Eiere.

Mariakirkens kommune eidde før reformasjonen trolig hele gården. Skylda var i 1595 10 lp. malt, som var forlenet Anders Green til Sundsby. I 1617 rådde fru Gurren Green for bygsla. I 1647 var gården forlenet Jens Bjelke; skylda var da 15 lp., som i 1649 ble makeskiftet til Sehested. Så kom gården som det øvrige Sehestedsgodset i Lier, under kronen i 1651, og ble overlatt til Marselius i 1658. I 1687 solgte baron Juel godset til Jens Sørensen Kannestøper i Bragnes, som snart tok gården i bruk. I Himmerike eidde bispestolen 1 hefseldebol (5 øyresbol) omkring 1400. Parten er ikke nevnt seinere. Mariakirkens kommune hevet i følge en opplysning fra 1542 1 skpd. tunge i landskyld av Himmerike. Etter kapitelsjordeboka fra 1595 skulle landskylda være ½ skpd., men en fikk ikke mer enn et halvt pund humle. Denne landskylda hadde kanselliskriver Carsten Vogt i forlening. I 1660-åra kalles den Bremers kanoni. Den fulgte i 1688 oberst Schiort, men ble det året overtatt av kaptein Petter Jakobsen Wilster, som året etter utstedte skjøte til eieren av det egentlige Nordre Lian, jens Sørensen Kannestøper, på «en plass eller engeslett kalles Himmerig». Dermed ble snart hele gården sjøleie.

 

Brukere.

Jon betalte i 1528 3 huggenbord i våpenvite. I) Nils, br. seinest 1593-1615. II) Gregers, br. 1615-1633. III) Per, br. 1633- ca. 1650. IV) Simen; br. ca. 1650-1659. Han var trolig gift med Maren, som fortsatte å bruke den ene halvparten etter mannens død, mens den andre ble overtatt av sønnen V) Tor Simensen, f. ca. 1629. Marens part ble ved midten av 1660-åra overtatt av VI) Ingebret Gjertsen, f. ca. 1639, d. 1691, g. m. Åste. Barn: Sebjørn. Han overtok i 1667 også den andre halvparten. Da Ingebret døde, ble gården tatt i bruk av eieren VII) Jens Sørensen Kannestøper, Bragnes. Ved auksjon 1709 ble gården solgt til Ole Persen Løkke, og han solgte året etter til sin svoger VIII) Andreas Jensen Hoffgaard. Han kjøpte også Mellom-Lian og brukte gårdene under ett. Ved auksjonen etter enka 1737 ble gården solgt for 600 dlr. til IX) sersjant Torger Gulbrandsen, g. m. Åse Olsdtr., f. 1697, d. 1785. Barn: Nils, Kirstine (g. m. Kristen Kristensen Gåserud), Andreas. Prisen var 600 dlr. og Torger tok straks pantelån på 400 dlr. Han hadde vært halvningsbruker her fra 1724. 1 1767 forpaktet han bort Himmerike for 27 år mot 30 dlr. årlig avgift. Forpakterne, brødrene Kristoffer og Ole Wægener skulle rydde og dyrke jorda og bygge opp hus, og når kontraktstida var ute, skulle eieren få tilbud om husa for den pris andre ville gi, mens jorda skulle falle tilbake til gården uten vederlag eller hevdsrettigheter. Torger forbeholdt seg denne inntekten og et godt føderåd for seg og kona, da han skiftet mellom barna 1768. Taksten på gården ble nå 1700 dlr., fordi prisene var steget og husa på gården forbedret i den tida Torger hadde hatt den. Løsøret ble taksert til 200 dlr. Gjelda beløp seg til 400 dlr. Torger mente at gården kunne gi levebrød for begge sønnene, og delte den derfor mellom dem. Han ville lønne den yngste sønnen på den måten fordi han hadde hjulpet ham og vært hans «alderdoms stav».

 

DET NORDRE BRUKET

ble overtatt av 1) sersjant Nils Torgersen, f. 1725, d. 1802, g. m. Katrine Ellingsdatter, f. 1744, d. 1810. Barn: Torger, Elling, Andreas, Jørgine (g. m. Kristian Mortensen, Bragnes), Marte (g. m. Per Toresen, Hvalsenga). Nils tok pantelån på 600 dlr. i 1768, og innløste lånet med et nytt lån på 800 dlr. 1774. Tre år seinere økte han lånet til 905 dlr. Han flyttet til Hvalsenga 1791 og solgte gården her for 1480 dlr. til 2) kjøpmann Lars Moe. Han fryktet for odelsløsning og krevde derfor straks takst. Hovedbygningen, som var liten og dårlig, hadde stue og kjøkken i 1. etasje, og sal og et uinnredd rom i 2. etasje. Låve og lade var felles med det andre bruket, men det var nylig satt opp stall og fjøs her. Aker og eng var i så dårlig hevd at det bare kunne holdes en hest og fire kuer; Himmerike, som var forpaktet bort, var da ikke medregnet. Skogen var uthogd. Åboten ble satt til 559 dlr. Ved dødsboauksjonen 1801 gikk tilslaget for 1501 dlr. til 3 a) Jakob Andreas Melhus og 3 b Johan Pedersen Bruun, begge fra Bragnes. De pantsatte straks gården for 1000 dlr. Da Bruun døde, kjøpte Melhus også hans part for 1512 dlr., så det nordre bruket igjen var samlet. 1 1810 var det hele overtatt av 4) Georg Rossing, Bragnes. Anders Eriksen og Nils Nilsen Lian kjøpte gården på auksjon for 1300 spø. i 1823, og solgte straks for 1700 spø. til stadshauptmann Grøner som fra før hadde det søndre bruket.

 

DET SØNDRE BRUKET

ble i 1768 overtatt av 1) Andreas Torgersen, f. 1731, g. m. Anne Kristoffersdtr. Nøste, f. 1734. Barn: Kristine. I 1778 solgte han for 900 dlr. til 2) kjøpmann Peter Vogt Pay, Bragnes. Det ble takst over hans konkursbo 1787. Stuebygningen, som var i god stand, hadde stue, kammer og kjøkken i 1. etasje, og sal og to kammere i 2. etasje. Til bruket hørte det videre halvparten i en lade med låve, stall og fjøs. Aker og eng var «av måtelig vidde og god jordart samt veldyrket». Skogen ga tilstrekkelig brensel og gjerdefang. Gården ble solgt for takstsummen 750 dlr. til 3) Nils Nilsen Vogt. Han solgte to år seinere for 832 dlr. til 4) løytnant Eilert. Andreas von Fremming, d. 1801, g. m. Catarina Hedevig, f. 1766 (?). Barn: Waldemar Andreas, Ernst Wilhelm, Catarina Elisabeth. Han tok pantelån på 900 dlr. 1791, og økte det til 1200 dlr. 1796. Ved auksjon over hans dødsbo i 1802 gikk tilslaget for 1245 dlr. til 5) kjøpmann Jørgen Svang, Bragnes, som tok pantelån på 1200 dlr. 1 1807 betalte han 250 dlr. for odelsskjøte. Ved skiftet etter ham i 1814 ble bruket overdratt for 10000 riksbankdaler navneverdi til svigersønnen stadshauptmann Grøner, som seinere også overtok det nordre bruket, og dermed var igjen

 

NORDRE LIAN SAMLET

X) Stadshauptmann Amund Christian Fredrik Grøner, f. 1788, d. 1867, overtok det søndre bruket 1814, og pantsatte det straks for 5333 ½ riksbankdaler sølvverdi. Etter at han i 1823 hadde ervervet også det nordre bruket, pantsatte han i 1826 alt her og en fjerdepart i Schimmelmans glassverk for 4784 spd. På denne tid var det to sett av alle hus her. Husa som var « i god stand og beboelig endog for en conditioneret familie», ble taksert for 1450 spd. Begge stuebygningene hadde tre rom i første etasje og to rom og sal i annen etasje. Husdyrholdet ble satt til 4 hester, 16 krøtter og en del småfe, og utsæden til 12-14 tn. korn, som ga 5-6 foll, og dessuten poteter, «hvortil er fortrinlig jordart». Grøner gikk konkurs, og i 1831 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2600 spd. til XI) kapellan, seinere sokneprest Schancke. Han solgte i 1856 fra Ødegården, seinere bnr. 2, til Mads Persen Flåtan. Resten overdro han s. å. for 6000 spd. til XII) Pål Klausen Hauge. Han solgte i 1863, og gården ble da delt mellom to brukere.

 

ØVRE NORDRE LIAN, bnr. .3.

1) Nils Mikkelsen Flåtan, f. 1843, g. m. Lisa Kristiansdtr. Kopperud, f. 1845. Barn: Else Karine, Marie, Anna, Mathilde, Karoline, Nelly Lovise, Sigrid, Mikkel, Ågot, Elise Katrine, Kristian. Nils makeskiftet til seg bruket her mot Nordre Flåtan og et mellomlag på 2000 spd. 1 1896 ble det utstedt auksjonsskjøte for 13.000 kr. til 2) Ivar A. Maudal, f. 1853, g. m. Jørgine, f. 1870, begge fra Helleland. Barn: Alfred, Else, Johannes, Trygve. Han overdro i 1918 til Eilert Sørnes, som forpaktet bort gården, og som i 1920 solgte til 3) Hans Fuglerud, f. 1892, g. m. Karine Frøyland, f. 1886. Barn: Helga Marie (g. m. Arne Odde). Fuglerud har bygd alle husa her unntatt hovedbygningen. Ved driften av gården legges hovedvekten på fruktdyrking.

 

NEDRE NORDRE LIAN, bnr. 4.

1) Ola Andersen, overtok bruket her 1863, fikk skjøte for 3500 spd. 1864, og gikk konkurs 1865. Ved auksjonen gikk tilslaget for 2650 spd. til 2) August Bjørnstad. Det er uvisst hvor lenge han satt med gården. I 1877 ble det utstedt skjøte til 3) Even Kristoffersen Oppegård, f. 1835 d. 1896, g. m. Susanna. Enka solgte i 1896 for 15.000 kr. til 4) Gunnar Chr. P. Frøyland, f. 1848, d. 1901, g. m. Hanna Serine, f. 1846, begge fra Høgsfjord. Barn: Johanne, Peder, Tobias, Berta, Gina Hansine, Helga. Enka utstedte i 1924 skjøte til sønnesønnen 5) Gunnar Kristian Frøyland, f. 1903, g. m. Ingeborg Røed, f. 1901 i Oslo. Barn: Inger Johanne (g. m. Augen Bergflødt), Gunnar Narve (g. m. Inger Johanne Johansen, Drammen). Frøyland bruker gården nå. Hovedvekten legges på hagebruket. Han har bygd nye uthus, brutt opp ny jord og grøftet.

 

ØDEGARDEN BNR. 2, 8.

1) Mads Persen Flåtan fikk i 1856 skjøte på et stykke av den «såkalte Helvetesdalen» og noen mål oppe på flaten, der hvor den nedlagte middelaldergården Himmerike lå. Bruket ble skyldsatt til 6 skil. 31/8 1855. 1 1862 solgte Ola for 250 spd. til 2) snekker Ola Olsen, f. ca. 1810, g. m. Aslaug Olsdtr., f. ca. 1822, begge fra Heddal. Barn: Ingvald, Kristian, Olaf, Halvdan. I 1886 overdro han til 3) Anton Andreassen Selbo, som i 1889 utstedte skjøte til 4) lærer Mads Boyesen, g. m. Margit Teigen, f. 1855 i Flesberg. I 1912 overtok sønnen 5) Olaf Boyesen, f. 1884, d. 1944, g. m. Margit Olsen. Barn: Olaf, Mary, Ruth, Gerd. Enka bruker gården nå.

 

Husmenn.

Torbjørn Olsen, f. 1746, d. 1810, visstnok fra Norderhov, g. m. Anne Narvesdtr., f. 1755, fikk bygselseddel på et stykke utmark under Mellom-Lian i 1797. Han skulle rydde og bygge hus. Avgiften var ½ dlr. årlig. I 1810 ble han stevnet til fraflytting, men døde nettopp da. Enka skulle bruke husa og urtehagen så lenge hun levde, men jorda falt tilbake til gården. Barn: Barbro, Jon, Anne Marie, Dortea.

 

Roa.

Lars Sølfastsen, f. 1761, g. m. Inger Kristensdtr., f. 1766, brukte i 1801 en plass under Nordre Lian, trolig Roa. Barn: Søren, Johannes. - I 1865 ble plassen brukt av Olaus Olsen, f. 1819, g. m. Malene Persdtr. Barn: Oluf, Anne Marie. Olaus giftet seg annen gang med Anne Kristensdtr., f. 1821. Barn: Julius, Anton, Otto, Karoline. Olaus var siste husmannen her.

Gårdsregister

Innhold