HOLTSMARK

Gårdsregister

Innhold

Holtsmark ligger i slett lende nordøst for Guransrud. Høyden over havet er 122 meter, og grunnen består av leirmold. Den nå nedlagte Lierbanen gikk over gården.

Gården grenser i nord mot Gunnerud, i øst mot Kopperud langs Gåsebekken og mot Kittelsrud langs Asdølelva, i sør mot Kosrud og Kulberg langs Solbergelva og i vest mot Guransrud og Skjeggerud. Innmarka er omgitt av skog på alle kanter, så nær som i vest.

Første leddet i gårdsnavnet er gno. holt- skog, lund, og siste leddet er mork - skog, utmark. Holtsmark ble ryddet i vikingtida. Gården er udelt. Det var 1 bruksnr. på Holtsmark i 1886, 2 i 1904 og 3 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen skal være satt opp omkring 1800. Også sidebygningen og stabburet er gamle.

Det ble foretatt utskiftning og grensegangsforretning mellom Holtsmark og Kulberg, gnr. 89, bnr. 4, i 1938.

Husmannsplasser. På 1700-tallet fantes det en plass som visstnok kaltes Lia. Den ble trolig tatt opp før 1723, og ble nedlagt innen 1801. Vamstad ble også sikkert tatt opp før 1723. Den lå vel 1 km sør for gården, og var bebodd til 1930-åra. Haugen var tatt opp et stykke sørøst for Vamstad en gang før 1750. Også denne plassen var i bruk til etter siste hundreårsskifte. Ulverud var tatt opp vest for gården, ikke så langt fra Nylende av Guransrud, i 1797. Husene her brant i slutten 1920-åra. Enga var tatt opp senest i 1846, og ble nedlagt før 1900. Bråtan, sørøst for Ulverud, var bebodd fra før 1900.

Areal og husdyrhold idag. Holtsmark, gnr. 170, bnr. 1 og 2: 600 mål dyrket mark - korn. 1000 mål skog. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1970-71.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Fat.folk

1801

7

6

12

4

1865

3

6

16

1

 

Matrikkelgården Holtsmark: Gnr. 170.

Holtsmark var fullgård i 1577 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 40 Øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 2 ¼ skpd. tunge. Gården skattet i 1628 av 7 kuer og kviger og 8 sauer, og, i 1657 av 3 hester, 12 kuer, 8 kviger, 7 sauer og 4 svin. 1661: Skog til sagtømmer, bjelker og annen smålast. Tiende 1666 av 45 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 2 ½ tn. rug, 5/16 tn. hvete, 5/16 tn. erter og 60 brugder lin, og 1690 av 45 tn. havre, 2 ½ tn. rug og 1 ¼ tn. hvete. Ryttergårdsbesiktigelse 1681: Denne gård er ved god hevd. Åker og eng er noenledes. Skog til husbehov. Ryttergårdsbesiktigelse 1689/91: 5 hester, 26 storfe og 16 sauer. Utsæd 16 tn. havre og ½ tn. «småsæd». Høyavling 60 sommerlass. Granskog til husbehov og gjerdefang. Kan leve av gårdens egen avl i gode år. Driver med litt bordkjørsel. Leier kvern av Johan von Cappelen. 1723: Matr. nr. 167. Leirjord. Skog til hushjelp og brensel. 2 husmenn sår 1 ½ n. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 2 ½ lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 3 husmannsplasser - sår 3 tn. havre. Skog til gårdsfornødenhet og bygningstømmer. Utsæd 16 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Avler 50 lass høy. 4 hester med dragonhesten, 14 storfe, 12 sauer. Hestestallen må veies opp og undersettes et omkverv, den må også forsynes med ny innredning. 1739: Skogen er 1770 meter lang og 175 meter bred. Grunnen er god og er bevokst med 60- til 70-årige graner og bjørker, som kan gi sagtømmer og bjelker. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. 3 plasser. 1820: Skog til årlig salg av 12 tlt. tømmer. Et fiskeri er verd 25 spd. 1838: Nytt matr. nr. 175, ny skyld 19 daler 2 ort 2 skil. 1865: 610 mål åker og dyrket eng på flat og bakket mark med vesentlig god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, vesentlig bestående av utmark, utilstrekkelig. Måtelig atkomst, vesentlig gode, men for en del tunge driftsvilkår og gården er godt drevet. Fiske gir inntekt på 2 spd. årlig. 16-18 tlt. bjelker og en del smålast årlig av skogen. Plassene er medregnet i det oppgitte areal.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

10

  

4

5

12 ½

52 ½

1723

4

  

18

  

12

17

56 ¼

1803

4

  

16

  

10

17

85

1820

6

  

30

  

28

28

112

1865

4

  

26

  

10

14

102

Høyavling 1723- 45 lass, 1865 - 380 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

6

22

14

2

Holtsmarkenga, plass

  

2

4

  

 
 

Hvete

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1

1

4

12

12

Holtsmarkenga, plass

1/16

  

3/8

1

1 ½

 

Eiere.

I 1606 pantsatte Peder Amundsen, lagrettemann i Fjære sogn i Aust-Agder (bodde på Nevesdal i Øyestad i 1620-åra), 1 ¼ skpd. i Holtsmark for 200 gamle daler til lensmann Reiulf Bentsen Åsnes i Sande. Samtidig overdro Peder 1 skpd. med bygsel til den samme for gammel gjeld. Anders Åsnes føres opp som eier fra 1673. I 1692 makeskiftet Reiulf Olsen Kalmo i Sande 8 lp. odelsgods og 3 ½ lp. pantegods i Holtsmark til Anders Pedersen Bolstad i Sande. Han solgte i 1698 11 ½ lp. til Torger Ellingsen Sjåstad, som tok gården i bruk. I 1701 makeskiftet brukeren til seg 7 13/16 lp. mot 7 7/9 lp. i Solberg i Sande av Paul Simensen Justad (gift med søster til Torgers kone). Hans Bentsen Revo i Sande makeskiftet i 1712 15 10/16 lp. i gården til sin svoger Torger Holtsmark mot 1 skpd. 15 lp. i Øvre Opsal. Hans Bentsen måtte betale 100 dlr. i mellomlag. I 1709 hadde Torger fått bygselbrev på 8 ½ lp. av Henrik Reiersen, som i 1717 solgte denne parten til brukeren for 120 dlr. Endelig fikk Torger i 1722 skjøte på 1 lp. 9 skålpund av Simen Mortensen Revo i Sande.

Ca. 1400 eide Sylling prestebol ½ laup smør (1 1/3 øyresbol). Parten er ikke nevnt senere.

 

Brukere.

Sigurd nevnes i 1528. Brukeren i 1593/94 het Ingebret. I) Klaus, br. senest 1604-1631. Av barn nevnes to døtre, nemlig Ellen (se nedenfor) og en som visstnok ble gift med Elling Eriksen Sjåstad. I 1613 ble gården besiktiget. Husene ble da funnet i orden. Brukeren hadde i løpet av de siste 6 år satt opp et fehus med trev over. Dessuten hadde han lagt fire eller fem omkverv med tømmer under begge ladene og tekt takene. Han hadde også tekt et loft med nye spon. Ellers nevnes en liten nattstue, «tekt og velpyntet både uten og innen», loft, stall til 4 hester, et bryggerhus med godt tak «og står rett på loftene», men med en vegg som var råtnet, videre en ubebodd stue med godt tak og en annen stue med godt tak som bonden bodde i, men som «ikke lenger kan være tjenlig». Gjerder og grinder var godt vedlikeholdt. Så ble gården overtatt av svigersønnen II) Torger Johannesen Renskog, g.m. Ellen Klausdtr., d. 1698. De hadde to døtre. Den ene het Siri (g.m. enkem. Sten Olufsen Horn). Torger nevnes som bruker til 1660. Så overtok III) Bent Larsen, f. ca. 1635. Hans to yngre brødre Erik og Peder nevnes. Bent ble i 1665 stevnet for retten p.g.a. slagsmål med Anders skredder, og ble da dømt til å bøte 8 ertoger og 13 mark sølv. I 1697 ble en part i gården kjøpt av dattersønn av den tidligere brukeren Klaus, nemlig IV) Torger Ellingsen Sjåstad, f. ca. 1660, d. 1726, g.m. Siri Bentsdtr. Revo (datter av Bent Nilsen og Ingeborg Olsdtr. på Søndre Revo i Sande), f. ca. 1678, d. 1747. Barn: Bent, Mari (g.m. Nils Nilsen Ilen, Modum) Elling (til Valstad), Ingeborg (g.m. Anders Nilsen Sørsdal), Jørgen (til Skjeggerud), Sille (g.m. Otter Paulsen Justad). Torger ervervet etter hvert hele gården (se eiere). Skiftet etter ham vitner om stor velstand. Bruttoformuen var 3 513 dlr. og nettoformuen 3 432 dlr. Boet eide foruten Holtsmark,

 

Holtsmark med Kopperud i forgrunnen og Oddevall bak til venstre.

 

verdsatt til 1 000 dlr., 15 lp. i Valstad (500 dlr.), 15 lp. i Skjeggerud (550 dlr.) og 4 3/8 lp. i Søndre Revo i Sande (50 dlr.). Dessuten nevnes part i Kittelsrud sag. Av husdyr var det 4 hester med dragonhesten, 29 storfe, 27 sauer og 12 griser. Det var jernkakkelovner både i stua og i kammeret. Sølvtøyet ble verdsatt til ca. 163 dlr., og bestod av 4 kanner (vekt 58, 48, 34 og 21 ½ lodd) med navn (ikke oppgitt) og årstallene 1691, 1661 og 1664, 3 kokser, 2 staup og 9 par skjeer. Av våpen var det en riflebørse, en kårde med stålfeste og en pundert (dolk). Ellers kan nevnes bl.a. en stor kopper brennevinskjel med hatt og tilbehør, 14 dlr., en mindre brennevinskjel med tilbehør, 8 dlr., en stor bryggekjel, 9 dlr., og en «fullkommen» tekjel av kopper, 2 dlr. Boksamlingen bestod av en huspostill, en liten dansk bibel, «Den norske lovbog», «Den aandelige siunge cor første part», «Norges beskrifuelse», «1 reignebog Arnoldus Bondesens», «1 fuldkommen salmebog» og «1 huus og reisebog». Avdødes gangklær ble taksert til ca. 40 dlr. De dyreste plaggene var en grå kledeskjole med kamelgarnknapper (10 dlr.), en brun kledeskjole med ulveskinnsfor (8 dlr.), en grå kledesvest med 35 sølvknapper (7 dlr.) og en brun kledesvest med 33 sølvknapper (6 dlr.). Boets utestående fordringer beløp seg til 569 dlr. I 1742 ble tre arveparter i gården kjøpt for 86 dlr. av sønnen V) Bent Torgersen, f. ca. 1702, d. 1765, g.m. Kirsti Christoffersdtr. Stoppen, f. 1713, d. 1773. Barn: Torger, Kristine (g.m. Jørgen Amundsen Lersbryggen, Sande), Kari, Siri, Jørgen, Simon (til Hørte og Brevik), Christen (til Gifstad). Bent fikk skjøte på arvepanter også i 1743, 1747, 1748 og 1756. Dessuten arvet han den del av gården etter sin mor i 1747. Ved skiftet etter Bents enke i 1773-74 var bruttoformuen 15 525 dlr. og nettoformuen 14 216 dlr. Gården ble taksert til 4 000 dlr. Boets utestående fordringer beløp seg til hele 9 081 dlr., fordelt på 25 pantobligasjoner. Nesten alle låntakerne var Lierbønder. Buskapen bestod av 8 hester, 24 storfe, 20 sauer og 3 griser. I våningshuset nevnes følgende rom: Stua, kjøkkenet, kammeret ved stua, kammeret over stua, kammeret på østsida og nystua. Det stod ei stolpebu på tunet. Av utenger nevnes Ladebråten, Gamle Rønningen, Skonaren og Liladen. Sølvtøyet bestod av et beger, 12 spiseskjeer, 3 teskjeer, en kanne, et krus med sølvlokk og en sukkerbøsse. Ellers kan nevnes en kaffekanne av tinn, 17 tinnfat, en stueklokke og 20 skilderier. En del av boets løsøre ble solgt ved auksjon og innbrakte 509 dlr. Til begravelsen etter Kirsti gikk det med 72 dlr., bl.a. måtte man kjøpe ½ anker hvitvin, 20 potter dansk brennevin og ½ anker fransk brennevin. Boet måtte kjøpe inn en ny dragonhest til hele 49 dlr., fordi den gamle var ubrukelig. Gården ble utlagt til sønnen VI) Torger Bentsen, f. 1737, d. 1807, g.m. Åse Kristine Bentsdtr. Åsnes (datter av Bent Jørgensen og Åse Klemetsdtr. på Åsnes i Sande), f. 1751, d. 1807. Barn: Åse (g.m. Hans Hermansen Solberg), Kirsti, Bernt, Jørgen. De hadde ialt 14 barn, men bare 4 vokste opp. Da det var skifte etter Åse og Torger i 1807, var bruttoformuen 12 136 dlr. og nettoformuen 11729 dlr. Gården ble nå verdsatt til 6 400 dlr., pluss 600 dlr. for årets avling. Inkludert i taksten var dragonhest, legdsekvipasje og chambret-sorter, anpart i Lier kirke, tømmermaterialer til nytt fehus, 5 jernkakkelovner og innmurt bryggepanne. Boet eide også halvdelen i Oreberg i Sande (500 dlr.). Besetningen bestod av 3 vallaker, 1 hoppe, 15 kuer, 3 kviger, 1 okse, 2 oksekalver, 1 kvigekalv, 2 galter, 1 purke, 4 smågriser, 9 sauer med ett lam hver og 8 lam. I dagligstua fantes bl.a. et «speil skilderi» og 2 små Nurnbergerskilderier. Av løsøret i storstua kan nevnes 2 spillebord av bonet oretre (5 dlr.) og et stort speil med forgylt ramme (12 dlr.). I kjøkkenet mellom stuene var det et dobbelt fast sengested. En kopperpanne med lokk (5 dlr.) og 3 kopper kaffekjeler nevnes i svalkoven tett ved. På salen fantes.bl.a. et speil i forgylt ramme (7dlr.), 2 lenestoler og 12 ryggstoler med gullærtrekk (14 dlr.), et grønnmalt «skjenke-skib» på fot med dobbelte dører (8 dlr.), 2 toppsenger med omheng og en grønmalt seng uten omheng, alle tre med verdifulle sengeklær. På det nordre kammeret var det en seng med omheng og en kolleseng med sengeklær. Det fantes også 2 senger i fasternes kammer og et sengested med klær i treskelåven. I stolpebua nevnes bl.a. en kopperkjel til 10 dlr. Boet eide følgende sølvgjenstander: Ølkanne med innskriften Jørgen Amundsen Sælvig - Kirsten Bentsdatter Linborg 1712 (52 dlr.), ølkrus med sølvlokk med navnet Aase Clemetsdatter (10 dlr.), et gammelt og brøstfeldig ølkrus med lokk og årstallet 1709 (6 dlr.), en potage-skje med innskriften Kiersten Sal. Bendsdtr. Holtzmorch 1771 (11 dlr.), et sukkerfat, en sukkerklype, en sukkerbøsse (8 dlr.), 11 teskjeer og 19 spiseskjeer. Spiseskjeene hadde følgende inskripsjoner: L.O.S.WA.A.D.W. 1771, L.B.S.H. 1771, I.A.S.L. - C.B.D.L. 1771, P.O.S.W. - M.C.O.D.W. 1771, OxAxxM.Sx 1766, C.H.A.C.H 1771, I.O.D. 1700, Torger Ellingsen H. - Siri Bentsdtr. 1715, H.B.D.H. 1771, B.T.S. - K.C.D. 1757 og C.B.S.H. 1771. Boet eide også mange tinngjenstander. Av steintøy nevnes 6 kaffekanner, 16 saltkar, 27 tekopper og atskillige tallerkner. Det fantes også 18 vinglass. Endelig kan nevnes en karjol. Ei eng kalt Søenga var bortforpaktet på 9 år for 24 dlr. årlig. Dette jordstykket skulle nå overtas av sønnen Jørgen. Gården ble tatt i bruk av sønnen VII) Bernt Torgersen, f. 1782, d. 1846, g.m. I Kari Auensdtr. Flannum (datter av Auen Larsen og Anna Andersdtr. på Flannum i Modum), f. 1783, d. 1814; barn: Karen K., Åse Nikoline (g.m. Halvor Håkensen Tveiten-eie); g.m. II Anne Olsdtr. Tranby (datter av Ole Pedersen og Kirsten Pedersdtr. på Tranby), f. 1790, d. 1879; barn: Torger, Ole (til Tranby), Bent (til Asker - se nedenfor), Peder Kristian.

Som nevnt ovenfor flyttet Bent Berntsen Holtsmark, f. 1823, d.1903, til Asker. Etterkommere av ham kom senere tilbake til Holtsmark, og dessuten er det flere kjente menn og kvinner i denne greinen av slekta. Bent var ordfører i Asker og eide gårdene Tveter, Nedre Berg, Nedre Sem og Vestre Vøien. Han hadde 6 barn, nemlig Bernt (1859-1941, landbruksskolelærer, stortingsmann, statsråd og hypotekdirektør), Torger (til Holtsmark, se nedenfor), Gabriel Gabrielsen (1867-1954, fysiker, aktuar og skolemann), Marthe (1869-1956,, eier av Holtsmark), Anne (1871-1962, eier av Holtsmark), Erling (1877-, disponent). Sønnen Gabriel Gabrielsen Holtsmark hadde følgende barn: Johan Peter (1894- , professor i fysikk), Anne Elisabeth (1896-, professor i norrøn filologi), Bernt (1899-, overingeniør), Marie (til Holtsmark, se nedenfor), Karen Kirstine (1907-, malerinne).

For å komme tilbake til Bernt Torgersen, så tok han pantelån på 132 dlr. sølvverdi i 1818, og økte gjelda med 265 spd. i 1825. I 1835 utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på 1 600 spd., og lånte 635 spd. til året etter. Det siste lånet ble visstnok innfridd med et lån på 700 spd. i 1843. Bernt ble valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap) i 1837. I 1847 ble gården utlagt for 1000 spd. til sønnen VIII) Torger Berntsen, f. 1817, d. 1889, ugift. Han utstedte en 2. prior. pantobligasjon på 2 000 spd. i 1849, og lånte 1 000 spd. til i 1855. Arvingene utstedte i 1889 skjøte til brorsønnen IX) Torger Bentsen Holtsmark, f. 1863 i Asker, d. 1926, ugift. Han var ordfører og stortingsmann (se bildet i bygdehist., bd. VI, s. 286). Så gikk gården i arv til hans søstre Marthe og Anne Holtsmark. Den ble imidlertid forpaktet bort til deres nieses mann X) Håkon Kraugerud, f. 1900 i Rakkestad, g.m. Marie Holtsmark, f. 1902. Barn: Anne Helene (g.m. Trygve Sondov, Hurum), Margrete, (g.m. Kristian Jore, Bolkesjø), Nils Johan Gabriel, Torger, Erling Anton. De fikk skjøte i 1938. I 1970 overtok sønnen XI) Nils Johan Gabriel Kraugerud, f. 1930, g.m. Anne Marie Isene, f. 1933. Barn: Bent Håkon, Ola, Siri, Anne.

 

Husmenn.

Lia.

Første gang i 1727 nevnes Ole Iversen, f. ca. 1702, d. 1765, g.m. Kirsti Hansdtr., f.ca. 1702, d. 1765. Barn: Hans, Katrine (g.m. Nils Olsen Justad-eie), Karen, Ambjørg, Lisbeth (g.m. Even Eriksen på plassen Kleivstua u. Østre Rød), Iver, Isak, Gjert. Ved skiftet etter Kirsti og Ole i 1766 var bruttoformuen 137 dlr. og nettoformuen 73 dlr.

 

Vamstad.

Det var trolig her Ole Eriksen, f. ca. 1716, d. 1786 på Hennum, bodde fra senest 1735. Med sin første kone hadde han barna Isak, Gunhild, Elling og Torger. I 1771 giftet han seg med Eli Hansdtr. Nordal. De hadde datteren Kirsti, som, døde som liten. I 1784 ble sønnen Torger Olsen, f. 1758, gift med Abel Olsdtr. Enger, f. 1755, d. 1829. Barn: Elling, Ole, Kirsti. Torger og to andre husmenn ble uenige med husbonden når det gjaldt husmennenes rett til sommerhamn for sine dyr. Bernt Holtsmark stevnet saken inn for forrikskommisjonen i 1818 for å oppnået forlik. Det ble nå enighet om at de tre husmennene som før skulle ha beiterett til 2 kuer hver. Torger Olsen og Jakob Gundersen på Ulverud forpliktet seg til gjengjeld å høste enga Skonaren på Holtsmark i 5 à 6 år «efter som deres krefter formår». Som betaling for dette skulle de få det samme som de hadde fått før, nemlig 9 spd. 79 skil. i penger og ¼ tønne malt. Hamneretten skulle stå fast selv om høstningskontrakten bortfalt. I 1830 var det skifte etter Torgers kone på denne plassen. En gang mellom 1858 og 1861 overtok Christen Andersen Kirkerud-eie, f. 1831 , g.m. Torborg Torgersdtr. Kirkerud, f. ca. 1833 i Nissedal, Telemark. Barn: Andreas (til plassen Ulverud), Torger, Mathea, Tollef, Thora (g.m. Johan Tollefsen Øvre Opsal). I 1900 opplyses det at de bodde på plassen Bråtan. På Vamstad nevnes da Martin Andreassen Holmen, f. ca. 1860, g.m. Lovise Hermansdtr., f. ca. 1859. Barn: Marie, Adolf, Martinius, Lina, Hans. De kom til denne plassen en gang mellom 1890 og 1893.

 

Haugen.

Fra 1748 nevnes Sven Eriksen, g.m. Eli Østensdtr. Kosrud, f. ca. 1723, d. 1773. Barn: Ole, Johanne, Erik, Kirsti, Oline, Gunhild. Da Sven ble utsagt, nektet han å flytte. Husbonden Torger Benisen gikk til rettssak, og i mai 1780 møtte lagretten på plassen. Da de kom hit, sto dørene åpne, og huset var tømt for alt bohave, unntatt et gammelt skap i stua og et hengeskap i kammeret, samt et lite kar. Ingen av husmannsfolkene var til stede. Det ble sagt at Sven hadde dradd sin vei natta før. Torger ville betale husmannen for høstpløyinga, og lagretten måtte derfor vurdere verdien av dette arbeidet. Det fantes også noen teiger med nyland her, tilsammen et halvt mål, hvor det var fjernet noen små busker. Nyryddinga og pløyinga ble taksert til 3 dlr. Det opplyses at husene på plassen i eldgammel tid hadde tilhørt husbondens foreldre, og at husmannen hadde satt opp en stall med tre vegger inntil fjøset. Han hadde også bygd ei skiku. Tømmeret hadde han hentet i gårdens skog. Disse nybyggene, med fradrag av tømmerverdien, ble verdsatt til 2 dlr. Sven Eriksen ble av retten dømt til å flytte. Han skulle få erstatning etter husbondens forslag, men han måtte bøte for å ha nektet å flytte. Innen 1801 overtok Bård Olsen, f. 1748 på Midtre Enger, d. 1822, g.m. I Åse Ingebretsdtr., antakelig f. 1758 på plassen Ilebro u. Guransrud, d. 1803; barn: Ambjørg (g.m. Christen Åkesen Kittelsrud); g.m. II Mari Olsdtr. Holtsmark-eie, f. ca. 1791, d. 1845 på Holtsmark-eie; barn: Ole, Anders, Sille. I 1818 ble Bård og to andre husmenn innkalt til forlikskommisjonen av Bernt Holtsmark. Saken gjaldt husmennenes rett til sommerhamn for sine dyr. Forliket gikk ut på at Bård skulle få ha 2 kuer på hamn på gården. Plassen ble en gang mellom 1859 og 1862 tatt i bruk av Johannes Larsen Torsrud, f. 1831, g.m. Dorthea Jacobsdtr. Kittelsrud, f. 1838 på Viulstad-eie. Barn: Lise, Julius. De nevnes her til 1867. Omkring 1897 overtok Karl Andreassen, trolig f. 1867 på Guransrud, g.m. Ingrid Arnesdtr., f. ca. 1864 i Sør-Odal. Barn: Anna Birgitte, Marie, Adolf, Gustav, Christen, Olaf, Arne. Sønnen Arne ble født her i 1907. De flyttet senere til Østvoll av Solberg.

 

Ulverud.

Første gang i 1797 nevnes Jakob Gundersen, f. 1770 på Valstad, d. 1854, g.m. I Eli Andersdtr. Solberg, f. ca. 1770, d. 1800; barn: Anders, Berte (g.m. Sven Ellensen Gunnerud); g.m. II Else Olsdtr. fra Svangstrand (?), f. ca. 1767, d. 1826; g.m. III Olea Knutsdtr., f. ca. 1794, d. 1857; barn: Gunhild. I 1799 ble Jakob stevnet for forlikskommisjonen av Mads Hansen Kosrud for en gjeld på 10 ½ dlr. Ved skiftet etter Eli Andersdtr. i 1802 var boet fallitt. Aktiva var på 15 ½ dlr., mens passiva beløp seg til ca. 30 dlr. Enkemannen fikk beholde boet mot å svare for gjelda. I 1818 ble Jakob og to andre husmenn forlikte med husbonden Bernt Holtsmark angående husmennenes rett til sommerhamn på gården (se ovenfor, plassen Vamstad). Både Jakob og Olea bodde på Holtsmark-eie til de døde. Senest i 1888 ble plassen tatt i bruk av Andreas Christensen fra plassen Vamstad, f. 1855 på Kirkerud-eie, g.m. Eveline Gundersdtr., f. 1860 på Kvisla u. Enger. Barn: Torbjørn, Gunhild Kirstine, Marte Marie, Georg, Elise, Anna. De bodde her tiletter hundreårsskiftet.

 

Enga.

Fra 1846 nevnes Lars Pettersen, f. 1822 på Sylling-eie, d. 1886 på Holtsmark-eie, g.m. Anne Andersdtr. Kittelsrud, f. ca. 1816. Barn: Marte (g.m. handelsmann Thor Olsen Fuglerud), Anne Marie, Anders.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde i 1875 Bernt Larsen, f. ca. 1839, g.m. Inger Syvertsdtr., f. 1836.

 

Bråtan.

Christen Andersen nevnes her i 1900 (se ovenfor, plassen Vamstad).

Gårdsregister

Innhold