LAHELL

Gårdsregister

Innhold

Lahell ligger ved Drammensfjorden sørøst for Gullaug. Det høyestliggende bruket, det nordre, har en høyde over havet på 31 meter. Jordsmonnet består av leirmold. Riksveien til Røyken går over gården.

Gården grenser i sør og- vest mot Drammensforden, i nordvest mot Gullaug, i nord mot skogen som strekker seg oppover mot Ytre Mørk, og i øst mot Brøholt i Røyken.

Gårdsnavnet kommer av gno. Laðhella - et berg ved sjøkanten der de lastet og losset båter. Lahell ble ryddet i vikingtida. Fra denne perioden stammer det rike sølvskattefunnet som ble gjort i 1879. Noen meter fra strandkanten ble det funnet 26 sølvgjenstander som tilsammen veide over 1 kg. En regner med at en del av det en gang har vært smykker, men at det ble betraktet som betalingssølv da det ble gravd ned.

Lahell var delt i tre like store bruk fra 1758. Bruk II ble delt i to i 1808. 1 1838 ble bruk 11b slått sammen med bruk I, og i 1862 skjedde det samme med bruk Ila. Bruk I + II kom til å utgjøre bnr. 1, og herfra ble bur. 2 skilt ut ved skyldsetningsforretning 9/6 1880. Bnr. 5 ble skilt ut fra bnr. 1 12/5 1908. Bruk III ble delt i to i 1800, men ble samlet igjen i 1811. Bruket fikk senere bnr. 3, og herfra ble Vilhelmsberg, bnr. 4, skyldsatt 5/11 1882. Det var 4 bruksur. på Lahell både i 1886 og i 1904 og 21 i ca. 1970.

Gamle hus. Hovedbygningen på bur. 1 er sikkert fra første del av 1800-tallet, men den er blitt restaurert flere ganger. På dette bruket er det også et gammelt stabbur. En gammel låve som ble revet for 7 år siden, skal være satt opp i 1886. På bnr. 2 + 3 ble våningshnset bygd ca. 1880.

I 1689/91 nevnes en liten bekkekvern under gården. En kvern som lå mellom Lahell og Brøholt i Røyken, omtales mellom 1782 og 1798. Brukerne på Lahell eide i disse åra aldri mer enn halvparten av denne kverna, og i 1798 ble Christoffer Brøholt eneeier.

I 1768 pantsatte Mathias Heiberg Bache på Søndre Gullaug et teglverk på Lahell for 1390 dlr. Det opplyses at det var bygd av Bache selv. Dette teglverket må ha blitt nedlagt, for det nevnes ikke i 1803. I 1875 var det imidlertid et teglverk i drift på Lahell. Det ble nedlagt omkring århundreskiftet, og en kan ennå se restene av det.

I 1880-åra begynte W. Werner å bryte ut stein i et granittbrudd på Wilhelmsberg. Herfra er det gått materialer bl. a. til Fredspalasset i Haag. I dag er dette bruddet nedlagt.

Fiske i fjorden nevnes første gang i 1723.

Areal og husdyrhold i dag. Lahell, gnr. 116, bnr. 1, 5 og 11, Ytre Mørk, gnr. 117, bnr. 2: Ca. 170 mål dyrket mark, derav ca. 113 mål grønnsaker, ca. 48 mål korn, 7-8 mål frukthage og 1,5 mål under glass. 200 mål skog. Lahell, gnr. 116, bnr. 2 og 3: 70 mål dyrket mark, vesentlig korn. Det ble slutt med kuer i 1955.

Folketall.

1760 Menn, 15-år : 3 Gamle, kvinner : 13

	Bondefolk	Tjen.folk	Arb.folk	Fat.folk
1801	13
1865	11	4	7	1

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	2	9		5	8	11	30
1723	3		14		16	17	51 7/8
1760	4		12		16	13 ½	54
1803	2		10		7	14	70
1820	4		12		8	12	54
1865	4		13			9 ¾	89

Høyavling 1723 - 36 lass, 1760 - 60 lass, 1865 - 252 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	4	10	8	1
Bnr. 3	2	5	2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	½	¼	1	4	20
Bnr. 3	½	½	1	2	4

 

Eiere.

I 1529 var 1 skpd. krongods. Denne parten var i stattholderen Hannibal Sehesteds eie i 1648, og gikk over til kronen igjen i 1651, og ble i 1658 overlatt til Marselis. I 1687 utstedte baron Juel skjøte til Hendrich Blichfelt, byfogd på Bragernes, som senere samme året transporterte skjøtet til brukeren Tron Larsen.

I 1596 arvet Elin Asbjørnsdtr., g. m. Amund Iversen på Jerdal i Røyken, 5 lp. i Lahell. Denne parten kan ikke følges.

I 1625 makeskiftet lensmann Hans Christensen på Lærum i Sande bl. a. 5 lp. i Lahell til Nils Mathissen på Skjærum i Lardal. Heller ikke denne parten kan følges.

Mellom 1631 og 1650 føres brukeren opp som eier av 15 lp., mens 5 lp. tilhørte Arne Trolsrud i Sande. 1 1661 hadde imidlertid brukeren ingenting, og fra omkring 1673 eide Anders Knutsen Harstad (Øvre Eiker?) 1 skpd. Det var sannsynligvis han som omkring 1685 solgte til brukeren Tron Larsen.

 

Brukere.

Omkring 1400 nevnes Asle, som hadde gitt 3 øyresbol «i Tveiten i nordste gården» til Frogner prestebol for helligbrøde. Han gav også 15 penningbol i Kjos til Røyken kirke, for at det skulle brennes lys for ham i kirken. Videre fikk Sylling kirke parter i Kollseng og Ormseng av Asle. I 1439 nevnes Torjuls, som det året solgte 1 markebol i Vestre Åros i Røyken til rådmann Herlaug Mathisen i Oslo, mot at denne skulle «betale velbårne Olaf Buk 60 mark som Torgjuls ble ham skyldig for det oppløp og de brev Torgjuls hadde utstedt sammen med Halvard Gråtopp». (Sistnevnte ledet som kjent et mislykket angrep på Oslo sommeren 1438). Herlaug skulle ha en liten sølvskål av Torgjuls. Året etter møtte Herlaug Mathisen sammen med Harald Gardsen for lagmannen i Oslo. De hadde begge med seg kjøpebrev på 1 markebol i Åros i Røyken, men da Herlaugs brev var skrevet en dag før Haralds, ble det solgte markebol tildelt den forstnevnte, «i overensstemmelse med lovboken». Asser nevnes i 1528. Første gang i 1557 nevnes Gjest. I 1573 tiltalte han en Torbjørn Guttormsen vedrørende 5 dlr. han (Gjest) hevdet å ha betalt svenskene i brannskatt «og hadde dog ingen befaling der på, ble sagt at Torbjørn ikke er pliktig at gi 5 daler til Gjest igjen, og dog blev gården avbrent av svenskene». Lahell ser altså ut til å ha blitt brent under syvårskrigen. I 1593/94 het brukeren Gullik. I 1604 nevnes Truls. I) Tollef, nevnes 1610-1613. Han betalte 2 dlr. i tredjeårstake i 1613. II) Gyri, br. senest 1617-1630. Hun hadde tidligere brukt Tranby. Det var en medbruker fra 1623, da III) Rolf betalte 20 dlr. i førstebygsel for halvparten av gården. I 1620 hadde han måttet bote for leiermål med Ragnhild Nilsdtr. Rolf nevnes til 1631. Deretter overtok IV) Jon Hansen, som betalte tredjeårstake i 1635. Han eide mye utenbygds jordegods og hadde dessuten 15 lp. i Lahell. Jon satt som bruker til omkring 1660. Så ble bygsla overlatt til sønnen V) Rolf Jonsen, f. ca. 1636, nevnt som bruker til 1672. I 1666 opplyses det at gården ble helt nedbrent ved «vådeild». Så overtok VI) Tron Larsen, f. ca. 1634, d. 1720, g.m. Anne Andersdtr. Lahell, d. 1705. Barn: Lars, Peder, Knut, Mikkel, Ingeborg (g. m. Jens Toresen Bolstad, Røyken). Omkring 1685 ble han eier av halvparten av gården, og i 1687 fikk han skjøte på den andre delen (se eiere). Lahell nevnes som sorenskriverens frigård i 1684-87, men senere var den ryttergård. Da Tron døde, overtok sønnene hver sin fjerdepart av gården. Søsteren kjøpte de ut i 1731. VIIa) Peder Tronsen, f. omkring 1675, d. 1744, g. m. Sissel Olsdtr., d. 1746. Barn: Anne (se nedenfor, bruk I), Peder, Johanne (se nedenfor, bruk II). VII b) Lars Tronsen, f. ca. 1667, d. 1747. Ved skiftet etter ham i 1747 var bruttoformuen 236 dlr. og nettoformuen 138 dlr. Boet eide halvparten i en gammel kassert dragonhest og dessuten 2 kuer. VIIc) Knut Tronsen, f. omkring 1680. Hans første kone døde i 1724, 51 år gammel. Han giftet seg annen gang med Kari Larsdtr., d. 1752. Barn: Tron. Ved skiftet etter Kari i 1753 var bruttoformuen 332 dlr. og nettoformuen 170 dlr. Det opplyses at hele gården ved skiftet etter enkemannens foreldre var blitt taksert til 800 dlr. Boets part i 1753 skulle dermed være verd 200 dlr., men det heter at denne gårdparten «finnes meget forringet siden den tid», således er også «gårdens husbygninger formedelst eldre ganske forfallen». Enkemannen Knut Tronsen flyttet senere til Hval i Røyken og solgte i 1759 sin part i Lahell (se nedenfor). VIId) Mikkel Tronsen, f. ca. 1682, d. 1760, g. m. Maria Andersdtr., f. ca. 1698, d. 1776. Barn: Anders, Lars, Tron. I 1759 fikk han, sammen med de to svigersønnene til broren Peder, auksjonsskjøte av broren Knut for 386 dlr. på ¼ av gården. Sammen med den ene av sine medkjøpere, Jon Andersen (se nedenfor), tok han straks pantelån på 264 dlr. Året etter opptok han to nye lån pâ tilsammen 166 dlr. Ved skiftet etter ham i 1761 var bruttoformuen 401 dlr. og nettoformuen 192 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kalv, 2 sauer, 1 bukk og 1 smågris. Boet eide ½ av gården, og denne parten ble taksert til 329 dlr.

 

Bruk I.

Da Peder Tronsen døde, gikk en part på 5 lp. i arv til svigersønnen 1) Jon Andersen, f. ca. 1703, d. 1760, g.m. Anne Pedersdtr. Lahell, f. 1707. Barn: Ole, Kari, Anders, Sissel (g.m. Ole Hansen Mork, Asker (?)), Even, Tron, Hans (til Kovestad), Ole. Den andre svigersønnen til Peder Tronsen, Hans Jonsen, arvet også 5 lp. i Lahell. Denne parten solgte han i 1748 for 100 dlr. til Jon Andersen, som straks tok pantelån på 90 dlr. De 10 lp. som Knut Tronsen solgte i 1759, kjøpte Jon for 386 dlr. sammen med Hans Jonsen og selgerens bror Mikkel Tronsen. Dermed eide han ¹/₃ av gården, bruk I. Jon tok pantelån på 264 dir. sammen med Mikkel Tronsen. Ved skiftet etter ham i 1760 var bruttoformuen 425 dlr. og nettoformuen 124 dlr. I 1764 solgte enka 11 ⁶/₁₄ lp. for 268 ½ dlr. til sønnen 2) Anders Jonsen, f. ca. 1733, d. 1786, g.m. Marte Larsdtr. (søster til Tore Larsen Spikkestad i Røyken), f. ca. 1739, d. 1818. Barn: Even, Lars (til Bragernes), Anne, Agnette. Han tok straks pantelån på 350 dlr., som ble erstattet med et lån på 298 dlr. året etter. I 1778 innfridde han det siste pantelånet med et lån på 278 dlr. Han fikk i 1782, sammen med Amund Hekleberg i Røyken, skjøte for 15 dlr. på halvparten av en foss og mølle av Jon Hansen (se nedenfor, bruk II). Det opplyses at Christoffer Broholt i Røyken eide den andre halvparten. Da det ble holdt skifte etter Anders i 1786, viste det seg at boet var fallitt. Bruttoformuen utgjorde nesten 338 dlr., men det var udekte krav på 3 ort og 8 skil. Boets del i gården, 13 ½ lp., ble taksert til 300 dlr. I 1791 giftet enka seg med enkemannen 3) Jørgen Fredriksen Dagslett, Røyken, f. ca. 1736 (?), d. 1812. I 1796 solgte han for brukets verdi, anslått til 600 à 700 dlr. til stesønnen 4) Even Andersen, f. 1770. Ifølge skjøtet skulle han betale sin bror Lars 100 dlr. og sine to søstre Anne og Agnette 30 dlr. hver. Moren og stefaren skulle få føderåd, og det skulle bestå av 5 skpd. høy, 6 skpd. halm, 5 tn. havre, ½ tn. hvete, ½ tn. rug, 1 tn. malt, 1 kvarter gryn, 1 skpd. erter, 1 kvarter salt, 3 bismerpund humle, 1 kvarter god sild, 1 bismerpund tørrfisk, 1 bismerpund forsvarlig lin, 1 slaktenaut om høsten og 6 ort i håndpenger. En uke senere solgte han dette bruket, men kjøpte senere på året bruk III. Bruk I ble kjøpt for 650 dlr. av 5) Arne Nilsen Grini, Røyken, f. ca. 1749, g. m. Mette Maria Knutsdtr., f. ca. 1753. Av barn nevnes Knut. Han måtte overta føderådskontrakten til Jørgen Fredriksen og kona, som i tillegg til den gamle kontrakten bl. a. skulle ha 4 par sko årlig. Arne tok straks pantelån på 178 dlr., som han innfridde med et lån på 520 dlr. i 1799. Det siste lånet økte han med 90 dlr. året etter. I 1797 hadde han fått skjøte for 3 dlr. på ¼ av en kvern som lå mellom Lahell og Broholt. Selger var Amund Hekleberg. Året etter solgte han, sammen med Jørgen Fredriksen, ½ av kverna for 10 dlr. til Christoffer Brøholt i Royken, som dermed ble eneeier. I 1800 utstedte han skjøte på bruket for 650 dlr., pluss føderåd til Jørgen Fredriksen og kona, til 6) Christoffer Sandersen Sjursvollen fra Ramnes. Han tok i 1802 pantelån på knapt 480 dlr. 1 1803 kjøpte han odelsretten for 300 dlr. av Lars Andersen Sletten på Bragernes (sønn av nr. 2 Anders Jonsen). I skjøtet opplyser selgeren at han hadde tenkt å ta bruket på odel, men at han ombestemte seg da han fikk vite at det heftet føderåd til moren og stefaren på det. Dessuten ble han gjort oppmerksom på at brukeren allerede hadde gjort betydelige reelle forbedringer. I 1825 utstedte boet auksjonsskjøte for 1200 spd. til 7) Peder Pedersen Myre i Røyken. Etter hans død utstedte boet skjøte for 1000 spd. til sønnen 8) Truls Pedersen, f. ca. 1806, d. 1845, g. m. Maren Larsdtr. Mellom-Gullaug, f. 1808, d. 1886. Barn: Trine (g. m. Kittel Kittelsen Grini, Røyken), Birgitte. Han hadde kjøpt bruk I lenge for faren døde, men skjøte fikk han først i 1842. Fra 1838 eide han dessuten bruk IIb.

 

Bruk II.

Da Peder Tronsen døde, gikk 5 lp. i arv til svigerøonnen I) Hans Jonsen, f. ca. 1713, d. 1770, g.m. Johanne Pedersdtr. Lahell, f. 1711, d. 1770. Barn: Ingeborg, Peder, Anne, Kari (g. m. Peder Pedersen Prestegård-eie, Røyken), Ole (til Dauerud, senere til Kjos i Røyken), Jon. Arveparten i Lahell solgte han i 1748 til Jon Andersen på bruk I. Men ved skiftet etter Lars Tronsen i 1747 hadde han løst ut 10 lp. som var pantsatt for 50 dlr. I 1759 kjøpte han Knut Tronsens part på 10 lp. for 386 dlr. sammen med Jon Andersen og Mikkel Tronsen (se ovenfor). Dermed eide han akkurat ¹/₃ av gården. Han tok pantelån på 98 dlr. I 1759 måtte han kjøpe odelsretten, for 100 dlr, til de 10 lp. han hadde ervervet i 1747. Selger var hans kones svoger, Jon Andersen, på bruk I. Så overtok sønnen 2) Jon Hansen, f. 1751, g. m. Mari Larsdtr. Sørum, f. 1755. Barn: Hans, Pernille (se nedenfor, bruk IIa). Han arvet en part etter sine foreldre i 1770, og i 1776 og 1780 kjøpte han ut søsteren Kari og broren Ole for henholdsvis 70 dlr. og 140 dlr. I 1776 tok han pantelån på 110 dlr., og i 1780 erstattet han det med et lån på 250 dlr. Det ble igjen innfridd med et lån på 300 dlr. i 1786. Han hadde solgt halvparten av en kvern til Anders Jonsen på bruk I og Amund Hekleberg i 1782. Jon døde i Holland, og da det ble holdt skifte etter ham i 1788/ 89, var bruttoformuen 499 dlr. og nettoformuen 27 dlr. Bruket ble taksert til 460 dlr. Blant løsøret nevnes 6 tinntallerkener og et saltkar av tinn. I 1794 giftet enka seg med 3) Anders Olsen Grini, Røyken, f. ca. 1767. Barn: Jon, Lars (til Hval i Røyken), Marte Maria (g. m. Anders Hansen Sundby, Røyken). I 1808 måtte han kjøpe odelsretten to ganger. Han betalte 550 dlr. til Ole Hansen, bror til hans kones første mann, og samme sum til Peder Larsen (se nedenfor). Samme året ble bruket delt i to like store deler.

 

Bruk IIa

ble kjøpt for 250 dlr. av hans (Arne Olsens) kones svigersønn 1) Peder Larsen, f. ca. 1779, d. 1855, g. m. Pernille Jonsdtr. Lahell, f. 1786, d. 1861. Barn: Maren (g.m. Hans Henrik Amundsen, Aker), Johannes, Karine, Peder, Andrine, Lars, Olaus. Liksom sin kones stefar, Arne Olsen, kjøpte han odelsretten for 550 dlr. av Ole Hansen i 1808. Samme dato utstedte han skjøte på odelsretten for samme sum til Arne Olsen. Peder tok pantelån på 300 dlr. i 1830. I 1832 reduserte han gjelda til 163 spd., men i 1837 ble den okt til 200 spd. Bruket ble i 1862 solgt ved auksjon for 1110 spd. til Christian Larsen, som dermed eide både bruk I og II.

 

Bruk II b

ble i 1826 solgt av Anders Olsen for 300 spd. til sønnen 1) Jon Andersen, f. 1794, g. m. I Berte Hansdtr; barn: Berte Marie; g. m. II Ellen Hansdtr.; barn: Anders, Ellen Jørgine. Han tok 2.-prior. pantelån på 300 spd. i 1825. Fra 1831 til 1840 eide han halvparten av bruk I på Ytre Mørk. I 1837 utstedte han skjøte for 900 spd. til 2) Christoffer Larsen Kjos, Røyken. Han tok 2.-prior. pantelån på 200 spd. Året etter solgte han for 900 spd. til Truls Pedersen, som også eide bruk I (se der).

 

Bruk I + II (bnr. 1).

Ved ekteskap med enka etter Truls Pedersen ble bruk I og IIb i 1847 overtatt av 1) Christian Larsen Hovik, f. 1822 i Røyken, d. 1896. Barn: Ludvig Thorvald, Laura Karoline (se nedenfor). I 1862 fikk han auksjonsskjøte på bruk IIa. Christian tok i 1861 pantelån på 1000 spd., og året etter lånte han 450 spd. I 1871 kjøpte han også bruk III, slik at han fra da av og fram til 1880 eide hele Lahell. Han kom også i besittelse av bnr. 3 på Brøholt, gnr. 80 i Røyken, og denne delen har siden vart brukt under bnr. 1 på Lahell. Bnr. 2 ble utskilt og solgt til sønnen Ludvig Thorvald i 1880. Den sistnevnte, 2 a) Ludvig Thorvald Christiansen (se bnr. 3), kjøpte i 1894 bnr. 1 sammen med sin svoger 2 b) Karl Jensen Nærsnes, Kristiania, g.m. Laura Karoline Christiansdtr. I 1907 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 1 på Lahell og bnr. 3 på Brøholt til 3) Guttorm Normann (se Mellom-Sørum). Bnr. 5 ble frasolgt i 1908. Bnr. 1 m.m. ble i 1930 solgt til 4) Ludvig Arvid Laheld (sønn av Ludvig Christiansen), f. 1896, d. 1965, g.m. Helga Justad, f. 1904. Barn: Anne Lise, Finn Ludvig, Trine. Han hadde i 1928 kjøpt bnr. 5, og i 1934 fikk han skjøte på bnr. 2, 3, 4 og 5 på Ytre Mørk I 1966 overtok sønnen 5) Finn Ludvig Laheld, f. 1936, g.m. Tove Beate von Tscharner, f. 1934. Barn: Ludvig Christian, Trine.

 

Bnr. 5

ble i 1908 solgt til 1) A/S Rjukan Salpeterverk, som i 1928 utstedte skjøte til Ludvig A. Laheld (se bnr. 1).

 

Bruk III (bnr. 3)

som Mikkel Tronsen hadde brukt, ble av enka overlatt til sønnene 1a) Lars Mikkelsen, f. 1742, og 1b) Tron Mikkelsen, f. 1748, g. m. Berte Tollefsdtr. Barn: Maria, Marte, Anne. De solgte trolig i 1786 til 2) kjøpmann Hans Krum på Tangen. Han lånte straks 800 dlr, og senere samme året økte han trolig lånet med 700 dlr. I 1791 solgte han ved auksjon for 740 dlr. til 3) Ole Andersen Kjekstad, Røyken. Ved skiftet etter ham i 1793 ble bruket utlagt til sønnen 4a) Andreas Olsen Kjekstad og svigersønnen 4b) Bernt Andersen Selvik. De utstedte kort tid etter skjøte for 850 dlr. til 5) Ingebret Nilsen, som tok to pantelån på tilsammen 600 dlr. I 1796 solgte han for 1080 dlr. til 6) Even Andersen (se bruk I). Han tok straks pantelån på 600 dlr. I 1800 ble halvparten av bruket solgt for 600 dlr. til 7a) Hans Tillesen, borger på Bragernes. Han var gift med Anne Maria Larsdtr., som det ble holdt skifte etter i 1810. I 1801 opprettet de to eierne en delekontrakt, og av den går det fram at Hans Tillesen hadde den nordre del og Even Andersen den søndre. De hadde felles rett «i alle på gården stående bygninger» og «i vannet og til vannet med samt all tilkomst til og fra samme». Senere samme året solgte Even Andersen sin del av bruket for 600 dlr. til 7b) Håken Christoffersen Grønvold, som var borger og bodde på Tangen. Handelen inkluderte «halvten med Hans Tillesen udi min (o: Evens) efter fornevnte skjøte (fra Ingebret Nilsen) eiede tredje part i alle gårdens hus med tilhørende jernkakkelovn, samt halvten med Tillesen i Karussdammen». I 1811 ble begge delene av bruket kjøpt av 8) koffardikaptein Anders Hansen Kjær. Av barn nevnes Nils og Gunnerus. Boet etter Håken Grønvold solgte for 1300 dlr., mens Hans Tillesen forlangte 4500 dlr., pluss 300 dlr. for noen hus. Det ble holdt samfrendeskifte etter Kjær i 1840, og da ble bruket utlagt til sønnene 9a) Nils Kjær og 9b) Gunnerus Kjær, g. m. Inger Kristine. Nils solgte sin halvdel til brorens enke for 1000 spd. i 1845. I 1871 utstedte hun skjøte til 10) Christian Larsen, som eide bruk I og II (se der). Wilhelmsberg, bnr. 4, ble i 1882 solgt til tyskeren Werner, som begynte å hogge ut granitt der. Samtidig ble nr. 3 solgt til sønnen 11) Ludvig Thorvald Christiansen, g. m. Anne Myre. Barn: Christian, Otto, Ludvig Arvid. Han hadde i 1880 fått skjøte på bnr. 2 av faren, og en tid var han også medeier av bnr. 1. Bnr. 2 og 3 ble i 1918 solgt til sønnen 12) Otto L. Laheld, f. 1887, d. 1949, g. m. Aagot Johansen, f. 1889. Barn: Ingrid, Hilda, Ludvig Otto, Hans. I 1955 overtok sønnen 13) Ludvig Otto Laheld, f. 1923, g.m. Iris Hellum fra Koppang, f. 1923. Barn: Stein Otto, Torbjørn.

Gårdsregister

Innhold