ERIKSRUD
Eriksrud ligger i noe bakket lende på leirgrunn 60-85 meter over havet. Grensen mot Ask i nord følger Torsdalen fra skogkanten ned til Villingbekken. Grensen mot Landfald i øst går rett over jordene, mens grensen lenger sør mot
Hovedbygning på Øvre Eriksrud. Revet i 1927.
Renskog følger en dal. Delet mot Berfløt i sør følger Eriksrudbekken (Tajebekken). I vest grenser gården mot Eriksrud-skogen, som strekker seg vestover til Eikseter-veien mellom Berfløtskogen i sør og Ask-skogen i nord.
Gårdsnavnet er dannet av mannsnavnet Eirikr. og gno. ruð- rydning.
Eriksrud ble ryddet i tidlig kristen tid. Gården var muligens to-delt på 1300 og 1400-tallet, for i 1386 og 1402 nevnes nedre og søndre gården Eriksrud. Men gården må være samlet igjen ganske snart, for det var bare en matrikkelgård i nyere tid. Det kan tenkes at det er et minne om delingen når det i 1646 tales om Eriksrud og «en plass derunder liggendes». Men det kan også være at dette er et minne om en forsvunnet gård som kanskje har vært atskillig eldre enn Eriksrud. Nede på sletta tett ved Rolv Eriksruds gård er det funnet en grav som synes å stamme fra vikingtida, og et sverd som er funnet der, er anslått til å være ca. 1000 år gammelt. Dette peker i retning av en vikingtidsgård, og så gammelt kan ikke Eriksrud-navnet være. For øvrig var det boplass her flere tusen år før; det viser steinalderredskapene som er funnet her, en 5000 år gammel steinøks, en noe yngre steinøks og et par kvartsbryner. Det har trolig vært strandlinje omtrent her ei tid i steinalderen; høyden over havet er omtrent den samme her som på Gommerud, der det også er gjort mange steinalderfunn.
I 1664 ble Eriksrud varig delt i to bruk som kaltes Søndre og Nordre Eriksrud. Søndre Eriksrud ble i 1764 delt i to bruk, Øver-Eriksrud og Ner-Eriksrud.
Fra Øver-Eriksrud, som fikk bnr. 1, ble bnr. 2 skilt ut i 1874 med skyld 21 skil. eller 37 øre, og slått sammen med bnr. 5, og i 1900 ble Langbråten, bnr. 12, skilt ut med skyld 3 mark 4 øre.
Ner-Eriksrud ble delt i 1834, hovedbølet, seinere bnr. 10, fikk en skyld på 3 dlr. 2 ort, og den andre delen fikk 2 ort 10 skil. Den ble slått sammen med en part som var skilt ut fra Nordre Eriksrud i 1821, og det bruket som derved oppsto, fikk seinere bnr. 3. En part med skyld 25 øre, bnr. 11, ble skilt ut fra bnr. 10 i 1897 og lagt til bnr. 5.
Fra Nordre Eriksrud ble den tidligere husmannsplassen Jordbru skyldsatt 18/7 1768 med skyld som svarte til 1/100 av hovedbølet eller ca. 1/5 lp. Ved skyldsetning 10/10 1797 ble det på ny skilt ut et bruk fra Nordre Eriksrud. Det besto av jordstykket Anholt, Hageløkka og den østre delen av Sørbakkene og den nordre delen av hjemhavnhagen. Husa på plassen Anholt og et fossefall fulgte dette bruket, som ligger i den nordøstre delen av gårdsromådet, og som seinere fikk bnr. 6. Det vanlige navnet på bruket har vært Bygningen. Skogen ovenfor Ravnefjeld ble skilt ut fra Nordre Eriksrud i 1804 og skyldsatt til 1 lp. 12/6 1806. Stykket ble straks slått sammen med et skogstykke på ½ lp. som var skyldsatt fra Anholt m.m. 22/11 1800, men begge dele ble lagt til hovedbølet her igjen i 1827. Nordre Eriksrud ble delt i tre i 1821. En av partene ble slått sammen med det seinere bnr. 6. En annen part ble i 1834 slått sammen med en del av Ner-Eriksrud, og det bruket som da oppsto, fikk bnr. 3. Den tredje delen som var hovedbølet, forble selvstendig bruk, og fikk seinere bnr. 5. Av dette ble halvdelen skilt ut i 1850 og skyldsatt 31/5 1853: det nye bruket som lå ved siden av Øver-Eriksrud og ble kalt Hjulmaker-Eriksrud etter eieren hjulmaker Hans Olsen, ble slått sammen med Øver-Eriksrud i 1873. En part med skyld 23 skil. ble skilt fra bnr. 6 10/10 1859 og lagt til Jordbru, som fikk bnr. 7. 1 1883 ble Storenga, bnr. 8, skilt ut fra bnr. 6 og lagt til bnr. 5.
Fra Ner-Eriksrud ble det i 1772 skilt ut et stykke jord og utmark langs Askåsen. Det ble skyldsatt 3/7 1773 og lagt til Askåsen. Ved skyldsetningsforretning 22/11 1800 ble det skilt ut et par rugbråter og-noe udyrket mark fra Øver-Eriksrud og lagt til det samme bruket. Bruket ble i matrikkelen av 1838 registrert under Ask. Den delen som opprinnelig vår skilt ut fra Eriksrud, ble i 1836 skilt ut fra Askåsen som eget bruk, Eriksrudbråten, og har nå gnr. 59, bnr. 11. Da dette bruket opprinnelig er en del av Eriksrud, behandles det under denne gården.
Det var 10 bnr. på Eriksrud i 1886, 12 i 1904 og 17 i 1952.
Gamle hus. Den gamle hovedbygningen på Øver-Eriksrud, bnr. 1, var bygd
av Klaus Hansen Heggsbru, og ble revet i 1926, da den nåværende bygningen ble satt opp. Det lå et bruk til her oppe før, nemlig Hjulmaker-Eriksrud, og de to brukene hadde tun tett ved hverandre. Hjulmakerstua ble omkring 1900 flyttet til Langbråtan.
I innmarka har det vært mye teigblanding. De to brukene på Øver-Eriksrud hadde jordene liggende om hverandre. Ellers hadde gjerne alle brukene noen rålendte jorder nede på sletta, og til og med de nederste brukene hadde noe jord oppover mot skogkanten. Bnr. 3 har jord på fire forskjellige steder.
Skogen lå i gammel tid i sameie med Ask og Justad. Sameia var visstnok ennå ikke delt --i 1736, for forstbeskrivelsen fra det året sier at disse gårdene hadde skog sammen, men delingen må vel ha foregått kort tid etter. Ennå i 1822 hadde tre av brukene på Eriksrud skog sammen.
Skogen har aldri betydd mye for Eriksrud-gårdene; skogbunnen er ikke førsteklasses, og arealet er heller ikke stort. I den delen av skogen som hører til bnr. 6, er det et stykke som heter Mikkelsbråten; her er det spor etter teiger, så det har sikkert vært drevet bråtabruk her. Et sted i skogen rett ovafor Øver-Eriksrud heter Brann. Her hadde lensmann Sax hogd bråta i 1822. Men da han skulle brenne bråtaen, tok det til å brenne i skogen omkring, og det ble ødelagt mye, også for naboene. De stevnet Sax for forlikskommisjonen med krav om erstatning, men de ble ikke forlikt, og så måtte det holdes takst. Lensmannens fullmektig hevdet at «innstevnte aldri har hatt til hensikt å skade sine naboer, men en uforutsett inntruffen uheldig omstendighet og av selve naturen frembrakt skjebne har påført ham denne i hans høye alderdom så ubehagelige skjebne». Skaden på Rasmus, Gunner og Jens Eriksruds felles skog ble taksert til 50 spd., skaden på Rasmus Jakobsens skog ble satt til 35 spd., og skaden på Ola Eriksens skog til 15 spd. I alt måtte lensmannen ut med 100 spd.
Setra lå oppe på Mellomåsen vest for Eriksrudtjernet; den er avmerket der på et kart fra 1825. Tomta synes ennå. Det var kløvvei dit, og turen kunne ta omtrent en time. De ystet og kjernet mest til husbruk på setra, men noe ble også solgt på torget i Drammen, forteller Klaus Landfald. Det ble slutt på seterbruket i 1860-1870-åra.
Gården hadde kvern i Eriksrudbekken. Kvernfossen nevnes første gang i 1657. I 1672 heter det: «Under gården er en ringe bekkekvern som kan males på til gårdens behov.» På kart fra 1825 og 1844 er det avmerket tre kverner i juvet rett nord for husa på Berfløt. Men det har også vært kvern helt oppe ved skogkanten; pilarene står ennå, og det har ligget mange møllesteiner omkring der. Mølla her oppe var i bruk ennå i 1870-åra. Den tilhørte Øver-Eriksrud, som hadde damretten og en del av tjernet, men et par andre bruk hadde grunn ned til dammen, og de hadde derfor malingsrett på mølla.
Det har også vært sag i bekken her. Den nevnes første gang i 1657. I 1661 var det en bekkesag med årlig skur på 1000 bord her. Men da retten til å drive sagbruk ble sterkt innskrenket noen år seinere, ble saga sikkert nedlagt. Så kom det ikke sag her før Anders Eriksrud bygde sag med overvasshjul i 1870-1880-åra. Denne var i bruk siste gang i 1905. Seinere bygde Bernh. Justad sag med undervasshjul, men det viste seg at det var for lite vann til det. Den står ennå rett nedafor det stedet der den øverste kverna lå.
Husmannsplasser. Jordbru var tatt opp under Nordre Eriksrud i sør-østre kant av gården i 1750, og ble frasolgt som eget bruk i 1768, nå bnr. 7. Haugen var tatt opp under Nordre Eriksrud i 1750. Plassen var sannsynligvis nedlagt før 1825, og beliggenheten er ukjent. Anholt var tatt opp i 1759. Plassen hadde sikkert hus der hvor bnr. 6, «Bygningen» ligger nå, og den ble nedlagt da dette bruket ble skilt ut i 1796. Men det var egentlig plass her bare til 1774, da Anholt ble tatt i bruk som et slags føderåd. Plassen lå i 1759 under Søndre Eriksrud, men det må ha foregått et makeskifte, for i 1774 var den kommet under Nordre Eriksrud. Bråtan var tatt opp under Nordre Eriksrud i 1801 ved Eriksrudbekken sør for Jordbru, og ble nedlagt før 1865 og trolig lagt til innmarka. Det fantes i tida 1800-1812 en plass til med navnet Bråtan eller Sørbråtan under Nordre Eriksrud, men beliggenheten er ukjent. Taje var tatt opp ved Eriksrudbekken mellom Øver-Eriksrud og Berfløt i 1801. Plassen var nedlagt 1865, men folk husker at det lå ei stue som hette Jansestua her. Torinesløkka hette et bosted som ble festet bort til Torine Persdtr. i nærheten av Øver-Eriksrud i 1851. Det var en plass uten jord til. Det samme var tilfelle med Torshaugen i sørvestre hjørne av innmarka ved Eriksrudbekken. Plassen Løkka under bnr. 6 ved grensen mot Ask og Landfald ble tatt opp i 1860-åra, men ikke mange år etter ble plassen lagt ut til havn og innmark.
Areal og husdyrhold 1955. Øver-Eriksrud, gnr. 58, bnr. 1, 9 : 150 mål dyrket mark, derav 10 mål kulturbeite, 12 mål frukthage, ,70 mål åker, 40 mål eng, 5 mål poteter og 8 mål rotfrukter. 10 mål havn på udyrket mark og 250 mål skog. 3 hester, 15 kuer og noen griser og høns. Gnr. 58, bnr. 3: 85 mål dyrket mark og dessuten 20 mål havn. 3 mål frukthage, 3 mål jordbær, 7-8 mål poteter, 3 mål rotfrukter, 15-20 mål åker, resten eng. Ca. 100 mål produktiv skog. 2 hester, 9 kuer, 2-3 ungdyr, 1 gris, 50 høns. Gnr. 58, bnr. 5, 2, 8, 11: Gnr. 58, bnr. 6, 13: 178 mål dyrket mark, derav 30 mål kulturbeite, 40 mål frukthage med ca. 1500 trær, 45 mål åker, 50 mål eng, 10 mål poteter, 45 mål rotfrukter og hagebruksvekster. 15 mål havn på innmark, 100 mål skog. Ca. 100 drivbenkvinduer. 2 hester, 18 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 40 høns. Jordbru, gnr. 58, bnr. 7: 43 mål dyrket mark, derav 10 mål frukthage, 6 mål bær, 4-5 mål grønnsaker, 2 ½ mål poteter, 3 mål rotfrukter, 5 mål åker, resten eng. 200 drivbenkvinduer. 1 hest, 5 kuer, 10-15 griser, 30 høns. Ner- Eriksrud, gnr. 58, bnr. 10: 105 mål dyrket mark, derav 14 mål kulturbeite, 2 mål frukthage, 1 ½ mål bær, 5-6 mål rotfrukter, 3 mål poteter, 20 mål korn, resten eng. 70 mål udyrket, tilvokst med lauvskog. 50 mål skog. 2 hester, 14 kuer, 2 griser, 25 høns. Eriksrud-Bråtan, gnr. 59, bnr. 11: 25 mål dyrket mark, derav 2 mål frukthage, 1 ½ mål poteter, 2 mål rotfrukter, 3-4 mål korn, resten eng. 1 hest, 3 kuer, 1 kalv, 1 gris.
Folketall.
1760: |
Menn, 15-50 år |
Gamle, kvinner, barn |
Eriksrud |
4 |
14 |
Anholt |
1 |
5 |
Haugen |
1 |
3 |
Jordbru |
5 |
Bondefolk
Tjen.folk
Husm.folk
Håndv.folk
Arb.folk
Fat.folk
1801
21
9
16
2
3
1865
29
3
4
1
2
Matrikkelgården Eriksrud. Gnr. 58.
Eriksrud var fullgård i 1577. I gammelnorsk tid må Eriksrud ha vært på 44 øyresbol, og var trolig to fullgårder. Skylda i 1647 var 39 lp. tg. 10 lp. salt. Gården skattet i 1628 av 8 kuer og 5 sauer og i 1657 av 4 hester, 11 kuer, 3 kviger, 12 sauer, 6 svin. 1661: Har skog til smått sagtømmer og bjelker. Ved gården er det en bekkesag hvor det årlig kan skjæres 1000 bord. Tiende 1666 av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5 set. hveite, 5 set. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn, 5 tn. rug. Ryttergårdsbesiktelse 1681: Denne gård er ved god hevd. Åker og eng er noe ringe. Ingen skog ligger til gården uten til brenne. Ryttergårdsbesiktelse 1689-91: Kan ikke leve av gårdens avling, men må kjøpe både til føde og sæd. Granskog til husbehov og gjerdefang. En liten bekkekvern til husbehov. Litt brenneved til salg. Driver med kjørsel for Bragernes-borgere. Utsæd: 10 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Avler 30 sommerlass høy. 3 hester, 12 kuer, 8 ungdyr, 6 sauer, 4 griser. 1723: Matrikkelnr. 36. Skylda - omregnet 2 skpd. 7 ½ lp. - foreslått redusert 7 ½ lp. Ryttergårdsbesiktelse 1727: Skog til husfornødenhet. Utsæd: 14 tn. havre,
1 tn. blandkorn. Høyavl 36 lass. 4 hester med dragonhesten, 15 kuer, 10 sauer. Det ene stuehus er i god stand, de øvrige hus er meget skrøpelige og behøver reparasjoner. 1739: Sameieskogen som tilhører Eriksrud, Ask og Justad, er ca. 900 meter bred og strekker seg ca. 900 meter innover. Det er mye steingrunn, og det vokser mest lauvskog der. Granskogen er hårdt hogd. 1760: 4 tlt. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved skogsdrift og kjøring. 1803: 2 bekkekverner, maler til husfornødenhet. 2 husmannsplasser. 1836: Nytt nr. 60, ny skyld: 16 dlr. 14 skil. 1865: 733 mål åker og dyrket eng i sterkt vekslende lende med vesentlig god jord, derav 138 mål på bnr. 1, 101 mål på bnr. 3, 49 mål på bnr. 5, 170 mål på bnr. 6, 32 mål på bnr. 7, 49 mål på Hjulmakerstua, som er lagt til bnr. 1, 160 mål på bnr. 10, og 34 mål på Eriksrudbråtan, gnr. 59, bnr. 11. Havn til de fleste brukene, men stort sett bakket og utilstrekkelig. Skog til husbehov på alle bruk unntatt Jordbru, og dessuten til salg av 3-4 tlt. bjelker årlig på bnr. 1 og til 5 tlt. bjelker årlig på bnr. 6. Stort sett måtelig atkomst og middels driftsvilkår, men godt dyrket.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester
Kuer
og
ungdyr
Sauer
Utsæd
Avling
tn.
tn.
1661
3
8
4
12
11
37 ½
1723
3
14
8
15 ½
48
1760
13
43
1803
5 ½
17
14
24
119 ½
1820
6
22
24
23
92
1865
5
27
17
31
138
Høyavling
1723
30
lass
1760
40
lass
1865
420
skpd.
Husdyrhold og utsæd av alle slag etterfolketellingen av 1865.
Hester
Kuer
Sauer
Svin
Eriksrud, bnr.1
2
5
9
1
« 3
1
3
5
1
« 6
2
6
15
« 7
2
4
« 5
1
3
Hjulmakerstua
2
Bnr. 10
1
7
10
1
Plass u/ bnr. 10
1
1
Eriksrudbråtan
1
5
Hveite
Rug
Bygg
Havre
Erter
Poteter
tn.
tn.
tn.
tn.
tn.
tn.
Eriksrud, bnr.1
½
¼
1
5
¼
8
« 3
¼
1
/81
/124
1
/166
« 6
¾
¼
1½
6
1
/810
« 7
¼
½
1
1
/83
« 5
1
/8¼
1
1
/161
Hjulmakerstua
1
/83
/81
½
Bnr. 10
¾
¼
1¼
6
1
/810
Plass u/ bnr. 10
½
½
1
Eriksrudbråtan
1
/32¼
¾
2
Eiere.
I 1615 oppgis 1 skpd. som sjøleie. Seinere varierer oppgavene sterkt, fra 15 lispund til 1 ½ skpd., men i siste tilfelle synes skylda å være beregnet i salt. Det rette tallet for sjøleiergodset i 1630- og 1640-åra ser ut til å ha vært 18 ¾ lispund tunge, part 1.
Per Braker oppgis fra 1640-åra som eier av 11 ¼ lp. tg., part 2. 1 1656 utstedte arvingene etter Trygg Kristoffersen Dramdal i Eiker skjøte på omtrent halvparten av dette for 26 dlr. til brukeren Even, som året før hadde ervervet den andre halvparten ved skjøte fra Nils Albertsen, Bragernes, dat. 3/8 1655.
I 1386 solgte Størkar Torkelsen 12 øyresbol i nedregården eller søndregården Eriksrud til Halvard Olavsen på det vilkår at gården bare skulle overdras til selgeren igjen. Lidvard Håvardsen var trolig Halvards sønn, og det må være tredjeparten av dette godset som han solgte for seks kyrlag til Orm Eiriksen i 1402. Orm solgte straks de 4 øyresbol til bispen for 12 merker penger som han skyldte. Han hadde solgt en tilsvarende part til bispen før, og en må anta at det var den andre tredjeparten av det nevnte godset. Den siste tredjeparten, også 4 øyresbol, er sikkert den som Torleiv Tordsen solgte til bispen i 1405. Dermed ser det ut til at bispen hadde kjøpt opp de 12 øyresbol som Størkar Torkelsen solgte i 1386.
En del av dette må seinere være overdratt til Lier prestebol, som eidde 5 lp. tg., part 3, i 1575 og seinere. En annen del, part 4, ble sannsynligvis overlatt til Mariakirken eller Nonneseter kloster, og var i 1647 forlenet kansleren jens Bjelke: Skylda var 10 lp. salt. Part 4 ble i 1648 overlatt til Hannibal Sehested.
Jørgen Skjelbred i Eiker satt i 1647 med 5 lp. tg., part 5, som året etter tilhørte Maren Schramb til Rammegård. Hun solgte til Hannibal Sehested, som dermed eide både part 4 og 5. Hans gods kom i 1651 under kronen, og ble i 1658 overlatt til Marselius. I 1687 var brukerne blitt eiere av begge disse partene.
Brukere.
Ola nevnes 1526, da han betalte gjengjerd. I) Amund brukte gården fra seinest 1593. Han eide i 1615 1 skpd. i gården og rådde sjøl for bygsla. Seinest 1619 overlot han gården til sønnen II) Even Amundsen, f. ca. 1570. Ved en arveforening dat. 2/10 1626 overdro hans søsken vel 121/3 lp. i gården til ham. Han oppgis det året som eier av 15 lp. tg. i Eriksrud og 5 lp. i Torud. Even måtte i 1619 bøte 2 mark sølv for ikke å ha utført skyssferd. 1 1634 måtte han bøte 8 ertoger 13 mark sølv fordi han «fordulgte hans dreng og ikke utga hans konge majestets påbudne skatt». Even hadde en prosess om en fjerding landskyld i en gård gående med Per Braker i 5 år (se Braker). 1 1643 fikk skriveren pålegg om å dømme i saken straks. Av barn nevnes tre sønner, Even, Amund og Tore (se Nordby). 1 1664 ble gården delt mellom to av sønnene.
Søndre Eriksrud.
ble overtatt av 1) Amund Evensen, f. ca. 1630, d. 1701, g. m. Berte Bentsdtr. Helgerud, d. 1712. Barn: Even (til Renskog), Bent, Helge, Lars (til Ask), Åse (til Berfløt), Anne (g. m. Ola Siversen Klemmetsrød i Røyken), Eli (g. m. Kristen Olsen Åmot), Børge (til Ask). Ved skiftet etter Amund i 1701 var bruttoformuen 302 dlr. og nettoformuen 272 dlr. Boet eide vel 14 lp. i Eriksrud. Det fantes sølv for 17 dlr., bl.a. 2 støp og en del skjeer. Av bøker nevnes en stor forgylt salmebok og en gammel salmebok, en stor gammel bønnebok, en gammel mindre bønnebok fra anno 1592 og ennå to bønnebøker, hvorav den ene inneholdt «forklaring over Johannes Evangeliatæ». Ellers fantes det tre bryggepanner av kopper, lysestaker av messing og atskillige tinnsaker. Besetningen besto av 3 hester, 14 storfe og en del sauer og griser. En bekkekvern med redskap ble taksert til 1 ½ dlr. Enka fortsatte å bruke gården til hun døde. Sønnen Even Amundsen Renskog fikk skjøte fra medarvingene i 1716 og 1723, men gården ble brukt av broren 2) Helge Amundsen, f. 1680, d. 1761, g. m. Kristi Persdtr. Barn: Gunner, Amund, Per, Gunhild. Helge flyttet til Kopperud, da eieren overlot gården til sin sønn 3) Amund Evensen. Hans første kone, Siri, døde 1730. Så giftet han seg med Ragne Olsdtr., som døde 1731. Kort etter må han ha giftet seg igjen, og fikk nå barna Even, Ola, Hans, Siri og Kristoffer. Han fikk skjøte fra medarvingene i 1734 og 1742. I 1734 tok han pantelån på 100 dlr., og økte det til 350 dlr. i 1742. I 1746 pantsatte han besetning og løsøre for 46 dlr. Det var eksekusjonsforretning hos ham i 1747 for gjeld på 390 dlr. Gården ble taksert til 500 dlr. Amund lovte å betale, men kreditor krevde auksjon. Amund flyttet til Rud i Røyken da gården i 1748 ble solgt på auksjon for 535 dlr. til Pål Rasmussen Valle og 4) Reier Jensen Sandåker. Reier fikk skjøte på medeierens part i 1749. Det er uvisst hvem som brukte gården etter Reiers død 1751. Arvingene måtte i 1755 utstede skjøte til odelsmannen Even Amundsen, som straks solgte for 700 dlr. til kaptein Sigmund Julius v. Rabe. Han solgte kort tid etter for 780 dlr. til to brødre, 5 a) Lars Jensen ; han pantsatte sin del for 200 dlr., men solgte i 1757 til eieren av den andre delen, 5b) Per Jensen, g. m. Helle Augustinusdtr. Han tok straks pantelån på 300 dlr., og etter at han hadde betalt 400 dlr. for brorens del av gården, økte han pantelånet til 700 dlr. Per forbeholdt seg plassen Anholt på livstid mot 1 dlr. årlig avgift da han i 1759 overdro gården for 850 dlr. til broren 6) Hans Jensen, f. ca. 1708, d. 1764, g. m. Kari Eriksdtr. Barn: Jens, Erik, Ingebret, Anders, Anne, Mari, Eli, Karen, Gunhild. Ola Amundsen Grimsrud og Hans Amundsen Rud i Røyken tok i 1764 gården på odel. De solgte igjen samme året, og Søndre Eriksrud ble da delt.
Øver-Eriksrud, bnr. 1,
ble overdratt for 600 dlr. til bror av enka Kari Eriksdtr., 1) Ola Eriksen Røyne, f. ca. 1733, d. 1773. Han var først gift med Eli Svendsdtr. Røyne, f. 1735, d. 1766. Så giftet han seg med Oline Karlsdtr. Bakke-Meren, f. ca. 1720, d.1800. Ola tok straks pantelån på 100 dlr. Han bygde fjøs, stall, svinehus og vedskur, som i 1768 ble verdsatt til 37 dlr. Stuehuset var noe forfallent på den tid, og trengte reparasjoner for 16 dlr. I 1769 gjorde Kristoffer Amundsen odelskrav gjeldende, og Ola måtte-punge ut med 150 dlr. for å beholde gården. Etter det vokste pantegjelda til 250 dlr. Ved skiftet etter Ola i 1773 var bruttoformuen 756 dlr. og nettoformuen 347 dlr. Gården ble taksert til 400 dlr. Arvingene prøvde å omstøte taksten, men uten hell. 6 sølvskjeer merket O.E.S.S., et forgylt slavannsegg av sølv og en sølvbeslått bok, verdsatt til i alt 12 ½ , dlr., beholdt enka fordi hun i sin tid hadde fått disse tingene som festensgaver. De hadde ingen barn. Enka beholdt gården, og giftet seg snart med 2) Henrik Hansen, f. ca. 1751, d. 1817 på Jordbru. Han solgte i 1800 fra en havnehage på ½ lp. til Nils Nilsen Askåsen for 134 dlr. Samme året overdro han resten for 1100 dlr. og livøre til 3) Gulbrand Trulsen, f. ca. 1774, g. m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1775, d. 1801. Av barn nevnes Berte, Alet og Truls. Gulbrand fikk skjøte i 1802, og solgte samme året for 965 dlr. til 4) lensmann Anders Mathiasen Sax, som drev gården som underbruk under Renskog (se, der), og brukte den mest til havn. Han pantsatte gården for 699 dlr. i 1802 og for 328 riksbankdaler sølvverdi i 1813. Lensmann Sax inngikk i 1807 kontrakt med de andre brukerne om at han skulle anskaffe dragonhest og fôre den i 4 år uten tilskudd fra de andre. Men skulle det hende «at hesten i en av de 4 år skulle bli kommandert i kongens tjeneste ut av riket Norge og derved settes i uvisshet om å erholde den tilbake bestemt tid, da skal hesten når den således utgår, takseres av 4 dertil oppnevnte lovskikkede dragonutredere, og den satte takst utredes - - ». På samme vilkår skulle de andre brukerne holde hest de 12 neste år i br. nr. 1 og br. nr. 6 holdt dragonhest skiftvis. Mundering og annet utstyr skulle oppbevares hos den som hadde hesten. I 1832 solgte Sax til svigersønnen 5) Hans Klausen Heggsbru, som brukte gården under Heggsbru. Gården ble i 1844 overdratt til sønnen 6) Klaus Hansen, f. 1806, d. 1885, g. m. Live Madsdtr. fra Røyken, f. ca. 1804, d. 1874. Barn: Anders, Anne, Helene (g. m. Hans Kristian Andreassen Arka, Ask), Maren (g. m. Bernt Jørgensen Øksne). Klaus tok straks pantelån på 600 spd., og i 1852 tok han dessuten et 2. prior. pantelån på 385 spd. Han overdro i 1873 til sønnen 7) Anders Klausen, f. 1835, d. 1919, g. m. Karen Marie Jørgensdtr. Øksne, f. ca. 1846. Barn: Lovise, Klaus, Karl, Alf, Gunhild. Anders kjøpte samtidig et bruk med navnet Hjulmaker-Eriksrud av skyld 4 ort 18 skil. av Hans Olsen. Anders Eriksrud var en foregangsmann og var på mange måter langt forut for sin tid. Han drenerte gården med lukkede grøfter, og det var ikke vanlig på den tid - i 1870-åra. Tre bekkedråper som går over eiendommen, og som hadde stor vannføring, la han igjen med murte steinrenner. Disse rennene som i alt skal være 8-900 meter, medførte atskillig øking av det dyrkbare areal og forbedring av gården. En lignende renne skal han ha lagt på Langbråtan, som da tilhørte Øver-Eriksrud. I 1875-76 bygde Anders nye uthus. De var svært moderne med siloer, gjødselvannskum o.l. Tyskeren Christen Liitzen var byggmester. Anders Eriksrud drev framstilling av kjørehjul; disse kjørehjulene var en forgjenger for hestevandringene. De var laget av tre, og trekk-kraften ble overført fra hjulet øverst til treskeverket ved en jerntrosse. Anders laget treskeverk med slagvinne. Han hadde både snekker og smed selv, men bestilte også mange deler ferdig. Ei tid hadde Anders maskinverksted i Bussedalen ved Kongsberg og framstilte hakkelsmaskiner, treskemaskiner o.l. Han drev stadig med trelasthandel, og av en kontrakt med Kristen Sebjørnsen Rød fra 1870-åra framgår det at han kjøpte skog til uthogst (se Meren). I den forbindelse kan nevnes at han bygde atskillige skogsveier i de skogene hvor han drev ut tømmer. I 1874 solgte Anders fra bnr. 2, Smaljordet, til Ole Narvesen Gilhus. I 1898 overdro han gården for 19000 kr. til sønnen 8) Klaus A. Eriksrud, f. 1876. Han solgte i 1900 fra Langbråtan, bnr. 12. Noe seinere solgte han gården for 22000 kr. til Anders Evensen Helgerud, som snart utstedte skjøte for 23500 kr. ifølge odelstakst til 9) Alf Å. Eriksrud. Han solgte i 1910 for 28500 kr. til Peder H. Svere, som samme året overdro til Edvard Svendsen Stokke, og han utstedte s. å. skjøte for 29100 kr. til 10) Bernhard Berntsen Justad, f. 1877, d. 1936, g. m. Sigrid Martinsdtr. Egge, f. 1879, d. 1961. Barn: Thoralf, Alf, (g. m. Asta Wam f. 1908. Barn: Helge). Martin, Borghild (g. m. Kolbjørn Sørsdal). Nå brukes gården av yngste sønn 11) Martin Justad, f. 1909, g. m. Helene Fuglerud, f. 1916 på Snarum. Barn: Marit, Øivin, Hans Bernhard.
Langbråtan, bnr. 12.
1) Alf Andersen Eriksrud (se ovafor) fikk skjøte av broren Klaus Eriksrud på dette bruket i året 1900. Da han overtok Øver-Eriksrud, bnr. 1, solgte han bruket her til 2) Anders Berntsen Justad som brukte gården i 2 år. Han solgte i 1907 til 3) vognmann Johan Engen fra Drammen. Det var fruen som hadde hjemmelen, og hun utstedte i 1912 skjøte til 4) Einar Særsland, som i 1914 solgte til 5) Ivar Jorde, f. 1887, d. 1958, g. m. Barbro Køllen, begge fra Gol. Barn: Margit, Otto, Kari, Einar. I 1954 overtok sønnen 6) Otto Jorde f. 1916, g. m. Helga, f. 1924 i Uvdal. Barn: Ivar, Lars.
Ner-Eriksrud. Bnr. 10.
Kari Eriksdtr., enka etter den siste brukeren på Søndre Eriksrud før delinga, fikk skjøte på dette bruket for 600 dlr. i 1764. Hun giftet seg snart med 1) korporal Jon Didriksen Hørte, f. 1725, d. 1773. Etter at Jon hadde overtatt bruket, bygde han straks et 8-laftet stuehus hvor det var stue med kakkelovn, kjøkken med skorsten, tømret sval utenfor og loftrom ovenpå. Taksten i 1768 var 100 dlr. Dessuten bygde han ny låve, lade og smie, men flyttet fjøs og stall fra den delen av gården som Ola Eriksen hadde overtatt. Disse husa fantes her i 1768. Jon hadde da planer om å bygge bryggerhus, svinehus og skyku også. Han solgte fra et jordstykke langs Askåsen til Nils Ambrosiusen i 1772. Enka forbeholdt seg avkastningen av Jevæljordet og overdro i 1773 bruket til sønnen 2) Erik Hansen, f. ca. 1747, d. 1811, g. m. Berte Kristensdtr. Heia, f. 1753, d. 1843. I forbindelse med skiftet etter Erik i 1813 nevnes Johan som bosittende bondemann i Gøteborg; sønnen Hans var hos broren, Kristen tjente ved garden til hest i København, Ole var hjemme, og datteren Maren var gift med Jens Bentsen Berfløt. Blant løsøret merkes en sølvskje med navnene Nils Madsen og Kristine Amundsdtr., 3 dlr., og en med bokstavene N.N.S. og M.H.D., 2 ½ dlr., og et ølkrus med sølvlokk, 18 dlr. Chatoll og skjenk ble verdsatt til 12 dlr., og et 8-dagers stueur til 16 dlr. En stolpeseng med verkens omheng, «hvorudi en underdyne, en overdyne, 2 hodeputer, den ene med lerret, den annen med strietrekk, og et lerrets samt et strielaken; denne seng ventet enken etter skikk og bruk å beholde uskreven; den ble imidlertid tillikemed iværende klær taksert av verdi 40 dlr». Ellers fantes det 4 fat, 10 tallerkener, grøtpotte, lysestaker, smørkanne, ølkrus og støp av tinn, to tekanner og 7 par tekopper, og skilderier var det både i stua og kammeret. I kammeret hadde veven og rennebommen sin plass. Av kjøkkenredskap fantes kaffekvern, te- og kaffekjele, gorojern, stekepanner, 7 par bordkniver med hvite beinskaft, 4 gafler og foruten mye annet også mansjettjern med bolt og strykejern med bolt. En 16 år gammel hest ble verdsatt til 30 dlr., 4 kuer til mellom 30 og 40 dlr. hver, 4 sauer til 24 dlr. og 1 gris til 36 dlr. Det var sådd ¼ tn. hveite, 1/4 tn. erter, 1 ½ tn. tornekorn, ¼ tn. bygg, 7 tn. havre og 1 skjeppe vinterrug. I alt kom løsøret opp i 633 dlr. Gårdtaksten ble 2500 dlr. Gjelda var imidlertid stor, så nettoen ble bare 462 dlr. Gården ble overtatt av sønnen 3) Ole Eriksen, f. 1783. Han var visstnok først gift med Berte Ellefsdtr. Annen gang giftet han seg i 1812 med Anne Nilsdtr. Ask. Barn: Erik, Nils, Bernt, Johan. Enka delte i 1834 gården mellom de to eldste sønnene. Nils som samtidig kjøpte en annen part av Eriksrud, slo de to partene sammen (se nedafor, bnr. 3). Størstedelen av dette bruket ble overtatt av 4) Erik Olsen, f. 1813, g. m. Ingeborg Amundsdtr. Sylling, f. ca. 1811. Barn: Ole, Anne, Bernt (g. m. Berta Andrea Kristoffersdtr. Justad), Åse, Andrea. Erik tok i 1834 pantelån på 300 spd. Etter at Erik døde i 1852, brukte enka gården til hun i 1859 overdro den.til sønnen 5) Ole Eriksen, f. 1835, d.1894, g. m. Berte Marie Nilsdtr. Eik, f. ca. 1833. Barn: Edvard, Eline Andrea (g. m. Augen Andersen Berfløt), Elen Johanne, Nils, Maren Olava. I 1895 ble gården overdratt til sønnen 6) Edvard Olsen, f. 1866, d. 1942. Han var først gift med Berthe Hovden, født i Krødsherad, d. 1899. Barn: Olaf. Så giftet han seg med sin første kones halvsøster, Marthe Kittilsdtr. Årkvisla, f. 1880 i Krødsherad, d. 1941. Barn: Einar, Erik. Edvard solgte i 1897 fra bnr. 11 til Gunner Olsen på bnr. 5. I 1896 bygde han stall, i 1904 låve og i 1905 restaurerte han hovedbygningen og bygde den om fra en til to etasjer. I 1936 overdro han gården til sønnen 7) Olaf Edvardsen Eriksrud, f. 1895, g. m. Hjørdis Myrhaug fra Egge, f. 1908. Barn: Edvard, Aslaug. De bruker gården nå.
Bnr. 3.
Nest eldste sønn av Ole Eriksen på Ner-Eriksrud, 1) Nils Olsen, f. 1815, d. 1859, fikk skjøte i 1834 på en part med skyld 2 ort 10 skil. for 185 spd. Samtidig fikk han skjøte på den tredjeparten av Nordre Eriksrud med skyld 1 dlr. 3 ort 16 skil., som Jens Rasmussen Stokke hadde eid fra 1821. Disse eiendommene slo han nå sammen og pantsatte dem i 1843 for 350 spd. Sannsynligvis bygde han den hovedbygningen som står ennå. Nils var gift med Ingeborg Torgersdtr. Kornerud, f: ca. 1835, d. 1887. Barn: Ole, Anne (g. m. Andreas Fredriksen Bakke-Maren), Live, Torger, Lars, Jørgen. Da Nils døde, ble gården overlatt til sønnen 2) Ole Nilsen, f. 1837, g. m. Maren Gorine Johannesdtr. Jaren, f. 1830, d. 1890. Barn: Nikoline, Ingeborg. 1 1910 solgte han til 3) Anders B. Justad, f. 1885 på Ytre Justad, d. 1959, g. m. Helga Hansdtr. Sørsdal fra Gåserud, f. 1887 på Heggen prestegård i Modum. Barn: Aslaug (g. m. Per Treffen), Bernt, Hans, Kari, Gudrun, Magnhild (g. m. Rolf Askerud). Anders justad har dyrket opp 10 mål og grøftet 20 mål. Gården ble i 1954 overtatt av sønnen 4) Hans Justad, f. 1916 (g. m. Mary Midtskogen. Barn: Grete, Synøve, Astrid, Marit).
Nordre Eriksrud.
Sønn av Even Amundsen Eriksrud, 1) Even Evensen, f. ca. 1621, d. 1716, overtok dette bruket i 1664. Han var visstnok gift med Taran Hansdtr. Barn: Mikkel (til Haslum), Hans d.e. (til Hårberg), Hans d.y., Jakob (til Sørum), Even (til Hyggen i Røyken), Tommes, Åse (g. m. Hans Pettersen, Heggen i Røyken). Det er mulig at Even brukte hele gården samlet ei tid før 1664. Ved skiftet etter Even i 1716 var bruttoformuen 195 dlr. og nettoformuen 154 dlr. I tillegg til det kom jordegodset, vel 11 lp. i Eriksrud. Av husdyr hadde de 2 hester og halvparten i en dragonhest, 8 storfe, 5 sauer og 3 griser. Halvparten i fossekverna med redskap ble taksert til 1 ½ dlr. Av våpen hadde de to halvspenningsbøsser og en gammel huggkårde. Gården ble overtatt av sønnen 2) Hans Evensen d.y., f. ca. 1658, d. 1725, g. m. Kari Jakobsdtr., d. 1715. Det er mulig at han brukte gården sammen med broren 2b) Tommes Evensen, g. m. Marte Jonsdtr. Nedre Brastad. Omkring 1725 ble gården tatt i bruk av deres brorsønn 3) Henrik Mikkelsen Haslum, d. 1750, trolig gift med Ingeborg Jensdtr. Kjenner, f. 1701, d. 1742. Ved skiftet etter Henrik var bruttoformuen 695 dlr. og nettoformuen 477 dlr. Gårdtaksten på 450 dlr. var inkludert. Gården ble overtatt av broren 4) Hans Mikkelsen Haslum, f. ca. 1698, d. 1783. Han var først gift med Kirsti Toresdtr. Barn: Mikkel, Tore, Henrik, Malene. Ved skiftet etter henne i 1758 var bruttoformuen 669 dlr. og nettoformuen 337 dlr. Gårdstaksten ble nå 550 dlr. Utsæden var 6 tn. havre, 3 ¼ tn. blandkorn, 1 ¼ tn. hveite. Høyavlinga ble 20 lass. Det heter at skogen kunne gi hustømmer, gjerdefang og brenneved. De to husmannsplassene, Eriksrudhaugen og Jordbru betalte henholdsvis 4 og 2 dlr. i årlig avgift. De hadde 3 hester, 14 storfe, 5 sauer med 6 lam, 1 bukk og 4 griser. Hans giftet seg så med Sissel Jonasdtr. Reistad. I 1769 solgte han fra Jordbru for 100 dlr. Hans bestemte at sønnen Tore skulle ha Haslum som Hans hadde innløst. Selv forbeholdt han seg rett til å bruke Anholt som et slags føderåd, og overdro gården for 550 dlr. til sønnen 5) Mikkel Hansen, f. 1742, d. 1798, g. m. Anne Kristiansdtr. fra Stein, f. 1759, d. 1794. Barn: Kristian, Kirsti, Hans, Rasmus, Ingeborg. Mikkel krevde takst i 1787. Bygningen inneholdt stue med kakkelovn, kjøkken med skorsten, og dessuten kammer og loft ovenpå. Videre fantes det bryggerhus med bakerovn, en bygning med matbod under og kammer ovenpå, to låver og to lader, stall med forrom, fjøs med 16 båser, 2 skykuer, saue- og svinehus, kjone og smie. På enga Anholt var det bygd nye hus, «såvel stuebygning med to under- og overværelser som uthus». Aker og eng ble ansett for å være «av stor vidde og i hevdet stand samt vel dyrket», slik at det kunne høstes 70-80 lass høy og sås 20 tn. korn. Havna var bra. På kverna kunne det males til eget bruk og dessuten høst og vår til fremmede. Taksten ble i alt 1500 dlr., og Mikkel tok pantelån på 400 dlr. Ved skiftet etter Anne i 1794 var bruttoformuen 1211 dlr. og nettoformuen 546 dlr. Gårdtaksten ble 1000 dlr. Av løsøret, som ble verdsatt til 207 dlr., kan nevnes 2 sølvskjeer og et slavannsegg av sølv; 12 tinntallerkener og 6 store tinnfat. Av rom nevnes stue, kjøkken, overstue, svalkove og dragonkammer. Mikkel solgte i 1796 fra Anholt, Hageløkka, østre del av hjemhavnhagen og en foss i Eriksrudbekken for 950 dlr. Sønnene var ikke voksne da Mikkel døde, og derfor ble gården bortforpaktet i 5 år for 40 dlr. årlig avgift til 6) Hans Hansen. Derpå overtok odelsgutten 7) Kristian Mikkelsen, f. 1781, som tok pantelån på 765 dlr. i 1804. Kristian solgte kvernfossen i Eriksrudbekken til Per Kristensen Renskog i 1802, og i 1804 solgte han skogen som tilhørte bruket, og som lå ovafor Ravnefjellet, til Cåppelen på Viulstad for 800 dlr. Det øvrige solgte han i 1806 for 2350 dlr. til 8) Lars Jakobsen Frognerhagen. Lars krevde straks takst. Av hus fantes det en to-etasjes stuebygning, som trengte atskillige reparasjoner, et 4-laftet to-etasjes hus, ladegårdsbygning med låve og to lader, en stall som bare kunne brukes til brensel, vedskur; fjøs, et råttent, halmtekt kvernhus og halvparten i en kjone som også var råtten og forfallen. Gjerdene var også dårlige. Lars tok pantelån på 743 dlr. i 1806. I 1821 utstedte han skjøte til to brødre, Jens og Rasmus Jakobsen, og brorsønnen Gunner Jakobsen. Gården ble dermed delt i tre. Rasmus slo sin part sammen med sitt bruk til det seinere bnr. 6. Den parten som Jens fikk, ble i 1834 slått sammen med en del av det seinere bnr. 10, og fikk seinere bnr. 3 (se foran). Det eneste selvstendige bruk ble det seinere
bnr. 5,
som ble overtatt av 1) Gunner Jakobsen, f. ca. 1788, d. 1836, g. m. Eli Torgersdtr. Kornerud, f. ca. 1802. Barn: Marte Karine, Jens, Larine. Enka giftet seg i 1837 med 2) Dorgen Olsen Ask, (se Søndre Ask bnr. 5). Jørgen overdro i 1850 halve bruket til stesønnen Jens Gunnersen, som i 1856 solgte for 900 spd. til hjulmaker Hans Olsen; etter ham ble huset, som lå oppe ved Øver-Eriksrud, kalt Hjulmaker-Eriksrud. Hans Olsen solgte i 1873 til eieren av Øver-Eriksrud, slik at de to brukene ble slått sammen. Den andre halvparten av bruket her solgte Jørgen i 1853 til 3) Elling Andersen Helgerud, som i 1856 solgte for 670 spd. til 4) Ole Narvesen, f. ca. 1823 på Ringerike, d. 1907, g. m. Ingeborg Olsdtr. f. 1823, antakelig på Eikebergeie, d. 1895. Barn: Gunder, Elise (g. m. Valenius Martinsen, Drammen). Ole kjøpte i 1874 til bnr. 2 som s. å. ble skilt ut fra bnr. 1, og i 1883 kjøpte han Storenga, bnr. 8, som ble skilt ut fra bnr. 6. Bruket ble i 1895 overtatt av sønnen 5) Gunder Olsen, f. 1859, g. m. Amalie Johansen, f. 1868 i Rødenes, d. 1921. Barn: Ingeborg (g. m. Johansen), Ole Johannes, Andrea. Skjøte ble utstedt i 1937 til 6) Elling Ølberg, som forpakter bort. Forpakter er i 1962 Håkon Skui.
Bnr. 6.
Mikkel Hansen på Nordre Eriksrud solgte i 1796 fra Anholt, Hageløkka, østre del av hjemhavnhagen og en foss i Eriksrudbekken til 1) Hans Eriksen, som i 1798 overdro for 850 dlr. til 2) Hans Nilsen Renskog, g. m. Kristine Amundsdtr. Ved en takst i 1798 nevnes de samme husa som fantes på Anholt i 1787 (se ovafor). Utsæden ble anslått til 6-7 tønner og husdyrholdet til en hest og 5-6 kuer, men gården «kan ved forsvarlig gjødning og brugning til langt større utsæd og fødsel forbedres». Hans tok straks pantelån på 500 dlr. og økte det til 900 dlr. året etter, men da måtte han også pantsette løsøret. Omtrent samtidig solgte han fra et skogstykke på ½ 1p. til Hans Hansen Kvakstad. Ved skiftet etter Kristine, som døde 1802, var boet fallitt. Aktiva var 479 dlr. og passiva utgjorde 702 dlr. To år før hadde Hans solgt halvparten av bruket til 2) Rasmus Jakobsen Frognerhagen, f. ca. 1774, d. 1833. Han ble første gang gift i 1801 med Barbro Olsdtr. Ask, f. ca. 1782, d. 1804. -Annen gang giftet Rasmus seg med Marie Syvertsdtr. f. ca. 1775, d. 1809, og tredje gang giftet han seg med Margrete Hansdtr. Søndre Eik, f. 1778 på Berskog, d. 1861. Barn: Barbro Marie, Jens, Halvor, Andreas, alle i tredje ekteskap. - Hans Nilsen overdro i 1802 resten av bruket sitt til Trygg Hansen, som-året etter solgte for 600 dlr. til Rasmus Jakobsen. Rasmus måtte s. å. betale 199 dlr. for odelsretten. I 1821 fikk han skjøte på en del av broren Lars Jakobsens bruk uten at det framgår klart hva kjøpesummen var. Enka tok livøre i 1842. Foruten fritt hus og brensel skulle hun årlig ha 2 ½ tn. havre, 1 tn. bygg, ½ tn. rug, ½ tn. tore, ¼ tn. hveite, 1/8 tn. gryn, 1/8 tn. hvite erter, 2 tn. poteter, 1/8 tn. salt, 1/4 tn. malt, 1/8 tn. sild, 5 bismerpund godt «fedet» kjøtt, ¼ slaktet gjøgris, hvis vekt skulle være minst 4 bismerpund, 1 bismerpund tørrfisk, 1 ½ bismerpund lin, 1 par støvler og 1 par sko. Ei ku og to sauer skulle føs rundt, og den tida kua sto borte, skulle enka ha tre potter melk daglig. Hun skulle ha fri tjenestepike, fri hest, vogn og kjørekar til nødvendige reiser, og endelig skulle hun beholde 4 plommetrær, et epletre med «Jens Pedersens æbler» og et morelltre i hagen. Hun utstedte skjøte for 1360 spd. til sønnen 3) Jens Rasmussen, f. 1820, d. 1867, g. m. Ingeborg Halvorsdtr. Berfløt, f.1819, d. 1867. Barn: Boel Margrete, Beinhardt, Hans, Anne Helene, Olava, Peder. Ved skifte i 1867 ble gården utlagt for 2650 spd. til sønnen 4) Reinhardt Jensen, f. 1847, d. 1917, g. m. Gunhild Olava Kristoffersdtr. Nordby, f. 1847, d. 1890. Barn: Jens, Ingeborg (g. m. Harald Saue), Karl, Petter Olav, Sigurd, Elise (g. m. Klaus Landfald), Reiar, Einar. Reinhardt Eriksrud var meget benyttet i det offentlige liv, og innehadde følgende tillitsverv: Ordfører i Lier i 14 år, forlikskommissær, takstmann for Hypotekbanken, overformynderirevisor, medlem av Lierbanens anleggsstyre og direksjon, formann i Lier gj.s. Brannassuranseforening, formann i direksjonen for Lier Sparebank, medlem av Buskerud Landhusholdningsselskaps styre. Dessuten var han mye benyttet som skjønns- og takstmann, bl. a. for Bergensbanen gjennom Buskerud fylke. I 1917 overdro han gården til sønnen 5) Reiar Eriksrud, f. 1887, g. m. Karen Nilsdtr. Wam, f. 1899. Barn: Rolv, Gunhild, Elise. Reiar Eriksrud har vært kretssekretær i Buskerud krets for Norges Bondelag, er æresmedlem i Buskerud fylkeslag av Norges Bondelag, har vært medlem av representantskapet i Norges Bondelag, formann i Lier Landbrukslag, formann i Lier gj.s. Brannassuranseforening, Samtrygds ærestegn i gull, herredsstyrerepresentant m. m. Reiar Eriksrud bygde sommerfjøs i 1930, uthusbygning etter brann i 1944 og sidebygning i 1948-49. Han overdro i 1952 gården til sønnen 6) Rolv Eriksrud, f. 1922, g. m. Astrid Ellingsdtr. Sauve, født på Unnelsrud. Barn: Kari, Reiar, Ellen, Anne. Rolv Eriksrud har en rekke tillitsverv i bondeorganisasjoner.
Jordbru. Bnr. 7.
Husmenn. Mons Hansen brukte plassen fra seinest 1750 Hans første hustru døde i 1753. Mons giftet seg da med Anne Håkensdtr. Han brukte plassen til omkring 1760.
Brukere. 1) Dragon Erik Olsen brukte først plassen som husmann fra omkring 1760. I 1769 fikk han skjøte på plassen for 100 dlr. Han var først gift med Anne Augustinusdtr. Renskog, f. 1732, d. 1770. Barn: Elsebet, Augustinus. Ved skiftet etter Anne i 1772 var bruttoformuen 100 dlr. og nettoformuen 20 dlr. Erik giftet seg så med enka Eli Olsdtr. Sørsdal-eiet f. ca. 1733, d. 1797. Eli testamenterte alt hun eide til stesønnen. I denne forbindelse nevnte sorenskriveren at «deres felles eiende bo er ikkun ringe av betydning, da samme alene består i en liten anpart i gården Eriksrud, mindre enn mange husmannsplasser, av skyld 221/25 skålpund tunge og 11/3 skålpund salt, som mannen har innkjøpt for 100 dlr., og deres løsøre i forhold til dette lille jordbruk, likeledes ringe og ubetydelig.» Erik solgte i 1800 for 280 dlr. til 2) underklokker Ola Amundsen. Men alt i 1803 ble det utstedt auksjonsskjøte for 279 dlr. til 3) Henrik Hansen, f. ca. 1751, d. 1817, g. m. Gunhild Hansdtr., f.1758, d.1833. Henrik tok i 1808 pantelån på 150 dlr. Enka giftet seg med 4) Morten Arnesen, f. ca. 1752, d.1829. De testamenterte det de eide til slektningen 5) Svend Olsen, som skulle sørge for dem. Han var gift med Marte Pålsdtr. Av barn nevnes Svend og Pål. Svend solgte i 1833 til Bernt Hansen Renskog, men han overdro trolig straks til 6) Simen Torstensen, f. ca. 1794, d.1860, g. m. Malene Håkensdtr., f. ca. 1800 i Eiker, d.1884. Da Simen døde, tok enka føderåd hos sønnen 7) Torger Simensen, f. ca. 1828, g. m. Karoline Vilhelmsdtr., f. ca. 1838 i Sande. Torger solgte i 1893 for 3500 kr. til 8) Bård Eriksen Eggum, g. m. Synnøve Olsdtr., begge fra Borgund i Sogn. Eggum utstedte i 1914 skjøte for 11000 kr. til 9) Kristoffer Hemsing. Så gikk gården videre til 10) Ole Jorheim for samme pris i 1916, til 11) Olaf O. Hornstuen, for 12000 kr. i 1917; g. m. Guri Lysne. Barn: Oskar, Ivar, Håkon, Klara Helene, Else Therese, Ole, Kari, Georg. 12) Hans Paulsen fra Trolldalen, Vefferstad, fikk skjøte for 20000 kr. i 1919. Han var g. m. Olga Pedersdtr. Kortnes. Barn: Petter, Olava, Paul, Marta, Martin, Olaf, Anne, Olga, Håkon. I 1928 ble gården overdratt til 13) Anders Larsen, f. 1881 på Kjelstad, d.1963, g. m. Laura Kristiansen fra Kjelstad, f.1884. Barn: Karen (g. m. Omund Svendsen), Leif, Nils, Jørgen, Arne, Håkon, Reidun (g. m. Rolf Rød). Anders bygde innhus i 1938. Gården lå nesten brakk da han overtok. Han drenerte den og drev den opp. I 1945 overlot han den til sønnen 14) Nils Eriksrud, f. 1919, g. m. Ruth Gustavsen, f. 1923. Barn: Anstein, Bodil. De plantet frukthage og anla kunstig vanning. Broren 15) Jørgen Eriksrud overtok i 1957.
Eriksrudbråten. Gnr. 59, bnr. 11.
1) Jakob Hansen Egge, f. ca. 1796, d. 1869, fikk skjøte på bruket her av Amund Johannesen Askåsen for 170 spd. i 1836. Han var gift med Marie Larsdtr. Ask, f. ca. 1808, d. 1903. Barn: Hans, Lisa, Andreas, Maren. Etter at Marie døde, ble gården brukt av datteren 2) Lisa Jakobstr., f. 1839, d. 1926. I 1914 ble det utstedt skjøte for 2800 kr. til 3) Asbjørn Berntsen Egge, som i 1916 solgte til 4) Anders Larsen Eriksrud. Anders som også satt med Jordbru ei tid (se der), forteller at da de kom hit, var det bare steinrøyser, bekketisler og skograbber over alt. Granskogen var så stor at de fikk tre stokker av et tre. De brøt opp og grøftet, og var glade hver gang de fikk ei heil vend ovafra og ned, forteller Anders. Den første tida fødde de bare ei ku, mens de nå før tre kuer og hest. Men jordbæra vokste fint den første tida, sier Anders, og det fantes ikke ugras.
Husmenn.
Haugen.
1) Svend Persen brukte denne plassen i 1750. Seinest 1756 ble den overtatt av 2) dragon Hans Østensen, d. 1776. Han var fra Renskog, og giftet seg i 1756 med Berte Hansdtr. Eriksrud-eie, kanskje enka etter forrige husmann. Av barn nevnes Anne, Nils, Ola, Helle. Enka satt med plassen ennå i 1798, men da hadde husbonden tatt fra henne en del av jorda.
Anholt.
1) Engebret Torsen brukte plassen i 1760. Kort etter ble den visstnok overtatt av 2) Kristen Kristensen. Av barn nevnes Hans. Fra 1774 brukte den tidligere eier av Nordre Eriksrud, Hans Mikkelsen, plassen som et slags føderåd etter at han hadde overlatt gården til sønnen . Etter den tid var det ingen husmann her.
Bråtan.
1) Jørgen Olsen, f. ca. 1749, d. 1809, g. m. Anne Andersdtr., f. ca. 1743, d. 1813, brukte trolig denne plassen fra slutten av 1700-tallet. Han bygde en 6-laftet stuebygning med stue og kjøkken, låve, lade og et lite fjøs som han tekte med granbar. Barn: Anders og Berte (g. m. Ole Amundsen Ask). Da Jørgen døde, overtok sønnen 2) Anders Jørgensen, f. ca. 1789, d. 1815. Av husdyr hadde han bare ei ku, som ved skiftet i 1815 ble taksert for 100 dlr. Det året hadde han sådd 2 tn. havre, 1/16 tn. erter, ¼ tn. bygg og 2 ¾ tn. poteter.
Taje.
1) Jens Eilertsen fra Haugerud, f. ca. 1751, d. 1812, fikk festeseddel på plassen i 1800. Før hadde han vært husmann på en plass under Berfløt, muligens på Berfløthagen. Han var gift med Live Mathiasdtr., f. ca. 1751, d. 1819. Barn: Bent (til Strømsø), Kristen Anders, Ellen (g. m. Lars Andersen Åserud, Øksne-eie), Pauline (g. m. Kristoffer Nilsen Eikenga). Enka brukte plassen til hun døde. Ikke lenge etter ble den overlatt til 2) Jan Olsen, som var møller. Iran var gift med Marie Andersdtr., f. ca. 1803, d. 1850. Barn: Anne Sørine, Marte, Ingeborg Marie, Lise Marie. Jan beholdt ikke lenge jorda til plassen, men leide bare stua, som etter ham kaltes Jansestua. Bakkene der stua sto, kalles den den dag i dag Jansebakkane.
Løkka
ble i 1867 festet bort til Johan Jensen for 8 spd. årlig avgift. Avgifta skulle opparbeides etter en daglønn på 16 skil. på førejulsvinteren, 12 skil. på etterjulsvinteren, 20 skil. om sommeren unntatt i slåttonna, da daglønna skulle være 24 skil. (1 ort). Han var pliktig til å arbeide 5 dager i uka på gården. Hus og gjerder på plassen skulle vedlikeholdes av husmannen.