AUVI, FOSS, SKAFSTAD - LIER SYKEHUS

Gårdsregister

Innhold

Disse gårdene ble slått sammen på 1700-tallet, og sammen med flere andre tilgrensede eiendommer, som er kjøpt til i nyere tid, brukes de nå samlet av Lier Sykehus. Auvi lå nord for sykehuset ved grensen mot Tranby, Foss lå der hvor sykehuset nå ligger, og Skafstad lå litt lenger mot sørvest. Høyden over havet er vel 50 meter. Lendet er svakt kupert, og grunnen består av leire og sand.

Gårdsnavnet Auvi (av gno. Olfvin) er sammensatt av gno. alfr m. - aur, grus, og vin f. - engslette, beitemark. Foss har fått navn etter en liten foss i bekken, og gårdsnavnet Skafstad er dannet av mannsnavnet Skapti og staðir flt. - bosted, gård.

Auvi ble ryddet i folkevandringstida, og ble i gammelnorsk tid delt i Nordre og Søndre Auvi; den første gården ble liggende i Tranby sokn (se Auvi i Tranby), og den andre i hovedsoknet. Nordre Auvi ble nedlagt etter Mannedauen, men Søndre Auvi var visstnok i hevd selv om den omtales som ødegård i 1570-åra. Foss og Skafstad ble trolig ryddet i vikingtida. Skafstad ble nedlagt etter Mannedauen og tatt opp igjen omkring midten av 1500-tallet. På 1600-tallet ble gården brukt som husmannsplass under Huseby og Viker. og seinere som slåtteland av borgere i Bragernes. Fra omkring 1740 var Skafstad visstnok selvstendig bruk. Omkring 1770 ble Auvi, Foss og Skafstad slått sammen til en gård, som oftest ble kalt Foss. Ved skylddelingsforretning 28/8 1835 ble eiendommen delt i Nordre og Søndre Foss, men delingen ble neppe gjennomført i virkeligheten; i 1837 og seinere var det i hvert fall bare en gård her.

 

Gammelt maleri av Foss fra ca. 1900.

Av herligheter kan nevnes en liten bekkekvern under Foss, nevnt 1673. Kvernhuset ble visstnok solgt fra gården i 1780-åra. Under Auvi nevnes det en skrøpelig, gammel kvern i 1747.

 

Husmannsplasser.

Dammen eller Dambråtan ved vestenden av Damtjernet var tatt opp under Søndre Auvi i 1715 og ble nedlagt 1898. Fosshaugen ved bekken sørøst for Foss var tatt opp under Foss i 1754, og ble nedlagt før 1900 og frasolgt som småbruk, bnr. 2, i 1901. Fossbakken under Foss ble tatt opp i 1819 ved bekken på oversida av veien sør for gården, og ble visstnok nedlagt omkring 1875.

Folketall.

1760	Menn, 15-50 år.	Gamle, kvinner, barn.
Auvi	2	9
Dammen	1	4
Foss	2	5
Plass	1	3
Skafstad	2	2

 

	Bonde-	Tjen.-	Husm.-	Arbeids-	Håndv.-	Fattig-	Emb.
	folk	folk	folk	folk	folk	folk	folk
1801		5	17	0	1	0	6
1865	10	3	11	10	0	1	0

 

 

Matrikkelgården Søndre Auvi.

Søndre Auvi var halvgård i 1577 etter skatten å dømme, men omtales som «øde» i 1570- og 1580-åra. Det er uråd å si noe sikkert om gårdklasse og boltall i gammelnorsk tid. I 1617 ble gården ført opp som fullgård, men etter klage fra brukeren og synfaring av 12 lagrettesmenn (se under Brukere) ble den flyttet ned i halvgårdsklassen igjen. Skyld 1647 og seinere 22 lp. Gården skattet 1657 av 2 hester, 4 kuer, 5 kviger, 5 sauer, 2 griser og 4 geiter. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. Tiende 1666 av 15 tn. havre, 2¹/₂ tn. blandkorn, ¼ tn. hveite, 23 tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 12¹/₂ tn. havre og 3³/₄ tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 97. Skylda foreslått satt ned 7 lp. 1739: Gården og skogen grenser i øst til Brastad, i nordøst til Skjeggerud og Nordre Auvi, i vest til Haskoll og i sør til Foss. Liten skog med dårlig grunn. 1760: Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, Dammen, sår ½ tn. havre, avler 3 tn. havre og 1 lass høy. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. En husmannsplass og dessuten en husmann i husa på Auvi.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1820	4		14		14	14	63
1865	4		19		6	18 ½	131 ½

(Plassene inkl.)

Høyavling 1865 - 320 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	4	15	7	2
Pl. Dammen		1
Fosshaugen		1	6
Fossbakken		2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	1 ¾	1	3	8	¾	12
Dammen			¼	½		3
Fosshaugen	¼		¼			3
Fossbakken	1/8		¼	½		3

 

Eiere.

Auvi.

Bispen fikk i tida 1352-1358 11 ertogbol av en mann ved navn Audun, og seinere fikk bisp Øystein 9²/₃ øyresbol av Haldor prost. Omkring 1400 hadde bispen dermed 13¹/₃ øyresbol. Størsteparten av dette beholdt bispen til reformasjonen, mens en mindre part, kanskje tredjeparten, ble overlatt til en eller annen geistlig institusjon.

Skylda av bispeparten, part I, oppgis i 1577 til 2 skil., i 1588 til ½ skpd. 4 album, og seinere ¹/₂ skpd. Parten lå fra seinest 1601 til lagstolen i Oslo. Resten av det som var bispegods ca. 1400, part 2, nevnes ikke på ny før 1647, da parten var overlatt dr. Peder Alfsen i Trondheim; skylda var 6 lp. tunge. I 1660-åra og seinere fulgte parten lesemesteren i Kristiania.

Part 3, 61p. tilhørte i 1624 Rosenkrantz, og var i 1647 overtatt av Christopher Urne. Part 1 og 3 ble i 1648 overtatt av Hannibal Sehested, og kom som det øvrige Sehested-godset i Lier under kronen i 1651. Det ble i 1658 overlatt til Marselius, og tilhørte i 1687 baron Jens Juel. I 1702 ble det utstedt auksjonsskjøte på disse 16 lp. tunge til herr Jens Schive. Hans svigersønn Michel Heide solgte i 1708 for 180 dlr. til Anders Jensen Hennum, som tok gården i bruk. Han tok straks pantelån på 99 dlr.

 

Foss.

Peder Rød i Tranby eide 1615 5 lp. med bygsel over alt. I 1618 ervervet Mikkel Nilsen på Huseby parten. Den tilhørte i 1644 sønnen Ake Mikkelsen Viker, i 1672 Franz Nilsen, i 1678 lagmann Lars Christensen. Han solgte i 1683 til Peder Olsen Øksne.

Stein Brurberg eide i 1615 de øvrige 5 lp. Denne parten tilhørte i 1651 Hans Valle, fra 1652 Ole Mørk og fra 1672 Peder Olsen Øksne. Fra 1683 eide han hele gården, 10 lp. Hans sønn, Ole Pedersen Øksne solgte i 1715 for 400 dlr. til kjøpmann Petter Hallensen, Bragernes, som tok gården i bruk for egen regning.

 

Skafstad.

Frogner prestebol eide ½ øyresbol omkring 1400. Parten er ikke nevnt seinere, og ble sikkert glemt mens gården lå øde. Da den ble tatt opp igjen, fikk Mikkel Nilsen Huseby hånd om den, og satt som eier fra seinest 1612. Han drev den som underbruk under Huseby (se Brukere).

 

Brukere.

Søndre Auvi.

Knut nevnes 1593. I) Lars, br. seinest 1604-1614. II) Ole, br. ca. 1617-1623. III) Arne, br. 1624-1626. IV) Peder Assersen, br. 1626-1650. I 1617 var gården overført fra halvgårdsklassen til fullgårdsklassen. Per klaget over dette, som han mente var urett fordi «der ikke finnes til samme gård nogen utrast med skog eller mark som dyktig er, og til en fullgård burde ligge, tilogmed (sc. er gården) ganske ringe på aker og eng». Det ble derfor synfaring med 12 mann 27/9 1638. De fant at det ikke kunne sås mer enn 5 tn. havre og blandkorn årlig i gårdens aker, «når ikke noget derav vil legges i træde». «Engen samt skog og mark befinnes ganske ringe å være, så oss syntes det ringe nok til en halv gård å være.» Mennene foreslo derfor at gården igjen skulle bli halvgård, men futen våget ikke uten videre å rette seg etter forslaget, og 15/3 1640 søkte Peder i et langt brev til stattholderen om at forslaget skulle gjennomføres. Ikke lenge etter ble Auvi halvgård igjen. Fra omkring 1650 ble gården brukt av V) Bent Syversen, f.ca. 1625. Han omtales som skyss-skaffer i 1658. I 1668 lånte han 31 dlr. mot pant i 5 kuer, 6 sauer og den beste hesten. Omkring 1675 ble bygsla overlatt til VI) Morten. Han hadde barna Anne og Erik og tre til. Fra omkring 1690 ble gården brukt av VII) Gunder Hansen. Av barn nevnes Ole og Anders. I 1708 solgte eieren, Michel Heide, for 180 dlr. til VIII) Anders Jensen Hennum, d. 1741 (sønn av Jens Torgersen Funnesdal) ; han var først gift med Mari Jespersdtr., f.ca. 1678, d. 1722. Barn: Ole, Fredrik, Jens, Søren. Annen gang giftet Anders seg med Åse Gregersdtr. Barn: Gunbjørg. Anders tok straks pantelån på 99 dlr. I 1739 tok han og kona føderåd, og bestemte at eldste sønn Ole skulle ha en plass, mens gården skulle overtas av IX) Fredrik Andersen, br. 1739-1742, 1744-1745, g.m. Anne Olsdtr. Mellom-Brastad, f 1717. Av barn nevnes Maria, Anders. Etter at Fredriks far var død, ble gården tatt på odel av broren X) Ole Andersen, g.m. Mari Amundsdtr. Enka Lise Gregersdtr. eide ennå fjerdeparten av gården; det øvrige pantsatte Ole for 80 dlr. i 1742. To år etter var gjelda vokst til 209 dlr., og panthaversken Bodil Jonsdtr. i Holmestrand drev gården til auksjon og fikk tilslaget for 338 dlr. Hun lot så Fredrik bruke gården igjen. Men året etter måtte han gi fra seg bygsla etter dom da han vanskjøttet gården og ikke begynte med slåttonna og skuronn før andre var ferdig. Gården ble så bygslet til en bror av brødrenes stemor, XI) Knut Gregersen, f.ca. 1710, d. 1760, br. 1745-1749, g.m. Helle Gulbrandsdtr. Barn: Bodil, Anne, Åse. Knut fikk i 1748 skjøte på sin søsters fjerdepart i gården for 140 dlr., og brukte den parten til han døde. Det var synfaring og takst i forbindelse med skiftet etter Bodil Jonsdtr. 22/11 1747. Av hus nevnes stuehus, fjøs med båser for 12 krøtter, saue- og grisehus, stall med 4 spilltau, forrom og høytrev, låve med to lader og to skykuer, kjone. Husmannsplassen svarte avgift på 5 dlr. når husbonden pløydde der. På plassen var det stuehus, låve, lade, nytt fjøs, et lite brøstfeldig kvernhus med en gammel liten kvern av ringe nytte. Gården hadde ikke skog av betydning, bare til gjerdefang og brensel, og hadde ellers ingen annen herlighet enn åker og eng, som var tørr og skarp. ¾ av gården ble i 1749 solgt for 252 dlr. til Nils Evensen Holen, Heggenstrand i Røyken. Han tjente 30 dlr. da han kort etter solgte til XII) Ole Rasmussen, d. 1751, g.m. Kirsten Olsdtr. Barn: Hans, Ole. Ole tok straks pantelån på 200 dlr. Ved skiftet etter ham i 1751 var bruttoformuen 355 dlr. og nettoformuen 76 dlr. Hans del av gården ble verdsatt til 280 dlr. De hadde 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 5 sauer, 1 purke og 3 smågriser. Enka giftet seg i 1754 med XIII) Ole Eriksen Ila. Han bygslet farsgården Ila (se der) og solgte i 1761 gården her for 350 dlr. til lensmann Johannes Schultz. Han hadde i 1760 slått til seg Knut Gregersens part av Auvi for 110 dlr. og forpaktet nå gården til Kristoffer Andersen Dammen (se der). Schultz eide fra 1756 Foss, og i 1770 kjøpte han Skafstad og slo alle gårdene sammen til en som seinere gjerne ble kalt Auvi med Foss og Skafstad (se nedafor).

 

Foss.

Henning, br. seinest 1593-1614. II) Jørgen Eriksen, br. ca. 1615-1665. III) Kristoffer Helgesen, f.ca. 1640, d. 1678. Barn: Jørgen, Jøran, Marte (g.m. Jens Kristoffersen Kjenner). Enka fortsatte å bruke inntil bygsla i 1701 ble delt mellom sønnen og svigersønnen: IV a) Jørgen Kristoffersen, d. 1712, og IVb) Jon Halvorsen, g.m. Jøran Kristoffersdtr. Foss. Barn: Kristoffer, Lars. I 1715 ble gården kjøpt og tatt i bruk av V) kjøpmann Petter Hallensen, Bragernes. Han betalte 400 dlr. og pantsatte gården for hele beløpet. Omkring 1730 overdro han gården til VI) prokurator Engelhart Robsahm, som i 1735 solgte for 590 dlr. til Hans Siversen Bryn fra Røyken. Han bygslet bort gården til VII) Ellev Olsen. Barn: Johannes, Olene, Ole. Hans Bryn overdro i 1742 gården til Nils Hansen Fyhn i Eiker, og han utstedte i 1752 skjøte for 390 dlr. til VIII) løytnant Even Schierling. Etter at løytnanten hadde satt i stand husa på gården, solgte han i 1754 for 650 dlr. til IX) vaktmester Johan Quirinius Wiegandt. Han tok pantelån på 500 dlr. I 1756 ble gården solgt ved dødsboauksjon for 694 dlr. til lensmann , Johannes Schultz, som fra ca. 1770 brukte denne gården sammen med Auvi og Skafstad (se nedafor).

 

Skafstad.

David nevnes 1612-1614, og var kanskje den som tok gården opp av øde. Joar nevnes 1618. Så ble gården brukt under Huseby av Mikkel Nilsen. Han hadde en husmann her, Anders skredder, g.m. Karen Jensdtr., i tida 1622-1642. Fra seinest 1647 brukte Ake Mikkelsen Viker gården som underbruk under Viker. Jakob Nilsen Berg på Strømsø ble eier av gården omkring 1665, og både han, hans arvinger og seinere eiere brukte gården som england. Eier og bruker i tida 1685-1700 var Lars Hansen Bragernes. Derpå kjøpte Nils Iversen Tyrholm gården. I 1738 ble den solgt på auksjon for 450 dlr. til soknepresten i Sande, prost Gerhard Winge, som i 1747 utstedte festebrev til Jakob Tommesen, g.m. Mari Mikkelsdtr. Haslum, f. 1706. Han flyttet seinere til Haslum. Winge utstedte i 1752 skjøte for 280 dlr. til Lars Olsen, g.m. Anne Eriksdtr. Han solgte i 1769 for 500 dlr. til sønnen Even Larsen, som tok pantelån på 300 dlr. Even overdro i 1770 gården for 750 dlr. til Schultz, og Skafstad ble så slått sammen med Foss og Auvi.

 

Auvi med Foss og Skafstad

ble fra omkring 1770 brukt samlet av I) lensmann Johannes Schultz, f.ca. 1724, d. 1797. Han var først gift med Anne Mikkelsdtr. Laug, d. 1774. Barn: Berndt, Isak Jørgen. Annen gang giftet Schultz seg med Ase Trulsdtr. Solberg, f. 1758, men ble separert fra henne 1796. Barn: Anne Maria, Åse Marthea. Skafstad sto fra først av i sønnen Berndts navn, og lensmannen makeskiftet Auvi mot Skafstad i 1772, men reelt var han eier av alle tre gårdene. Han byttet bort et stykke jord av Skafstad mot et jordstykke, Dannemark, av Haslum, og kjøpte i 1771 plassen Dannemark under Haskoll. Der drev han gjestgiveri fra seinest 1778 (se Bakkene under Haskoll). Ved samfrendeskifte etter Anne i 1774 ga lensmannen opp nettoformuen til 3150 dlr. Derav utgjorde verdien av løsøret 800 dlr., av Foss 800 dlr., Skafstad, hvor jorda var simpel og hus manglet, 750 dlr., og Auvi 800 dlr. I 1786 overdro han Auvi til sønnen Isak som arv etter moren. Samme året ble det tatt utlegg i Foss for gjeld. I 1787 pantsatte han Foss for 600 dlr. og løsøret for 199 dlr. De følgende årene ble det stadig tatt utlegg for gjeld i hans eiendommer. Sønnen Isak solgte i 1792 Auvi for 882 dlr. til Peder Pedersen. Lensmannen beholdt ennå et par år et jordstykke som før hadde vært eksersersplass og grenset mot gjestgiveriet Dannemark, som han drev fremdeles, men overdro gården forøvrig for 3050 dlr. til II) sorenskriver Jørgen Tandberg, f. 1747, d. 1821, g.m. Åse Marie Olsen, f. 1746, d. 1816. Barn: Mette Maria (g.m. sorenskriver Gulbrand Aamodt), Johan Christian, Jørgen. I 1795 overtok kanselliråd Thams Auvi for 1250 dlr., og lot straks Tandberg få skjøte for samme pris. Samme året fikk han også skjøte for 160 dlr. på den tidligere eksersersplassen som Schultz hadde beholdt. Schultz døde som føderådsmann på gjestgiveriet Dannemark i 1797, og var da fullstendig fallitt. Tandberg tok i 1795 pantelån på 1700 dlr. og økte i 1798 lånet til 2500 dlr. Foss og Skafstad var da taksert for 6000 dlr., hvorav jorda for 3500 dlr. I 1815 solgte han for 30000 riksbankdaler navneverdi og 2000 dlr. sølvverdi til III) kjøpmann Anders Pedersen Smith. Han tok pantelån hos selgeren på 8000 riksbankdaler sølvverdi. I 1817 var pantegjelda på 2100 spd. Smith tok nok til å rydde ny jord her, for i 1817 krevde svensken Peder Pedersen 121 riksbankdaler for rothogging. I åra etter var det stadig utpantninger hos Smith inntil han i 1823 solgte for 8000 spd. til IV) Ole Olsen Moen eller Hanord, f. 1780, d. 1828, g.m. Gro Kittelsdtr., f. 1788, d. 1835. Barn: Ole, Anne, Karen, Marie (g.m. Christen Larsen Bø). Ole var en kjent haugianer. Han var fra Odal og flyttet først til Vestfossen og seinere hit. Ved samfrendeskifte ble gården delt i to, kalt Nordre og Søndre Foss; Ole skulle ha den første delen og Anne den andre. Skylddelingen foregikk 28.-29. aug. 1835. Anne tok neppe sin del i bruk, for hun ble syk og testamenterte sin del av gården til eieren av den andre delen, broren V) Ole Olsen, f. 1817, d. 1894. Han var først gift med Marte Sørensdtr. Narverud, f.ca. 1806, d. 1840. Annen gang giftet han seg med Boel Margrete Ansteinsdtr. Daler fra Eiker, f. 1822, d. 1912, og fikk med henne barna Grethe (g.m. Ole Rasmussen Auvi), Anne Sofie (g.m. Magnus Jørgensen Øksne), Karoline, Amalie Marie, Ole, Bolette (g.m. Oluf Andersen Landfald), Ansten, Nils, Tollef, Marie (g.m. Karl Johannesen Heggsbru). Ole drev møllebruk. I hans tid ble det også drevet steinhoggeri her, særlig i 1860-70-åra; bl.a. skal Haralds-støtten være hogd her. Enka utstedte i 1899 skjøte til sønnen VI) Ole Olsen Foss, f. 1853. Han utstedte i 1920 skjøte til Buskerud og Vestfold sinnsykeasyl, og dermed ble Lier Sykehus anlagt her.

 

Husmenn.

Dammen eller Dambråtan. Erik Larsen brukte plassen fra 1715. Hans første kone døde 1730, og Erik giftet seg i 1733 med enka Anne Mikkelsdtr. I 1759 var plassen overtatt av Kristoffer Andersen, f.ca. 1720, d. 1784. Han var først gift med Torbjørg Andersdtr., f.ca. 1730, d. 1766, og annen gang med Sigrid Persdtr. Foss. Av barn nevnes Peder i første ekteskap og Christine i annet. Kristoffer forpaktet Auvi i 1760-åra. I 1802 ble plassen festet til Jakob Larsen, f.ca. 1771, d. 1849, g.m. Bodil Pedersdtr., f.ca. 1781, d. 1813. Barn: Petronelle, Lars. Jakob giftet seg annen gang i 1814 med Randi Aslesdtr. Seinest 1858 overtok Bernt Olsen, f.ca. 1817, d. 1898, g.m. Anne Karine Jensdtr., f.ca. 1824. Barn: Anton Torvald, Bernhard, Thora Karine, Gustav, Peter, Olava.

 

Fosshaugen.

Jørgen Olsen var husmann her fra seinest 1759. I 1765 var plassen overtatt av Peder Pedersen, og fra seinest 1798 var Johannes Olsen, f.ca. 1762, d. 1804, husmann her. Han var gift med Oline Andersdtr., f.ca. 1765, d. 1848. Barn: Ragne, Karen, Marte, Anne, Maria, Ole Mette, Johanne, Jørgine. Ved skiftet etter Johannes var bruttoformuen 36 dlr., men etter at gjeld og omkostninger var betalt, var det ikke noe igjen. Enka giftet seg med Peder Jonsen, f.ca. 1778 i Modum, d. 1866. Peder skulle betale 1 dlr. i årlig avgift. Han skulle arbeide på gården 18 dager i hver onn, og daglønna skulle være 12 skilling. Om han ble syk så han ikke kunne møte til arbeid, måtte han sende en arbeidsdyktig i stedet. Så ble plassen overtatt av Johannes Andreasen, f.ca. 1828, d. 1888, g.m. Berte Olsdtr., f.ca. 1831. Barn: Andrea, Karen, Peder, Andreas, Birgitte, Johanne, Johan.

 

Fossbakken

ble i 1819 bygslet til Ingebret Christoffersen, f. 1786, g.m. Pernille Paulsdtr. Brastad, f.ca. 1788. Ingebret skulle ha plassen for levetida om han oppfylte forpliktelsene: 1) Å arbeide 24 dager i hver onn mot en betaling av 12 skilling daglig på egen kost unntatt frokost og eftasvæl; for de øvrige dager skulle han ha betaling som en fremmed. 2) Å vedlikeholde husa på plassen i åbufri stand mot å få de nødvendige materialer til dette av husbonden, og betale 24 skilling i årlig avgift. Til gjengjeld skulle han ha fri sommerhavn til ei ku og rett til å samle kvist og vindfall i skogen til brensel og få gjerdefang etter utvisning. Dessuten skulle husmannen ha et plogbeite en dag om høsten og en dag om våren. Men alt i 1823 hadde Ingebret flyttet til Brastad-Haugen, og seinere flyttet han til Stokke, og plassen ble overlatt til Anders Evensen, f. ca. 1786 i Modum, d. 1875, g.m. Kirsti Mikkelsdtr., d. 1853. Plassen ble visstnok nedlagt da han døde.

Gårdsregister

Innhold