Eiere.

Brukeren Halvor eidde i 1615 15 lp. og rådde sjøl for bygsla. I 1624 hadde Christen Laugesen slått under seg både dette og litt til, nemlig i alt 16 ½ lp. Han foreslo i 1626 å makeskifte denne skylda, sin del av Nord-Eik og Stein til kronen mot gods på Hedemarken, men planen ble ikke realisert. I 1648 satt han med hele skylda, som det året ble overtatt av Sehested. Så gikk gården som det øvrige Sehested-godset i Lier tilbake til kronen i 1651 og ble overlatt til Marselius 1658. Baron Jens Juel utstedte i 1689 skjøte til futen Johan von Cappelen, som i 1692 utstedte skjøte til brukeren, lensmann Morten Larsen.

 

Brukere.

Taral nevnes 1514. Halvor nevnes 1528. I) Halvor br. seinest 1593- 1623, eidde 15 lp. i gården i 1615 og rådde sjøl for bygsla. II) Knut nevnes 1624. III) Per, nevnes her fra 1625, men måtte visstnok i 1632 gi fra seg bygsla til fordel for IV) kapellanen, herr Jens. Fra 1649 ble gården bygslet av V) herr Nils Rasmussen fra Lelnvik i Jylland, f. 1621, d. 1683, som var kapellan i Lier til han flyttet til Flesberg i 1669. Herr Nils holdt fra 1666 tilbake tredjeparten av landskylda, som han mente var avsatt, men han måtte trolig ut med den da futen truet med å sette godset hans under arrest. Han opplot bygsla for en bondegutt som også fikk bygselbrev. Men den nye kapellanen, VI) herr Jakob Mikkelsen Snog, gjorde høsten 1669 krav på gården. Han sendte supplik til stattholderen om saken, og fikk til svar at han ikke hadde noe krav på gården, men om han i minnelighet kunne avfinne seg med bonden der, ville det bli godtatt. På den måten fikk han da bygslet gården. Da kapellanen døde 1687, ble gården bygslet til VII) bygdelensmannen Morten Larsen fra Auvi, d. 1698, g. m. Berte Eriksdtr., d. 1718. Barn: Lars, Marte (g. m. Kristen Larsen Haugerud), Maren (g. m. Ola Andersen Viulstad, seinere Austad), Anne (g. m. Sven Jonsen Klemmesdal), Maren (g. m. Lars Jonsen Klemmesdal), Karen (til Stokke). Morten fikk skjøte på gården 3/12 1692. Ved skiftet etter ham 1708 var bruttoformuen 598 dlr. og nettoformuen 352 dlr. Gårdtaksten ble 350 dlr. Buskapen besto av 3 hester, 18 storfe, 14 sauer, 4 griser og 3 gjess. Av husrom nevnes dagligstue, høgstue og loft. Et sølvbeger av vekt 10 lodd 2 ½ kvintin hadde innskriften M. L. S. - B. E. D., og en sølvskål av vekt 13 lodd 1 kvintin hadde innskriften P. H. S. - A. S. D. Et pantelån på 140 dlr. var tatt opp 1708. Boet hadde 30 dlr. til gode for bjelker. Gården ble overtatt av sønnen VIII) lensmann Lars Mortensen, f. 1681, d. 1754, g. m. Ellen Persdtr. Vestre Meren, d. 1752. Barn: Anders, Nils (til Åby), Bernt, Ansten, Ragne (g. m. Anders Hansen på Gundesrud i Skoger), Ambjørg (g. m. Søren Jonsen Rød), Maren (g. m. Lars Jonsen Linum i Jarlsberg). Lars betalte i 1744 formuesskatt av 100 dlr. og koppskatt på 4 dlr. Han skiftet i 1752 mellom barna, og overdro gården for 800 dlr. til sønnen IX) underlensmann Anders Larsen, g. m. Kirstine Henriksdtr., f. ca. 1728, d. 1777. Barn: Hans Henrik, Lars, Vilhelm, Per, Kristiana. Anders Gad på Bragnes stevnet i 1770 Lars for å ha levert for korte bjelker. Ola Linnes, som hadde annammet bjelkene ved elva på Grøttet, mente at lengden var den vanlige. Det ble knapt levert en bjelke av 100 som målte 18 fot uten øyet, mente han; de fleste hogg bjelkene på 17 fot og to tommer. Gad hadde avvist bjelkene, og Jens Krom på Tangen kjøpte dem for 6 ¼ dlr. pr. tlt. Anders måtte yte en erstatning på 20 dlr. for ikke å ha oppfylt kontrakten. I 1773 krevde Anders takst her. Det var to 4-laftede stuebygninger med overværelse og en 6-laftet bygning med bryggerhus og matbu og med kammer og matbu i 2. etasje. Det er trolig denne bygningen som brukes som bryggerhus ennå. I en annen 6-laftet bygning var det rullebod med sal og redskapskammer. Videre fantes det stall til 5 hester, med lade ved siden av, låve og to lader, to fjøs til 22 krøtter, og to svinehus. Husdyrholdet var gjerne 4 hester og 16-18 storfe og utsæden 16-20 tønner. I skogen som var i god stand, kunne det hogges 20 tlt. bjelker årlig og ellers det som trengtes på gården. Taksten ble 2400 dlr. Anders pantsatte i 1770 Eik for 900 dlr., og samtidig pantsatte han 7 ½ lp. i Stein, som han hadde kjøpt i 1754, for 290 dlr. I 1775 solgte han halve gården for 1050 dlr. til sønnen X) korporal Hans Henrik Andersen, som tok pantelån på 1000 dlr. I 1777 ble det utstedt auksjonsskjøte på resten for 901 dlr. til lensmann Johannes Schultz, som straks solgte med 80 dlr. fortjeneste til XI) Herman Holter. Han kjøpte også Hans Henriks part for 1270 dlr. Holter solgte i 1781 sammen gned Ola Olsen på Nord-Eik fra Damvannet for 100 dlr. til madame Hierm på Linnes. Året etter solgte han gården med tre husmannsplasser for 2200 dlr. til XII) Herbrand Kittelsen Vangestad fra Flesberg, g. m. Gjertrud Torgersdtr. Sønåsen. Barn: Kittil, Gullik, Amund, Margit, Herbrand. Han tok pantelån på 1100 dlr. i 1782 og ytterligere 150 dlr. i 1785. Herbrand var en kraftkar som det går sagn om i heimbygda (se Flesberg II s. 218). Han solgte i 1794 for 3300 dlr. til XIII) Hans Nilsen Berskog, f. 1748, d. 1832, g. m. Eli Andersdtr., f. ca. 1752, d. 1835. Barn: Anne (g. m. Didrik Kristoffersen , Landfall), Nils, Anders, Margrete (g. m. Rasmus Jakobsen Eriksrud), Lars. Odelshevdstida var på denne tid bare 10 år, og da Herbrands sønner tok til å slå mynt på sin odelsrett, fikk Hans svi. I 1803 måtte han betale 1300 dlr. til Kittil for odelsskjøte. Året etter måtte han utstede skjøte for 4999 dlr. til Gullik, som straks solgte for 13999 dlr. (derav 3999 dlr. for gården og 10000 dlr. for skogen) til kjøpmann Gasper von Cappelen; sannsynligvis var det han som sto bakom dette odelssøksmålet og finansierte det. Men Cappelen begjærte ikke sin nestes eiendom i sin helhet; han nøydde seg med seterskogen, og utstedte straks skjøte til Hans på gården og hjemskogen for 3999 dlr. Hans beholdt havneretten i seterskogen og rett til å oppføre seterbu og sommerfjøs, men fikk ingen adgang til de innhegnede løkkene. Disse transaksjonene foregikk i løpet av to dager ved sankthanstid 1804. En tredje av Herbrands sønner prøvde seg med odelssøksmål 1806, men da vant Hans. I 1809 delte han gården mellom sønnene. Hovedbølet overdro han for 1600 dlr. og livøre til eldste sønn XIV) Nils Hansen, f. 1780, d. 1834, ugift. Nils tok i 1823 pantelån på 3000 spd. Det ble takst her da Nils døde. Utsæden ble satt til 10 tn. korn, som ga 4-5 foll, og 10 tn. poteter, som ga 5-6 foll. Husdyrholdet var 2 hester, 10 krøtter og 10-12 sauer.

 

Fra kjøkkenet På Sø-Eik.

Gården hadde skog til eget behov og noe til salg, og seter. Alle husa var i god stand. Husa på de to plassene tilhørte husmennene. Taksten ble 2000 dlr. Gården ble straks overtatt av broren XV) Lars Hansen, f. 1793, d. 1877, g. m. Randi Pedersdtr. Renskog, f. 1892, d. 1879. Barn: Per, Hans (g. m. Maren Dorthea Hilsen), Eli, Anne Margrete, Anders, Nils, Nikoline (g. m. Per Kristoffersen Helgerud), Olava, Edvard. Lars bodde på Tveiten i Sylling til broren døde. Det var branntakst her 1847. Hovedbygningen som lå i retning nord-syd, var to-etasjes, 23 alen lang og 19 ½ alen bred, og hadde stue og kjøkken i den søndre enden, storstue med kammer i den nordre enden og gang tvers igjennom. Ovenpå var det gang og 4 rom. Dagligstua var rappet og malt med vannfarge, gangen og to rom var malt med vannfarge. Utvendig var bygningen panelt og malt med vannfarge. Denne bygningen står ennå. Bryggerhusbygningen var den samme som 1773. Videre fantes det stabbur, saue- og grisehus, fjøs, lade- og stallbygning med skyku og vogn- og vedskur, alt i firkant rundt tunet. Taksten ble 1470 spd. I 1872 tok Lars føderåd hos sønnen XVI) Per Larsen, f. 1823, g. m. Jørgine Andersdtr., f. 1830 i Strømm. Barn: Lars, Andrea (g. m. Johan Hoel i Ås), Ragnhild (g. m. Kristian Eilert Eilertsen, Drammen), Asbjørn. Per var lærer på Viulstad skole og organist. Før 1900 overlot han gårdsdriften til sønnen XVII) Lars Persen., f. 1860. 1 1911 ble gården overtatt av XVIII) Ole Stavn, f. 1857, d. 1943, g. m. Anne Stavn, f. 1859, d. 1947, begge fra Flå. Barn: Anstein, Olaf, Lars, Sigbjørg, Margrete, Hans, Margit, Steinar. I 1916 overtok sønnen XIX) Lars Stavn, f. 1888, d. 1935, g. m. Olava Sørsdal, f. 1889. Barn: Anne, Kari (g. m. Kåre Ask, Tranby), Olaug (g. m. Jens Steen), Helene (g. m. Ivar Hornstuen, Sylling). 1 1949 ble gården overtatt av svigersønnen XX) Leif Bakke, f. 1916 i Norderhov, g. m. Anne Stavn, f.1917. Barn: Gunnar, Lars. De bruker gården nå.

 

EIKENGA AV SØ-EIK

Husmenn.

Asbjørn Olsen nevnes her i 1720-åra. Han giftet seg 1723 med Marte Hansdtr., d.. 1724, og giftet seg straks etter at Marte døde, med Kirsti Andersdtr. Barn: Marte. Tron Amundsen nevnes 1728, da han fikk datteren Kari. Lars Alvsen fikk i 1735 sønnen Erik. Gunner Jakobsen, f. ca. 1721, d. 1781, brukte plassen fra seinest 1746. Han var først gift med Mari Hansdtr. Barn: Anne, Mari (g. m. Johan Jakobsen Ila-eiet), Marte. Gunner giftet seg annen gang 1779 med Johanne Henriksdtr. Auvi, f. ca. 1744, d. 1794. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen 47 ½ dlr. og nettoen var 22 skilling. Arvingene påsto at boet eidde husa på plassen, men kunne ikke bevise det. Husbonden hevdet at han hadde tilgode 20 dlr. i avgift for plassen. Arvingene påsto at Gunner hadde betalt avgiften med arbeid, men kom ingen vei, da de manglet bevis. Plassen ble visstnok overtatt av Halvor Ingebretsen, g. m. Mari Olsdtr. Datteren Berte nevnes. De ble seinest 1784 avløst av Jørn Olsen Stein, f. 1744, g. m. Anne Andersdtr. Katterud. Barn: Ola, Berte, Anders. I 1796 var plassen overtatt av Samuel Olsen, g. m. Frederika Hansdtr. Omkring 1800 ble plassen festet til Hans Jørnsen Lund (Haugerud), f. 1762 på Haskoll, g. m. Helle Olsdtr., f. ca. 1765, d. 1829. Barn: Anne, Ola, Jørn, Gunild, Nils. Hans flyttet visstnok alt i 1802 vekk herfra og bodde i hvert fall i 1831 på plassen Berget under Eik, der han døde som fattiglem 1847.

 

Brukere.

I 1801 utstedte Hans Nilsen bygselbrev på en del av Eikenga til 1) Knut Knutsen, f. ca. 1726, d. 1802. Avgiften skulle være 2 dlr. årlig. Sannsynligvis var det Knuts arvinger som dreiv bruket her inntil 1809. Da delte Hans Nilsen som nevnt gården mellom sønnene sine. Hele Eikenga tilfalt 2) Anders Hansen, f. 1785. Kjøpesummen var 1000 dlr. og livøre. Han flyttet snart til Haskoll (se der), og brukte en liten part på 1 ½ lp. av Eikenga under den gården. Resten overdro han i 1811 til 3) kjøpmann Poul Lund, Bragnes, g. m. Georgine Frederike. Lund krevde takst 1824. Hovedbygningen var to-etasjes og inneholdt 4 rom med kjøkken og dessuten mjølkebu og spiskammer. Videre fantes det drengestue og bryggerhus, vognskur, stall- og fjøsbygning og låve med to lader. Taksten på husa ble 2320 dlr. Eiendommen hadde rett til havn, trevirke til husreparasjoner, brensel og gjerdefang i Eikskogen, og denne retten ble taksert til 300 dlr. Dessuten hadde eiendommen fiskerett i Lierelva. Husdyrholdet ble satt til 8-10 kuer og 3-4 hester, og utsæden til 10-12 tn. korn, som kunne gi 6-7 foll, og 10 tn. poteter, som kunne gi 8 foll. Taksten på jordveien ble 4700 dlr. I 1837 fikk Lund et lite skogstykke oppe ved Eiksetra mot å avstå sine hogstrettigheter i skogen. Lund flyttet fra Drammen til Eikenga i 1846 etter at han hadde bygd ny hovedbygning. Den var 30 alen lang i nord-syd og 18 ¾ alen bred, og inneholdt storstue, dagligstue, sengekammer, gjesteværelse, pikeværelse, kjøkken med fatebod og forstuegang. I 1856 solgte Lund for 4800 spd. til 4) Elling Olsen Helgerud, f. ca. 1827, d. 1886, g. m. Ingeborg Andersdtr. Barn: Anne Elise. Elling satte opp ny hovedbygning omkring 1870. Den står ennå, men er solgt fra gården. I 1888 ble gården overdratt for 18.000 kr. til 5) handelsmann Andreas Hansen. Han solgte i 1895 for 40.000 kr. til 6) Adolf Hansen, som i 1901 lot gården gå for 35.000 kr. til 7) lensmann, cand. jur. Ole Svang. Han utstedte i 1917 skjøte for 230.000 kr. til Frogner sokn, som brukte hovedbygningen som legebolig. Den ble skilt fra da eiendommen i 1921 ble overdratt til 8) Bernhard Hansen Stokke. I 1929 ble det utstedt skjøte til 9) Ole Jahren, f. 1904, g. m. Aslaug Stavn, f. 1910 på Hadeland, d. 1942. Barn: Anstein, Bernt, Odd. Jahren bruker gården nå.

Gårdsregister

Innhold