Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¼		½	2	¼	6
Bnr. 2	¼	1/16	½	1		3
Kleiva, plass			1/8	¼		1
Bnr. 3	¼	1/8	½	1½	1/8	4

 

10 tn. havre, 5 (?) tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug, og 1690 av 10 tn. havre og 2 ½ tn. blandkorn. 1723: Matr. nr. 136. Steinurjord. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda ble foreslått forhøyet med 8 ½ lp. 1739: Skogen består bare av en liten hestehage ved gården, hvor det finnes noe granskog. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. 1820: Skog til gjerdefang. 1838: Nytt matr. nr. 146, ny skyld 2 daler 1 ort 9 skil. 1865: 114 mål åker og dyrket eng på vesentlig skrånet mark med tålelig jordbunn, derav 41 mål på bnr. I, 44 mål på bnr. 2 og 29 mål på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet, tilstrekkelig på bnr. 3, men utilstrekkelig på bnr. 1 og 2. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår og gården er måtelig dyrket.

 

Eiere.

I 1429 solgte Håkon Arnulfsen alt han eide i Hasle-Hennum til Halvard Jonsen. De etterfølgende eiere er ukjente inntil 1617, da Peder Østre Rød rådde for bygsla. I 1624 eide Einar Sørsdal 6 ½ lp., dvs. hele skylda. Søren Rogne-Hennum føres opp som eier fra 1641, og senest i 1645 ble gården pantsatt til Nils Svensen Sørsdal. Nils fikk i 1659 skjøte på odelsretten fot 33 ½ dlr. av Jørgen Jonsen Bjørge i Sande og hans søster Marte. 1 1687 solgte noen av Nils Sørsdals arvinger, nemlig Birgitte Svensdtr., Pål Li og Nils Nordal, 5 lp. til Jon Svensen på Tranby, som tok gården i bruk. Jon fikk i 1713 skjøte på arveparter på tilsammen 1 ½ lp. av Nils Anstensen Sørsdal og dennes svoger Albert Nilsen Kruse. Den førstnevnte selger overdro samtidig også leidang og fôring i Hasle-Hennum og i Kroft. Nils Sørsdal kjøpte i 1717 en del arveparter, deriblant i Hasle-Hennum, av sine medarvinger. Denne siste parten, trolig 1 lp., ser ut til å ha blitt overtatt av brukeren like etter.

Ca. 1400 eide Tranby kirke visstnok 1 øyresbol. Denne parten er ikke nevnt senere.

 

Brukere.

1) Nils svenske, br. senest 1604-1623. Så ble bygsla overlatt til IIa) Sivert, nevnt til 1638. Fra senest 1632 hadde han visstnok medbrukeren IIb) Lars. Så overtok III) Anbjørn (Ambjørg?), nevnt som bruker til 1643. Bruker i 1644-45 var IV) Lars. I 1646 nevnes V) Ole. Gården ble så bygslet til VI) Henrik Knutsen, f. ca. 1608. Henrik var visstnok gift to ganger. I 1679 opplyses det at han hadde bodd hos svigerfaren Christoffer Gunnerud for 32 år siden. I 1654-55 måtte Henrik betale en leiermålsbot på 2 ¾ dlr. «formedelst hans kvinne efter bryllupet kom for tidlig med hennes foster». Av barn nevnes Herman. I 1687 ble ²/₃ av gården kjøpt av VII) Jon Svensen Tranby, visstnok oppr. fra Sørsdal, f. ca. 1654, d. 1736, g. m. Siri Olsdtr.?, d. 1742. Barn: Ole, Sven (til Kroft), Rønnaug (g. m. Christoffer Olsen Hedenstad, Øvre Eiker), Johanne (g. m. Hans Gundersen Haskoll) Ragne (g. m. Jon Halvorsen Opsal), Gunhild. Jon kjøpte resten av gården senere (se eiere). I 1708 måtte han bøte 3 lodd sølv for helligbrøde, fordi han hadde leid ut 3 hester til kjøring fra Bragernes til Svangstrand på en søndag. I 1735 fortalte Jon at han omkring 1660 hadde gått i skole på Justad hos Ole Justad. Så overtok sønnen VIII) Ole Jonsen, begravet i 1755, g. m. Gunhild Larsdtr., f. ca. 1700, d. 1780. Barn: Siri (g. m. Lars Nilsen Hørte, senere Kroft), Anne (g.m. Ole Eriksen Torberg, Øvre Eiker), Gunhild, Lars, Åse (se nedenfor).

I 1738 fikk han skjøte på 3 lp. 2 remål for 120 dlr. av to svogrer. Ole lånte korn for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43 og betegnes da som fattig. Ved skiftet etter ham i 1755 var bruttoformuen 439 dlr. og nettoformuen 280 dlr. Gården ble taksert til 250 dlr. Det heter at det kunne såes 10-12 tønner havre og høstes 16-18 lass høy i gode år. Bortsett fra en liten hage med for det meste unyttige oretrær var det ingen skog til gården. Derfor måtte det som trengtes til reparasjon og bygging, samt til gjerdefang, kjøpes. Enka solgte i 1771 4 lp. 1 ½ remål for 145 ¾ dlr. til sønnen Lars Olsen (f. 1740, d. 1784), som like før hadde fått skjøte på tilsammen 5 remål for 41 ½ dlr. av to svogrer. Lars hadde dårlig helbred og overdro derfor straks gården for 860 dlr. (pluss livøre til seg selv og moren) til svogeren IX) Ole Andersen Egge, f. 1737, d. 1773, g.m. Åse Olsdtr. Hennum, f. 1746. De hadde ingen barn. Ved skiftet etter Ole i 1774 var bruttoformuen 400 dlr. og nettoformuen 180 dlr. Gården ble taksert til 300 dlr., mens løsøret ble satt til 100 dlr. Enka giftet seg i 1775 med X) Anders (også kalt Andreas) Andersen Høn fra Asker, f.ca. 1749, d. 1809. Barn: Oline (se nedenfor), Anne, Gunhild (g.m. Iver Olsen Justad), Elen. I 1777 tok han pantelån på 112 ½ dlr., og økte gjelda til 250 dlr. i 1785. Anders kjøpte en del av Klemmetsdal i 1789, men flyttet etter hundreårsskiftet til plassen Kleiva under Hennum. Omtrent samtidig med at han kjøpte parten i Klemmetsdal, var det kanskje han solgte Hennum til XI) Trygg Hansen fra Ringerike (bror til Iver Hansen Lyngås og Gulbrand Hansen Klemmetsdal), som i 1796 kjøpte en del av Ne. No. Hennum. Øv. No. Hennum ble tatt igjen på odel av Oline Andersdtr., f. 1776, d. 1848. I overensstemmelse med en dom av 1794 fikk hun i 1795 skjøte for 625 dlr. I 1798 giftet hun seg med XII) Jens Rasmussen Heggum, f.ca. 1767, d. 1831. Barn: Anders, Rasmus, Anne (g.m. Bernt Jonsen Hennum), Bernt, Maren (g.m. Petter Pettersen Åby), Gunhild, Åse, Andreas. (Sønnen Bernt var far til den kjente orkesterdirigent og cellist Johan Edvard Hennum, f. 1836 i Oslo, d. 1894, som fra 1866 var kapellmester ved Christiania Theater). Samme året som Jens giftet seg med Oline, gav han svigerforeldrene brukskontrakt på Øverjordet. De skulle dessuten ha gjerdefang og sommerhamn fritt. I 1802 solgte Jens fra halvparten av gården, dvs. 3 ¾ lp., men i 1812 kjøpte han tilbake ¾ lp. av den frasolgte parten for 115 dlr. I 1821 lånte han 100 spd., og økte pantegjelda med 37 ½ spd. og 100 spd. i henholdsvis 1825 og 1828. Ved skiftet etter Jens i 1833 ble bruket delt mellom de to eldste sønnene.

 

Bruk Ia, bnr. 1,

ble i 1833 overtatt av 1) Anders Jensen, f. 1799, d. 1869, g.m. Anne Ellefsdtr. Nordal, f. 1816, d. 1879. Barn: Erik, Jens. Han lånte 150 spd. i 1846, og økte pantegjelda med 120 spd. året etter. Senere steg gjelda ytterligere. I 1868 overdro han bruket for 600 spd. til 2) Erik Larsen Vikerholmen, f. 1818 på Onstad, d. 1900, g.m. Åse Hansdtr., f. 1825 på Sørum-eie, d. 1897. Barn: Lise Marie, Hans, Karl, Lars (til Amerika), Jenny Mathilde (se nedenfor). Ifølge skjøtet forbeholdt selgeren seg eiendomsretten til jordet Inngjerdingen. Erik utstedte i 1892 skjøte til svigersønnen 3) Martin Olsen Hennum (sønn av Ole Gulbrandsen, f. 1853, d. 1950, g.m. Jenny Mathilde Eriksdtr. Hennum, f. 1869, d. 1956. Barn: Olaf (til Haga), Emil, Asta Marie (g.m. Georg Aamodt), Eivind, Reidar. De solgte i 1928 til sønnen 4) Emil Hennum, f. 1893, d. 1966. I 1962 overtok hans nieses mann 5) Arne Laache, f. 1920 i Ullensaker, g.m. Dordi Aamodt, f. 1920.

 

Bruk Ib, bnr. 2,

ble i 1833 utlagt til 1) Rasmus Jensen, f. 1800, d. 1886, g.m. Jørgine Christoffersdtr. Tømte, f. 1795 på Onstad, d. 1881. Barn: Ingeborg Kristine (til Ne. No. Hennum, g.m. Hans Aslesen), Oline (g.m. Sven Nilsen Gjellebekk, Tranby), Johanne (g.m. Johan Pedersen Sørsdal), Gunhild Kirstine (g.m. Tor Helgesen fra Hole). I 1837 pantsatte han bruket med løsøre for 200 spd. Gjelda ble redusert med 125 spd. i 1846, men senere økte den en del. I 1884 utstedte han skjøte til datterdatterens mann 2) Hans Eriksen, f. 1844 på Rustad i Asker, d. 1889, g.m. Gina Hansdtr. Hennum, f. 1850, d. 1907. Barn: Ingeborg, Erik, Harald (til Helgerud). I 1913 ble det utstedt skjøte til sønnen 3) Erik Hansen Hennum, f. 1883, som i 1923 solgte til sin kusines mann 4) Ragnvald Borgevad fra Skotsselv, f. 1892, d. 1947, g.m. Petra Sofie Brastad, f. 1887, d. 1939. Barn: Ragnhild Margrethe, Thore Åsmund, Hans Jonny, Solveig Theresse, Ella Astrid. I 1948 utstedte arvingene skjøte til medarvingen 5) Thore Åsmund Borgevad, f. 1920, g.m. Aslaug Avlsgård, Lillehammer, f. 1924. Barn: Torill, Vera, Ragnar, Grethe. Han bygde nytt fjøs i 1970.

 

Bruk II, bnr. 3.

I 1802 ble halvparten av gården kjøpt av 1) Halvor Halvorsen (se Ne. No. Hennum). Han solgte i 1804 for 465 dlr. til sin kreditor 2) Syver Eriksen Sørsdal (se Ne. No. Sørsdal). I 1805 kjøpte han Østre Haugerud for 1000 dlr., og halvparten av kjøpesummen betalte han ved å overlate sin del av Hennum til selgeren 3) Christoffer Nilsen Haugerud, tidligere Fjell, Ringerike, f.ca. 1764, d. 1846, g.m. Mari Andersdtr., f.ca. 1773, d. 1858 Barn: Marte (se nedenfor). I 1812 solgte han et innhegnet jordstykke på ¾ lp. for 115 dlr. til Jens Rasmussen på bruk I. I 1842 ble det utstedt auksjonsskjøte for 100 spd. (pluss livøre til Christoffer og kona) til svigersønnen 4) Hans Nilsen Nordal, f. 1809, d. 1888, g.m. Marte Christoffersdtr. Hennum, f. 1805 på Østre Haugerud, d. 1870. Barn: Nikoline (g.m. Christen Hansen Hennum), Martin, Christoffer (til Vestre Haugerud). I 1865 brukte han også bnr. 5 på Øv. No. Sørsdal. Han solgte i 1876 til sønnen 5) Martin Hansen Hennum, f. 1842, g.m. Karen Helene Torstensdtr. Hårberg, f. 1844. Barn: Hans, Gunhild Marie, Thea Nikoline, Gina Helene. I 1912 overdro han til sønnen 6) Hans M. Hennum, f. 1873, d. 1956, g.m. Hilda Mathilde Funnesdal, f. 1877, d. 1966. Barn: Andrea, Karen, Olav. Han utstedte i 1947 skjøte til sønnen 7) Olav Hennum, f. 1920, g.m. Ragnhild Opsahl, f. 1923, d. 1962. I 1951 brant husene på bruket. Det ble satt opp nytt uthus i 1951. Hovedbygningen og stabburet ble bygd i henholdsvis 1952-53 og 1956. Jorda blir nå leid bort.

 

Husmenn.

Kleiva (Kleivstua).

Her bodde Rasmus Iversen, g.m. Anne Eriksdtr., d. 1754. Barn: Eli (se nedenfor), Anne, Iver, Ole, Erik. Rasmus nevnes på Rødeie første gang i 1730, og litt senere opplyses det at han bodde på Rødskleiva. Ved skiftet etter Anne Eriksdtr. i 1754-55 på Kleivstua går det imidlertid fram at det var Ole Jonsen Hennum som var plassfolkenes husbonde. Boet skyldte ham til sammen 1 dlr. 1 ort for pløying og harving på plassen og for grunnleie. Bruttoformuen var 106 dlr. og nettoformuen 46 dlr. Enkemannen solgte i 1755 husene for 40 dlr. til svigersønnen Christen Olsen Sætrang, f.ca. 1720, d. 1780, g.m. I Eli Rasmusdtr., f. 1730, d. 1758; barn: Ole; g.m. II Gunhild Hansdtr. Opsal, f.ca. 1727, d. 1787; barn: Anne. Ved skiftet etter Gunhild Hansdtr. på Hennumkleiva i 1788 var bruttoformuen 58 dlr. og nettoformuen 30 dlr. Så overtok hennes stesønn Ole Christensen, f. 1757, g.m. Berte Pedersdtr., f.ca. 1745. Barn: Ellen, Kristine, Christen, Peder. De bodde her ennå i 1801, men i løpet av året 1802 ble plassen tatt i bruk av den tidligere eieren av Øv. No. Hennum, Anders Andersen (se ovenfor). Hatt tok i 1802 pantelån. på 32 dlr. og pantsatte da bl.a. en stue med kammer både nedenunder og ovenpå, låve med lade og fehus. Også avling og husdyr, 1 ku og 2 sauer, ble pantsatt. Anders ble senere sagt ut fra plassen av svigersønnen, men da han nektet å flytte, ble han stevnet for forlikskommisjonen. Klagen gikk ut på at han urettmessig hadde bemektiget seg 80 lass gjødsel, brakt sin høyavling inn i husbondens låve og latt «sin ko havne i hans eng». Anders døde på Hennum i 1809. Første gang i 1849 nevnes Christian Hansen Mereneie, f.ca. 1826, d. 1860, g.m. Kristine Rasmusdtr. Hennumeie, f.ca. 1825. Barn: Hans, Bernt (til Drammen), Regine, Martin. Kristine bodde her også i 1875 og betegnes da som veverkone. I 1896 bygslet Martin Olsen på bnr. 1 Kleiva for 130 kroner til Engebret Hansen. Den årlige avgiften skulle være 50 øre. I 1900 nevnes Hans Andersen, f.ca. 1863 i Lier, g.m. Marianne Nilsdtr., f.ca. 1862 i Eiker. Barn: Alfred, Marta, Helga Marie. De hadde tidligere bodd på Opsal.

Gårdsregister

Innhold