HVAL

Gårdsregister

Innhold

Hval (gno. Hvàll = et rundaktig høydedrag, haug) ligger oppe på en haug rett sør for Frogner kirke, ca. 115 meter over havet. Kirkeveien fra Viulstad gikk her i gammel tid, og kan følges ennå. Biskop Jens Nilssøn forteller at han på en visitasreise 1595 dro fra Frogner prestegård forbi kirken sørover « 1 pilskudd til en gård heter Hval, igjennom gården, så derfra i sør 2 pilskudd til en gård heter Viulstad». På Hval lå det et kapell i katolsk tid, men det var helt borte på den tid Jens Nilssøn fôr her.

Bare mot prestegården i nord går ennå grensen for Hval der den har gått fra gammelt av, nemlig langs Kattingbekken. Nå som før grenser Hval mot Grette i øst og mot Viulstad i sør, men grensen er sikkert flyttet. Også i vest ligger det Viulstad-jord nå, men her nådde Hval før helt til Stein og Hvalsbekken. I tillegg til dette området hadde Hval to utenger ved Lierelva; den ene er den nåværende Hvalsenga, og den andre er kommet under Linnes. Skogen strakte seg fra Årkvisla vestover til Li-skogen mellom Eik-skogen i nord og Viulstad-skogen i sør.

Hval ble trolig ryddet i yngre jernalder og ble delt i gammelnorsk tid. Likevel kom Hval på 1600-tallet til å bli regnet som en matrikkelgård fordi hele Hval da var utlagt til futegård. I tida 1671-1688 var gården delt mellom to brukere, og i 1780 ble gården varig delt i bruk I, en østre del, og bruk II, en vestre del. Det siste bruket ble lagt til Viulstad 1802. Fra bruk II ble plassen Klokkerholmen eller Hvalsenga ved Lierelva skyldsatt 8/10, tgl. 10/10 1791 med skyld 1 lp. (se gnr. 25 Hvalsenga), og fra bruk I og 11 ble enga Nordre Hvalsenga skilt ut med skyld 1 ½ lp. ved skyldsetningsforretning 1 /6 1802. Denne enga kom under Vestre Linnes. Hvalsdalen, bnr. 2, ble skyldsatt fra bruk II 1/12 1857. Plassen Hvalsbekken ved Arkvisla ble skyldsatt fra bruk I ved skyldsetningsforretning 27 /9 1799 med skyld 1 lp., og ble i 1852 lagt til årkvisla sammen med en skogteig som var skilt. ut fra Hval og solgt 1825. Bjønndalen og Vælven, 7/16 av bruk I, ble skilt ut 17/4 1826 og lagt til Nordre Viulstad. Bruk I var imidlertid delt i to fra 1821, Øvre og Nedre Hval. Fra Øvre Hval ble det i 1829 skilt ut et skogstykke med skyld 1 ørt, seinere bnr. 5. I 1855 ble det seinere bnr. 4 med skyld 2 ørt 8 skil. skilt ut fra Øvre Hval og slått sammen med Nedre Hval for 1888. Det året var det 7 bruksnr. her. 1 1904 var tallet økt til 9, og i 1952 var det 14.

Husa på Hval har tidligere ligget noenlunde samlet der Øvre Hval ligger nå. Da det kom ild løs i husa på det ene bruket 1799, brente det også på det andre bruket. Stuehuset som står på Øvre Hval nå, er trolig det som ble satt opp etter brannen den gangen. Hovedbygningen på Nedre Hval kan ikke være bygd for 1821, og er trolig satt opp i 1820åra.

Begge de nåværende Hval-gårdene har tidligere hatt innmark like langt oppover og nedover, men ved makeskifte 1877 og utskiftning 1903 er begge eiendommene blitt mer avrundet og samlet.

I tida 1723-1803 nevnes det seter oppe i skogen. Det var bu med buskur og fjøs der. Seterbua, som var bordtekt, ble taksert til 6 dlr. 1740, men var eldgammel og råtten i 1803, og bare verd 1 ørt som brensel. Fjøset som var tekt med rughalm, var ennå brukbart 1803.

Hval hadde fiskerett i Lierelva. I Viulstadelva hadde gården bekkekvern fra seinest 1672. Ved en takst i 1740 ble kvernhuset verdsatt til 6 dlr. og kvernsteinene og redskapen til 16 dlr. Kverna kunne male i flomtida vår og høst. Fra seinest 1760 var det også bygdesag i elva her, inntil alle vannrettighetene i 1799 ble overdratt til Cappelen mot en årlig avgift på 20 dlr. og rett til frimaling. Ved salget av Bjønndalen og Vælven i 1826 avsto brukerne på Hval også retten til frimaling som de hadde hatt på Viulstad mølle.

Husmannsplasser. Utenga eller Kikkut var tatt opp 1723 på Hvals nordre uteng ved Lierelva, og var visstnok nylig nedlagt da utenga ble skyldsatt fra gården i 1802. Dalen var tatt opp 1723 ved Viulstadelva sør for Stein, og ble visstnok nedlagt som plass da den vestre delen av Hval kom under Nordre Viulstad 1802. Men det står ennå hus her.

Bekken var tatt opp 1723 der elva fra Myredammen og elva fra Eikdammen møtes, og ble frasolgt som småbruk 1799. Søndre Utenga, også kalt Klokkerholmen eller Hvalsenga ved Lierelva nord for Huseby ble tatt opp 1754, og ble frasolgt 1791. Bråtan var tatt opp 1799 på den vestre delen av gården under bruk II, kom det året under Nordre Viulstad, og ble nedlagt før 1865.

Krøtterhold og areal i dag. Øvre Hval, gnr. 40 bnr. 3: 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 23 høns. 36 mål dyrket mark og 6 mål havn. Dessuten forpaktes 21 mål. 2 mål frukthage med 38 frukttrær og 21 bærbusker, 2 mål jordbær, 15 mål åker, 2 mål rotfrukter, 214 mål poteter og resten eng. Ca. 200-250 mål skog, av gnr. 58, bnr. 4. Nedre Hval, gnr. 40, bnr. 4, 6, 9; gnr. 39, bnr. 46: 2 hester, 10-15 høns. 150 mål innmark i alt, derav 6 mål kulturbeite, 17 mål frukthage, vesentlig epler, 90- 100 mål korn, 1 ½ mål poteter, resten eng. 175 mål skog.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

7

23

 
 

Bondefolk

Småbr.folk

Tj.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

12

8

6

10

6

1

1865

10

2

4

2

0

3

 

 

Matrikkelgården Hval. - Gnr. 40.

Det var to fullgårder her 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da boltallet var snaut 41 øyresbol i alt. Skylda var i 1617 2 ½ skpd., men i løpet av 1600-tallet ble 10 lp. av skylda slettet (se Eiere). Tiende 1666 av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 10 set. hveite. 1690. Tiende ikke oppgitt; sorenskriverens frigård. Ryttergårdsbesiktelse 1689-91: 4 hester, 10 kuer, 8 ungnaut, 6 geiter, 7 sauer, 8 griser. Utsæd 24 tn. havre, ½ tn. blandkorn. Høyavling ca. 45 lass. Granskog til husfornødenhet og ei videre. Driver med bordkjørsel for Bragnes-borgere. En liten bekkekvern - ikke tilstrekkelig til husbehov. 1723: Matrikkelnr. 27. Skylda foreslått forhøyet 5 lp. Skog til hustømmer, seter, bekkekvern, fiske til hushjelp. 3 husmenn, sår 1 tn. havre. 1739: Skogen har middels god grunn og er temmelig uthogd. Arealet er vel 2 km. langt og ca. 450 m. bredt. Matrik. 1760: 3 plasser, Utenga, Dalen og Bekken, sår 6 tn. havre, 3 skjepper bygg og avler 18 tn. havre, 1 tn. 1 skjeppe bygg og 12 lass høy. 1 bygdesag med årlig skur 1300 bord. Av skogen fås årlig 8 tlt. sagtømmer og 10 tlt. bjelker. Skogen skaffer penger til skatter og utgifter. 1803: Grøttesaga er flyttet hit. Møllebruket ødelagt av flom 1800. Skog til husfornødenhet og noe til salg. 2 husmannsplasser. 1820: Skog til salg av 6 tlt. årlig. Rett til fri maling hos Cappelen. Hvalsenga er matrikulert særskilt. 1838: Nytt nr. 42, ny skyld 16 dlr. 3 ort 9 skil. 1865: Ca. ¾ av gården slått sammen med matr.gården Viulstad. 233 mål åker og dyrket eng i skrånende lende, derav 62 mål på Øvre Hval og 95 mål på Nedre Hval; godt dyrket. 4 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

Oppgave

mangler

          

1723

2

  

10

  

8

16

52

1760

5

  

18

  

10

15¼

51

1803

6

  

18

  

20

27

145

1820

6

  

19

  

21

19

84

1865

2

  

11

  

11

7 ½

70 ½

Høyavling

1723

 30

lass

1760

 60

lass

1865

 206

skpd.

Husdyrhold og utsæd 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bekken Bnr. 1

  

1

2

    

¼

      

Bnr. 2

  

1

      

¼

½

  

2

Øvre Hval

                  

Bnr. 3

1

3

2

¼

¼

½

1 ½

  

5

Bnr. 4

  

2

  

1/8

1/8

¼

½

1/16

1

Bnr. 5

      

Utmark

          

Nedre Hval

                  

Bnr. 6

1

4

4

¼

¼

¾

1 ½

3/16

4

 

 

Eiere.

Bispestolen eidde ca. 1400 6 hefselder smør og 4 øyre (el. 34 øyresbol), part 1, som etter reformasjonen ble krongods og skyldte 2 skpd. 1 1648 ble parten makeskiftet til Sehested, kom som det øvrige Sehestedgodset i Lier igjen under kronen 1651, og ble i 1658 overlatt til handelshuset Marselius, som solgte til sorenskriver Mathias Pedersen Tonsberg i 1687. Han overdro i 1699 til lagmann Hannibal Stockfleth, som brukte gården for egen regning.

Hvals kirke eidde ca. 1400 1 hefselde smør, 4 ertoger penninger og 4 ertoger penninger «vegne», eller snaut 7 øyresbol, part 2. Denne parten lå etter reformasjonen til Lier prestebol, men presten unnlot å kreve opp landskylda av parten mot å slippe leding og andre avgifter av Landfald. Dette førte til at parten ble glemt; den nevnes siste gang omkring 1690.

 

Brukere.

Gjurd og kona hans, Åsa, nevnes ca. 1400, men de var da for lengst døde. Gulbrand Sigmundsen nevnes 1380, da han måtte avstå 3 øyresbol i «sønste garden» Øksne som vederlag både for vanskjøtsel og andre lovlige tiltaler som bispen hadde til Gulbrand for Hval, som han, hans far og forfedre før ham hadde brukt og ikke fart med etter loven. Levord og Alv brukte hver sin av de to gårdene 1528. Gunner nevnes 1557/-58, da han bøtte 4 dlr. 1 mark for å ha stukket en mann med en kårde, og 1 dlr. 1 mark for å ha slått en annen i hodet med ei øks. Fra 1588 var Hval futens frigård og var følgelig fritatt for skatter og avgifter. Derfor gis det ingen opplysninger i skattelistene, unntatt i 1616/-17, da brukerne Arne og Halvor nevnes. Fra 1662 var ikke Hval lenger frigård for futen, men den tidligere fut I) Søren Pedersen. betalte likevel ikke skatter og andre «kongelige rettigheter», og ble derfor dømt til fraflytting i 1670. Bygsla ble så delt mellom to brukere: II a) Jon Evensen, f. ca. 1645, g. m. Mari Pålsdtr. Li. Barn: Gulbrand. Hans, Ragne. II b) Tore Hansen Skjåstad, f. ca. 1650, g. m. Marte Pålsdtr. Li, f. 1651, d. 1720. Barn: Sven (til Sørsdal), Ansten (til Meren) (og visstnok et par til). Fra 1688 var Hval sorenskriverens frigård. Tore flyttet seinere til Vestre Meren. Fra omkring 1700 ble gården visstnok brukt for eierens III)lagmann Hannibal Stockfleths egen regning, men det er mulig at han hadde en halvningsbruker III b) Henrik før 1710. Stockfleths arvinger solgte i 1737 for 1800 dlr. til IV) Abraham Forsgreen, som straks tok pantelån for hele kjøpesummen. Han solgte på auksjon i 1740 for 1645 dlr. til V) kaptein Otte Restorph, g. m. Juliana Eleonore Donep. Barn: Margrete Elisabeth (g. m. major Peder Lassen von Post). Restorph krevde straks synfaring og takst. Det var mange hus her. En liten 6-laftet en-etasjes stuebygning «med kammer hos» og «kjøkken ved» ble taksert for 100 dlr. Den sto i retning nordøst-sydvest, og ved det sydvestre hjørne av den var det satt opp en en-etasjes våningsbygning som ennå ikke var ferdig, og som ble verdsatt til 50 dlr. Det ville komme på 150 dlr. å få den i stand. Ved det nordøstre hjørne av den første og i vinkel med den hadde det stått en liten 4-laftet bygning som nå var flyttet «opp i gården». Den var verd 30 dlr. uinnredd, og det ville koste 90 dlr. å gjøre den i stand. En liten 6-laftet bygning med skorsten og bakerovn var verd 10 dlr. som brensel. Videre fantes det et annet lite 4-laftet hus, som ble brukt til mjølkebu, verd 6 dlr. som brensel, stolpebu med 6 lafts underbygning, verd 24 dlr., stall til 40 dlr., 2 lader med låve, 80 dlr., fjøs til 32 krøtter, 90 dlr., saue- og svinehus, 2 dlr., badstue eller tørkehus tekt med granbord og jord, 6 dlr., en utenglade nedafor gården, 12 dlr., og en lade i øvre uteng til 12 dlr. Verdien av husa, iberegnet husa på de tre plassene, kvernhuset og seterhusa, beløp seg til vel 400 dlr., og åboten ble satt til vel 600 dlr. Enka solgte i 1776 for 4433 dlr. til VI) David Felberg, Strømsø, som straks tok pantelån på i alt 4775 dlr. Han solgte for 3150 dlr. i 1780, og gården ble da delt.

 

BRUK I

1) Svend Helgesen, g. m. Malene Jensdtr., tok straks pantelån på 1400 dlr. Han solgte i 1782 for 1695 dlr. til 2) Helge Tostensen Tveten fra Sigdal, g. m. Barbro Ellingsdtr., f. 1742, d. 1803. Barn: Jon, Anne Marie (g. m. Simen Pålsen Haskoll). Helge solgte i 1794 for 1500 dlr. og levebrød til sønnen 3) Jon Helgesen, f. 1775, d. 1820, g. m. Berte Katrine Åkesdtr. Sandåker, f. 1775, d. 1818. Barn: Elling, Helge, Åke, Dortea, Barbro, Ingeborg (g. m. Hans Bjørnstad, Østre Sandåker).

 

Hovedbygningen på Øvre Hval, trolig bygd 1799.

 

Jon solgte i 1799 plassen Bekken for 380 dlr. til Per Engebretsen. Samme året brente stabburet og våningshuset med alt innbo, og Jon mente at brannen skyldtes naboen Pers ulovlige omgang med ild. Jon tok pantelån på 200 dlr. i 1802, og økte pantegjelda til 414 dlr. i 1804 og det dobbelte 1808, og i 1812 kom gjelda opp i 400 dlr. Da Jon døde, ble gården hans delt mellom to av sønnene.

 

ØVRE HVAL

ble i 1821 overtatt av 1) Helge Jonsen, f. 1792, d. 1838, g. m. Maren Tostensdtr. Eik, f. 1791, d. 1842. Barn: Johan, Truls, Bernt, Jens, Berte Katrine, Ingeborg Marie. Helge hadde økonomiske vanskeligheter, og i 1829 overdro han gården for 1000 spd. til svigerfaren Tosten Helgesen Eik, som straks solgte for 800 spd. til en annen svigersønn 2) kjøpmann Gabriel Moe, Drammen. Han solgte i 1834 for 1000 spd. til 3) Kasper Svendsen Grette, f. 1779, d. 1855, g. m. Gullaug Olsdtr. Sandåker. Barn: Sven, Ola, Kristen. Kasper tok straks pantelån på 304 spd. 1 1849 overlot han halve gården til sønnen 4) Ola Kaspersen,

 

Hovedbygningen på Nedre Hval før restaureringen i 1930-åra. Den er bygd i 1820-åra.

 

f. 1805, d. 1855, g. m. Eli Bentsdtr. Fuglerud, f. 1816. Barn: Kasper, Gunhild. Kasper overdro i 1855 en part med skyld 2 ort 8 skil., seinere bnr. 4, til sønnen Kristen, mens resten, som skyldte 1 ørt 2 skil., ble overtatt av Olas enke, som giftet seg med 5) Ola Olsen Horns-eie, f. 1824. Barn: Ola. I 1867 dro Ola med familien til Amerika og solgte gården til 6) Ola Nilsen Eik, f. 1841, g. m. Anne Kirstine Ellingsdtr., f. 1843, d. 1876. Barn: Nils Emil, Karl, Kristian. Ole ble gift annen gang med enka Karen Janette Jørgensdtr. Volden fra Hurum. Ola utstedte i 1889 skjøte til 7) Ola Olsen Solstad, som tre år seinere solgte til norsk-amerikaneren 8) Johan Heggen, f. 1859 i Modum, d. 1949, g. m. Camilla Kirstine Hellum fra Modum, f. 1863, d. 1949. Barn: Anna (g. m. lærer Thor Ivesdal. Så overtok 9) Thorleif Solberg, f. 1913 i Sigdal, g. m. Kirsten Margrete Narum, f. 1919 på Eik. Solberg hadde tidligere drevet gården i mange år for Heggen. De bruker gården nå.

 

NEDRE HVAL

ble i 1821 overtatt av 1) Åke Jonsen, f. 1797, g. m. Helle Andersdtr. Hennum, f. 1801. Barn: Johan, Berte Katrine, Karen. I 1829 ble det utstedt auksjonsskjøte på bruket for 920 spd. til 2) Auen Andersen Hafskjold. Han solgte i 1853 til sønnen 3) Ola Auensen, f. 1820, d.1888, g. m. Maren Mortensdtr., f. 1821, d. 1854. Barn: Auen, Ingeborg Kirstine. Ola giftet seg andre gangen med Mari Andersdtr. Helgerud, f. 1825. Barn: Maren, Anders. Ola ervervet også bnr. 4, som var skilt ut fra Øvre Hval 1855. I 1888 ble gården overtatt av yngste sønn 4) Anders Olsen, f. 1868, g. m. Anna Enger, f. 1867. Anders satte opp ny uthusbygning her. I 1931 solgte arvingene til 5) Magnus Tveten, f. 1889 i Sylling, g. m. Kristine Nøland, f. 1902 i Stavanger. Barn: Andreas, Anna Margrete. Tveten har restaurert hovedbygningen, bygd på låven og satt opp redskapsskur og bryggerhus. I 1952 sluttet han med husdyrhold og gikk over til å legge hovedvekten på korndyrking. - Både Tveten og fru Tveten har mange tillitsverv.

 

BRUK II

1) Nils Olsen overtok denne vestre delen av gården i 1780 og pantsatte den for 1400 dlr. Han kjøpte seinere et bruk på Søndre Viulstad (se der), og solgte i 1788 gården her for 1990 dlr. til 2) Per Persen fra Røyken, f. 1754, g. m. Marte Karine Helgesdtr. Gullaug, f. 1768. Barn: Per, Hans, Maren. Per solgte i 1791 Hvalsenga for 200 dlr. til vaktmester Nils Lian. I 1799 overlot han von Cappelen sine rettigheter i Viulstadvassdraget, sin andel i Hval bygdesag og jordstykket Bråtan mot 10 dlr. årlig avgift og rett til fri maling og fri skur for et bestemt kvantum. I juli samme året brente stuebygningen ned, her som hos naboen, og Per hogg soppegran og fikk opp en ny en-etasjes 6- laftet stuebygning for vinteren kom. Men det var hastverksarbeid. Gulvene sank, og i veggfarene var det store åpninger, slik at huset alt i 1802 var ubrukelig som vinterhus. Taksten på det var da bare 70 dlr. Også de andre husa, nemlig stabbur, låvebygning, stall, fjøs, sauehus, svinehus, skur, halvparten i smie og kjone og dessuten husa på plassen Hvalsdalen og på setra var i svært dårlig forfatning. Per flyttet til Røyken etter at han i 1802 hadde solgt for 5000 dlr. til v. Cappelen, som slo bruket sammen med Viulstad.

 

BEKKEN

ble i 1799 overdratt for 380 dlr. til 1) Per Engebrelsen fra Øren-eiet, f. 1750, d. 1810, g. m. Malene Hansdtr., f. 1751, d. 1817. Barn: Engebret, Hans, Johannes, Ola. Per tok pantelån på 150 dlr. i 1805. Han dreiv nok som snekker, for skiftet etter ham i 1811 viser at han hadde mye snekkerredskap. Av husdyr hadde han 2 kuer, verd 20 og 24 dlr., 1 kvige, 1 kalv, 1 saubukk og 2 sauer. Løsøret ble taksert for i alt 105 dlr. Husa besto av en stuebygning med stue, kjøkken og uinnredd kammer, låve, lade og fjøs. Taksten på bruket ble 500 dlr. Pantegjelda utgjorde 150 dlr. og annen gjeld 110 dlr., slik at nettoformuen ble 345 dlr. Brødrene utstedte i 1818 skjøte for 200 spd. til 2) Johannes Persen, f. 1791, d. 1831, g. m. Johanne Hansdtr. Barn: Per, Morten, Elling. Han solgte i 1828 fra en part som 24/9 s. å. ble satt til tredjeparten av skylda, seinere 20 skil., til broren Engebret Persen. I 1832 ble det utstedt auksjonsskjøte på resten for 224 spd. til broren 3) Ola Persen, Bjønndalen, f. 1793. Han solgte i 1843 for 230 spd. til brorsønnen 4) Per Engebretsen, g. m. Gunhild Maria Hansdtr. Årkvisla. Barn: Hans, Oline, Bernt. Han og faren pantsatte begge partene for 100 spd. Per solgte i 1847 for 300 spd. til 5) Kristian Andersen Austad, som også kjøpte en utskilt skogpart av Hval og i 1852 solgte begge deler til Anders Hansen, Årkvisla, slik at Bekken ble lagt til hans bruk der. Nå eier Drammen kommune Bekken.

 

HVALSDALEN. BNR. 2.

Grosserer Jørgen Christiansen på Viulstad solgte i 1857 et jordstykke på 30 ¼ mål, skyldsatt 1/12 1857, for 600 spd. til 1) Bernt Arnesen, f. ca. 1802, d. 1880, g. m. Lovise Olsdtr., f. ca. 1803 i Tønsberg, d.1880. Kjøperen fikk havnerett i selgerens mark for et par kuer, mens selgeren beholdt retten til å ha damstokk her. I 1870 overdro han til 2) Ola Berntsen, f. ca. 1816, g. m. Mari Jensdtr., f. ca. 1822. Barn: Jens. Ola beholdt våningshuset da han i 1879 solgte for 2400 kr. til 3) Kristoffer Hansen, som i 1884 solgte til 4) Gullik Olsen, f. ca. 1842, d. 1927, g. m. Agnete Kristiansdtr., f. ca. 1856 i Ringsaker. Barn: Karl, Maren Helene, Ingvald, Jakob, Peter, Eivind. Gullik kjøpte også til bnr. 5 av Viulstad. 1 1929 ble det utstedt skjøte til svigersønnen, nåværende bruker 5) Kristoffer Kristiansen, f. 1890, g. m. Maren Gulliksen. Barn: Gunnar, Solveig, Bjarne, Birger, Kirsten, Gudrun, Rolf.

 

Husmenn.

Utenga el. Kikkut.

Lars Persen, d. 1718, nevnes her fra år 1700. Barn: Bernt, Katrine Margrete, Ola, Hans. Halvor, d. 1720. I 1742-43 nevnes Guttorm Toresen som fikk korn i nødsåra for ¾ dlr. Han døde snart etter i fattigdom, og kona kom på legd. På hans tid fantes det et verdiløst stuehus her og dessuten låve og lade til 6 dlr.; husa tilhørte husbonden. Gullik Svendsen nevnes fra 1754, g. m. Marte, f. 1719, d. 1773. Av barn nevnes Svend. Jakob Hansen nevnes 1778, g. m. Anne Olsdtr. Ola Hansen nevnes 1788, g. m. Åse Toresdtr. Fra seinest 1797 ble plassen brukt av Lars Olsen, f. 1756, g. m. Marte Larsdtr., f. 1752. Barn: Ola, Kari. Dette var de siste husmannsfolka her.

 

Bekken,

Petter møller nevnes som husmann under Hval fra 1689, og bodde trolig her. I 1714 ble han sagt ut fordi han hadde drevet med hogst og barkeflåing i skogen. Ola Isaksen nevnes 1733, da hans første kone, Marte døde. Hans annen kone hette Lisbet Henriksdtr. I 1740 fantes det stuehus til 6 dlr., lade og låve til 2 dlr. og fjøs til 1 ½ dlr. Alle husa tilhørte husbonden. Enka tok i 1754 føderåd hos stesønnen Anders Olsen, g. m. Barbra Andersdtr. Hval. Barn: Ingeborg, Jakob, Marte Maria. Anders var sadelmaker. Så overtok Lars Eriksen, hvis første hustru døde 1775, 63 år gammel. Derpå giftet han seg med Sønnøv Toresdtr., f. 1717, d. 1777.

 

Dalen.

Kristen mottok i 1742/-43 korn for ¾ dlr., og omtales i den forbindelse som fattig husmann. Søren nevnes 1760. Knut Eriksen nevnes 1782, g. m. Ougenie Pålsdtr. Jakob Fredriksen, g. m. Lisbet Knutsdtr., nevnes her i 1790-åra. Så overtok trolig Asle Jakobsen, f. 1753, g. m. Anne Jensdtr., f. 1757. Barn: Jon, Lars, Aslak.

 

Bråtan.

Gullik Knutsen, f. 1749, g. m. Helle Hansdtr., f. 1741, d. 1809. Barn: Amund, Knut, Hans, Kirsti (g. m. Rasmus Rasmussen) Stein, Mari (g. m. Lars Kristiansen i Sande). Gullik var først husmann under Hval mens plassen hørte til denne gården, og seinere fortsatte han som husmann under Nordre Viulstad da Bråtan kom inn under Viulstad. Skiftet etter Helle i 1810 ble hevet fordi boet var så lite at det ikke ble noe å dele. I 1822 ble plassen delt mellom Ola Sørensen og Tosten Olsen. Begge fikk sommerhavn for ei ku.

Gårdsregister

Innhold