JENSVOLL

Gårdsregister

Innhold

Jensvoll ligger østafor Høvik ca. 15 m. over havet i slett lende hvor jordarten dels består av leir og dels av sand- og moldjord. Jernbanelinja går tett ved husene, og avstanden til hovedveien er 3-400 meter.

Grensene mot nabogårdene er forandret mye gjennom tidene, slik at en i dag ikke kan si med sikkerhet hvor de opprinnelig har gått. Gården har nådd ned til fjorden i sør. Mot Høvik i vest har trolig grensen fra gammelt av fulgt Jensvollbekken. I nord grenser gården mot Kjelstad, og i øst mot Hvitbank og Frydenlund; det er bare gjerder som danner dele her. Delet mot Frydenlund har ikke gått der før hvor det går nå, for deler av Jensvoll er lagt til Frydenlund. Det var rettssak om delet nedafor «alfarveien» mellom eierne av disse gårdene i 1780. Fru Grønbech på Jensvoll hevdet at delet skulle følge en flombekk som kom fra noen myrer ovafor Frydenlund; det omtvistede stykke lå vestafor denne bekken, men eieren av Jensvoll hadde ikke gjerdet det inn for at folk som skulle kjøre ned på isen, skulle ha fri passasje. Det var for øvrig først i 1730-åra at Jensvollstranda ble ryddet og gjerdet inn i det hele tatt. Sjølve jordstykket hadde liten verdi, men delelinjen på land bestemte grensene for laksefisket i fjorden, og derfor satte nok amtmann Fjeldsted mye inn på å vinne saka. Vitnene talte til fordel for fru Grønbech, men likevel tapte hun og måtte dessuten bøte 20 dlr. for «slik uriktig påstand» og for beskyldning mot en så «høy distingueret øvrighetsmann for en nedrig gjerning».

Gårdsnavnet kommer av gno. * Hjalmsvollr. Første ledd er gno. hjalmr = høystakk, og siste ledd er gno. vollr - voll, grasmark. Jensvoll ble trolig ryddet i vikingtida eller tidlig kristen tid. Gården var to-delt i tida ca. 1660-1700, men ellers udelt til 1791, da gården ble delt i 6 stykker. Stykke 3 og 5 tils. 9 lp. ble straks slått sammen og ble det egentlige Jensvoll. Stykke 2, 3 ¾ lp. ble drevet som eget bruk til 1827, men så slått sammen med hovedbruket. Stykke 1, 3 lp. ble straks lagt til Frydenlund. Stykke 4, 6 lp. var eget bruk til det visstnok i 1816 ble lagt til Frydenlund. Stykke 6, 4 ½ lp., ble straks slått sammen med det seinere Roede-Høvik, men i 1827 kom dette stykket sammen med Roede-Høvik under Jensvoll. Fra den tid var det bare ett bruk her, og til det hørte også den nevnte delen av Nordre Høvik og deler av Huseby, nemlig Hvitbank og Haga, som kom under Jensvoll på samme tid. Denne sammenblandingen med Høvik førte til at Jensvoll i matrikkelforarbeidene fra 1865 og seinere er slått sammen med matrikkelgården Nordre Høvik. Delene av Høvik ble imidlertid skilt ut igjen i 1836, og i 1846 ble Haga, skyld 1 dlr. 1 ort 2 skil., Hvitbank, 1 dlr. 1 ort 17 skil., og Solli, 1 dlr. 1 ort, skilt ut, og i 1848 ble også Billett, 1 ort 2 skil., skilt ut.

Av gamlehus må nevnes en våningsbygning på Jensvoll. Bygningen ble satt opp i 1831 av kjøpmann Eckersberg og er meget vakker. I en av stuene finner en ennå empire-utstyr. Stabburet ved nordenden av bygningen stammer også fra første halvdel av forrige århundre.

 

Bygning på Jensvoll, bygd 1831 av kjøpmann Eckersberg.

Stabburet er fra samme tid.

 

Skog har det aldri vært til gården unntatt litt hagaskog, og heller ikke seter. Derimot har gården hatt et verdifullt laksefiske i fjorden.

Plassen Furua ved grensen mot Frydenlund nevnes 1780, og var visstnok tatt opp omkring 1740. Den første tida ble den også kalt Briskehaugen og Brekebekk. Den var delt i to. Plassene kom sikkert under Frydenlund i 1791, og jorda ble lagt til innmarka der.

Krøtterhold og areal i dag. Husdyr: 3 hester, 18 kuer, 5 ungdyr og 4 griser. Areal: 315 mål innmark, hvorav 4 mål frukthage, ca. 20 mål grønnsaker, 65 mål åker, 175 mål eng, 20 mål poteter og 35 mål rotfrukter.

Folketall.

1760.             Menn, 15-50 år Gamle, Kvinner, barn

På gården                  2                                4

På plassene               4                                8

1801: Ingen var fast bosatt her. 1865: 5 bondefolk, 5 tjenestefolk, 23 sjøfolk, 26 arbeidsfolk, 18 håndverksfolk og et legdslem.

 

Matrikkelgården Jensvoll.

Jensvoll var fullgård i 1593 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 23-24 øyresbol. I 1647 og seinere var skylda 35 lp. salt, eller omregnet 26 ¼ lp. tg. Gården skattet i 1628 av 11 kuer og kviger, og i 1657 av 2 hester, 11 kuer, 9 sauer og 3 griser. 1661: Skog til brensel. Fiskeri. 1666: Tiende av 27 ½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 10 settinger hveite, 10 settinger rug og 60 brugder lin. 1690: Tiende av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 5/8 tn. hveite. 1723. Skylda ble foreslått forhøyet 3 ¾ lp. tg. Matr. nr. 11. 1739: Ingen skog. 1803: Skog til husfornødenhet på et av brukene, laksefiskeri på et annet. 1820: Ingen skog. Et laksefiskeri, verd 150 spd. 1838: Ny skyld 4 dlr. 6 skil., nytt nr. 18. 1865: Jensvoll er gått inn i matrikkelgården Nordre Høvik (se der).

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

9

  

4

8

10

35

1723

3

  

14

  

10

13

45

1760

3

  

9

  

9

10 ¾

37 ½

1803

5

  

8

  

0

9

422

1820

1

  

6

  

2

6

30

1865*)

              

*) Jensvoll er gått inn i matr.gården No. Høvik.

1) 3 lp. var lagt til Frydenlund.

2) 4 ½ lp. var lagt til Nordre Høvik og 9 lp. til Frydenlund.

Høyavling 1723 - 40  lass

                     1760 - 50  - » -

 

Eiere.

Et provsbrev fra 1450 sammenholdt med seinere opplysninger viser at gården da tilhørte Nonneseter kloster. I 1647 var den forlenet kansleren Jens Bjelke, som i 1648 overlot den til Sehested. Derpå gikk den som det andre Sehested-godset i Lier til kronen i 1651, og til Marselius i 1658. I 1688 tilhørte gården baron Jens Juel, som i 1695 utstedte skjøte til Søren Hansen Lemmich, Bragnes. Han solgte i 1697 eller 1698 til Gregers Kristensen By på Ringerike. Gregers prøvde i 1698 å få leilendingene til å flytte, men de krevde at han skulle avlegge ed på at han var husvill, og de ville ha igjen første-bygselsavgiften og krevde vederlag for forbedringer på gården. Dermed innstilte han saka. Samme året utstedte han skjøte til Tore Olsen, som i 1699 reiste lignende sak mot leilendingene. Han oppnådde at leilendingene skulle flytte året etter mot at han betalte hver av dem 31 dlr. Ikke før hadde leilendingene flyttet ut og han inn på gården før Tore i året 1700 utstedte skjøte til Søren Hansen Lemmich, som hadde eidd gården et par år før. Han tok gården i bruk, og overdragelsene etter 1697 var sannsynligvis bare manøvrer fra hans side for å bli kvitt leilendingene så han kunne disponere gården etter eget ønske.

 

Brukere.

Amund nevnes 1528. Søren nevnes 15931-94. I) Anders, br. seinest 1604-1620. Så overtok II) Hans, som var gift, og hadde to sønner og en datter. I 1650 ble det utstedt bygselbrev til sønnen III) Amund Hansen, f. ca. 1625, d. 1697, g. m. Mari Bjørnsdtr. eller Asbjørnsdtr. Barn: Hans, Even. Amund fikk snart en medbruker, III b) Stener Ambrosiusen, f. ca. 1630. Formelt var det enka som hadde bygsla etter Amunds død, men den virkelige brukeren var sønnen IV a) Hans Amundsen. Steners part ble i 1692 bygslet bort til IV b) Torstein Olsen. Så ble gården i året 1700 som nevnt overtatt av den nye eieren Søren Hansen Lemmich, Bragnes, som trolig brukte gården som underbruk under Nordre Høvik (se der) inntil han omkring 1707 fikk en halvningsbruker V) Kristen Olsen, g. m. Mari Jonsdtr. Nedre Brastad. Barn: Ola, Kari, Berte, Morten. Da Ansten Persen, Bragnes, ble eier av gården i 1729, ble den trolig på ny underbruk under Nordre Høvik (se der), som han ervervet samtidig. 1 1732 overdro han gården for 1400 dlr. til VI) lensmann Aslak Eriksen Gilhus, d. 1737, g. m. Kirstine Aslaksdtr. Kjekstad. Enka giftet seg i 1738 med VII) presten Hans Grønbech, som bodde på Gilhus og brukte Jensvoll som avlsgård. I 1756 bygslet han bort gården for tre år til VII b) enka Kirsten Andersdtr. Seinere dreiv han Jensvoll som underbruk under Gilhus. Enkefru Grønbech delte i 1780-åra gården i 6 stykker som hun forpaktet bort enkeltvis. Ved auksjonen etter henne i 1791 ble stykke 1, 3 lp.. solgt for 400 dlr. til amtmann Lange på Frydenlund. Stykke 2 ble solgt for 750 dlr. til byfogd Conrad Christian Fredrich Brandt, stykke 4 gikk for 700 dlr. til kjøpmann Jacob Lorentzen, men korn seinere under Frydenlund, og stykke 6 kjøpte kjøpmann Peter Lorentzen for 580 dlr. og brukt det sammen med en del av Nordre Høvik. Stykkene 3 og 5 som må ha vært hovedbølet ble solgt for i alt 1220 dlr. til VIII) kjøpmann Ole Clausen, Bragnes. Han tok straks pantelån på 970 dlr. Til disse stykkene hørte det en nv stuebygning, to lader og låve. I 1795 solgte han 2/3 av eiendommen for 998 dlr. til IX) kjøpmann Salomon Clausen, Bragnes. Ved auksjonen over Ole Clausens oppbudsbo i 1796 fikk han også tilslaget på resten for 813 dlr. Han pantsatte i 1798 alt for 585 dlr., og forhøyet lånet til 1600 dlr. i 1808. I 1817 overdro han gården for 1600 spd. til sønnen X) Lars Israels Clausen, som i 1825 utstedte skjøte for 2500 spd. til XI) kjøpmann Knud Eckersberg. Han kjøpte i 1827 Lorentzens bruk på Nordre Høvik, av skyld 12 ¾ lp. (derav opprinnelig 4 ½ lp. av Jensvoll), og stykke nr. 2 av Jensvoll, av skyld 3 ¾ lp. Dessuten kjøpte han Hvitbank og Haga. I 1831 var det takst på eiendommen hans. På Hvitbank og Haga av Huseby ble husdyrholdet anslått til 5 hester og 18 storfe, og utsæden til 28 tn. korn og 28 tn. poteter; kornet kunne gi 6-7 foll og potetene 7-8. Det fantes nødvendige uthus, stor murt potetkjeller og dessuten et lite husmannshus på Hvitbank, og husmannsbus, låve og lader på Haga. På Jensvoll var det ingen skog, «hvorimot der has eiendom i Drammensfjorden, hvor laksefiskeri drives». Det var oppført brennevinsbrenneri og nye uthus, bl. a. fjøs til 32 kuer og stall til 12 hester. Av våningshus var det to fra før, og et tredje arbeidet de på; det var alt under tak, og en stor del av innredningen var ferdig til å settes inn. Jorda var i svært god hevd, og det fantes ennå mer jord som kunne dyrkes opp. Husdyrholdet ble anslått til 6 hester og 24 kuer, og utsæden til 30 tn. korn, som ga 6-7 foll, og 40 tn. poteter, som ga 7-8 foll. - I 1836 solgte han fra en del, vesentlig av Høvik. Eckersberg gikk konkurs, og i 1842 ble auksjonsskjøte utstedt for 8000 spd. til bestyrelsen for «de Ankerske broderbørn», som snart overdro gården for 8860 spd. til XII) Jon Rasmussen Ås, Eiker, f. 1802, g. m. Siri Pedersdtr. Skauge fra Eiker, f. 1791. Han solgte i 1861 for 4400 spd. til sønnen XIII) Anders Johnsen Ås, f. 1836 i Eiker, g. m. Anna Borgine Borgersdtr., f. 1837. Barn: Borger Kristoffer, Nils Sigvart, John Ragnvald, Carl August, Martinius, Axel. I 1885 overdro han gården til sin eldre bror kaptein Nils Ås som seinere dreiv denne gården som underbruk under Linnesvollen (se der). Han opprettet i 1900 et legat til fremme av jordbruket og dets binæringer i Buskerud fylke, og som følge av det ble gården overtatt til bruk av fylket i 1912. Den har vært bortforpaktet en tid, men drives nå av Statens Gartnerskole.

 

Husmenn.

Jan Villumsen, f. 1700, d. 1782, g. m. Malene Olsdtr. fra Myre i Røyken, f. 1708, d. 1792, fikk i 1730-åra lov til å gjerde inn plassen Briskehaugen eller Furua. Plassen nådde ned til fjorden, og husmannen hadde rett til å samle opp den flisa som fjorden kastet opp. Barn: Aslak, Villum, Ola, Malene, Klara. Etter Jan overtok sønnen Ola. Jansen, f. 1749, d. 1798, g. m. Mari Olsdtr. Barn: Malene, Jan, Lisbet, Ola, Villum, Klara, Anne. Ved skiftet etter Ola var bruttoformuen 60 dlr. og nettoformuen 12 dlr. Eieren av Frydenlund kjøpte husene hans, og hans del av plassen ble nå sikkert nedlagt. - Den andre halvparten av plassen brukte Hans Larsen, g. m. Ingeborg Johansdtr. Barn: Katrine. Ved skiftet etter Hans 1750 var bruttoformuen 85 dlr. og nettoformuen 40 dlr. Husene på plassen, en stuebygning med stue og kjøkken og et firelaftet hus med fjøs, låve og lade, tilhørte boet. Husdyrene var to kuer og en gris. Blant løsøret merker en seg en «fiol», så Hans var trolig spillemann. - Plassen ble seinere overtatt av Ola Olsen, f. 1729, d. 1787, g. m. Eli Andersdtr. Barn: Ingeborg, Anne, Oline, Rakel, Marte, Kari, Jørgine. Ved skiftet etter Ola viste det seg at boet var så lite at det ikke var noe å dele. Plassen ble trolig lagt ned like etter.

Gårdsregister

Innhold