Eiere.

Brukeren Knut eidde i 1615 4 ½ lp. Hans enke Anne rådde visstnok for bygsla 1617. I 1624 satt Christen Laugesen med 22 ½ lp., mens brukeren Ola i 1626 eidde 5 lp. Christen Laugesen hadde i 1647 slått under seg 1 ½ skpd., som han året etter overlot til stattholderen Hannibal Sehested. Godset kom under kronen 1651 og ble i 1658 overlatt til Marselius. Baron Jens Juel utstedte i 1689 skjøte til futen Johan von Cappelen, som i 1693 utstedte skjøte til kapellanen i Lier, herr Laurits Eskildsen; han tok gården i bruk.

Frogner prestebol eidde omkring 1400 2 ¹/₃ øyresbol. Parten som seinere skyldte 3 skinn (undertiden også oppført med 3 lp. korn eller 3 høns), lå etter reformasjonen til Lier prestebol.

 

Brukere.

I) Bottolv, nevnes som bruker 1593. II) Knut, br, seinest 1604- 1615, eidde 4 ½ lp. 1615. Enka rådde for bygsla 1617. III) Jon, br. 1620-1623. IV) Ola, br. 1623-1639, eidde i 1626 5 lp., V) Even, br. 1640. VI) Brynild, br. 1641-1648. Så var det en tid to brukere: VII a) Ola, br. 1648-1657, og VIl b) Hans Persen, f. ca. 1605, d. 1675. Fra omkring 1657 brukte han gården alene. Da han døde, ble bygsla delt mellom sønnene VIII) Per og Lars Hansen. I 1693 ble gården solgt til IX) kapellan Laurits Eskildsen, f. 1667 i Trondheim, d. 1734, g. m. Bodil Marie Nilsdtr. Tulle, Bragnes, d. 1748. Barn: Maren, Elisabeth, Adelus, Eskild, Malene, Nils, Boel, Ingeborg, Hans, Lars, Boel Marie, Johanne. Han ble seinere sokneprest i Modum, og bygslet i 1712 gården her og Gåserud, som nå lå under gården her som underbruk, for 9 år til X) Halvor Amundsen Gilhus. Han skulle betale 30 dlr. i årlig leie for denne gården og Gåserud og svare skatter og avgifter. Halvor overtok seinere Søndre Linnes (se der) og overlot i 1716, uten å spørre eieren, gården til to andre brukere, XI a) Asbjørn Kvakstad og XI b) Sven Jonsen. Eieren anla sak mot Halvor på grunn av denne bortforpaktningen. Ved åbotstaksten viste det seg at stuehuset trengte reparasjon. Urtehagen foran stuehuset hadde vært innhegnet med sviller og stokkverk, som nå var borte. Det ville koste 20 dlr. å sette opp maken til den innhegningen som hadde vært der for. Også en del andre reparasjoner var nødvendig. Halvor hadde holdt 5 hester og 21 krøtter, men hadde seinere kjørt noe høy til Linnes. Det ble forlik om at Halvor skulle betale avgiften for 1717, erstatte høyet med en god hest og 20 dlr. kontant, sette opp nytt stakittverk og reparere stuehuset. De to brukerne fikk sitte her til presten seinest 1720 solgte Eik og Gåserud til XII) kaptein Caspar Eggert Thrane, som i 1724 solgte gårdene for 1700 dlr. til XI1I) Gullik Gulsøn, g. m. Søno Amundsdtr. Han solgte straks fra Gåserud. Det ble i 1732 opplyst på tinget at Gullik var død og at hans kone var flyttet fra soknet i armod. Gården ble i 1727 solgt på auksjon for 995 dlr. til Nils Kristensen på Sem i Eiker og XIV) Jens Nilsen Gram, Bragnes. Gram fikk i 1728 skjøte på medeierens part for 530 dlr. Han solgte i 1734 for 1210 dlr. til XV) Lars Rolvsen Lerberg, Norderhov, g. m. Marte Alvsdtr., d. 1744. Lars tok pantelån hos selgeren på 500 dlr. De hadde ikke barn, og overlot derfor gården til en slektning av Marte, fostersønnen XVI) Erik Jonsen, g. m. Rønnaug Jonsdtr. Øvre Rød, f. 1709. Barn: Jon, Kirstine, Marte, Dorte, Randi. Erik tok pantelån på 400 dlr. 1748, og økte gjelda til 560 dlr. i 1751 og 900 dlr. i 1754. Etter Martes død ble forholdet mellom Lars og Erik dårlig, og Lars tenkte på å forandre testamentet, som bestemte at Erik skulle arve. Lars hevdet at da de unge kjente seg sikre i salen, forsømte de sine plikter mot ham. Han så ikke annet enn utakknemlighet og ukjærlighet for alt sitt gode hjertelag mot dem. Han merket at boet ble mindre ved at gjelda vokste og at skogen ble hogd ut. Da det til og med gikk så vidt at Erik slo ham, tok Lars til å se seg om etter en annen som kunne være en bedre støtte for ham i alderdommen enn fostersønnen: Så snart Erik merket dette, slo han om, trakterte Lars med brennevin og fikk ham på den måten til å underskrive et dokument som bekreftet testamentet. Etter krangel og rettssak endte det med forlik. Erik skulle betale Lars 200 dlr. for eiendomsretten til gården, og Lars skulle flytte til Per Jensen Egge. I 1754 fikk Erik skjøte. Han solgte i 1763 fra et skogstykke mellom Grunnvannsoset og Lelangen til Kristoffer Svendsen Åmot for 240 dlr. I 1765 makeskiftet han gården her mot Øvre Rød og fikk 900 dlr. i mellomlag av XVII) Kristen Rasmussen Rød, som tok pantelån på 700 dlr. Kristen flyttet til Overn etter at han i 1768 hadde solgt halve gården for 1475 dlr. til XVIII a) Anders Syversen Knive. Den andre halvparten solgte han til XVIII b) Lars Haraldsen Gommerud. Han kjøpte ut sin medeier og svoger i 1769 for 1550 dlr., og pantsatte da gården for 2000 dlr. I 1772 solgte han for 2700 dlr. til XIX) Pål Rasmussen Valle (se der), som pantsatte gården for 2000 dlr. til fru majorinne Felberg. Han solgte fra et skogstykke på nordsida av Brokebekken til Kyhn på Helgerud. Da han ikke greidde forpliktelsene sine, slo panthaversken gården under seg ved auksjon 1775. Pål brukte kanskje gården ennå et par-tre år. Så ble den bortforpaktet til XX) Gulbrand Eriksen, som før hadde bodd på Stoppen og Viulstad. Han satt nå elendig i det og hadde mistet alt han eidde ved dommer, eksekusjoner og auksjoner. Han fikk låne det nødvendigste til gårdsdriften, bl. a. 2 hester, 5 kuer og noe løsøre, av Peder Wilder, som sannsynligvis hadde slått det under seg for gjeld. Gården ble i 1780 solgt ved dødsboauksjon for 1791 dlr. til XXI) Ola Olsen Lindbo, Flesberg. Han tok pantelån på 1000 dlr. og økte det i 1783 til 1250 dlr. I 1786 pantsatte han dessuten plassen Vestre Eikshagan for 96 dlr. til broren Tosten Olsen, som skulle bruke plassen. Året etter solgte han gården for 1800 dlr. til sorenskriver Petersen, som snart solgte den videre med 50 dlr. fortjeneste til XXII) Per Persen Narverud. Pantegjelda var nå 1650 dlr. Per solgte i 1790 fra Eikenga, 3 lp. Aret etter solgte han halvparten av gården for 750 dlr. til Johannes Augustinussen Lysaker, Eiker. Han tok ikke parten i bruk, men overdro den til sin svigersønn, kjøperen av den annen halvpart, XXIII) Hans Eriksen fra Neberg i Eiker. Han betalte i alt 1275 dlr. for gården og pantsatte den for 790 dlr. I 1792 solgte han fra østre Eikutenga, 1 ½ lp., for 220 dlr. til Hans Jakob Holter, Bragnes. I 1794 overdro han halve gården for 750 dlr. til Ulrik Eilertsen, men samme året solgte Hans og Ulrik for 999 dlr. til XXIV) Per Nilsen Viulstad. Han solgte i 1798 for i alt 2430 dlr. til XXV a) Anders Torsen, g. m. Kirsti Isaksdtr., og XXV b) Erik Andersen, f. ca. 1765, g. m. Anne Ellingsdtr., f. ca. 1753. Barn: Anders, Gunhild, Rønnaug. Erik fikk i 1802 skjøte for 1215 dlr. på Anders Torsens part; Anders flyttet til Leret. Samme året solgte Erik skogen for 1000 dlr. til Casper von Cappelen. Høsten 1809 overdro han gården for 6500 dlr. til prokurator Scharre, som våren etter solgte for 7000 dlr. til XXVI) Tosten Helgenen, S. Linnes, visstnok født ca. 1755 på Bekkeval i Lardal, g. m. Ingeborg Trulsdtr., f. 1768. Barn: Hans (til Haugerud), Maren (g. m. Helge Jonsen Hval), Truls, Birte, Helene (g. m. Gabriel Moe, Bragnes). I 1820 solgte Tosten for 1000 spd. Til sønnen XXVII) Truls Tostensen, f. 1794, g. m. Ingeborg Marie Tollefsdtr. Barn: Ingeborg Ambrosia, Hans Henrik, Tollef, Thomas Edvard, Trine Lovise, Hanna Thomine. Truls kjøpte i 1822 tilbake skogen og betalte 1000 spd., men overdro i 1829 halvparten av den til Bernt Hansen Renskog for 670 spd. og resten til Steingrim Gunnersen Haugerud. Truls flyttet til Nordre Huseby etter at han i 1829 hadde overdratt gården for 2800 spd. til XXVIII) Nils Olsen Korvald, Eiker, g. m. Eli Persdtr. Barn: Berte Maria, Lars, Olea, Per, Anne Kirstine (g. m. Edvard Nilsen, Drammen), Ellen Johanne. Han solgte i slutten av 1830-åra Eikhagan til Per Andersen, et par skogstykker til Kristen Jakobsen Unnelsrud, et jorde til kirkesanger Hilsen, og i 1852 solgte han Purkebråtan til Lars Fredriksen Gurandsrud-eie. I 1886 tok han føderåd hos sønnen XXIX) Lars Nilsen, f.1839, d.1915, som i 1913 solgte for 26.000 kr. til XXX) Nils Persen Eek. Han overdro i 1918 til XXXI) Kristen Narum, f. 1876, d. 1952, g. m. Martha Hole, f. 1881, begge fra Sigdal. Barn: Ingrid, Jonette, Ole, Hans, Kirsten (g. m. Torleif Solberg på Hval). Enka bruker gården nå.

 

EIKHAGAN I

Husmenn.

Mattis Kristensen, f. ca. 1635, nevnes 1665. Jon Persen nevnes her fra 1726, døde 1737. Han var før husmann på Refsal under Sørsdal. Barn: Anders, Johanne, Per. Det var trolig enka som brukte plassen til den omkring 1750 ble overtatt av Anders Jonsen, f. 1723, d. 1759, g. m. Marte Johannesdtr. Barn: Jørn, Elen. I 1764 ble husa på plassen overtatt av Søren Siversen «ringer». Han var i 1776 enkemann og giftet seg da med Ulrikka Nilsdtr. Husa her besto av en stuebygning med en liten matbu, en låve med lade, fjøs og et lite vedhus, og prisen var 20 dlr. ved overdragelsen 1764. I 1786 pantsatte eieren av Nord-Eik plassen for 96 dlr. til broren Tosten Olsen, som fikk bruke plassen. I 1793 ble den overdratt til Anders Olsen Eikenga, f. 1756, d. 1820, g. m. Ingeborg Persdtr., f. ca. 1761, d. 1824. Barn: Eli (g. m. Jon Halvorsen Stein), Per, Ola, Markus. Ved skiftet etter Ingeborg var bruttoformuen 178 spd. og gjelda utgjorde 31 spd. Av husdyr hadde de 1 hest, 1 ku og 2 sauer. Husa som tilhørte boet, ble taksert til 90 spd.

 

Brukere.

Plassen ble nå overtatt av sønnen 1) Per Andersen, f. 1794, d. 1879, g. m. Johanne Johannesdtr. Heia, f. 1800, d. 1873. Per fikk i 1837 skjøte på plassen for 267 spd. og slo den sammen med bnr. 3 av Gåserud, som han fikk skjøte på 1842. Per skilte seg etter hvert av med det han hadde kjøpt fra Gåserud, og hadde fra 1877 bare Eikhagan, som etter hans død ble overtatt av 2) Lars Larsen. I 1891 overtok 3) Andreas O. Leret, f. 1865, g. m. Marie Mikalsdtr. fra Brandbu, f. 1867. Barn: Ingeborg, Olaf, Mikal, Anna Pauline, Sigrid Antonie, Ragna, Annette, Sverre, Elise, Fridtjof, Solveig Helene, Arne, Karen Margrethe. Leret solgte i 1923 til 4) Gabriel Gustavsen. I 1929 overtok nåværende bruker 5) Karl Arnesen, f. 1900, g. m. Ingeborg Maudal. Barn: Solveig, Aslaug, Kåre, Erna, Inger.

 

Husmenn.

EIKENGA UNDER NORD-EIK

Ola nevnes 1620. Per Andersen, f. ca. 1630, nevnes 1665. Anders Gulbrandsen nevnes 1689. Kristen nevnes 1691-1708. Bjørn Olsen nevnes 1722. Hans Ingebretsen, f. ca. 1688, døde her 1734. Hans Nilsen, som var tambur, fikk kornforstrekning på 1 ¼ dlr. 1742/43, og døde «i stor fattigdom» 1747. Lars Persen brukte plassen 1760. Han var født i Sverige ca. 1710 og døde 1763. Sannsynligvis fikk enka straks føderåd hos Ola Svendsen, f. ca. 1733, d. 1769, g. m. Maria Larsdtr., f. ca. 1735, d. 1795. Barn: Sven, Anne, Oline. Enka giftet seg i 1776 med Ola Eriksen Eikhagan (se der), som nå flyttet hit. Barn: Marius, Lars, Anne, Kirstine. Seinest 1788 ble plassen overtatt av hans sønn i første ekteskap, Anders Olsen; da plassen ble frasolgt i 1790, fikk han kontrakt om bruk av Hagan. Plassen ble kjøpt av sadelmaker Gullik Torgersen, f. ca. 1756. Han var gift med Siri Torsdtr., f. ca. 1768. Barn: Ingeborg, Torger, Anne. Gullik satt med bruket til 1809, da det ble overtatt av Poul Lund og snart slått sammen med Eikenga av Sø-Eik.

 

EIKSETRA UNDER SØ-EIK

Anders Andersen, d. 1735, g. m. Anne Larsdtr., bodde her fra seinest 1731. Barn: Lars. Enka giftet seg 1735 med Jakob Jakobsen, men han flyttet neppe hit. Plassen ble i 1742/43 brukt av Lars Larsen, g. m. Malene Olsdtr., f. 1705 på Toten, d. 1763. Lars fikk i 1742/43 kornforstrekning for 1 ¾ dlr. Han ble i den forbindelse omtalt som fattig husmann. Omkring 1770 ble plassen overlatt til Anders Eriksen, f. ca. 1738, g. m. Anne Andersdtr., f. ca. 1734, d. 1775. Så giftet Anders seg med Anne Kristoffersdtr., f. ca. 1741. Av barn nevnes Lars (g. m. Kari Håvelsdtr.). Anders var siste husmannen her før skogen og plassen ble skilt fra gården 1804.

 

EIKHAGAN II

Ola Eriksen, f. ca. 1710, d. 1794, g. m. Marte Jensdtr., f. ca. 1717, d. 1772, nevnes her fra 1742. Barn: Elen, Rasmus, Berte, Per, Anders, Erik, Hans. Da Ola giftet seg annen gang 1776, flyttet han til Eikenga under Nord-Eik. Plassen ble trolig brukt av en av de eldre sønnene inntil den i slutten av 1780-åra ble overtatt av den yngste sønnen Hans Olsen, f. 1763, d. 1809. Han var første gang gift med Anne Larsdtr. Barn: Lars, Marte, Anne, Ola, Mari. Ved skiftet etter Anne 1799 utgjorde bruttoformuen 14 dlr. og nettoen var 2 skilling. Samme året giftet Hans seg med Anne Olsdtr. Haugerud, f. ca. 1776. Barn: Anders. Anne giftet seg i 1815 med Kristen Kristensen i Viulstaddalen og flyttet dit. Plassen ble trolig nedlagt da.

 

KALSESTUA

har trolig fått navn etter Karl Hansen fra Sverige, som sannsynligvis fikk festeseddel på plassen 1804 eller seinest 1809. Han var gift med Goro Hansdtr. Helgerud. Barn: Hans. Karl brukte plassen i hvert fall til 1830 og kanskje mye lenger. Etter hans tid ble plassen nedlagt.

 

BRÅTAN UNDER NORD-EIK

Knut Jakobsen, d. 1855, g. m. Berte Olsdtr., f. ca. 1796 i Nittedal, fikk kontrakt på denne plassen 1824. Det var en myr og en bråte som han skulle dyrke opp og bebygge. Avgiften var 5 spd. i penger og 5 slåttedager. Da Knut døde, overtok sønnen Johan Knutsen, f. 1830, g. m. Randi Nilsdtr., f. ca. 1829. Barn: Nils, Berte, Karoline, Olava, Jørgen, Regine. Johan var siste husmannen her.

 

BRÅTAN II UNDER NORD-EIK

ble trolig tatt opp omkring 1830 av Isak Andersen, f. ca. 1800, g. m. Anne Svendsdtr., f. ca. 1794, det ser ut til at Isak var eneste husmannen her.

 

JONSELØKKA UNDER NORD-EIK

ble sannsynligvis tatt opp omkring 1840 av Jon Jonsen, f. ca. 1807 i Krødsherad, g. m. Berte Gulbrandsdtr., f. ca. 1790 i Aker. Jon dro som enkemann til Amerika 1861.

Gårdsregister

Innhold