Eiere.
I 1337/38 kjøpte Nonneseter kloster en part i gården. Det eide i 1455 8
øyresbol. Denne parten kan imidlertid ikke følges.
I 1612 står Mikkel Nilsen på Huseby oppført som eier av 25 lp. Sønnen
Åke Viker arvet denne parten, og han pantsatte den i 1650 for 100 dlr. til
sin bror Jens Mikkelsen, sogneprest i Modum. I 1661 overdro herr Jens pantet
til Nils Gundersen på Bragernes. To år før hadde Åke Viker pantsatt
Viker til den samme Nils Gundersen (se Viker). Så innløste Åke Store
Reistad, men utstedte i 1673 pantebrev for 559 dlr. til svigersønnen Reier
Olsen Bergan i Sigdal. Da Reier døde, giftet enka, Marte Åkesdtr., seg med
Peder Ambrosiussen, som omkring 1693 tok i hvert fall en del av gården i
bruk.
Ca. 1400 tilhørte en part på 2 spann Velo prebende (etter gården Velo
i Jevnaker). Det er trolig denne parten som i 1647 tilhørte Jens Bjelke og
som da var på ½ bismerpund humle. I 1648 gikk den over til stattholderen
Hannibal Sehested, og kom i 1651 under kronen, og ble i 1658 overlatt til
handelshuset Marselis. I 1705 utstedte friherre Chr. Gyldencrone skjøte til
bondeleasmann Amund Eriksen Gilhus. Parten ble trolig innfridd av eieren av
bygselparten før 1760.
Brukere.
Fingard nevnes i 1467. Ia) Kjell, br. senest 1593-1645. Han nevnes som
skyss-skaffer. Ib) Bottel nevnes i 1636. Så ble bygsla overlatt til II)
Nils Bjørnsen, f. ca. 1615, d. 1674. Av barn nevnes Kjell og Mikkel. Så
overtok III) Torkel Kjellsen Myre (se Myre). Omkring 1693 ble gården tatt i
bruk av IV a) Peder Ambrosiussen Viker (se Viker og eiere). Han inngikk i
1693 en kontrakt med sin stesønn, IV b) Ole Reiersen, om at de skulle bruke
hver sin del av gården. I 1706 ble gården bygslet bort til V) Ellef Olsen
Haskoll, f. ca. 1655, d. 1723, g.m. Bente Svensdtr. Kulberg. Han fikk av
Peder Ambrosiussen rett til å bruke den i 12 år på visse betingelser. I
1718 ble denne kontrakten fornyet for 6 år. Fra 1724 ble gården brukt til
halvnings av Marte Vikers svigersønn VI a) Gregers Rasmussen Hegg (se der).
Ved skiftet etter Marte Åkesdtr. i 1728/29 opplyses det at 25 lp. i
gården, sammen med dragonhesten, i 1727 var blitt taksert til 800 dlr. I
1729 ble det ustedt to skjøter, hvet på 12 ½ lp. for 425 dlr. Ovennevnte
Gregers Rasmussen kjøpte den ene halvparten, mens den andre gikk til Marte
Vikers sønn VI b) Jens Reiersen Sandåker (se der). Så ble gården
overtatt av Jens Reiersens sønn VII) Reier Jensen Sandåker (se der og
Viker). Det er uklart hvorvidt, eller hvor lenge, Reier brukte gården for
egen regning. Den ble trolig fra senest 1734 brukt av VIII) Simen Olsen, g.
m. Margrete Jensdtr. Barn: Christoffer, Ingeborg, Tore, Man, Ole, Eli, Ole
d. y., Marte. I det nevnte året hører vi at Simens kullmile brente
fullstendig opp på grunn av sterk storm. Hans "timelige velferd"
bestod i denne mila, og han fikk tingsvitne om at han derved var "geråden
udi største armod og fattigdom". I nødsåra 1742-43 lånte han korn
for 2¾ dlr., og betegnes da som fattig. Ved skiftet etter Simen i 1750
viste det seg at boet var fallitt. Bruttoformuen var på 142 dlr., mens
gjelda beløp seg til 271 dlr. Det nevnes ved samme anledning at den årlige
leieavgift for gården var på 30 dlr. Det opplyses også at Simen Olsen
hadde "hugget til en kullmile her i gårdens skog og til sammen kjørt
300 lass ved som hun (enka) påstod for hugst og kjørsel henne eller dette
bo i billigste måte noe tillagt". Og hun fikk "tillagt" 4
skilling pr. lass ved, pluss 4 dlr. for "samme miles reisning og
boring". På samme tid var det takst her i forbindelse med skiftet
etter eieren Reier Jensen Sandåker. Da nevnes følgende hus på gården:
Stue med kammer og kove, bryggerhus, kornbu med loft og tett ved et lite
kammer med skorstein, videre stall med høytrev over, fjøs med trev, låve
med 2 lader og skiku og endelig 4 utenglader. Alle husene var meget
dårlige. I skogen var det en kullmile med 30 lester kull som var brent ned
før, og som ble taksert til 12 dlr. Dessuten var det reist en mile som var
"både jordet og bordet, men ikke brent, og efter foregivende skal
være 300 lass ved innreist". Gården ble nå overtatt av sønnen IX)
Jens Reiersen, f. ca. 1730. Ved skiftet etter faren i 1751 arvet han en part
på knapt 9 lp., og i 1760 kjøpte han en like stor part for 300 dlr. av
broren Nikolai. Det er usikkert om Jens i det hele tatt bodde på Reistad. I
1768 nevnes han ihvertfall som innbygger av Bragernes. Han tok 1763
pantelån på 500 dlr., og to år senere lånte han 500 dlr. til, av Otter
Justad. I 1768 forstrekte den samme Otter ham med ytterligere 1250 dlr., og
dermed kunne han innfri lånet fra 1763. Jens greide imidlertid ikke sine
forpliktelser, slik at det ble tatt utlegg i gården i 1774. I 1777 ble det
utstedt aksjonsskjøte for 1800 dlr. til Otter Justads sønner Paul Ottersen
Egge og Jørgen Ottersen Justad. De bygslet bort gården til X) Ole
Mikkelsen Støvern, Sigdal (?). Samme året ble han stevnet for retten av
bøndene på Stokke og Brastad for "utilbørlig overfall på deres kveg
og gjeterpike Johanne Johnsdtr". Forseelsen skulle ha skjedd i
setermarka. Saken ble henvist til åstedet, men vi kjenner ikke til hvordan
det gikk videre. Jørgen Ottersen kjøpte i 1779 7 6/17
lp. i gården for 250 dlr. av arvingene etter Bendiks Reiersen. (Jens
Reiersens bror som døde i Batavia i øst-India). Senere samme året solgte
Paul Ottersen sin part i gården til Jørgen for 925 dlr. Sistnevnte tok
pantelån på 401 dlr. I 1781 utstedte han to skjøter, hver for 1050 dlr.
Den ene halvparten av gården gikk til XI a) Amund Amundsen Kolbjørnrud fra
Hole. Det opplyses at Amund var gammel da han flyttet til Lier. Han bestemte
at hans yngste sønn Tosten, som skulle hjelpe faren på gården, siden
skulle overta gården udelt, enten ved skjøte eller skifte. Amund betalte
530 dlr. kontant for halvparten av Store Reistad. Resten av kjøpesummen ble
stående i eiendommen mot pant. Den andre halvparten av Reistad kjøpte XI
b) Hans Hansen Østre Haugerud (se der). Han tok pantelån på 550 dlr. hos
selgeren. I 1785 gikk handelen om igjen, og da var kjøpesummen 970 dlr.
Året før hadde Amund Amundsen utstedt skjøte for 898 dlr. på halvparten
av gården til XIIa) Åke Larsen Hegg (se Sandåker). Han var sønnesønn av
ovennevnte Reier Jensen Sandåker. Åke betalte 302 dlr. kontant ved
handelen, resten ble stående i gården mot pant. Året etter innfridde han
gjelda et lån på 350 dlr. I 1788 fikk han skjøte på resten av gården
for 899 dlr. av Jørgen Ottersen Justad. Reistad ble før 1787 tatt i bruk
av XII b) Nils Danielsen fra Hole (se Nedre Brastad). For åra 1792 og 1793
ble bygsla overlatt til XII c) Christen Arnesen, f. ca. 1742, d. 1806, g.m.
Ingeborg Håkensdtr., f. ca. 1732. Av barn nevnes Hans, Håken Og en datter
som vi ikke kjenner navnet på. I 1801 nevnes han som husmann, og gården
ble på den tida trolig brukt som underbruk under Sandåker av Åke Larsen.
I 1804 utstedte han bygselbrev til sønnen XIII) Lars Åkesen, £ 1786, d.
1850 i Drammen, g.m. Petronelle Olsdtr. Gjellebekk (Tranby), f. 1789. Barn:
Dorthea Birgitte, Åke, Andreas, Kirsten Olava, Peter Christian, Ingeborg
Catarine, Lars, Jensine Johanne (g.m. I Gulbrand, g.m. II Torstein Nilsen
Brastad). Han eide en part i gården verd 473 dlr., som han hadde arvet
etter sin mor. Store Reistad ble i 1805 taksert til 4000 dlr., derav
utgjorde jordveien 2500 dlr. Det er tvilsomt om Lars, tross bygselseddelen,
tok gården i bruk før 1815. I 1813 klaget kjøpmann Lars Christensen på
Lille Reistad over Åke Sandåkers hogst i Reistads skog. Den sistnevnte
måtte erstatte hogsten etter takst, og videre forpliktet han seg til å
innestå for at de som bodde på plassen Bråtan under Store Reistad, eller
de som kom til å bo der i framtida, ikke forurettet Christensen "enten
ved å hugge i hans eiende skog, bortta hans ved eller gjerdefang, eller
slippe kreatur inne på hans jordvei, da om sådant skulle beviseligen for
ettertiden skje, beboerne av bemelte plass Bråtan uoppholdelig skulle
utjages derfra og ikke tillates igjen den at innflytte". På dette
grunnlag lovte Åke at han straks skulle si ut de daværende beboere på
plassen Bråtan til neste faredag. Da det var skifte etter Åke i 1823, ble
sønnen Lars eier av hele gården. I 1820-åra fikk han imidlertid store
økonomiske vanskeligheter, og i 1830 ble gården solgt ved tvangsauksjon
for 4210 spd. til XIV) fogden Gerhard Hofgaard, f. 1786, d. 1865, g.m. Inger
Jørgine v. Cappelen, f. 1790 i Skien, d. 1871. Barn: Gustav Severin. Han
tok i 1831 pantelån på 2500 spd. I 1837 krevde han takst, og da fantes det
en stor to-etasjes hvitmalt hovedbygning, 31 ½ x 17 alen, med forstuegang
og 5 rom i hver etasje, foruten kjøkken i første etasje. Den østre
side-bygningen var 51 alen lang og inneholdt drengestue, melkebu, matbu,
vedskur, bryggerhus osv. Den venstre sidebygningen av 82 alen lang, og
bestod av stall, fjøs, låve og lader. Videre var det et nytt grisehus og
ei ny stolpebu. Fra en springvannspost på gården ble det ledet vann både
til fjøset og bryggerhuset. Teglovnen var 14 ½ alen lang og like bred, og
den hadde 12 jerndører. Utenom ovnshuset var det 2 steintørkehus og 2
steinmagasin. I 1848 utstedte Hofgaard skjøte for 9000 spd. til XV)
fogden Haagen Arnesen, g.m. Ellen Arnesen Bjerch, f. ca. 1802, d. 1850. Han
tok 2.-prior. pantelån på 5250 spd. I 1852 solgte han for 9000 spd. til
XVI) Hans Andreas Tandberg, f. ca. 1816 i Norderhov, g.m. Olava Mathilde, f.
ca. 1826 i Ådal. Barn: Emilie Odivida, Ida Mathea, Bernhard, Hilda, Harald,
Einar, Hilda Marie. Han tok straks pantelån på 4060 spd. I 1859 opptok han
et lån på 4300 spd. Tandberg bygde endel nye hus mens han bodde her. Han
satte opp et vognskjul, og dessuten en utenglade nede på jordet. På
Reistadholmen ble det bygd et tømret hus, en tømret ladebygning og et
tømret sommerfjøs med 14 båser. Alle disse husene sto ferdig i 1868.
Innen 1874 var den gamle låve og ladebygning med stall og grunnmurt fjøs
revet og erstattet med låve og ladebygning av bindingsverk med murt fjøs
og stall. I 1875 ble det utstedt skjøte til XVII) trelasthandler og
skipsreder Anthoni Capjon, f. 1839, g.m. II Ingeborg Olsdtr. Solberg, É
1844. Barn fra første ekteskap: Ingeborg Marie (se nedenfor) og Søren.
Capjon rev ned nesten alle de husene som ikke var bygd i Tandbergs tid, og
bygde nye. I 1877 hadde han den nye hovedbygningen med fløy-bygning ferdig.
Den ble da taksert til 47.760 kroner. Det er denne bygningen som står
ennå. Capjon anla vinterhage og plantet mange av de sjeldne trærne som
står i hagen her. I 1880 ble det utstedt skjøte til XVIII) Michael Markus
Hansen, som i 1884 solgte til den forrige eierens datter, XIX) Ingeborg
Marie Capjon, g. m. Vilhelm Børre Rosenkilde fra Kristiania. I 1888
utstedte hun skjøte til faren, Anthoni Capjon, som i 1915 solgte til XX)
Peder J. Koldingsnes. Hovedbygningen og hagen fulgte ikke med i handelen,
men ble samtidig solgt til Olav M. Skard, som drev hagebruksskole her.
Koldingnes avhendet i 1917 bnr. 1 til XXI) direktør Gustav Svensen, f. 1866
i Härnösand i Sverige, d. 1931, g. m. Auguste Stor-Johan, f. 1873 i
Bergen, d. 1961. Barn: Gustav Adolf, Johan Wilhelm, Carl August, Anna
Christine Auguste. I 1921 kjøpte han også hovedbygningen og hagen (bnr. 5)
av Olav M. Skard. I 1931 overtok sønnen XXII) Carl August Svensen, f. 1908,
d. 1964, g.m. Emma Stene, f. 1906 på Byneset. Barn: Beate Auguste, Harald.
Han begynte med sagbruk på Reistad (se ovenfor). Bnr. 5 ble straks solgt
videre til Thaline Kittelsen som drev hotell her inntil hovedbygningen og
hagen ble kjøpt av Høyre i 1953. Høyreskolen har siden hatt sitt
tilholdssted her. Bnr. 1 ble i 1970 overtatt av C. A. Svensens sønn XXIII)
Harald Svensen, f. 1930, g.m. Leni Thomassen fra Valdres, f. 1944. Barn:
Cari August, Christian Gerhard.
Reistadholmen, bnr. 2.
I 1899 utstedte Anthoni Capjon skjøte til 1) Lars Aagesen Holmen, f.
1857 på Stokke, g.m. Othilie Eriksdtr., f. 1861 på Eik i Hurum, d.
1919. Barn: Aage, Elise, Emil, Marie. I 1931 fikk sønnen, 2) Aage Larsen
Holmen, f. 1892, auksjonsskjøte på bruket. I 1972 ble det solgt til Bjarne
Sørum, som bruker eiendommen under Kogstad (se Viker).
Husmenn
Reistadenga
Jørgen Jonassen nevnes i 1760. Det var sannsynligvis her også Hans
Christensen bodde. Han nevnes første gang i 1793, og kalles da teglbrenner.
Hans var g.m. I Inger Marie Jakobsdtr., f. ca. 1767, d. 1798; barn: Ingeborg
Kristine, Hans Jakob; g.m. II Marte Olsdtr.; barn: Inger Mana. Ved skiftet
etter Inger Marie Jakobsdtr. i 1798 var bruttoformuen 135 dlr. og
nettoformuen 127 dlr. Boet hadde utestående fordringer på omkring 89 dlr.,
og løsøret ble taksert til vel 46 dlr. Da det ble holdt skifte etter Hans
Christensen knapt to år senere, var stillingen en annen. Boet var da
fallitt. Bruttoformuen utgjorde 67 dlr., mens gjelda var på 79 dlr.
Han ble trolig etterfulgt av Christoffer Torstensen, f. ca. 1726 (?), d.
1801, g. m. Randi Christensdtr., f. ca. 1739. Barn: Birte.
Bråtebakken.
Første gang i 1848 nevnes Nils Christensen Haugerud, f. 1824 i Fluberg,
g. m. Maren Larsdtr. Sørum, f. 1824 i Sylling, d. 1896. Barn: Christian,
Lars (til Hennum), Bernt, Gustav, Else, Martin.
Lyfjell.
Første gang i 1852 nevnes Christen Andersen, f. 1825 i Aker, g. m. Man
Toresdtr., f. 1825, d. 1897. Barn: Anders (til Grøstad), Tore, Bernt, Carl,
Martin, Ole, Gustav. I 1900 var plassen bebodd av sønnen Gustav
Christensen, f. 1868, g. m. Karoline Larsen, f. 1868 i Trøgstad. Barn:
Hulda Margrethe, Gunvor, Sigurd.
Reistadvollen.
I 1834 ble utstedt en husmannskontrakt til skomaker Endre Olsen Brastad,
f. ca. 1803, d. 1869, g.m. Karen Olene Olsdtr., f. ca. 1807. Navnet på
plassen nevnes imidlertid ikke, men det var trolig Reistadvollen.
Gårdsregister
Innhold
