Eiere.
1 lp. malt var krongods i 1529. Ellers ser det ut til at hele gården
tilhørte Verne kloster. Etter reformasjonen kom hele skylda, 1 skpd., under
kronen. Futen Mikkel Nilsen som brukte Gilhus under Huseby (se der), fikk
makeskiftet til seg begge gårdene i 1617. Gården tilhørte så brukerne
til 1656, da arvingene etter Mikkel Kristensen Brasen bygslet den bort. Av
hans arvinger ervervet brukeren Amund Eriksen gården i 1680-åra. Han
overtok 15 lp. som brukelig pant av Hans Grønbech for «200 dlr. forstrakte
rede penger» i 1685, og 5 lp. som brukelig pant av Peder Andersen Lund for
et lån på 230 dlr. i 1688. Grønbechs sønn Jens Hansen Grønbech ga fra
seg sine rettigheter til gården ved et makeskifte med Amund i 1687, Amund
avsto til gjengjeld 1 skpd. i Åmot. Likevel framsatte jens Grønbech i 1697
krav på en del av Gilhus, «som han hadde avhendet i sine umyndighets år
så som under et skinn av makeskifte». Året etter utstedte han skjøte til
Amund, men hvor mye Amund måtte, punge ut med da, vet vi ikke.
Brukere.
Gilhus ble brukt under Huseby i 1519, og det samme var tilfelle i slutten
av samme hundreåret og i begynnelsen av neste. I forbindelse med Mikkel
Nilsens makeskifte med kronen i 1617 var det synfaring her. Utsæden ble
anslått til 4 tn. blandkorn og 1 ½ kvarter linfrø årlig. Høyavlinga var
30 lass. Gården hadde bra hus. I ei vik i Drammensfjorden hadde gården
fiskerett, men bare med ruse, «hvori fanges og bekommes sik, aborr og
brosme». - Omkring 1640 ble gården overtatt av Mikkel Nilsens sønn I)
Åke Mikkelsen, som seinere flyttet til Viker (se der). Fra 1647 var så
gården igjen underbruk under Huseby, inntil den visstnok i 1656 ble tatt i
bruk av II) Amund Eriksen, f. 1630 på Vestre Egge, d. 1715. Han var gift
med Gunhild Aslaksdtr., f. 164;, d. 1709. (Hun var datter av Aslak Halvorsen
Åmot, seinere på Nøstvet i Follo). Barn: Aslak (til Kjekstad, lensmann i
Røyken), Erik, Gunner (til S. Linnes), Halvor (til S. Linnes). Amund bodde
fra 1656 til 1663 på Huseby, men brukte sikkert bare gården her. Som nevnt
ble han i 1680-åra eier av Gilhus. På den tid eidde han ca. 5 skpd.
jordegods for øvrig. Amund var lensmann, likesom far hans, to av sønnene
og en sønnesønn. I 1716 foretok de tre brødrene som levde ennå, Aslak,
Erik og Halvor, privat skifte. De skriver om dette. «For å utvise, som et
godt eksempel for andre søsken, den brorkjærlighet som etter Guds og
naturens lov bør være mellom brødre, det som også våre kjære nu salige
foreldre titt og ofte med alvorlighet formante oss til, (har vi) nu
resolveret (besluttet) innbyrdes å dele oss imellom i all vennlighet og god
forståelse, først alt det løsøre våre foreldre ved Guds nåde og deres
egen flid har samlet og efterlatt oss til deling- -». Hva dette var, nevnte
de ikkje. Derimot satte de opp et utførlig dokument om delinga av
jordegods, pantobligasjoner, foring og leding. Det falt fra 6 til 9 skpd.
jordegods på hver av dem, og dessuten pantobligasjoner til et. ukjent
beløp, og endelig fôring og leding av mange gårder på hver. Amund hadde
nemlig kjøpt retten til å kreve opp disse avgiftene på mange gårder i
bygda ved en auksjon omkring 1700. - Hovedbølet ble overtatt av den nest
eldste sønnen III) Erik Amundsen, f. 1671, d. 1721, g. m. Anniken Eriksdtr.
Huseby, f. 1671 på Sørum, d. 1762. Barn: Aslak, d. 1737 (g. m.
søskenbarnet Kirstine Aslaksdtr. Kjekstad) (se også Jensvoll). Erik var
lensmann etter faren. Enka fortsatte å bruke gården til sin død. Ved
skiftet etter henne i 1762 fikk arvingene etter Annikens søsken, Nils
Eriksen Møysund og Anne Eriksdtr. Hval, 300 dlr. i overensstemmelse med et
testament av 1736. Alt det øvrige overtok hennes svigerdatter, som nå var
gift med IV) res. kap. Hans Grønbech, f. 1704, d. 1778, g. m. Kirstine
Aslaksdtr. Kjekstad, f. 1712, d. 1787. Grønbech brukte også Jensvoll og en
fjerdepart av Huseby. Auksjonen etter dem i 1787 ga stoff til en hel
protokoll. På Gilhus var det da hovedbygning med 12 rom, to sidebygninger
med «bekvemme værelser», to ladebygninger og andre uthus i god stand. Til
gården hørte det betydelig laksefiske og annet fiske i fjorden og elva, og
dessuten lense- og sundrettigheter som ga 70 dlr. i inntekt årlig. Utsæden
var 20-24 tn., og husdyrholdet 2 hester og 8 kuer. Taksten ble 3250 dlr.
Jordegodset ellers, Mørkskogen, 26 ¼ lp. i Jensvoll, 1 ¼ skpd. tg. ½ bpd.
humle i Kjelstad og 15 lp. i Huseby, ble taksert for i alt 5100 dlr., og
leding og fôring i Lier, som ga 72 dlr. i inntekt årlig, ble satt. til 900
dlr. - De hadde ingen barn. Arvingene solgte til V) kjøpmann Christian
Holst, Bragnes, som i 1793 overdro for 10000 dlr. til VI) justisråd Johan
Fahne, d. 1797. Enkefru Margrethe Sophie, f. Stockfleth, brukte gården til
1800, da hun solgte for 10000 dlr. til VII) Jon Persen fra Krokstad i Eiker.
Selgeren fikk en pantobl. på 6000 dlr. Jon overtok i 1806 også et kvernhus
på Krokstad og en skog på Horgen i Eiker. Han solgte i 1811 fra Møysund
for 7000 dlr. I 1820 lånte han 1000 spd. uten pant av svigerinnen Gunhild
Marie Andreasdtr. Kjekstad, og i 1823 tok han et pantelån på 1500 spå.
Ved en branntakst her i 1831 fantes det en to-etasjes gulmalt hovedbygning,
37 ½ alen lang og 21 alen bred, med 4 rom og kjøkken i 1. etasje og 5 rom
i 2. etasje, foruten forstue. Den hadde 30 fag vinduer og 8 mindre vinduer.
Under bygningen var det to murte kjellere. Begge sidebygningene, hvorav den
nordre var 25 alen X 13 alen og den søndre 13 ½ alen X 14 alen, var også
bordkledde og gulmalte og inneholdt vesentlig beboelsesrom. I 1840-åra,
etter at han hadde flyttet til Stoppen (se der), solgte Jon fra så mye at
bruket hans ble redusert til under det halve. Det som var igjen, de fleste
husene og tre store jorder på nordsida, overdro han i 1848 for 5700 spå.
til VIII) høker Nils Olsen Bryn, Drammen, som alt i 1844 hadde fått
skjøte på en tredjepart av Gilhus for 2000 spå. Etter at Bryn døde i
1848, satt enka Marte Olsen Bryn med gården til 1865, da hun solgte for
9000 spå. til IX) skipsreder Christian Tofte, Drammen. Han hadde verft her.
I 1871 ble det utstedt auksjonsskjøte til X) skipsreder Petter Christian
Thueseng, f. 1810, d. 1886, som flyttet hit i 1872. Han var 1. gang gift med
Ellen Karine Tveta, f. 1796, d. 1862. Barn: Marie Helene. 2. gang giftet han
seg med Marie Elisabeth Kittilsen, f. 1826. Barn: Marie Elisabeth. Thueseng
skal ha drevet gården godt, men med underskudd. Han gikk konkurs i krisen i
1870-åra, men ble sittende på gården til sin død. Gården ble da trolig
straks overtatt av XI) grosserer J. M. Bjerck, som først fikk
auksjonsskjøte i 1898, samme året som han døde. Kort etter ble eiendommen
overdratt til XII) Otto Ølstad, som ikke hadde skjøte. I 1904 ble
hovedbølet, nå bnr. 14, solgt til XIII) Joh. Feet, som fikk skjøte i
1906. Han overdro i 1917 til sønnen XIV) Ludvik Feet, som døde samme
året. Enka solgte til A/S Norske Kullprodukter som også kjøpte bnr. 1.
Firmaet gikk konkurs året etter. Drammen kommune overtok da gården, og har
fra 1927 forpaktet den bort til XV) Thorvald Helmen, som før hadde
Frydenlund (se der).
BNR. 2.
1) Garver Chr. Holter, f. ca. 1793 i Drammen, forpaktet i 1830-åra en
del av Gilhus. I 1841 fikk han skjøte på parten for 1000 spd., og den ble
da skyldsatt for en tiendepart av gården. Han bygde garveri her, og satte
bl. a. opp en vindmølle til bruk ved maling og stamping av garvebark. I
1850- og 1860-åra kjøpte Holter til noen mindre parter. I 1868 solgte han
fra bnr. 3, som ble lagt til bnr. 1, og bnr. 4 + 5. Resten overdro arvingene
i 1887 til medarvingen 2) Adolf Holter, som to år seinere overdro for
12.500 kr. til 3) direktør Fr. Muller. Han utstedte i 1892 skjøte for
12.000 kr. til 4) Olaus G. Auvi, f. 1829, g. m. Karen Olsdtr., f. 1837,
begge fra Røyken. Auvi kjøpte snart også bnr. 13, som var utskilt fra
bnr. 2 i 1890. Etter at husa hadde brent i 1905, solgte han for 20.500 kr.
til 5) brukseier W. Bull, som bygde hovedbygningen her. Han drev Gilhus-saga,
som sto på bnr. 4, og som han hadde kjøpt i 1904. Der lå også garveriet,
sole Bull nedla. I stedet begynte han med kassefabrikasjon. Da Bull døde,
ble bnr. 4 solgt til Engelstad og Skartum, mens gården ble overtatt av
datteren 6) Olaug Engelstad, g. m. Jens Chr. Engelstad. De brukte gården
til 1937, da den ble overtatt av 7) Søren Helmen, f. 1911, g. m. Signe
Sørum. Barn: Ivar, Søren. Helmen forpakter også halvparten av Store
Gilhus fra 1953.
BNR. 6.
1) Jon Olsen Jorde fikk i 1843 skjøte av Jon Gilhus på et jordstykke
som ble kalt den østre havnehage, og som var skyldsatt 21/6 1841 for
Hovedbygningen på Gilhus, bnr. 6, bygd seinest i
1840-åra. Bildet er tatt i 1890-åra.
2 ort 22 skil. Kjøpesummen var 700 spd. 1 1856 overdro han stykket for
1000 spd: til sønnen 2) smed Olaus Jonsen, som året etter solgte for 1840
spd. til 3) Johannes Hansen Grimsøen fra Bærum, f. 1818, g. m. Randi
Salomonsdtr., f. 1815. Barn: Anette Henrikka, Hartvik. Bruket gikk i 1910 i
arv til svigersønnen 4) skipper Engebret Syvertsen, f. 1845 i Drammen, d.
1913, g. m. Anette Henrikke Johannesdtr., f. 1843 i Bærum. Barn: Kathinka
Severine, Julie, Hans, Engebret. Syvertsen hadde i 1876 kjøpt bnr. 8, og
slo nå brukene sammen. Skipper Syvertsen for til sjøs hver sommer. Den
siste skuta han hadde, hette «Drafn»; den lå gjerne fortøyd ute på
bukta vinteren over. - I 1914-1915 ble gården drevet av svigersønnen 5)
Erik Ravnsborg, f. 1865 på Ravnsborg i Asker, d. 1916, g. m. Kathinka
Severine Syvertsen, f. 1868, d. 1907. Barn: Peder Engebreth, Sverre, Julie
(g. in. Trygve Opsahl), Einar (g. m. Frida Taknes). 1 1915 ble det utstedt
skjøte til hans sønn 6) Peder Engebreth Ravnsborg, f. 1896, g. m. Kirsten
Hafskjold, f. 1898, d. 1948. Barn: Peter (g. m. Helga Mehren), Helga, Erik.
Ravnsborg har anlagt kunstig vanning på eiendommen, som drives som
grønnsakgartneri med 1200 drivbenkvinduer, 2 kaldhus og 4 varmhus. I 1949
bygde han bryggerhus med 3 garasjer under. Fra 1953 forpakter han halvparten
av Store Gilhus av Drammen kommune.
BNR. 8.
1) Knut Gulliksen fikk i 1842 skjøte av Jon Persen Gilhus for 1300 spd.
på jordstykket Engetangen med påstående hus, Brustua. Året etter solgte
han for 1200 spd. til 2) Per Olsen Korsvalle og Pål Nilsen Brastad, som i
1847 overdro for 2000 spd. til 3) politimester F. Dietrichs, Drammen. Han
solgte i 1855 fra halvparten til Kristen Kaspersen Huseby. Det bruket fikk
seinere bnr. 9, og ligger nå under Hestebråtan av Huseby. Samtidig
fikk 4) garver Larsen skjøte på resten for 1000 spd. Dette var nå bare ei
løkke med en uthusbygning. Larsen solgte i 1863 for 1350 spd. til 5)
buntmaker Ola Olsen, som i 1872 overdro for 1450 spd. til 6) Kristen
Kaspersen Huseby (se Hestebråtan under Huseby). I 1876 solgte han til
skipper Engebret Syvertsen, som seinere overtok også bnr. 6 (se foran).
BNR. 7.
1) Erik Eriksen fikk i 1843 skjøte av Jon Gilhus for 950 spd. på denne
parten, som ble skyldsatt 27/6 1841. I 1852 solgte han for 1200 spd. til 3)
smed Lars Heffermehl, Drammen. Arvingene overdro i 1896 for 6.000 kr. til 3)
vognmann Julius Johannesen; som i 1900 utstedte skjøte til 4) Anders
Christensen Stokke. To år seinere solgte han til 5) enkefru Cathrine
Hansen, som året etter lot gården gå videre til 6) Jens Pape. 1 1907
solgte han til 7) Ivar Ingebretsen Romøren, g. m. Anna Johannesdtr. Barn:
Ingeborg Andrine, Maria Magdalene, Elisabeth Sofie. Etter få år solgte han
til 8) Nils Maudal, g. m. Hilda. Maudal har bygd ny hovedbygning etter
brann. Han driver vesentlig med grønnsakdyrking.
Husmenn.
Angående husmennene på Møysund, se nedafor. På Moen bodde i 1814 Ola
Kristoffersen, som ble sagt ut det året. Han var gift med Anne Håkensdtr.
