DAUERUD

Gårdsregister

Innhold

Dauerud ligger i stort sett slett lende ved grensen mot Røyken, nord for Kovestad. Høyden over havet er 184 meter, og jordsmonnet består av sand- og leirmold.

Gården grenser i sør og sørvest mot Kovestad, i vest og nordvest mot Gullaugs skog og i øst og nordøst mot Røyken, delvis langs Dauerudbekken.

Hva det første leddet i gårdsnavnet betyr, er usikkert, men det kan tenkes at det kommer av gno. draugr - gjenganger, spøkelse, slik at denne rydningsgården altså var beryktet for sine gjengangere. Dauerud ble ryddet i gammelnorsk tid, men den ble lagt øde etter Svartedauen. Gården ble gjenryddet innen 1577.

I 1797 ble en part på ¾ lp. tunge av Kovestad lagt til gården. Denne delen, Kovestadenga, ble skyldsatt fra bnr. 2 som bnr. 3 med skyld 1 ort 18 skil. 29/1 1847. Dauerud var i 1815 blitt delt i to like store deler, bnr. 1 og 2. Myrvold, bnr. 4, ble skilt ut fra bnr. 1 i juli i 1893, tgl. 9/8 1893. Fra bnr. 2 ble Nedre Haugerud skilt ut som bnr. 5 25/4 1899. Det var 3 bruksnr. på Dauerud i 1886, 5 i 1904 og 8 ca. 1970.

Gamle hus. På bnr. 1 ble de gamle husene revet i 1948. Stuebygningen antas å ha vart over 200 år gammel. På bnr. 2 ble stuebygningen satt opp i 1895, mens låven med stallen stammer fra 1884. En kvern nevnes første og eneste gang i 1661.

Husmannsplasser. I 1865 var Bakkestua tatt opp, men den var nedlagt 10 år senere.

Areal og husdyrhold i dag. Dauerud, gnr. 119, bnr. 1, og Kovestad, gnr. 118, bnr. 12: 160 mål dyrket mark - korn. 140 mål skog og utmark. Dauerud, gnr. 119, bnr. 2: 50 mål dyrket mark - poteter, grønnsaker og jordbar. 60 mål produktiv skog. Enga, gnr. 119, bnr. 3, og gnr. 118, bnr. 15: 35-40 mål dyrket mark.

Folketall.

1760 Gamle,kvinner,barn: 5
 

Bondefolk

Husm.folk

Fat.folk

1801

4

    

1865

6

2

9

 

Matrikkelgården Dauerud. Gnr. 119.

Dauerud kan ha vart på 4-5 øyresbol i gammelnorsk tid. Gården var ødegård i 1593/94 og senere. Skylda i 1647 og senere var 5 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 3 kuer, 4 kviger og 6 sauer. 1661: Noe skog til gjerdefang, og en liten kvern til gården. Tiende 1666 av 1¼ tn. havre, og 1690 av 5 tn. havre. 1723: Matr. nr. 115. Sand- og «ski lændt» jord. 1739: Skogen, som er uthogd, er liten. 1760: Ingen skog. Penger til skatter og avgifter skaffes ved kjørsel. 1803: Har ikke skog. 1820: Skog til gjerdefang. 1838: Nytt matr. nr. 123, ny skyld 2 daler 3 ort. 1865: 143 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med tålelig god jord, derav 54 mål på bnr. 1, 54 mål på bnr. 2 og 35 mål på Enga, bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet. Tålelig atkomst, dels lettbrukt, dels tungbrukt og gården er dels dårlig, dels tålelig drevet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

  

3

  

7

2 1/16

5 1/16

1723

½

  

3

  

2

2 ¼

7 ½

1760

1

  

5

  

6

5 3/8

17 ½

1803

2

  

4

  

5

4 ½

22 ½

1820

2

  

4

  

2

6

21

1865

2

  

3

  

4

6 7/8

38

Høyavling 1723- 6 lass, 1760- 20 lass, 1865- 80 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

Dauerud, bnr. 1: Hester 1, Kuer 3

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Dauerud, bnr. 1

¼

¼

½

2

6

Bakkestua, plass

    

½

1/8

2

 

 

Eiere.

En part på 5 lp. salt tilhørte i 1595 Mariakirkens kommune og fulgte da biskop Jens Nilsen, etter tidligere å ha fulgt kannik Hans Olsen. Parten var i 1647 på 5 lp. tunge, og det var bispen i Kristiania som hadde den.

I 1575 og 1624 eide Frogner prestebol 2 høns, som ikke er nevnt siden.

Gården ble i 1648 makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom i 1651 under kronen, og ble i 1658 overlatt til Marselis. I 1687 utstedte baron Juel skjøte til sorenskriver Mathias Pedersen, og i 1718 tilhørte gården Nils Hansen Larskoug på Bragernes. I 1721 fikk Henrik Guttormsen skjøte på gården, og tok den i bruk.

 

Brukere.

Tore nevnes i 1593/94. I 1604 het brukeren Erik. I) Halvor, br. senest 1612-1623. Så ble bygsla overlatt til II) Nils, br. til ca. 1635. Deretter overtok III) Jon Auensen Tordenstjerne (se Sø. Gullaug). Første gang i 1653 nevnes IV) Ole Knutsen, f. ca. 1601, nevnt som bruker til 1670. Det er kanskje den samme Ole som oppfores som bruker i åra 1676-1679. Han hadde mellom 1637 og 1647 bodd på Rustaden. I åra 1672-1675 og fra 1680 nevnes V) Guttorm, d. 1691. Han hadde minst to barn. Så overtok VI) Reier. I 1700 ble det utstedt bevillingsseddel til VII) Gunder Olsen, som skulle få bruke gården som leilending etter loven «uten bygsel at nyte». Gården ble i 1721 kjøpt og tatt i bruk av VIII) Henrik Guttormsen, f. ca. 1663, d. 1730, g. m. Katrine Bartholomeusdtr. Barn: Sven, Hans, Guttorm, Bartholomeus. Han tok straks pantelån på 100 dlr., som han økte med 50 dlr. i 1729. Henrik omtales som skredder. I 1730 ble det utstedt auksjonsskjøte for 224 dlr. til IX) Eskil Halvorsen Stokker fra Røyken. Han hadde 6 barn, men vi kjenner navnet bare på ett, nemlig X) Hans Eskilsen (se No. Gullaug), som i 1739 fikk gavebrev på gården, taksert til 150 dlr., av sin far. I 1746 solgte han for 200 dlr. til XI) Ole Hen-riksen Semb på Strømsø. Han utstedte i 1749 skjøte for 227 dlr. til XII) Guttorm Eriksen Stokke (se Huseby), som senere samme året solgte videre for 240 dlr. til XIII) Jens Olsen Lille-Moen fra Strømsgodset, f. ca. 1718, d. 1782 på Hennum, g.m. I Ambjorg, f. ca. 1713, d. 1773; g.m. II Malene Sørensdtr; barn: Ambjørg, Søren. I 1781 ble det utstedt skjøte for 400 dlr. til XIV) Ole Hansen Lahell, f. 1754, g. m. Mari Jørgensdtr. Barn: Gunhild, Hans. I 1783 solgte han gården for 455 dlr. og flyttet til Kjos i Røyken. Kjøper var XV) Paul Olsen Skogen-eie fra Skoger, f. ca. 1746, d. 1816, g. m. Johanne Andersdtr., f. ca. 1747, d. 1811. Barn: Even, Ole, Kirstine. Han tok straks pantelån på 127 dlr., som han innfridde med et lån på 400 dlr. i 1794. I 1800 lånte han ytterligere 263 dlr. I 1794 hadde han også eid Kovestad, og i 1797 kjøpte han bruk IV på Kovestad. Da han solgte i 1799, holdt han igjen Enga, skyldsatt til ¾ lp. tunge, som dermed gikk inn i Dauerud. I 1815 ble gården delt mellom hans to sønner.

 

Bruk I, bnr. 1,

ble i 1815 kjøpt for 500 riksbanksdaler sølvverdi og livøre av 1) Ole Paulsen, f. ca. 1777, d. 1823, g. m. Kari Borgersdtr. Barn: Johan, Borger, Christoffer, Ellen Marie, Anne, Oline. Ved skiftet etter moren, like for han kjøpte dette bruket i 1815, opplyses det at Ole var husmann under Gullaug. Kari Borgersdtr. fortsatte å drive bruket etter mannens død. I 1841 solgte hun ved auksjon for 415 spd. og livøre til sønnen 2) Borger Olsen, f. 1815, g. m. Aleth Petersdtr. Becher på Kovestad, f. 1817, d. 1891. Barn: Karen Gustava (g.m. Ingebret Johansen Sørsdal-eie), Birgitte. Han tok pantelån på 100 spd. i 1841, og økte det med 121 spd. senere på året. Det ble holdt skifte etter Borger i 1850. Enka giftet seg annen gang med 3) Peder Jørgensen Grøstad, f. 1827, d. 1899. Barn: Peter Jørgen. I 1888 utstedte han skjøte til sønnen 4) Peter Jørgen Pedersen Grøstad, f. 1860, d. 1939, g. m. Kristi Nilsdtr. Skarstad, f. 1873 i Sogn, d. 1948. Barn: Borghild Alette. I 1893 ble Myrvold, bnr. 4, frasolgt. I 1943 overtok adoptivsønnen 5) Kristian Heen, f. 1911, g.m. Cecilie Gilhuus, f. 1917. Barn: Hans, Kristian, Agnes Kristin. Han kjøpte bnr. 3 og 5 på Kovestad i 1937, og da han solgte den eiendommen i 1953, holdt han igjen bnr. 12.

 

Bruk II, bnr. 2,

ble i 1815 kjøpt for 500 riksbankdaler sølvverdi og livøre av 1) Even Paulsen, f. ca. 1773, d. 1835, g. m. Oline Gulliksdtr. Barn: Paul, Johan. I 1825 tok han pantelån på 150 spd. Enka utstedte i 1836 skjøte for 600 spd. og livøre til sønnen 2) Paul Evensen, f. 1806, g. m. Maria Jonsdtr., f. ca. 1797, d. 1848. Barn: Oline, Even, Anne Kirstine. Han tok pantelån på 252 spd. I 1846 solgte han fra Enga (bnr. 3). Ved skiftet etter Maria Jonsdtr. ble bruket taksert til 800 spd. Da Paul døde, ble det i 1849 utstedt auksjonsskjøte for 820 spd. til 3) Erik Hansen Lahell, f. ca. 1803, d. 1853, g.m. Karen Elisabeth Johannesdtr., f. 1811. Barn: Johanne, Adolf, Martin, Hans, Anton, Anne Martha.Ved skiftet etter Erik i 1854 ble bruket taksert til 900 spd. Enka giftet seg i 1856 med 4) Christoffer Nilsen Dambråten, f. ca. 1805. Han utstedte i 1857 skjøte for 1300 spd. til 5) prokurator O.H. Christensen. Han tok to pantelån på tilsammen 660 spd. I 1860 solgte han for 1300 spd. til 6) Hans Hansen Karlsrud, Røyken. Han tok året etter tre pantelån på tilsammen 950 spd. Snart fikk han vanskeligheter med å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, og overdro i 1861 for 1400 spd. til 7) Casper Ellingsen Hørte, Drammen. I 1876 utstedte han skjøte til 8) Lars Svendsen Eiksetra. I 1882 solgte han til 9) Hans Jensen Dagslett, f. ca. 1847 i Røyken, g.m. Ingeborg Torstensdtr., f. ca. 1853 i Sogn. Barn: Anna Sofie (se nedenfor), Gjertrud Mathilde, Inga Elise, Tora Helene, Hilda Marie, Sigurd. I 1899 ble Nedre Haugerud, bnr. 5, frasolgt. Enka utstedte i 1932 skjøte til svigersønnen 10) Otto Gundersen, f. 1884, g.m. Anna Sofie Hansdtr. Barn: Bjarne, Ingeborg, Gustav. Han solgte i 1947 til 11) Yngvar Meland, f. 1904 i Bergen, g.m. Randi Synnøve Bruer, f. 1911 i Holen, Vestby. Barn: Trygve, Linda Grete, Ivar Jan. Gården drives nå av sønnen Trygve Meland, f. 1938, g.m. Torunn Johansen.

 

Enga, bnr. 3,

kalles Kovestadenga i 1846, da det ble utstedt skjøte for 300 spd. til 1) Hans Andreassen Linnes. I 1870 ble bruket solgt ved auksjon til 2) Andreas Grauer, som i 1879 utstedte skjøte til 3) Gullik Johnsen, f. ca. 1826 i Flesberg, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1827 i Flesberg. Barn: Ole. I 1892 solgte dødsboet til 4) Hans Pedersen Kjos, som i 1903 overdro til 5) Peder N. Joranger. Han solgte i 1905 til 6) Carl Olsen. I 1906 utstedte han skjøte til 7) A. O. Haukom, som i 1909 solgte til 8) Jacob Wahl, f. 1881 i Eiker, d. 1961, g. m. Thora Vestli fra Vang, Hedmark, f. 1884, d. 1950. Barn: Peder, Andreas, Torbjørn, Sverre, Ragnhild, Ambjørg, Helge, Rakel, Knut, Sigurd, Thor. Så overtok sønnen 9) Thor Wahl, f. 1928.

 

Husmenn.

Bakkestua. I 1865 nevnes Jon Madsen, f. ca. 1798 i Sverige, g.m. Kari Pettersdtr., f. ca. 1796 i Sverige.

Gårdsregister

Innhold