Eiere.

Frogner prestebol eidde 4 øyresbol omkring 1400. 1 1624 tilhørte hele gården Nesø-godset (Jacob Rosenkrantz's arvinger), og seinere gikk den som det øvrige Nesø-godset til Urne 1639, Seljested 1648, kronen 1651, og til Marselius 1658. Constantin von Marselius utstedte i 1683 skjøte til assistentråd Edvard Frantz de Placa, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Amund nevnes 1528. I) Tron, br., seinest 1593-1615. II) Jakob, br. 1615-1621. III) Simen, br. 1621-1637. Så overtok IV) Henrik Larsen, sikkert fra Gommerud, f. ca. 1610. Han hadde fra seinest 1665 en medbruker, IV b) Hans Sørensen, f. ca. 1638. Det var skifte etter Henrik 1671. Av barn er nevnt Dorte. Enka hans giftet seg med V) Asbjørn Olsen, d. 1711. Han brukte gården her til 1683, og kom seinere til den andre Høvik-gården. Så ble gården tatt i bruk av eieren VI) assistentråd Edvard Frantz de Placa, Bragnes. Han tok i 1686 pantelån på 1500 dlr., og forhøyet det s. å. til 2500 dlr. Enka bygslet i 1689 bort gården til VII) Kristen. På auksjon etter enkefru Kristine de Placa i 1694 ble gården solgt for 412 dlr. til VIII) krigsråd Søren Hansen Lemmich, Bragnes, en av de mest fremtredende borgerne der. Han eidde også Jensvoll; i 1713 pantsatte han begge gårdene for 1300 dlr. og forhøyde lånet til 1500 dlr. i 1715. Lemmich dreiv som skipsreder, og krigen påførte ham store tap. Hans gjeld ble til slutt så stor at det i 1719 ble gjort innførsel i begge gårdene. Sønnen Søren,Sørensen Lemmich utstedte året etter en pantobligasjon på 3025 dlr. til Iver Olsen Kolsrud i Sigdal for å betale den gamle gjelda. Pantet var Høvik og Jensvoll med underliggende laksefiskeri, og dessuten løsøre som besto av 6 hester, 24 voksne kuer, 20 sauer, ploger, harver, kjøreredskap, 200 tn. god såhavre, 150 skpd. godt høy og 50 gode og store vinterlass halm. Rentene skulle betales med 100 tn. god såhavre årlig. Krigsråden skulle fremdeles bruke og bebo gården. Et par år seinere var Iver Olsen blitt den egentlige eier av gården, sjøl om krigsrådens enke ennå brukte den. I 1729 overdro han begge gårdene for 3200 dlr. til IX) Ansten Persen, Bragnes, g. m. Agnes Rebecha Hechmand. Han utstedte pantobl. på 2500 dlr. til selgeren og betalte resten kontant. Det ser ut til at han ikke greidde forpliktelsene, og at Iver Olsen sto bakom det som skjedde i 1732. Da ble gården delt i 11 stykker og disse ble solgt på auksjon for i alt 1742 dlr. De fleste kjøperne tok straks pantelån hos Iver Olsen for en stor del av kjøpesummen. Ved oppdelingen ser det ut til at det ble nesten slutt på alt regulært gårdsbruk her. De borgerne som kjøpte stykkene, skaffet seg tingsvitne om at de bare brukte dem til eng og til dels «til en liten kornsæd som andre såkalte løkker», og at løkkene «brukes, avles og høstes» med tjenestefolk som eierne hadde i byen, og med leiefolk fra Bragnes. Eierne hadde ikke stall og holdt ikke husdyr eller tjenestefolk på løkkene. Etter hvert ble løkkene slått sammen, og det utviklet seg regulære bruk.

 

ROEDE-HØVIK

Stykke nr. 8 og 9 ble i 1732 solgt til skredder Christian Eriksen, Bragnes, som seinest 1756 solgte til Johan Wulfsbech, Bragnes. Skylda på de to partene var 41p. Stykke nr. 10, 3 ½ lp., ble 1732 solgt til Elling Høn og Petter Høvik, som i 1735 overdro til Johan Wilhelmsen Hagedorn. Disse tre partene ble slått sammen 1756; da fikk. l) Ambrosius Felberg, Bragnes, skjøte på partene 8 og 9 for 350 dlr. I 1751 hadde han fått skjøte på stykke 10 for 200 dlr. Han tok pantelån på 350 dlr. i 1756. Ved dødsboauksjonen året etter fikk enka tilslaget på eiendommen med påstående hus for 590 dlr. Arealet var 130 mål. Enka satte opp, ny stuebygning med stue, kammer og kjøkken, men stua var ennå ikke innredd 1776. Av hus fantes det ellers det året en gammel liten stuebygning og et fjøs til 6 krøtter. Husdyrholdet ble på den tid anslått til 6-7 krøtter og 5-6 sauer, og utsæden til 5-6 tn. Skoghagen (!) kunne knapt gi nok brensel og gjerdefang. Taksten var 650 dlr., men pantegjelda steig nå til 710 dlr. Enkefru Felberg solgte i 1779 for 900 dlr. til 2) kjøpmann Peter Lorentzen, Bragnes. Bruket var neppe i særlig god forfatning da, men han tok straks til med forbedringer. I løpet av et par års tid ryddet han vekk lyng og buskas og rothogg, slik at han økte åkervidda med over 20 mål. Likevel sto det ennå igjen mye småskog av vierkjerr, brisk og gran da han holdt åbotstakst her i 1780. Dessuten var jorda ennå i dårlig hevd. Mot Stoppen hadde hau sammen med eieren der tatt opp dobbelte grøfter og lagt torv og jordvoll imellom til å plante gjerde på. Husene var de samme som før. Grunnen til denne taksten var at eieren ventet odelsløsning, og det gjaldt da å kunne bevise hvilke forbedringer han hadde foretatt. Aret etter, da han søkte om å bli fritatt for konsumsjonskatt - en skatt som skulle betales bl. a. av borgere som dreiv gårdsbruk - gjaldt det at. bruket var så dårlig som mulig. Han fikk da tingsvitne om at ikke noen bondefamilie kunne ernære seg av dette jordstykket. Lorentzen eidde fra 1791 også et stykke av Jensvoll. I 1827 solgte hans enke begge deler for 4200 spd. til kjøpmann Eckersberg, som slo bruket her Sammen med de deler av Jensvoll (se der), som han ble eier av. Høvikparten ble taksert 1835. Husdyrholdet ble anslått til 2 hester og 810 kuer, og utsæden «når alt beregnes til havre, og når omtrent en fjerdepart av jorden beregnes til akerland», - til 10 tn. som i alminnelighet ga 6-8 foll. Hovedbygningen som var bordkledd og gulmalt, var ikke innredd. Det nevnes ikke at den var ny, så sannsynligvis var den oppført før Eckersberg kjøpte, og han innstilte rimeligvis arbeidet med den fordi han slo seg ned på Jensvoll. Eckersberg solgte i 1836 en del av det store bruket sitt, vesentlig av Høvik, til 3) megler Niels Roede, Drammen, f. 1795, d. 1853. Etter ham har gården sitt navn. Han var gift med Ellen Margrethe Anker Holst, f. 1803, d. 1898, og hun brukte gården etter hans død inntil hun i 1872 solgte den til 4) handelsmann Jørgen Gunnerud, Gården gikk så stadig i handel en tid. 5) Gulbrand Stiksrud fra Hole fikk skjøte på den i 1874, og solgte tre år seinere til 6) Torkel Bogsrud, som i 1880 overdro den til 7) doktor H. G. Pettersen. Etter noen måneder lot han den gå videre til 8) agronom P. Svendsen. Han overlot i 1884 gården ved makeskifte til 9) Jørgen Kulberg. Etter noen år overtok 10) skomaker Fanuelsen, som ikke hadde skjøte på gården. Han skal ha brukt den i 8-10 år. I 1898 ble det utstedt auksjonsskjøte for 18.000 kr. til 11) Peder Knudsen Moluf, f. 1862 i Fossen, g. m. Anna Danielsdtr., f. 1858. Han dreiv mye med treskjæring. I 1905 solgte han gården for 24.600 kr. og dro til Amerika. Skjøtet ble utstedt til Knut Sørnes, men gården ble straks tatt i bruk av hans sønn 12) Eilert K. Sørnes, f. 1888 på Hetlandsmarken ved Stavanger, g. m. Kirstine Aas, f. 1886 i Eiker. Barn: Knut, Rakel (g. m. slaktemester Leif Helling, Drammen). Sørnes bruker nå gården sammen med sønnen 12 b) Knut Sørnes, f. 1915, g. m. Marit Falk-Pedersen, Drammen. Etter at gården hadde gått stadig i handel i over 30 år, var den temmelig forfallen da Sørnes overtok. Sørnes bygde låvebygning 1911, hovedbygning i 1918, fjøs og stabbur 1919, garasje og fruktkjølelager 1936. Gården var på 120 mål da Sørnes kjøpte den. Seinere har han kjøpt til bnr. 24, 25 og 30, slik at arealet som han bruker sjøl, nå er 160 mål. Dessuten har han kjøpt til 60 mål av Lian, gnr. 36 bnr. 7, som han leier bort. Han har grøftet hele eiendommen; før var det bare åpne grøfter. Driften konsentreres om hagebruket. I tida 1925-1940 hadde de ca. 40 mål jordbær årlig. Så sluttet de med jordbær og gikk helt over til fruktdyrking. Særlig fra 1936 har de plantet mange frukttrær, og arealet er nå nær 100 mål med 3000 trær. Dessuten dyrker de grønnsaker, og om vinteren driver de fram rabarbra i kjellere på 350 m².

 

Stykkene 3, 4, 5.

1) Bakeren Niels Markusen Buttedal, Bragnes, skaffes seg i 1732 en temmelig stor løkke ved å kjøpe i alt fire stykker med numrene 3, 4, 5 og 11, og med skyld i alt 9 3/₄ lp. tg., for 600 dlr. Han dreiv likevel sin eiendom bare som løkke og bodde i Drammen, hvor han også holdt sine husdyr. Stykke 11 solgte han til Engelhard Robsahm i 1744:; resten, 9 ¼ lp. overdro han samtidig for 613 dlr. til 2) Johan Christoffer Heubach. Han solgte i 1757 for 1000 dlr. til sin sønn, 3 a) Andreas Baltzer Heubach, og til 3 b) Johan Olsen Smith. De brukte løkka sammen, likesom fra 1774 Heubach og Smiths svigersønn 4 a) Ole Vægener. I 1776 var det takst her. Det var da satt opp en liten stuebygning og en låve med to lader, men ingen andre hus, «da eierne sogn bosatt på Bragnes, der holder sine kreaturer og hjemkjører avlingen». Jorda var i svært god hevd. Høyavlinga var fra 50 til 70 lass, men utsæden var «kun ringe». Heubach solgte i 1787 sin part for 800 dlr. til 4 b) madame Anna Lybert. I begynnelsen av 1790-åra ble løkka delt; delingsforretningen ble holdt 16/9 1795. Den østre delen av stykkene 3, 4 og 5, seinere kalt

 

MÜNSTER-HØVIK

tilfalt 1) Casper von Cappelen, som kjøpte parten i 1794 for 1000 dlr. av en av kreditorene i Vægeners dødsbo, Anne Cathrine Klein. Han måtte dessuten betale 1500 dlr. for odelsskjøte. I 1798 pantsatte han denne parten og flere andre gårder for 15500 dlr. Cappelen krevde synfaring 1795. Av hus fantes det da bare et utenglade til 40 dlr. Gjerdene var forfalne og jorda utpint. Det trengtes 50 lass gjødsel «med dobbelte kister» til hvert mål for å få den i hevd, og gjødsla kunne kjøpes på Bragnes for 1 ort 8 skil. lasset. Jorda var delvis grodd til med unyttig skogkratt som måtte ryddes vekk. Dessuten trengtes det grøfter, og bekken ved grensen mot Jensvoll måtte forbygges, fordi jorda gled ut der. Cappelen ryddet vekk krattet og fikk jorda i hevd. Han bygde ny låvebygning med låve og to lader, og malte den med tjære og brunrødt. 1 1813 forpaktet han bort bruket til 2) landfysikus Jørgen Andreas Münster, f. 1795, d. 1835, som bosatte seg her, og som fikk skjøte for 1500 dlr. i 1819. 1 1840 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1780 spd. til 3) kjøpmann Søren Capjon, som brukte gården under Frydenlund. En branntakst fra 1868 viser at det da sto en hovedbygning her, som var 33 alen lang, 10 ¼ alen bred og 5 alen høy til gesimsen. Den inneholdt storstue, dagligstue, pikekammer, forstuegang og kjøkken. Bygningen må rimeligvis ha vært satt opp før Capjons tid. Ellers fantes det stall- og fjøsbygning, husmannsstue og tre arbeiderboliger. Skifteretten i enkefru Capjons dødsbo utstedte i 1880 skjøte til 4) trelasthandler W. Bull, f. 1840 i Trøgstad, g. m. Caroline, f. 1844 i Drøbak. Barn: Carl, Helga, Wilhelm. Han kjøpte i 1909 til bnr. 13 fra Michely-Høvik for 2000 kr. Etter Bulls tid kom gården til å gå i handel en tid. 5) Felix Hofmann fikk skjøte for 25.000 kr. i 1916, og solgte i 1918 for 80.000 kr. til 6) Johs. Øye. I 1924 ble det utstedt auksjonsskjøte til 7) Anton Johannesen. Husene var nå solgt fra, og Johannesen satte derfor opp nye uthus på eiendommen. Han solgte i 1932 til 8) Thorolf Pedersen, f. 1905 på Lierstanda, g. m. Gerda Maudal, f. 1906 på Hvitbank. Barn: Torodd, Grete, Tronn. Pedersen bygde hovedbygningen 1932. Han har plantet til en del av jorda med frukttrær og har i alt ca. 60 trær. For øvrig bruker de det meste av jorda til grønnsaker. De har drivhus og 16 drivbenker. - Pedersen er dreier på National Industri. Han har lenge vært forman i Lierstranda Arbeiderlag, og er nå formann i Lier Arbeiderparti.

 

MICHELY-HØVIK

oppsto i tida 1840-1870 ved at flere løkker og bruk ble slått sammen til et bruk. Her skal hvert enkelt bruk følges inntil de ble samlet. Den vestre halvparten av den løkka som besto av stykkene 3, 4 og .5 (se ovafor), ble i,1791 solgt av fru Anna Lybert for 850 dlr. til 1) kjøpmann Jens Engel, Bragnes. Med denne parten fulgte en liten stuebygning og en låve med to lader. Hans enke Magdalene overdro i 1803 parten for 1500 dlr. til 2) kjøpmann Christian Engel, Bragnes. 3) Hans Michely, Drammen, kjøpte løkka for 1050 spd. i 1831. Seinere gikk den i arv til Nicolay Michely (se nedafor).

 

Stykkene 6 og 7

ble i 1732 solgt for 514 dlr. til l.) Petter Pettersen Høvik, g. m. Mari Jensdtr. Gamborg. Han tok pantelån på 330 dlr. Med stykke 6 fulgte en ny «husebygning». Det_.ser ut til at disse stykkene helt fra begynnelsen ble drevet som vanlige gårdsbruk. Enka solgte i 1735 for 550 dlr. til 2) Jacob Albretsen Kruse, f. 1699, d. 1778, g. m. Petronelle Dorthea Krach. Han tok pantelån på 300 dlr. I 1740-åra kom Kruse i økonomiske vanskeligheter, og kreditorene fikk utlegg i gården for 375 dlr. i 1745. Taksten ble 450 dlr., og ved auksjonen gikk tilslaget for 452 dlr. til Kruses svoger Jens Krom fra Kongsberg, som kjøpte på Kruses vegne. Kruse fortsatte å bruke gården mot avgift til Krom. I 1769 ville Kruse selge til sønnen Peder, men da protesterte Kroen. , Ved skiftet etter Kruse 1778, ble det opplyst at han hadde bygd bryggerhus med jernkakkelovn og innmurt bryggepanne, fjøs og halmskyku, og arvingene mente at dette måtte komme boet til gode. Kroen. påsto at han hadde skaffet tømmeret og betalt arbeidet, og at også disse husene tilhørte ham. Gjelda beløp seg til 75 dlr., og da løsøret bare kom opp i 64 ½ dlr. på auksjon, ble underskuddet 10 ½ dlr. I skiftet nevnes 6 barn: Jacob, Peder, Albret (på reise fra Holland til India), Kirsten (enke etter Hans Lønverk, Kongsberg), Malene, Catherine (g. m. Erik Hen, Ringerike). Eiendommen ble solgt for 1190 dlr. til 3) Ole Edvardsen, som bodde på Bragnes og dreiv bruket her som løkke. Han tok pantelån på 735 dlr. For å få skattelettelser skaffet han seg i 1783 tingsvitne om at jordstykket hans umulig kunne oppholde noen bondefamilie, men at det kunne ansees som skikkelig god husmannsplass. Det fantes ikke skog eller utmark til havn. I 1810 solgte han for 4000 dlr. til søstersønnen 4) Edvard Folkmann. Hans enke krevde takst 1828. Husyrholdet ble anslått til 2 hester og 6 kuer, «især på den måte hun bruker, nemlig å stallfôre sine kreatur inntil slåtten er forbi». Utsæden ble satt til 6 tn. korn og 10 tn. poteter, som i alminnelighet ga 7-8 foll. Våningsbygningen var brukbar for en bondefamilie (1), og uthusene var gamle, men brukbare. Enka solgte i 1832 for 1100 spd. til 5) brennevinsfabrikant Peder Hansen, Drammen. Han satte opp ny låve og ladebygning. 1 1841 solgte han for 2600 spd. til 6) gartner Andreas Nyquist, Drammen. Ved auksjonen over hans dødsbo 1854 gikk tilslaget for 2450 spd. til kjøpmann Nicolay Michely (se nedafor).

 

Stykke 1

ble i 1732 solgt for 132 dlr. til 1) Knud Bølle, som i 1743 pantsatte løkka og en gård i Bragnes for 300 dlr. 1 1783 ble løkka overtatt av svigersønnen 2) Peder Hannum, g. m. Maren Bølle. En takst i forbindelse med skiftet etter dem i 1799 viser at det da sto en låvebygning med låve og to lader her; fra låven gikk det trapp opp til et lite «lysthus» med to fag vinduer. Taksten ble 550 dlr., men ved auksjonen gikk tilslaget for 710 dlr. til 3) skipskaptein Thor Christensen, Bragnes. 1 1819 kjøpte Johan Petter Thams løkka for 550 spd., og ble samme år eier av stykke 2 (se nedafor).

 

Stykke 2

ble i 1732 solgt for 150 dlr. til 1) Nils Lind, Bragnes, som straks tok pantelån på 100 dlr. 1 1749 utstedte han skjøte for 400 dlr. til 2) handelsmann Johan Hansen Fahner, som satte opp en liten stuebygning her. Enka hans giftet seg med Søren Hansen, Bragnes, som i 1764 utstedte skjøte for 800 dlr. til 3) kjøpmann Gabriel Omsted, Bragnes. Han overdro i 1775 løkka for 700 dlr. til 4) postmester Peder Bruun, Bragnes, og ved auksjonen over hans dødsbo i 1789 gikk tilslaget for 714 dlr. til 5) futen Hans Andreas Widerø. Et par takster i 1798 viser at det sto et hus her som inneholdt stue, et lite kjøkken, et «apartement» og et skur, alt under ett tak. Dessuten hørte en lade og halvparten i en låve til denne løkka. Husene var nokså forfalne. Eiendommen, som kunne fø en hest og tre kuer, hadde god jord, men trengte gjødsel og grøfting. Taksten ble 600 dlr., men ved auksjonen gikk tilslaget for 852 dlr. til 6) koffardikaptein Lars Christensen, Bragnes. Han tok straks pantelån på 500 dlr., og forhøyet det til 1400 dlr. i 1808. 1 1819 solgte han for 1000 spd. til svigersønnen J. P. Thams.

 

Hovedbygningen på Michely- Høvik, bygd 1848.

 

Stykke 1 og 2

var dermed samlet av 1) kjøpmann Johan Petter Thams. Hans enke solgte i 1845 for 1500 spd. til 2) vaktmester A. Andersen, Drammen. I skjøtet nevnes 2 lader, og det er trolig den ladebygningen som står ennå (1951); andre hus var det visstnok ikke her. Andersen satte opp ny hovedbygning. Den står ennå, og i en stein foran inngangen har Andersen hogd inn navnet sitt og årstallet 1848. Bygningen ble hovedbygning på Michely-Høvik omkring 1870, da bruket ble solgt til Nicolay Michely.

 

Michely-Høvik

ble altså samlet av 1) kjøpmann Nicolay Michely, f. 1810 i Graubünden, d. 1872. Han arvet den vestre halvparten av stykkene 3, 4 og 5 omkring 1840, kjøpte stykkene 6 og 7 i 1854, og ervervet endelig stykkene 1 og 2 omkring 1870. Han bestemte at hans eiendom ikke skulle selges eller beheftes de første 25 år etter hans død. Jacob Michely utstedte i 1893 en fullmakt, tinglyst 1898, for H. Alme til å bestyre og selge eiendommen, og så snart fristen var utløpt, utstedte han skjøte for 21.000 kr. til 2) Jørgen Hansen Moserud, f. 1843, g. m. Bolette Margrete Torstendtr., f. 1843 i Øvre Eiker. Han solgte i åra fra 1898 mange større og mindre stykker, bl. a. Nyquist-Høvik, bnr. 14 og bnr. 23, slik at bruket ble sterkt redusert. Det som var igjen, solgte han i 1911 for 14500 kr. til 3) Lars Grøsland. Han overdro i 1917 for 45.000 kr. til Høvik Byggeselskap, som i 1919 solgte hovedbølet, nå bnr. 33, for 28.000 kr. til 4) H. Torsrud. Han overdro i 1923 til 5) byggmester Nils Nilsen, Drammen, som ikke dreiv gården. Etter to år overlot han den til 6) Ole Bakken, f. 1897 i Torpe, Hallingdal, g. m. Kari Heier, f. 1900 i Jevnaker. Barn: Brynhild, Ingrid, Sigmund, Ivar, Anne Randi. De bruker gården nå, og driver vesentlig med griseoppdrett og fruktdyrking. Bakken handler også med livdyr.

 

NYQUIST-HØVIK

1) Peder Maudal, f. 1850, g. m. Inger Torgersdtr., f. 1848, begge fra Bjerkreim, kjøpte i 1898 bnr. 14 og i 1906 bnr. 23 av Michely-Høvik, og bygde hus her. Barn: Inger, Amandus, Tønnes. Etter ham overtok brorsønnen 2) Berner Maudal, f. 1883 i Bjerkreim, g. m. Thora Olsen Brattelid, f. 1897 i Høgsfjord. Barn: Erna Andrea. De bruker gården nå.

Gårdsregister

Innhold