f. 1816 på Myre i Røyken, d. 1896, g.m. Maren Johanne Toresdtr. Tveiten, f. 1822, d. 1897. Barn: Trine Mathea (g.m. Truls Andreassen Hallingstad), Ellen, Ellef (til bnr. 1), Karen Julie (g.m. Martin Jensen Gravdal), Anders, Martin (til Eiksetra), Jørgen (til Amerika), Birgitte Amalie, Inga Pauline (til Amerika). Han hadde kjøpt bnr. 4 i 1856. Fra senest 1865 brukte han også bnr. 3. I 1921 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 2 og 3 til 2) Bernt Buttedahl. Han solgte i 1929 Tveitajordet, bnr. 15, til Johannes og Olaf Grøstad. Resten ble i 1939 overdradd til 3) Olaf Sørum (se Østre Sørum), som senere samme året solgte til 4) Einar Fredriksen. Eiendommen er nå helt oppstykket og drives ikke som gårdsbruk lenger.

 

Tangen, bruk II,

4 ¹/₆ lp., ble i 1811 solgt for 500 dlr. til 1) Iver Toresen, f. 1786. Han lånte straks 633 dlr. I 1815 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2000 riksbankdaler navneverdi til 2) Rikvold Olsen, g.m. Tolline Jørgensdtr. Barn: Anne Karine (g.m. Christoffer Olsen Krillås, Asker, senere til Kjenner), Ole, Maren Helene. I 1831 lånte han 100 spd., og i 1841 nevnes et 1.-prior. pantelån på 300 spd. Rikvold overdro i 1845 for 300 spd. til sønnen 3) Ole Rikvoldsen, f. 1819 på Jøssong i Asker, g.m. Grete Andersdtr. Sagvollen, f. 1820 på Opsalhaugen. Barn: Ingeborg Kirstine, Tolline (g.m. Gulbrand Larsen, Drammen), Rikvold, Maren Helene (g.m. Hans Jensen, Kristiania), Anders. Han utstedte i 1848 en pantobligasjon på 150 spd. Ole flyttet senere til Kjenner. Sin del av Tveiten solgte han i 1855 for 600 spd. til 4) Aron Pedersen, som året etter solgte videre for 800 spd. til 5) Thore Ellefsen (se ovenfor, bnr. 2). I 1863 pantsatte han bnr. 4 for 420 spd. Bruket ble i 1895 utlagt til sønnen Ellef Thoresen Tveten, som straks solgte til 6) Anton Olsen, f. ca. 1862 i Lier. Han kjøpte i 1897 til bnr. 5 (skilt ut fra bnr. 4 i 1855). I 1913 utstedte han skjøte på bnr. 4 og 5 -til 7) Anders Olsen Tveten, som i 1915 solgte til 8) Ole Windelstad. Han solgte i 1918 til 9) Peder H. Nordal. I 1923 overdro han til 10) Johs. A. Stenersby. Året etter overtok 11) Johan Runsbech, som i 1926 solgte til 12) Reidar Wisløff Tønnessen, f. 1905, g.m. Ida Bjerkaker, Refsnes, Stjørna. Barn: Ulf, Tom. 1 1948 ble det utstedt skjøte til 13) Hans Knutzon og Sverre Johannes Pettersen. Nå ble det satt i gang metallsmelteri her - A/S Råstoff. Gårdsbruket er nedlagt.

 

Solvang, bnr. 22,

1,72 mark, ble i 1940 skilt ut fra Veltopp, bnr. 14, og solgt til 1) Sverre Finsrud, f. 1910, g.m. Torbjørg Heien, f. 1913. Barn: Anne Karin (g.m. Julius Klemetsdal), Tor Sigurd, Inger Johanne.

Gårdsregister

Innhold